Abort ved downs syndrom?

[AnonymBruker]

Da jeg ventet første som 19åring, så snakket vi om at vi ville beholde om det viste seg at babyen hadde downs. Selv om det ville kreve mye av oss. Hadde vel litt samme tankegang da vi vente nr 2 et par år etter. Men da jeg ble gravid med nr 3, da jeg var 29 så må jeg innrømme at jeg hadde endret tankegang. Vet at vi ikke hadde klart å gi god nok omsorg til et barn med ekstra utfordringer, uten at det ville gått utover de to andre. Så er rimelig sikker på at vi hadde valgt abort, selv om det ikke hadde vært et lett valg. Vet at man ikke kan si noe sikkert før man er oppi situasjonen, men abort ville nok vært til det beste for alle.

Anonymkode: 3255f...6ad

[Maleficenta]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva mener dere? Hadde en diskusjon angående dette med noen venninner i går, og noen av de ble direkte sure på meg da jeg mente at jeg hadde nok tatt abort. Jeg ville nok ikke klart det, og kudos til de som gjør det! 

Anonymkode: 94b4a...cda

Syns det er teit å bli sur for slikt. Hva som er gode grunner for abort er opp til den det gjelder. Andre kan mene hva de vil, men de har ikke noe med å legge seg borti andres grunner for å ta abort

[AnonymBruker]

Etter å ha vært stemor i mange år for blant annet en jente med store utviklingsforstyrrelser (ikke ds) ville jeg valgt å abortere et foster med ds. Det å ha et el flere barn som krever ekstra tar enormt med kapasitet og påvirker hele familiestrukturen. 

Tror jeg så mer lyst (naivt?) på ting da jeg var yngre, og ville nok ikke valgt abort da . Nå ser jeg at alt må legges opp etter familiens '' svakeste ledd' (fant ikke annen formulering), og det er tildels urimelig overfor de andre barna i familien. Det påvirker jobbhverdagen, hjemmeliv, ferievalg, aktivitetsnivå for familien som helhet osv. Det vil påvirke oss også alle år framover siden jenta vil kreve oppfølging også som voksen. 

Anonymkode: 193da...8a3

[Gjest Familytree]

Bor du på Island?

[AnonymBruker]

Tok tidlig ultralyd i alle svangerskap. Bestemte før det at hvis barnet har downs eller andre betydelige avvik, så fjerner vi og starter på nytt.

Det er ikke fordi jeg ikke liker folk med downs, ønsker dem utryddet eller noe sånt. Det er fordi hvis jeg nå KAN velge, så ønsker jeg for barna mine best mulig helse. Mange downs-barn har vanskelige liv, tilleggsdiagnoser med hjertesykdom, mange dør unge.

Jeg ønsker best mulig liv for de menneskene som har downs, synes det er fint å se de høytfungerende rundt omkring. 

Anonymkode: 4a107...4b8

[snoren]

Jeg synes at de som hadde klart å abortert fosteret er utrolig sterke! Det kreves så mye mot å abortere, du setter jo deg selv i en jævlig situasjon ved å gå gjennom en dødfødsel. Svangerskapshormonene gjør jo også at man tenker irrasjonelt, man vil bare verne om "barnet".

Endret 26. oktober 2019 av snoren

[AnonymBruker]

Synes også det er veldig rart at alle forsvarer kvinners rett til abort på friske fostre, men å ta abort på sykt foster er visst ikke greit, da er man kald og egoistisk 😒

Anonymkode: 4a107...4b8

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Synes også det er veldig rart at alle forsvarer kvinners rett til abort på friske fostre, men å ta abort på sykt foster er visst ikke greit, da er man kald og egoistisk 😒

Anonymkode: 4a107...4b8

Tror de fleste som syns abort av barn med DS er grusomt mener det samme om abort av «friske» barn også. 

Anonymkode: 143c3...da3

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jobber med de. Og ville ikke tatt abort. Men ja, de første årene er tøffe.

Anonymkode: e3f84...10c

Jeg jobber også med de, og jeg kan love deg at «de siste årene» er nitriste de også. Når mor og far har dødd og ingen lenger er der til å sloss mot systemet for deg. Da er det ikke mye gøy ( ikke at det noen gang var det). 

