Jump to content
AnonymBruker

Vi skulle vært identiske tvillinger, men nå er det bare meg

Recommended Posts

AnonymBruker

Jeg var vel rundt 11-12 år gammel når jeg fikk vite at når mamma gikk gravid med meg, så gikk hun egentlig gravid med identiske tvillinger. Ut i fra hva jeg har fått fortalt tok jeg næringen fra søsteren min, som gjorde at hun ikke overlevde fram til fødsel. Når jeg var yngre forstod jeg ikke alvoret med det, hva det egentlig betydde. Nå er jeg i tjueårene, og nå sliter jeg.

Helt fra jeg var veldig, veldig ung har jeg følt at det er noe som mangler. Til tider føler jeg meg ikke som et komplett menneske. Jeg var vel rundt 18 år når jeg for første gang merket på et skikkelig savn. Jeg tenkte på alle hendelsene jeg har gått gjennom alene i livet - alene, når vi egentlig skulle være to..

Sorgen over å ha mistet søsteren min treffer meg plutselig - og det uten at jeg noen gang fikk møte henne, høre hjertet hennes slå og være sammen. Jeg vet ikke om det savnet jeg kjenner på er en reell reaksjon på at tvillingen min mangler, eller om det bare er psykisk fordi nå vet jeg. 

Jeg vet egentlig ikke helt hvor jeg ville med dette innlegget, jeg måtte bare få satt ord på det. Jeg er så forvirret og føler meg alene.

Anonymkode: 9fe74...cd9

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

AnonymBruker
36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var vel rundt 11-12 år gammel når jeg fikk vite at når mamma gikk gravid med meg, så gikk hun egentlig gravid med identiske tvillinger. Ut i fra hva jeg har fått fortalt tok jeg næringen fra søsteren min, som gjorde at hun ikke overlevde fram til fødsel. Når jeg var yngre forstod jeg ikke alvoret med det, hva det egentlig betydde. Nå er jeg i tjueårene, og nå sliter jeg.

Helt fra jeg var veldig, veldig ung har jeg følt at det er noe som mangler. Til tider føler jeg meg ikke som et komplett menneske. Jeg var vel rundt 18 år når jeg for første gang merket på et skikkelig savn. Jeg tenkte på alle hendelsene jeg har gått gjennom alene i livet - alene, når vi egentlig skulle være to..

Sorgen over å ha mistet søsteren min treffer meg plutselig - og det uten at jeg noen gang fikk møte henne, høre hjertet hennes slå og være sammen. Jeg vet ikke om det savnet jeg kjenner på er en reell reaksjon på at tvillingen min mangler, eller om det bare er psykisk fordi nå vet jeg. 

Jeg vet egentlig ikke helt hvor jeg ville med dette innlegget, jeg måtte bare få satt ord på det. Jeg er så forvirret og føler meg alene.

Anonymkode: 9fe74...cd9

Identiske tvillinger = eneggede tvillinger. Dør den ene så dør den andre. De har felles fostersekk m.m. 

Men man kan fint være gravid med toeggede eller flerlinger i mengder, der den ene eller alle de andre dør, og en overlever. Jeg kjenner til en som var gravid med flere fostre der flere døde men en overlevde både fosterlivet og fødsel. 

Anonymkode: 3f622...2fa

Share this post


Link to post
Share on other sites
Hvila
42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var vel rundt 11-12 år gammel når jeg fikk vite at når mamma gikk gravid med meg, så gikk hun egentlig gravid med identiske tvillinger. Ut i fra hva jeg har fått fortalt tok jeg næringen fra søsteren min, som gjorde at hun ikke overlevde fram til fødsel. Når jeg var yngre forstod jeg ikke alvoret med det, hva det egentlig betydde. Nå er jeg i tjueårene, og nå sliter jeg.

Helt fra jeg var veldig, veldig ung har jeg følt at det er noe som mangler. Til tider føler jeg meg ikke som et komplett menneske. Jeg var vel rundt 18 år når jeg for første gang merket på et skikkelig savn. Jeg tenkte på alle hendelsene jeg har gått gjennom alene i livet - alene, når vi egentlig skulle være to..

Sorgen over å ha mistet søsteren min treffer meg plutselig - og det uten at jeg noen gang fikk møte henne, høre hjertet hennes slå og være sammen. Jeg vet ikke om det savnet jeg kjenner på er en reell reaksjon på at tvillingen min mangler, eller om det bare er psykisk fordi nå vet jeg. 

