Hull i tann og barnevern.

[AnonymBruker]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Haha, good one! Men så sant. 

Anonymkode: 38b99...487

Nei. Så lenge man behandler barna sine bra har det ingenting å si om man er uføretrygdet, polakk eller tater. Herregud..

Anonymkode: b646a...1bc

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hei, ts her:) 

Tusen takk for så mange svar, betryggelser og de som torte å kalle meg hysterisk. ❤️ Dette gjorde meg litt lettere, og jeg skal hente opp tråden igjen når jeg har vært der med dattera mi, så skal jeg fortelle hvordan det gikk 😊 

Anonymkode: 319f1...372

Tenker egentlig du burde å vurdere å få hjelp med disse tankene du sitter med, spesielt med tanke på hvor hysterisk du fremstår i hovedinnlegget og hvor mye du ser på denne situasjonen som fullstendig krise uten å ha noe hold i virkeligheten for det (ut i fra det vi får vite og det du selv skriver). Tenker det må være vanskelig, stressende og belastende for deg å ha det slik, nå vet jeg ikke om dette er slik du er til vanlig eller om det bare er i akkurat denne situasjonen du sliter ekstra (i forhold til barnevern osv). Men vi såfall sterkt råde deg til å søke hjelp hos psykolog, ikke bare for din egen del, men også for datteren din. 

Vil tro du kanskje er redd for å søke hjelp hos psykolog fordi du er redd for å bli meldt til barnevernet?  Men det skal ufattelig mye til for at en psykolog skal bryte taushetsplikten og melde noen til barnevernet, da skal det være snakk om alvorlig omsorgssvikt og fare for barnets liv og helse. Noen gang er det beste man kan gjøre for barnet ikke alltid det man tenker er det beste for en selv, men det å sette barnet foran seg selv er noe av det viktigste en gjør som forelder, for noen kanskje også det vanskeligste. 
Vær snill å vurder det i alle fall, du trenger ikke nødvendigvis fortelle hele historien du forteller her med en gang, men begynne med å være åpen på generelt grunnlag og i forhold til andre sider av livet ditt. 

Kan være du ikke er så påvirket av dette i livet ditt til vanlig som det fremstår for meg ut i fra det du skriver her, men ville bare si noe om dette i tilfelle det inntrykket jeg får av deg stemmer, og jeg tenker det er viktig å være ærlig om slikt dersom det er slik at du virkelig sliter og det å få hjelp kan hjelpe deg, og datteren din. Barn skjønner ofte mer enn vi tror og blir mer påvirket av hvordan foreldre fremstår og føler, selv om vi tenker at vi skjuler det godt og at ingen (og i alle fall ikke barn) klarer å merke noe på oss. 

Anonymkode: 4559c...cf5

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tenker egentlig du burde å vurdere å få hjelp med disse tankene du sitter med, spesielt med tanke på hvor hysterisk du fremstår i hovedinnlegget og hvor mye du ser på denne situasjonen som fullstendig krise uten å ha noe hold i virkeligheten for det (ut i fra det vi får vite og det du selv skriver). Tenker det må være vanskelig, stressende og belastende for deg å ha det slik, nå vet jeg ikke om dette er slik du er til vanlig eller om det bare er i akkurat denne situasjonen du sliter ekstra (i forhold til barnevern osv). Men vi såfall sterkt råde deg til å søke hjelp hos psykolog, ikke bare for din egen del, men også for datteren din. 

Vil tro du kanskje er redd for å søke hjelp hos psykolog fordi du er redd for å bli meldt til barnevernet?  Men det skal ufattelig mye til for at en psykolog skal bryte taushetsplikten og melde noen til barnevernet, da skal det være snakk om alvorlig omsorgssvikt og fare for barnets liv og helse. Noen gang er det beste man kan gjøre for barnet ikke alltid det man tenker er det beste for en selv, men det å sette barnet foran seg selv er noe av det viktigste en gjør som forelder, for noen kanskje også det vanskeligste. 
Vær snill å vurder det i alle fall, du trenger ikke nødvendigvis fortelle hele historien du forteller her med en gang, men begynne med å være åpen på generelt grunnlag og i forhold til andre sider av livet ditt. 

