Barn som nasker

[AnonymBruker]

Mitt barn fortalte nylig at en venn ofte nasker på nærbutikken og nærmest går rundt og skryter av det. Dette er vanskelig synes jeg. Det er absolutt ikke greit, men hva bør jeg gjøre? Mora til dette barnet er veldig godtroende når det gjelder hennes barn og nekter nærmest å tro at de kan gjøre noe galt og faren er ganske fraværende. Jeg har vurdert å snakke med mora om naskingen, men er redd hun da kommer til å fortelle barnet hvem som har sladret og da lager jeg problemer for mitt barn (noe jeg har opplevd i forhold til andre saker jeg har tatt opp før).

Hva gjør jeg? Jeg har heller ikke bevis på at barnet nasker... Vurderer å snakke med butikksjefen der barnet visstnok ofte nasker og be dem følge med når dette barnet kommer innom (ofte i storefri på skolen), så mulig de kan ta barnet på fersken. Jeg tenker at barnet trenger hjelp slik at det kommer ut av det vonde sporet det virker å ha kommet inn på nå.

Noen innspill?

Anonymkode: d3748...edc

[AnonymBruker]

Ta det opp med foreldrene. Tør du ikke det kan du ta det opp med klasseforstander.

Anonymkode: 91434...511

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ta det opp med foreldrene. Tør du ikke det kan du ta det opp med klasseforstander.

Anonymkode: 91434...511

Jeg tør for min del. Har tatt opp annet med dem før. Problemet er at jeg er 99% sikker på hva som skjer; de forteller barnet hva jeg har sagt og spør om det er sant, barnet nekter og de tror hen. Neste dag kommer barnet på skolen og forteller alle at mitt barn er en «snitch» og da er de barnet mitt det går utover til syvende og sist  

Forteller jeg det til læreren mistenker fort naskeren mitt barn, da mitt barn er litt for ærlig og sliter med å holde på slike hemmeligheter, så det er også riski...

 

Anonymkode: d3748...edc

[Gjest theTitanic]

Få konkrete bevis. Du kan ikke anklage noen kun med begrunnelse om at du ble noe fortalt av barnet ditt. Hva får noen gjort med det? Det blir bare ord mot ord. Hvertfall når du sier at du har tatt opp ting før som heller ikke har ledet noen steds hen, foreldrene ikke er interessert og det lager sosiale problemer for ditt barn. Om du anklager et barn og det ikke er hold i anklagene gjentatte ganger så vil det fremstå som at du er ute etter å ta det barnet.

Jeg kan ikke se at det vil bringe noe godt med seg å ta opp dette. Sannheten kommer ofte for en dag før eller siden. 

 

 

[Kaisada]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mitt barn fortalte nylig at en venn ofte nasker på nærbutikken og nærmest går rundt og skryter av det. Dette er vanskelig synes jeg. Det er absolutt ikke greit, men hva bør jeg gjøre? Mora til dette barnet er veldig godtroende når det gjelder hennes barn og nekter nærmest å tro at de kan gjøre noe galt og faren er ganske fraværende. Jeg har vurdert å snakke med mora om naskingen, men er redd hun da kommer til å fortelle barnet hvem som har sladret og da lager jeg problemer for mitt barn (noe jeg har opplevd i forhold til andre saker jeg har tatt opp før).

Hva gjør jeg? Jeg har heller ikke bevis på at barnet nasker... Vurderer å snakke med butikksjefen der barnet visstnok ofte nasker og be dem følge med når dette barnet kommer innom (ofte i storefri på skolen), så mulig de kan ta barnet på fersken. Jeg tenker at barnet trenger hjelp slik at det kommer ut av det vonde sporet det virker å ha kommet inn på nå.

Noen innspill?

Anonymkode: d3748...edc

Snakk med butikksjefen så de er obs på denne gutten. Det er den aller beste lærepengen at han blir tatt på fersken. Da er det ingen rundt som får skyldfølelse for at de har sagt noe. 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Kaisada skrev:

Snakk med butikksjefen så de er obs på denne gutten. Det er den aller beste lærepengen at han blir tatt på fersken. Da er det ingen rundt som får skyldfølelse for at de har sagt noe. 

Ja, det er det jeg tenker er best selv også.

Anonymkode: d3748...edc

[AnonymBruker]

Er det mulig å følge dem til nærbutikken og filme med telefon? Gå litt undercover?  

Anonymkode: 44217...a3b

[AnonymBruker]

Ville sett på om du klarer å se roten til hvorfor det skjer i denne familien jeg.

Fraværende far

Godtroende mor eller "perfekt mor"?

Har barnet en god ordning på ansvar i hjemmet og ukelønn?

Blir barnet sett av foreldrene sine? Hørt emosjonellt? Tror du?

Har barnet andre ting ved seg som du tenker på?

 

Om du ser noe, skjønner noe som ikke er helt som det skal

 

Vokste selv om med en familie som bare var "god", men så kjøpte de ikke alltid store nok sko, hadde ikke alltid tørre sko over vinteren, jeg fikk ikke så ofte nye klær (vokste ut av dem), hadde ikke ukepenger selv å bestemme over, måtte spørre hver gang. Hjemmet og familien som helhet hadde det meste, masse mat og det var "godt og varmt". Hadde også en rimelig fraværende far, og en hønemor. Likevel, jeg hadde f.eks veldig lite privatliv,vi skulle alltid "stå på pinne" for vår mor -og som sagt, det var sjelden jeg hadde "lov" til å ha noe eget, bestemme noe eget. I min historie så var også altvår feil, aldri hennes -og i hennes øyne er det barnets feil at barnet nasker, det virker ikke som om hun ser/vil se at barnet gjør det som en reaksjon på at noe er feil. Er mer til historien enn dette selvsagt. Poenget var bare det at jeg også nasket i denne perioden. Jeg var ikke den verste. Hadde venner som kom fra mer trøblete familier og lavere inntekt i hjemmet som dro på senteret med tomme sekker bare for å fylle de opp med klær liksom.

For all del så kan det også ha skjedd noe på skolen, det kan være andre elever som presser, det kan være ett eller annet annet.

Poenget mitt er at uansett så ligger det en grunn bak for denne ungen også. Og om du blir obs på den/disse grunnene, og tenker litt over dem, så kan du faktisk kanskje få til å være en reflektert veileder som til og med klarer å hjelpe uten at de føler at du blander deg for mye. Kanskje barnet trenger noen å snakke med. Kanskje foreldrene ikke forstår at barnet trenger noe de glemmer å gi.     Og om du skulle føle at det er noe rart med familien så les litt om (covert/skjult i dette tilfellet) narsisissme, det smerter hver gang jeg foreslår det, men det er desverre mange der ute som har så store problemer med seg selv at de ikke klarer å bli kjent med seg selv, kun den personligheten de skaper og ender opp med å skade med.

Anonymkode: c1bea...d9c

[AnonymBruker]

Merker jeg skriver litt uklart nå, trøtt. Håper noe var forståelig

Anonymkode: c1bea...d9c

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke ønsket at barnet mitt skulle være sammen med noen som stjeler.

Anonymkode: 52dec...5f6

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg hadde ikke ønsket at barnet mitt skulle være sammen med noen som stjeler.

Anonymkode: 52dec...5f6

Alle barn (og voksne) stjeler på et tidspunkt da. Også ditt. De fleste barn vokser det av seg når de forstår at det ikke er måten å gå ut i samfunnet på. Har du aldri stjålet noe liksom? Det tror jeg ikke noe på.

Anonymkode: c1bea...d9c