Jeg vet egentlig ikke helt hvor jeg ville med dette innlegget, jeg måtte bare få satt ord på det. Jeg er så forvirret og føler meg alene.

Anonymkode: 9fe74...cd9

Jeg tror at veldig veldig mange mennesker føler på denne ensomheten selv om de aldri har vært tvilling. Flytt fokuset på dette til å trives alene 😊

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Trist å høre om ditt søsken, TS. Jeg kjenner folk som har fått vite at de egentlig skulle hatt en tvilling, og de forteller også om det savnet de føler. Så det er nok helt normalt å føle det slik.

Men jeg har aldri hørt om at ett barn tar næring fra sitt tvillingsøsken! Etter min mening er det forferdelig å si noe sånt til deg. En ting er å si at søskenet ikke utviklet seg til å bli levedyktig, men å si at det var fordi det andre tok all næringen. Huff.

Når en kvinne er gravid med to barn, greier kroppen normalt å fordele næringstilførselen til begge barna. Hvis ditt søsken døde på grunn av næringsmangel, så var det fordi noe gikk galt i deres mors kropp.

Anonymkode: 60080...ae9

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
På 26.10.2019 den 15.51, AnonymBruker skrev:

Trist å høre om ditt søsken, TS. Jeg kjenner folk som har fått vite at de egentlig skulle hatt en tvilling, og de forteller også om det savnet de føler. Så det er nok helt normalt å føle det slik.

Men jeg har aldri hørt om at ett barn tar næring fra sitt tvillingsøsken! Etter min mening er det forferdelig å si noe sånt til deg. En ting er å si at søskenet ikke utviklet seg til å bli levedyktig, men å si at det var fordi det andre tok all næringen. Huff.

Når en kvinne er gravid med to barn, greier kroppen normalt å fordele næringstilførselen til begge barna. Hvis ditt søsken døde på grunn av næringsmangel, så var det fordi noe gikk galt i deres mors kropp.

Anonymkode: 60080...ae9

Det kalles tvilling til tvilling transfusjonssyndrom, og det er en risiko ved en-eggedetvillinger som deler morkake. Flere har mistet én tvilling pga dette. Det kan også være skadelig for den som får «for mye» næring, men heldigvis gikk det bra med TS ❤️ 
 

Forstår ditt savn, TS. Det er helt naturlig. Snakk med dine foreldre om det. Den sorgen kan deles. 

Anonymkode: 01b18...9f8

Share this post


Link to post
Share on other sites
mimz

Jeg er mor til eneggede tvillingjenter som måtte forløses pga TTTS i uke 30. Med mine jenter endte det sånn at hun som fikk for mye blod og næring fikk en alvorlig hjerneblødning, som førte til stor skade i hjernen. Hun som fikk for lite blod og næring og var 500 g mindre enn søsteren kom tilsynelatende helt fint fra den påkjenningen. 


Uansett, grunnen til at jeg svarer er at datteren min med hjerneskade døde rett før 5-års dagen. Men det er først når den andre datteren min ble 18 år at hun kom med mange spørsmål om søsteren sin og ville vite alt om henne. Og gjorde seg noen tanker om at det var urettferdig og trist at hun ikke fikk beholde søsteren sin.


Så mine tanker som mor er at det nok kanskje er sånn at når man blir voksen, så blir man mer bevisst og leser kanskje mer om dette med bånd mellom eneggede tvillnger. Og dermed kjenner på savnet etter tvillingen som ikke er her lenger, men jeg vet jo ikke siden jeg ikke har kjent på følelsen selv. ❤️

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

AnonymBruker
On 10/26/2019 at 3:51 PM, AnonymBruker said:

Trist å høre om ditt søsken, TS. Jeg kjenner folk som har fått vite at de egentlig skulle hatt en tvilling, og de forteller også om det savnet de føler. Så det er nok helt normalt å føle det slik.

Men jeg har aldri hørt om at ett barn tar næring fra sitt tvillingsøsken! Etter min mening er det forferdelig å si noe sånt til deg. En ting er å si at søskenet ikke utviklet seg til å bli levedyktig, men å si at det var fordi det andre tok all næringen. Huff.

Når en kvinne er gravid med to barn, greier kroppen normalt å fordele næringstilførselen til begge barna. Hvis ditt søsken døde på grunn av næringsmangel, så var det fordi noe gikk galt i deres mors kropp.