Kan være du ikke er så påvirket av dette i livet ditt til vanlig som det fremstår for meg ut i fra det du skriver her, men ville bare si noe om dette i tilfelle det inntrykket jeg får av deg stemmer, og jeg tenker det er viktig å være ærlig om slikt dersom det er slik at du virkelig sliter og det å få hjelp kan hjelpe deg, og datteren din. Barn skjønner ofte mer enn vi tror og blir mer påvirket av hvordan foreldre fremstår og føler, selv om vi tenker at vi skjuler det godt og at ingen (og i alle fall ikke barn) klarer å merke noe på oss. 

Anonymkode: 4559c...cf5

Sannheten er at det er mange mennesker der ute som har en vond og ubegrunnet frykt for bv og det er som heller ikke tørr å snakke med noen om det, og ihvertfall ikke dra til psykologen med det, trist men sant.

Anonymkode: ab957...43b

[Fru Uperfekt]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei! 

Jeg har ei jente på snart tre år som har fått et hull i en jeksel! Jeg har pusset tennene morgen og kveld fra første tann, minimalt med søtsaker, drikker aldri juice eller saft, men får litt brus hver lørdag og fredag, og tar kun noen slurker, hun liker vann bedre. 

Nå har vi forøvrig sluttet med brus etter en runde omgangssyke. 

Jeg har spist mye mer søtsaker enn henne i mitt liv, og har kun hatt ett hull, pappaen hennes har dårlige tenner (kan det gå i arv?). 

Det skal sies at jeg nattammet henne frem til to år, selvom jeg pusset tennene hennes vet jeg at det ikke er gunstig for tennene å drikke morsmelk etter tannpussen.. 

Jeg er kjemperedd. Jeg har lest mange saker om foreldre som blir meldt til barnevernet. Dattera mi er ei forsiktig jente, og ved kontroll på hs nektet hun å åpne munnen da legen skulle sjekke. 

Hun åpner ikke munnen på kommando, med mindre det er jeg som spør "kan mamma se på tanna di?". 

Skrekkscenarioet er selvsagt: liten jente, alt for liten til å få hull, tør ikke åpne munnen. Jeg venter bare på at politiet og bv kommer på døra. 

Og nå må jeg faktisk ringe tannlegen fordi hun sa i går at hun hadde vondt. Jeg kommer jo selvfølgelig til å forklare til tannlegen at hun har spist søtsaker og ble nattammet til hun fylte to, men jeg er redd fordetom.. 

Vet at det ikke er kontroll før tre år, men vi kan jo ikke vente så lenge dersom det er hull og hun har vondt. 

Noen gode ord? 

 

 

Anonymkode: 319f1...372

Noen bare får hull lett.

Jeg fikk kjeft hos tannlegen pga at jeg bruker vegansk tannkrem uten fluor på barna.

Men når tannlegen så på tennene deres så var det null hull og plettfrie tenner.

Vi er ikke flinke med pusse på morgenen, men nøye på kvelden. 

[AnonymBruker]

51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sannheten er at det er mange mennesker der ute som har en vond og ubegrunnet frykt for bv og det er som heller ikke tørr å snakke med noen om det, og ihvertfall ikke dra til psykologen med det, trist men sant.

Anonymkode: ab957...43b

Ja, ser det er tilfelle for trådstarter her, men jeg tenker at når man har en så sterk og ubegrunnet frykt for barnevernet som i utgangspunktet er til for barnas beste og for å tilby foreldre hjelp og veiledning- ikke komme uanmeldt på døra til intetanende foreldre sammen med politiet for å ta barna (det skjer jo, men det er jo bare der det er absolutt nødvendig for barnets liv og helse). Når man ikke en gang har noe som helst personlig erfaring eller har hatt noe som helst med barnevernet å gjøre på noe punkt i livet og likevel har en så intens og hysterisk frykt for noe man ikke en gang kjenner til utover de unyanserte historiene man har lest om på internett vil jeg tro man ikke bare har dette ene problemet. Men at man i stor grad er påvirket av ubegrunnet frykt, usikkerhet og angsten også på andre områder i livet, som man burde søke hjelp for. Man trenger jo ikke nødvendigvis å si til psykologen man går til at det er barnevernet man har den verste frykten for, men heller snakke om hvordan en blir påvirket i livet ellers og i forhold til andre ting. Hjelp vil man få uansett. 

Anonymkode: 4559c...cf5

[AnonymBruker]

Noen får lettere hull enn andre. Jeg hadde alltid hull da jeg var barn. Sliter fremdeles litt med det. Selv om jeg pusser, bruker tanntråd og tar fluortabletter. 