Anonymkode: 7c34f...fe3

[AnonymBruker]

Man kan være tro man vet hva man ville valgt dersom man hadde fått en sånn type beskjed - men før du faktisk har fått beskjeden om at barnet du bærer faktisk har DS (og evt andre tilleggssykdommer), er det helt umulig å vite hvilket valg du tar. Har selv måtte ta et slikt valg da ultralyd og fostervannsprøve viste avvik og DS. Jeg unner INGEN å måtte stå i en slik situasjon og måtte ta valget om å avbryte svangerskapet eller fullføre det. Man kan prøve å sette seg inn i situasjonen, men det er umulig. Uansett valg, er det et valg og konsekvenser du må leve med resten av livet.

Anonymkode: 1aa59...a7e

[AnonymBruker]

Jeg ville absolutt tatt abort. Så når jeg blir gravid vil jeg nok ta NIPT test for å sjekke. Bor ganske nærme svenskegrensen, så jeg hadde nok dratt dit for å gjøre det. Men kan noen fortelle meg hvordan man går frem for å gjøre dette? Noen som har gjort det? Hvordan foregår det?

Anonymkode: cfdf2...a3d

[Søgni]

Tråden er ryddet for hatefullt innhold og svar til dette. 

Søgni, mod.

[Tanuki]

Jeg hadde glatt tatt abort om jeg visste at fosteret hadde Downs.

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke klart det ansvaret, om jeg hadde klart det så hadde ihvertfall livskvaliteten min blitt elendig. Jeg vil ikke føde et barn som med 99% sikkerhet ikke kommer til å få en topp livskvalitet og itilleg ødlegge min egen. Det er bare destruktivt. Ken hende det hadde føltes tungt å ta abort en liten stund, men det hadde gått over. Det tunge hadde aldri gått over om jeg hadde født det barnet.. 

Anonymkode: 5fc95...a51

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Synes også det er veldig rart at alle forsvarer kvinners rett til abort på friske fostre, men å ta abort på sykt foster er visst ikke greit, da er man kald og egoistisk 😒

Anonymkode: 4a107...4b8

De eneste som har blitt kalt egoistiske hittil er de som IKKE tar abort..

Anonymkode: 96817...a66

[AnonymBruker]

Jeg har tatt abort pga et syndrom (ikke downs, men noe litt verre).

Det var helt forferdelig, fordi vi ønsket jo sårt barn. Og på en måte ble det en litt "ulovlig" sorg. Aborten var helt selvvalgt.

Det er det tyngste jeg har gjort i mitt liv, men jeg har aldri angret. Et nesten 100% pleietrengende barn ville blitt for mye. Og vi ville neppe orket flere barn. Jeg har i dag to barn. Livet kommer med ingen garantier, men noen medfødt syndrom har de ikke

Anonymkode: a4a1e...6b2

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg jobber også med de, og jeg kan love deg at «de siste årene» er nitriste de også. Når mor og far har dødd og ingen lenger er der til å sloss mot systemet for deg. Da er det ikke mye gøy ( ikke at det noen gang var det). 

Anonymkode: 7c34f...fe3

Der har vi nok forskjellige opplevelser. De jeg jobber med har det godt og har livsglede. Det avgjør så klart mitt syn på saken.

Anonymkode: e3f84...10c

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hadde en diskusjon angående dette med noen venninner i går, og noen av de ble direkte sure på meg

Anonymkode: 94b4a...cda

Disse venninnene dine er hyklerske. Tall viser nemlig at de aller fleste som får påvist downs tar abort eller får innvilget senabort. 

Mannen min og jeg hadde en avtale om at hvis fosteret hadde downs ble det abort uten nærmere diskusjon. Vi ønsket ikke et slikt liv for oss. Vi fikk to friske barn heldigvis. 

Anonymkode: b9062...3f6

[AnonymBruker]

13 timer siden, Gorilla skrev:

Men du hadde unnet barnet å dø før det fikk sjansen til å leve?

Noen ganger er det bedre å ende livet mens det er i startgropen, versus å leve et liv du ikke hadde unnet din verste fiende.

Anonymkode: 9b5ad...b1b

[AnonymBruker]

Jeg jobber med mennesker med DS, og jeg ville tatt abort om jeg hadde ett foster med DS i magen. 
 

Har hørt foreldre si at om hen dør på operasjonsbordet, så skal legene ikke gjennopplive. (Dette under planlagt hjerteoperasjon).

 

 

Anonymkode: 8a9bb...908