Gå til innhold

Det er ikke plass til meg i dette vennskapet


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Når du har ei venninne/ bekjent som ringer deg, tekster deg og forteller om hvor fælt hun har det for tiden. Når du støtter, bekymrer deg, stiller opp og engasjerer deg.. 

men om jeg sender en mld om egentlig hva som helst så får jeg enten ikke svar.. kort svar som en likes eller så svarer hun med at hun har det vanskelig. 

Jeg betyr ikke så mye for henne. Men jeg er god å ha. God å ha når hun trenger å gråte og lufte fortvilelse. 

Det er ikke plass til meg i denne relasjonen. 

Vet ikke hvor lenge jeg orker å være på tilbudsida. Dette er ei gammel venninne jeg har fått kontakt med igjen etter mange år.. i er i bli kjent fasen enda, og vi kjenner egentlig ikke hverandre så godt. 

Anonymkode: e2e59...1fb

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Støtt henne gjennom dette, og så tar du deg en skikkelig prat med henne når hun føler ser bedre. Sett grenser og se hva som skjer.

ikke sikkert hun egentlig er en dårlig venninne, bare oppslukt i egne problemer for øyeblikket. Ikke lag noe nummer ut ab det FØR hun evt er bedre. Helt umulig å forutse hvor langt nede en person kan komme når han/hun først er nede. Du vet heller ikke hva han/hun tåler av konflikter.

og så klart betyr du mye for henne. Det er jo DEG hun ringer når hun trenger noen å stole på. Skulle ikke forundre meg om hun anser deg som sin aller beste venn. 

Anonymkode: 152dd...8f3

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette vennskapet skal du bare kvitte deg med. Vennskap skal være gjensidig trøst, og gi energi og glede. Du får ingenting. Med andre ord er vennskapet deres til null nytte, kun en byrde, for deg. Det trenger du ikke, og du fortjener bedre. Dere er i en tidlig fase, så å ta avstand nå tar jo bare ifra henne noe som egentlig aldri ha vært der. 

Finn deg venner som gir like mye tilbake. 

Anonymkode: 79645...eb9

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Støtt henne gjennom dette, og så tar du deg en skikkelig prat med henne når hun føler ser bedre. Sett grenser og se hva som skjer.

ikke sikkert hun egentlig er en dårlig venninne, bare oppslukt i egne problemer for øyeblikket. Ikke lag noe nummer ut ab det FØR hun evt er bedre. Helt umulig å forutse hvor langt nede en person kan komme når han/hun først er nede. Du vet heller ikke hva han/hun tåler av konflikter.

og så klart betyr du mye for henne. Det er jo DEG hun ringer når hun trenger noen å stole på. Skulle ikke forundre meg om hun anser deg som sin aller beste venn. 

Anonymkode: 152dd...8f3

Ser poenget ditt. Men ja, hun er deprimert og syk på mange måter. Samtidig er ikke jeg en som kan ta den store støyten der. Hun har psykologer hun kan snakke med og som kan gi henne den riktige hjelpen. Jeg vil gjerne være en venn. Men jeg er ikke en venn når jeg blir brukt. Da er det ikke noe gjensidig vennskap. Jeg vet alt om henne på den korte tiden vi har kjent hverandre. Hun vet ingenting om meg. Hun gir meg ingenting.. bortsett fra at jeg føler meg privilegert som er den personen hun kan ringe til. Og det er fint. 

Jeg vet at om jeg har det vanskelig eller trenger noen å snakke med kan jeg ikke regne med henne. 

De store problemene hennes blir rett og slett for mye for meg. Jeg har selv familie, mann og barn. Jobb og stor familie og venner ellers. Jeg kan ikke gå opp i sømmene fordi jeg skal være snill. Jeg må tenke på meg selv og mine oppi alt sammen også 

 

Anonymkode: e2e59...1fb

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Bare avslutt vennskapet. Ikke vits å sløse livet på noen slik.

Anonymkode: 65cdb...638

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en venninne som opplever det samme i et annet vennskap, eller "vennskap" som hun selv omtaler det som nå. Venninnen min er tvers gjennom god og empatisk, så dette har pågått lenge uten at hun har klart å sette grenser for seg selv. Hun er nå tydelig til meg på at dette vennskapet kun går én vei, og at hun hele tiden må stille opp og ha dårlig samvittighet i dette vennskapet. Hun har selv behov for en del støtte nå, så hun har nok innsett hvor ille det egentlig er, særlig når hun får dårlig samvittighet for å dra hjem til familien sin enn å stille opp for denne venninnen. 

Venninnen min har valgt å trekke seg mer og mer unna, men hun ønsker ingen konfrontasjon. Jeg støtter henne uansett, men særlig på denne avgjørelsen siden jeg ser hvor sliten hun blir av denne venninnen. 

Anonymkode: d0bbc...7da

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 6.11.2019 den 23.12, AnonymBruker skrev:

Ser poenget ditt. Men ja, hun er deprimert og syk på mange måter. Samtidig er ikke jeg en som kan ta den store støyten der. Hun har psykologer hun kan snakke med og som kan gi henne den riktige hjelpen. Jeg vil gjerne være en venn. Men jeg er ikke en venn når jeg blir brukt. Da er det ikke noe gjensidig vennskap. Jeg vet alt om henne på den korte tiden vi har kjent hverandre. Hun vet ingenting om meg. Hun gir meg ingenting.. bortsett fra at jeg føler meg privilegert som er den personen hun kan ringe til. Og det er fint. 

Jeg vet at om jeg har det vanskelig eller trenger noen å snakke med kan jeg ikke regne med henne. 

De store problemene hennes blir rett og slett for mye for meg. Jeg har selv familie, mann og barn. Jobb og stor familie og venner ellers. Jeg kan ikke gå opp i sømmene fordi jeg skal være snill. Jeg må tenke på meg selv og mine oppi alt sammen også 

 

Anonymkode: e2e59...1fb

Jeg har det likedan. Dette er en barndomsvenn som plutselig har fått det veldig, veldig vanskelig. I den grad at vennen min har blitt syk. Nå er jeg den personen som blir ringt, tekstet osv. Jeg har utallige ganger henvendt til psykolog og lege. Jeg har sagt at jeg ikke har mer å tilby, samtidig vil jeg ikke være den som vender ryggen til. Men nå har det blitt så ille at jeg ikke tar telefonen når vennen min ringer, og jeg blir uvel når jeg ser hvem som har sendt meg melding. 

Jeg har bestemt meg for å ta avstand. Jeg har sagt ifra og gjort det jeg kan. Jeg har også gitt beskjed om hvorfor jeg ikke vil være terapeut. Det er forferdelig trist når slik skjer. Men slik kan jeg ikke ha det.

Foreslår at du gjør det samme. Jeg tror ikke det er mulig å få plass i dette vennskapet, i alle fall ikke på nåværende tidspunkt. Du får vurdere hva dette vennskapet er verdt for deg. Det er fullt forståelig om du ikke vil være i et enveis vennskap.

Anonymkode: 2ebe8...28c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...