Det skal mer til for å få barnevernet på døra. Du har jo ammet henne om natta, mulig det er grunnen. Det er ikke ulovlig. 

At barn nekter å åpne munnen for en fremmed tannlege er heller ikke unormalt. 

Anonymkode: 22bf6...2b6

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Noen får lettere hull enn andre. Jeg hadde alltid hull da jeg var barn. Sliter fremdeles litt med det. Selv om jeg pusser, bruker tanntråd og tar fluortabletter. 

Det skal mer til for å få barnevernet på døra. Du har jo ammet henne om natta, mulig det er grunnen. Det er ikke ulovlig. 

At barn nekter å åpne munnen for en fremmed tannlege er heller ikke unormalt. 

Anonymkode: 22bf6...2b6

Nattamming har ingen negative konsekvenser for tannhelsen dersom tennene er pusset etter siste måltid. Dette er en myte. 

Anonymkode: 61da3...898

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Nattamming har ingen negative konsekvenser for tannhelsen dersom tennene er pusset etter siste måltid. Dette er en myte. 

Anonymkode: 61da3...898

Tennene ble pusset, men hun ble ofte ammet i søvn og noen ganger på natten. 

Anonymkode: 319f1...372

[AnonymBruker]

Du blir helt klart rapportert til barnevernet, men det er sjelden de henter barnet på akuttvedtak for ett hull i ei tann. Du er imidlertid i registeret deres og må leve prikkfritt videre 😜

Anonymkode: 5e70d...fc8

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tenker egentlig du burde å vurdere å få hjelp med disse tankene du sitter med, spesielt med tanke på hvor hysterisk du fremstår i hovedinnlegget og hvor mye du ser på denne situasjonen som fullstendig krise uten å ha noe hold i virkeligheten for det (ut i fra det vi får vite og det du selv skriver). Tenker det må være vanskelig, stressende og belastende for deg å ha det slik, nå vet jeg ikke om dette er slik du er til vanlig eller om det bare er i akkurat denne situasjonen du sliter ekstra (i forhold til barnevern osv). Men vi såfall sterkt råde deg til å søke hjelp hos psykolog, ikke bare for din egen del, men også for datteren din. 

Vil tro du kanskje er redd for å søke hjelp hos psykolog fordi du er redd for å bli meldt til barnevernet?  Men det skal ufattelig mye til for at en psykolog skal bryte taushetsplikten og melde noen til barnevernet, da skal det være snakk om alvorlig omsorgssvikt og fare for barnets liv og helse. Noen gang er det beste man kan gjøre for barnet ikke alltid det man tenker er det beste for en selv, men det å sette barnet foran seg selv er noe av det viktigste en gjør som forelder, for noen kanskje også det vanskeligste. 
Vær snill å vurder det i alle fall, du trenger ikke nødvendigvis fortelle hele historien du forteller her med en gang, men begynne med å være åpen på generelt grunnlag og i forhold til andre sider av livet ditt. 

Kan være du ikke er så påvirket av dette i livet ditt til vanlig som det fremstår for meg ut i fra det du skriver her, men ville bare si noe om dette i tilfelle det inntrykket jeg får av deg stemmer, og jeg tenker det er viktig å være ærlig om slikt dersom det er slik at du virkelig sliter og det å få hjelp kan hjelpe deg, og datteren din. Barn skjønner ofte mer enn vi tror og blir mer påvirket av hvordan foreldre fremstår og føler, selv om vi tenker at vi skjuler det godt og at ingen (og i alle fall ikke barn) klarer å merke noe på oss. 

Anonymkode: 4559c...cf5

Jeg skal være ærlig med deg, du har faktisk helt rett. Jeg lager en tråd her for noen måneder siden, hvor jeg tok opp problemet mitt. At jeg var redd noen skulle melde oss "ubegrunnet" for så å selge barnet videre til seksualforbrytere og inn i menneskehandling. 

Jeg er stadig redd. Altså, vi er ikke perfekte. Vi har ikke kjempegod råd, så det blir veldig mye mat fra bunnen. Vi leier leilighet, fordi vi ikke kommer oss inn på boligmarkedet med økonomien vår. Vi leier heldigvis av familie, så det er trygt og stabilt. 

Men jeg har prøvd å gjøre så godt jeg kan, trosse frytkene mine. Idag går barnet i barnehage, og vi har god dialog med helsestasjonen. 