Anonymkode: 60080...ae9

Det er en helt normal komplikasjon ved eneggede tvillinger. 

Anonymkode: 1a0a3...dbf

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anim92
På 25.10.2019 den 21.13, AnonymBruker skrev:

Identiske tvillinger = eneggede tvillinger. Dør den ene så dør den andre. De har felles fostersekk m.m. 

Men man kan fint være gravid med toeggede eller flerlinger i mengder, der den ene eller alle de andre dør, og en overlever. Jeg kjenner til en som var gravid med flere fostre der flere døde men en overlevde både fosterlivet og fødsel. 

Anonymkode: 3f622...2fa

Dette stemmer ikke. Min bestevenninne fødte eneggede tvillinger for 4 år siden. Der var det fare for at den ene fikk for mye næring en periode. Dette var visstnok ganske normalt.

(Og hvis du nå kommer med "men jeg er helsepersonell så jeg står ved min mening", er det egentlig bare himla skummelt).

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Dette er noe du føler fordi du vet om tvillingen din, det er bare psykisk. Alle kan føle at noe mangler i livet, og hvis man da plutselig finner en "løsning", griper man den. Tvillingsvangerskap er risikosvangerskap, der det OFTE går galt, på én eller annen måte. Som lærer har jeg sett mange tvillingpar oppgjennom, og veldig ofte har én av dem en diagnose. Ellers er det jo veldig vanlig med prematur fødsel og hastekeisersnitt. Det er forresten mange mennesker som går rundt i verden uten å være tvilling, selv om de egentlig var to ved unnfangelsen. Det skjer relativt ofte at det ene fosteret dør når det er flere, og dette kan også skje så tidlig at det aldri ble oppdaget at det var to.

 

Anonymkode: 863f6...ca5

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
På 25.10.2019 den 21.13, AnonymBruker skrev:

Identiske tvillinger = eneggede tvillinger. Dør den ene så dør den andre. De har felles fostersekk m.m. 

Men man kan fint være gravid med toeggede eller flerlinger i mengder, der den ene eller alle de andre dør, og en overlever. Jeg kjenner til en som var gravid med flere fostre der flere døde men en overlevde både fosterlivet og fødsel. 

Anonymkode: 3f622...2fa

Jo, den ene kan dø. Trans-ett eller annet- syndrom. Så her tar du veldig feil!!

Anonymkode: c67de...5e1

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Dette er bare noe du har fått for deg, TS.

Veldig mange mennesker har på et tidspunkt delt livmor med flere. De aller, aller fleste får aldri vite om det, ei heller får mor det.

Fokuser på noe annet. 

Anonymkode: 92c81...58a

Share this post


Link to post
Share on other sites
Ms. Steele
På 2.12.2019 den 11.52, AnonymBruker skrev:

Dette er noe du føler fordi du vet om tvillingen din, det er bare psykisk. Alle kan føle at noe mangler i livet, og hvis man da plutselig finner en "løsning", griper man den. Tvillingsvangerskap er risikosvangerskap, der det OFTE går galt, på én eller annen måte. Som lærer har jeg sett mange tvillingpar oppgjennom, og veldig ofte har én av dem en diagnose. Ellers er det jo veldig vanlig med prematur fødsel og hastekeisersnitt. Det er forresten mange mennesker som går rundt i verden uten å være tvilling, selv om de egentlig var to ved unnfangelsen. Det skjer relativt ofte at det ene fosteret dør når det er flere, og dette kan også skje så tidlig at det aldri ble oppdaget at det var to.

 

Anonymkode: 863f6...ca5

Tror også det er mye i dette. Om du ikke hadde visst om dette så hadde du neppe følt at noe manglet heller. Jeg kan ofte føle at noe mangler i livet mitt, så om noen hadde fortalt at det var en tvilling så ville jeg klamret meg til det. Og det kan jo faktisk hende at jeg skulle vært en tvilling siden jeg har tvillinger i familien. Mamma har fortalt at hun hadde store blødninger da hun var fire måndeder på vei, men her er jeg altså. Mulig det var tvillingen hun mistet, men det får vi aldri svar på. Hun fikk aldri den beskjeden. Selv fikk jeg vite at jeg jeg mistet en tvilling da jeg var seks uker på vei, men vet sannelig ikke om jeg vil fortelle barnet mitt om det når hun blir stor nok til å forstå.

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
På 25.10.2019 den 21.13, AnonymBruker skrev:

Identiske tvillinger = eneggede tvillinger. Dør den ene så dør den andre. De har felles fostersekk m.m. 

