Er du redd for å dø?

[AnonymBruker]

14 minutter siden, Juks skrev:

Ønsker å sette døden litt i perspektiv. 

Vi har jo alle sammen vært døde. Før vi ble til liv, før vi havnet i mors mage, så var vi alle i det samme "rommet" som man er i når man er død. Vi eksisterte jo faktisk ikke. Men vi ble til. Vi kan jo allerede nå slå fast at døden ikke vil oss noe vondt. Dette rommet førte oss jo til et nytt liv. Se hvor bra det gikk, liksom. Jeg har en tanke om at den dagen vi dør, så havner vi tilbake til det rommet. Et rom som egentlig er skapt for å skape et nytt liv. Gjenfødsel. Sånn sett eksisterer du jo i evigheten, sinnet ditt bare skifter skall. Hva du ender opp som, hvilket vesen du blir, er jo forsåvidt ikke relevant. Sinnet ditt flyter videre som om at det er verdens mest naturlige ting. Og det du blir er like naturlig som det du er i dag. 

Verden er så inni hampen sinnsykt vanvittig bra designet. Se på menneskekroppen. Hvor mye detaljer helt ned på atomnivå som alt har et virke. Ingenting er tilfeldig. Ei heller i universet. Jorden er jo et masterpiece i seg selv! Det er jo forsåvidt døden også. 

Noen uttrykker bekymring for å være død i evigheten. Å ikke eksistere. Evigheten, hva er det liksom? Snakker vi om tid? Tid er 100% menneskeskapt, det er ikke sikkert at døden har tid. 10, 100 eller 1000 år på jorda kan fint være 1 sekund i døden. Tid er irrelevant, og eksisterer ikke. Det er kanskje ingenting som kan betegnes som evighet. Evigheten er kanskje liv og døden. Fordi du eksisterer hele tiden. Du bare vet ikke om det selv.

Godt sagt.

Anonymkode: e0371...58c

[lysestake]

Det jeg er mest redd for når det gjelder døden, det er at det er No way back. Da er man borte for alltid, og det er 100% sikkert, ikke noe angrefrist, ingenting. Og stemmer det at det finnes et liv etter døden og himmel og helvete så ligger jeg tynt an jeg som ikke er troende, for tenk å dø og så vite at man har tatt feil hele livet. Skulle ønske jeg var sterkt troende og ikke så i tvil som jeg er nå. Jeg vet det finnes noe, men jeg er usikker hva. 

[AnonymBruker]

Nei, jeg er ikke redd for å dø. 

Er forøvrig 23 år og har ingen barn

Anonymkode: f2c52...684

[AnonymBruker]

Jeg er livredd døden. Jeg kan ikke fatte at om 80 år ligger jeg nedi jorda..! I en kiste😩 Fytti f****, blir helt kvalm av tanken. Kan jo også bli kremert men nei🤢 Men samtidig så gleder jeg meg, for da slipper jeg å «jobbe», da kan jeg bare sove. Og gleder meg til å kanskje se x’en min igjen og si unnskyld, han tok livet sitt for noen år siden og jeg har føler fortsatt skyld i det

Anonymkode: 83a73...70d

[AnonymBruker]

18 timer siden, lysestake skrev:

Det jeg er mest redd for når det gjelder døden, det er at det er No way back. Da er man borte for alltid, og det er 100% sikkert, ikke noe angrefrist, ingenting. Og stemmer det at det finnes et liv etter døden og himmel og helvete så ligger jeg tynt an jeg som ikke er troende, for tenk å dø og så vite at man har tatt feil hele livet. Skulle ønske jeg var sterkt troende og ikke så i tvil som jeg er nå. Jeg vet det finnes noe, men jeg er usikker hva. 

Jeg har en teori om at dette med himmel og helvete eller hva enn, er noe man drømmer. Det sies jo at når man drømmer om natten så drømmer man i realiteten bare i noen minutter. Selv om det føles som om man har drømt en evighet, fordi drømmen inneholder så mye. 

Det sies også at når kroppen dør så kobler hjernen ut aller sist. Jeg tror derfor man drømmer helt til det blir svart. Og hva man drømmer i de få minuttene vil jo være avhengig av hva man tror på. En som inderlig tror at man kommer til himmelen vil gjøre det. En som for alt i verden tror at han vil være omringet av 70 jomfruer i evigheten, vil drømme det. For man har jo på det tidspunktet skjønt at man dør. På den måten stemmer forsåvidt alle teorier om livet etter døden. Men når alt kommer til alt så er det svart så fort hjernen er ute av drift. Tror jeg:) 

Anonymkode: e173b...1b7

[Gjest Jon Are]

På 9.11.2019 den 0.10, AnonymBruker skrev:

Ja og nei. Ja fordi mine religiøse foreldre har skremma vettet av meg i mange år på hva som skal skje etter døden og jeg er så sykt redd for at de har rett. 

Anonymkode: 77da7...de0

Samme her. Er veldig redd for akkurat det.

[Cata]

Nei, ikke spesielt redd for å dø som sådan, men jeg er litt bekymret for hvordan det skjer. Vil jo helst dø mens jeg sover så jeg ikke merker noe til det, men dessverre er det ikke alle som er så heldige så jeg har ingen garanti. 

[Becka]

Ja jeg er jo litt redd for det, selvom vi alle vet det er en del av livet. Jeg er nok mest redd for å ikke klare å leve livet mitt. Altså, jeg vil leve, men jeg vil ha det godt, og vil bruke tiden godt. Så jeg er redd for at livet går forbi å at det en gang vil bli for sent før man skjønner åssen man bør leve godt..  hvis det gir mening. 

[fiskennemo]

Jeg er ikke redd døden.

[Perelandra]

Tråden er ryddet for selvmordstanker. Husk at selv om man kanskje ikke beskriver tanker som gjelder akkurat nå, kan dette virke triggende på andre som også sliter. 

Vi anbefaler dere som ønsker å diskutere dette å ta kontakt med Mental helse på 116 123 eller benytte nettsiden deres Sidetmedord.no, eller kontakte Rådgivning Om Spiseforstyrrelser. Er du under 18 år kan du også kontakte Kors På Halsen.

Med vennlig hilsen Perelandra, mod. 

[AnonymBruker]

På 10.11.2019 den 19.11, Jon Are skrev:

Samme her. Er veldig redd for akkurat det.

Godt vi er fler 🙄 har hørt helt ekstreme historier av min mor, som er muslim. Jeg nekter å tro på det, men noen ganger slår det meg at hun kanskje har rett og da får jeg panikk. 

Synes det er urettferdig at Gud straffer oss fordi vi gjør småsynder, Hitler og Saddam Hussein forstår jeg kan havne i helvete, om den finnes, men ikke en som har sex før ekteskapet osv. 

Anonymkode: 77da7...de0

[Maria_]

Nei. Heller redd for hvordan.