Men jeg frykter den dagen telefonen fra barnehagen kommer og de sier bv er kommet for å hente jenta vår. Men samtidig vet jeg jo at vi ikke gjør noe galt, og hvis vi hadde gjort det uten at vi hadde visst det, så hadde jeg jo tatt imot hjelp uten å nykke. Så da gjør jeg det som er best for dattera vår og relasjonene til menneskene i vårt liv, være hyggelig og blid og ærlig (ikke at jeg forteller om frykten min, men heller type "hun er veldig skeptisk til fremmede" eller "idag er hun litt sliten, for hun sov dårlig inatt". 

Men ja, jeg er redd for å ta det opp med psykolog. Jeg er alltid nervøs, så jeg prater jo alltid for mye nevnt tidligere i tråden. Men jeg har faktisk nevnt det for legen min, og hun henviste meg videre nettop til psykolog (pga annet også), og jeg har ikke tord å kontakte psykologen.. 

 

Anonymkode: 319f1...372

[The Kitten]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei, men muslim, om det har noe å si 😂 også kjører vi ikke noe fin bil. Veit ikke jeg.. Hehe. Huff.. Nå ble jeg engstelig 

Anonymkode: 319f1...372

Jeg kjenner noen muslimer som ble meldt til barnevernet. Minstebarnet slo et annet barn i barnehagen, og de ansatte mente at det måtte han ha lært hjemmefra og at han helt sikkert ble slått av faren.Barnevernet ble koblet inn, og snakket med alle barna. De eldste forklarte veldig fint at det ikke stemmer. Faren deres slår ikke. Saken ble raskt avsluttet. 
 

[AnonymBruker]

5 minutter siden, The Kitten skrev:

Jeg kjenner noen muslimer som ble meldt til barnevernet. Minstebarnet slo et annet barn i barnehagen, og de ansatte mente at det måtte han ha lært hjemmefra og at han helt sikkert ble slått av faren.Barnevernet ble koblet inn, og snakket med alle barna. De eldste forklarte veldig fint at det ikke stemmer. Faren deres slår ikke. Saken ble raskt avsluttet. 
 

Så hvis et etnisk norsk barn hadde slått et annet barn, så hadde de ikke ringt barnevernet? Snakk om fordommer fra barnehagen sin side. Ikke bra å dra alle over en kam  

Er selv norsk, men vet at utlendinger og muslimer er en like sammensatt «gruppe» som alle andre. 

Anonymkode: ccbd1...ed5

[AnonymBruker]

6 minutter siden, The Kitten skrev:

Jeg kjenner noen muslimer som ble meldt til barnevernet. Minstebarnet slo et annet barn i barnehagen, og de ansatte mente at det måtte han ha lært hjemmefra og at han helt sikkert ble slått av faren.Barnevernet ble koblet inn, og snakket med alle barna. De eldste forklarte veldig fint at det ikke stemmer. Faren deres slår ikke. Saken ble raskt avsluttet. 
 

Det er jo en god grunn til å melde til bv. Jeg håper bare at bv har gode ferdigheter til å finne ut om et barn blir slått. Dattera mi man finne på å si at /familiemedlem på lik alder/ slo henne når det ikke er tilfellet.. 

Snakker om slåing. Noen i familien har barn som slår hverandre. Dattera mi har plukket det opp, men hos oss er det nulltoleranse for slåing, til og med på tull, og det til hun er gammel nok til å skjønne at noen lekeslåss. Så da hun begynte å slå kosedyret sitt, forklarte vi at hun må ikke slå, vi kan heller komme med pekefinger og si "nei nei nei" 😂 og det gjør hun nå, og vi tilbringer minimalt med tid hos denne familien. 

At hun i det hele tatt vet om slåing og har det i vokabularet sitt, synes jeg er for tidlig, men vi kan ikke isolere henne helt. Det er skremmende. 

Anonymkode: 319f1...372

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei. Så lenge man behandler barna sine bra har det ingenting å si om man er uføretrygdet, polakk eller tater. Herregud..

Anonymkode: b646a...1bc

Er du uføretrygdet, polakk eller tater og vært i samme situasjon? Jeg er utenlandsk og har bodd i Norge i flere år og vet akkurat hvordan holdninger kan være bare på grunn av min nasjonalitet eller hva enkelte antar min nasjonalitet er. Så ikke kom og fortell meg at det IKKE finnes rasisme hos offentlige medarbeidere i Norge som kan påvirke om de vil melde fra til barnevernet eller ikke.