Men man kan fint være gravid med toeggede eller flerlinger i mengder, der den ene eller alle de andre dør, og en overlever. Jeg kjenner til en som var gravid med flere fostre der flere døde men en overlevde både fosterlivet og fødsel. 

Anonymkode: 3f622...2fa

Kan være lurt å dobbeltsjekke sine påstander. Dumt å være skråsikker når man tar feil. Eneggede tvillinger kan dele noe eller lite. Det du tenker på er sikkert MCMA-tvillinger, som faktisk bare er 1% av tvillingsvangerskapene.

https://www.babyverden.no/gravid/en-eller-toeggede/

https://legeforeningen.no/Fagmed/Norsk-gynekologisk-forening/Veileder-arkiv--utgatte-versjoner/veileder-i-fodselshjelp-2008/kapittel-34-tvillinger/

Anonymkode: b0f87...eaa

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

AnonymBruker

Jeg er i samme situasjon som deg, min mor skulle ha tvillinger - men så ble det bare meg.

For min del har dette egentlig aldri vært noe jeg har tenkt så mye på. Men jeg har noen ganger, når jeg har hatt det vondt, klamret meg litt til denne tanken og tenkt på «tenk om jeg hadde fått hatt dette søsknet» og hvor annerledes alt hadde vært da. Tanken på å ha blitt «fratatt noe» kan vekke både sorg og bitterhet.

Sitat
Dette er noe du føler fordi du vet om tvillingen din, det er bare psykisk. Alle kan føle at noe mangler i livet, og hvis man da plutselig finner en "løsning", griper man den

Dette gir mening for meg i hvert fall. Når jeg har savnet tvillingen min, så har det egentlig vært et symptom på at det er noe annet som mangler og at jeg ikke har det bra. Jeg tror nok tvillinger får et helt spesielt bånd, men tror i utgangspunktet ikke at man kan få det du kaller «en reell reaksjon på at tvillingen mangler». 

Anonymkode: 30779...34b

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Dette handler nok mest om at du føler at livet ikke er helt slik som du ønske,r og du legger vonde følelser på det at du mangler tvilling. En versjon av deg som aldri hadde hatt tvilling ville følt det på akkurat samme måte, bare at hun ville tenkt hun var ensom. 

Anonymkode: bac5d...0c1

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Hva med å oppsøke hjelp til å endre takene, til å tenke at det er trist å skulle vært to, tenk at du har henne med deg i hjertet hver dag. Du skal leve mange år til, få hjelp, ikke for å glemme, men leve med det. 

Anonymkode: 54076...269

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Eneggede tvillinger er veldig spesielt. Og ingen som ikke selv er enegget tvilling (sikkert ikke de heller) kan vite om relasjonen mellom tvillingene kan være så stor, at den andre kan påvirkes av at en dør i mors liv. Jeg tenker at dersom TS føler det sånn, så er det sånn for TS.

Jeg tror også at alderen kan bety noe. Kjenner flere som fikk store sorg reaksjoner i 18 års alderen. Feks en som mistet sin far før hun var født, satte seg ved graven i 17-18 års alderen, og ble der i et-to års tid (ikke bokstavlig).

Anonymkode: fcbbd...9b3

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Vi mennesker er nå en gang sånn at vi leter etter forklaringer til vi finner noe som passer. Du er ensom og det er naturlig å tenke på søsteren din som du ikke fikk.

Jeg er i samme situasjon som din mor, mor til tvillinger som utviklet tvilling til tvilling transfusjonssyndrom. Du tok ikke næringen fra søsteren din, det var morkaken som ikke var skapt som den skulle og det førte til at dere utvekslet blod mellom dere istedet for til og fra morkaken. Det er en svært alvorlig tilstand, og du var i like stor fare som din søster. Ubehandlet og i mors liv, vil den ene dø om den andre dør.

Jeg vet ikke om jeg tror ikke på noe unikt tvilling-bånd. Jeg ser på mitt barn som lever og at h*n ikke har noen opplevelse av å mangle noe h*n aldri har hatt. Og dette selv om barnet vi mistet alltid har hatt en rolle i vår familie.

Det er lett å henge det som mangler på din manglende søster. Men du kommer ikke videre av det, om du skjønner? Du må finne en årsaksforklaring for ensomheten i deg selv, for først da kan du gjøre noe med det.

Anonymkode: 5f870...cb7

Share this post


Link to post
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...