Sørger over forskjellsbehandling

[AnonymBruker]

Hei. Jeg har gjennom alle mine år blitt forskjellsbehandlet av min far og stemor. Jeg har 2 søsken hos de. Jeg vil beskrive dette som en stor sorg som følger meg hver dag gjennom livet.

Jeg er nå 23 år og har en sønn på 4 år, jeg ble gravid som 17åring.  Jeg har ikke fått noen som helst hjelp fra denne familien, hverken økonomisk eller annet. De inviterer ikke på besøk, de kontakter meg ikke, de kommer ikke innom, de spør ikke hvordan det går. De glemmer bursdager, gaver, julegaver og lignende. Jeg tror vi har fått gaver ca annethvert år i snitt. Det har seg sånn at den gang jeg ble gravid ble jeg hudflettet hjemme og det endte med at jeg måtte flytte ut da jeg ble psykisk nedbrutt av dette. Nå er min søster blitt gravid i samme alder og har fått beskjed om at det går helt fint, de skal hjelpe til og hun og barnet skal få alt de trenger.

Jeg kjenner jeg er bitter. Jeg kjenner på hat. Jeg tror faktisk ikke jeg vil klare å ha kontakt med mine søstre som følge av den stygge forskjellsbehandlingen jeg og min sønn har blitt utsatt for i så mange år. Denne forskjellen vil bli enda større nå som hun skal få barn og dette barnet vil tilbringe all sin tid med sine besteforeldre og få alt den ønsker.

Hva skal jeg gjøre? Det er så sårt.. Det nytter ikke prate med min far da han ikke skjønner meg. Han går i forsvarsposisjon med en gang.. Da jeg ble gravid var det forventet at jeg skulle klare meg selv! Jeg kjenner på ett så enormt sinne! Han ødelegger forholdet mitt til mine søstre som følge av dette og jeg klarer ikke være sammen med henne når jeg vet hvordan dette blir. Jeg kommer til å bli helt knust av å høre alt hun får, at hun har det så enkelt og at alt blir servert henne på ett sølvfat. Vi er oppvokst i samme hjem men jeg har en helt annen opplevelse enn det hun har. Selvsagt har hun hatt en god oppvekst, hun er så BORTSKJEMT som det går an! 

Jeg ønsker han skal ta seg sammen og se dette selv men det vil nok aldri skje. Jeg vet dette barnet vil få flotte og dyre gaver slik som mine søstre , og jeg og min sønn får 100kr i gavekort på Nille.

Anonymkode: e8d3a...b19

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at du ikke har det så bra nå, og at det ikke har vært så bra på en stund. Så jeg sender deg en stor og god klem aller først!

Jeg tror du bør gjøre to ting: det ene er å kontakte en psykolog eller coach for å få hjelp til å fokusere på det fine i livet ditt: nemlig sønnen din og dere to, samt til å bearbeide noe av sorgen du føler over forskjellsbehandlingen. 

Det andre du bør gjøre er å kutte kontakten ned til et minimum når ting er som de er. Du kan ikke gjøre noe med at far og stemor oppfører seg slik, men det er heller ikke søsteren din sin feil at det er sånn. Kanskje kan hennes svangerskap gjøre at dere kommer nærmere hverandre (dere to søstre) etter hvert, men enn så lenge har du det nok best uten far, stemor og søstre. Jeg håper du har en mor og ev andre søsken på mors side, og at du har besteforeldre som både ser og vet - og som kan hjelpe deg og støtte deg. 

Jeg vet det ikke er lett å fokusere på andre ting, men du har så mye annet å glede deg over, og du har så mye kjærlighet å gi sønnen din. Kos deg med han og andre du vet setter pris på deg, og vær heller stolt over at du har klart deg selv og at du er den du er på tross av det du har oppelevd. 

Mange gode klemmer til deg

Anonymkode: 837d6...cb7

[AnonymBruker]

Du tar jo helt av inne på forumet her. Livet kan være ganske urettferdig. Men du er en voksen dame, med barn, så det er nok på tide å godta at ikke alt er optimalt, eller noen gang vil bli det. 

Anonymkode: e96e8...d22