Anonymkode: 38b99...487

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så hvis et etnisk norsk barn hadde slått et annet barn, så hadde de ikke ringt barnevernet? Snakk om fordommer fra barnehagen sin side. Ikke bra å dra alle over en kam  

Er selv norsk, men vet at utlendinger og muslimer er en like sammensatt «gruppe» som alle andre. 

Anonymkode: ccbd1...ed5

Nå skal ikke jeg forsvare barnehagen her, for det kan selvfølgelig være fordommer. Etnisk norsk eller utenlandsk, om et barn slår og viser tegn til at det ikke har det godt hjemme, burde de jo kontakte bv...

Synes det var drastisk å kontakte dem i utgangspunktet.. 

Men kanskje de burde snakke med foreldrene først? At hei, sønnen din slo et av de andre barna, og han bruker ofte å gjøre det.. Kan han ha lært det fra andre søsken eller er alt i orden hjemme? 

Anonymkode: 319f1...372

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Er du uføretrygdet, polakk eller tater og vært i samme situasjon? Jeg er utenlandsk og har bodd i Norge i flere år og vet akkurat hvordan holdninger kan være bare på grunn av min nasjonalitet eller hva enkelte antar min nasjonalitet er. Så ikke kom og fortell meg at det IKKE finnes rasisme hos offentlige medarbeidere i Norge som kan påvirke om de vil melde fra til barnevernet eller ikke.

Anonymkode: 38b99...487

Tror på det. Vi lever i et hierarkisk samfunn. Folk blir uglesett av ulike grunner over en lav sko. 

Anonymkode: ccbd1...ed5

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Nå skal ikke jeg forsvare barnehagen her, for det kan selvfølgelig være fordommer. Etnisk norsk eller utenlandsk, om et barn slår og viser tegn til at det ikke har det godt hjemme, burde de jo kontakte bv...

Synes det var drastisk å kontakte dem i utgangspunktet.. 

Men kanskje de burde snakke med foreldrene først? At hei, sønnen din slo et av de andre barna, og han bruker ofte å gjøre det.. Kan han ha lært det fra andre søsken eller er alt i orden hjemme? 

Anonymkode: 319f1...372

For å si det sånn: Hvis barnehagene skulle melde inn all avvikende eller utagerende adferd barn har til barnevernet, så hadde de ikke hatt tid til noe annet. 

Anonymkode: ccbd1...ed5

[The Kitten]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo en god grunn til å melde til bv. Jeg håper bare at bv har gode ferdigheter til å finne ut om et barn blir slått. Dattera mi man finne på å si at /familiemedlem på lik alder/ slo henne når det ikke er tilfellet.. 

Snakker om slåing. Noen i familien har barn som slår hverandre. Dattera mi har plukket det opp, men hos oss er det nulltoleranse for slåing, til og med på tull, og det til hun er gammel nok til å skjønne at noen lekeslåss. Så da hun begynte å slå kosedyret sitt, forklarte vi at hun må ikke slå, vi kan heller komme med pekefinger og si "nei nei nei" 😂 og det gjør hun nå, og vi tilbringer minimalt med tid hos denne familien. 

At hun i det hele tatt vet om slåing og har det i vokabularet sitt, synes jeg er for tidlig, men vi kan ikke isolere henne helt. Det er skremmende. 

Anonymkode: 319f1...372

Problemet er at man kan ikke hoppe rett til konklusjonen at faren slår barna sine kun fordi han er muslim.

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For å si det sånn: Hvis barnehagene skulle melde inn all avvikende eller utagerende adferd barn har til barnevernet, så hadde de ikke hatt tid til noe annet. 

Anonymkode: ccbd1...ed5

Du sier noe.. 

Anonymkode: 319f1...372

[AnonymBruker]

Akkurat nå, The Kitten skrev:

Problemet er at man kan ikke hoppe rett til konklusjonen at faren slår barna sine kun fordi han er muslim.

Der er jeg helt enig. Fordi jeg selv er muslim så har jeg fått spm om mannen min slår meg eller barnet. Ikke fra bhg eller helsestasjon altså, men fra andre.. Og det er jo ganske fordomsfult særlig når vi har nulltoleranse for vold mot alt og alle. 

 

Anonymkode: 319f1...372