Ufør og syke barn

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor er ikke det så lett? Eier dere ikke sofa eller seng dere begge kan ligge og slappe av på? 

Ja, jeg syns det er latskap. Ja, jeg hadde blitt passe forbanna om en kollega hele tiden var den som måtte være hjemme med sykt barn, mens kona var hjemne og sov i senga. 

Sånn er det å være forelder, med mindre du er dødssyk. 

Din mann borte fra arb=ekstraarb for alle andre. 

Anonymkode: c39a0...f5d

Enkelte dager kommer jeg meg ikke ut av senga en gang. Andre dager kan jeg klare å vaske huset. Om sønnen er syk en dag jeg ikke kommer meg ut av senga en gang så er det ikke lett å være der for et sykt barn.

Anonymkode: 9d1a6...e57

[AnonymBruker]

Når noen faktisk antyder ovenfor din mann at han utnytter systemet, eller at han ikke burde ta sykt barn-dager, fordi du er hjemme, må han jo svare at det gjør han ikke, du er for syk til å passe barnet. Ferdig med det. 

HR-avdelingen på min jobb har sagt: Vi forventer at begge foreldre bytter på å ta ut "sykt-barn-dagene", og det kan vel hans HR-avdeling også forvente, at du de gangene du kan, kan ta det. 

Jeg tror nok du overtenker dette. Er det et problem for din mann, eller er det et problem for deg? 

Det passer aldri for kolleger at noen er plutselig borte, så de ville jo foretrukket at han ikke hadde slikt fravær, og tenker at du er jo hjemme. Det er ikke så rart. 

Anonymkode: eb93b...bac

[AnonymBruker]

16 minutter siden, Vera skrev:

Er du seriøs..? Mener du at man bare bør avlive alle som blir uføre - om de har barn når de blir syke, slik at barnet ikke trenger å ha en syk forelder..?

Den setningen der er den mest arrogante, og ufølsomme setningen jeg hører fra uføre-motstandere. Motbydelig er det.

Ikke legg ord i munnen på meg som jeg ikke har sagt, eller overtolk det. Jeg syns faktisk synd på barn som må vokse opp i skyggen av en forelders sykdom. Jeg tenker det må være vondt og trist for barnet å ikke oppleve at både mor og far kan være "gå-til" personer når noe skjer, eller å kunne ha begge foreldre på forballkamp, dugnad, korpsopptreden, skoleavslutning eller hva det nå er når man faktisk har to foreldre, og de attpåtil bor sammen. Selv om mor er uskyldig i egen sykdom så påvirker det jo barnet, at du tror noe annet sier mest om din evne til å ignorere det åpenbare. Det er godt kjent at barn med syke foreldre trenger støtte og har en ufordring i det å leve med sykdom i oppveksten, enten den er midlertidig eller permanent. Faktisk er det å ivareta barn av syke foreldre en så viktig oppgave at det er nedfelt i lov. Men når jeg påpeker det så syns du det er ufølsomt, arrogant og motbydelig. Hvordan tror du det er å vokse opp og stadig måtte ta hensyn til mors form? Klarer du virkelig ikke å se at dette påvirker barnet? I såfall anbefaler jeg deg et lite google søk så du kan lese litt om hva det faktisk gjør med barn å være pårørende til voksnes sykdom. I denne saken er det jo en trygg og omsorgsfull far i bildet som absolutt er en god person for barnet, men å tro sykdom ikke påvirker barn er en gammeldags holdning.  

Anonymkode: 47f81...a1f

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Enkelte dager kommer jeg meg ikke ut av senga en gang. Andre dager kan jeg klare å vaske huset. Om sønnen er syk en dag jeg ikke kommer meg ut av senga en gang så er det ikke lett å være der for et sykt barn.

Anonymkode: 9d1a6...e57

Gjør det noe da? Du sier jo selv at barnet bare er hjemme når det er skikkelig sykt. Kan dere ikke bare ligge i senga sammen, være syk sammen og se film, sove osv. Ungen trenger jo deg og, og når ungen er syk er jo en av få situasjoner der unger er på deffansiven selv. 

Anonymkode: 311bf...57b

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Når noen faktisk antyder ovenfor din mann at han utnytter systemet, eller at han ikke burde ta sykt barn-dager, fordi du er hjemme, må han jo svare at det gjør han ikke, du er for syk til å passe barnet. Ferdig med det. 

HR-avdelingen på min jobb har sagt: Vi forventer at begge foreldre bytter på å ta ut "sykt-barn-dagene", og det kan vel hans HR-avdeling også forvente, at du de gangene du kan, kan ta det. 

Jeg tror nok du overtenker dette. Er det et problem for din mann, eller er det et problem for deg? 

Det passer aldri for kolleger at noen er plutselig borte, så de ville jo foretrukket at han ikke hadde slikt fravær, og tenker at du er jo hjemme. Det er ikke så rart. 

Anonymkode: eb93b...bac

Det er vel kanskje meg det er et problem for. Jeg føler jeg er en klump om foten både for samfunnet og familien og kjenner nok litt ekstra på dette.

Anonymkode: 9d1a6...e57

[søvnig_kvinne]

Folk er ikke spesielt smarte, så de evner ikke tenke seg frem til situasjoner de ikke har vært i selv. Man må bare akseptere det, på en måte, og lenke seg fast i de få menneskene man møter som faktisk er intelligente og klarer tenke lenger enn egen nese🤷‍♀️

Så på folk flest litt som barn som blir smålige og sure over hva andre gjør og har, for voksne flest er fortsatt slik

[AnonymBruker]

Hvor ofte er dette barnet sykt egentlig?

Anonymkode: 8f33d...1c4

[Kaisada]

56 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for et innlegg sosm understreker akkurat det jeg og andre hevder i tråder om hvorvidt folk som er uføre bør få barn. Da sies det flere ganger at dersom man er ufør og ikke er i stand til å jobbe, så er man heller ikke i stand til å ta vare på barn, da det er mer jobb en en vanlig jobb. Men neida, det skal gå såååå fint å ivareta barn selv om man er ufør, det er ikke slitsomt i det hele tatt for det er jo barnet ditt. Men her sier du akkurat det jeg poengterer. Er man ufør og syk og for dårlig til å fungere i arbeidslivet, så er man også for dårlig til å ha barn. Skal tro om han tar ulønnet perm for å ivareta sykt barn når det ikke lenger betales av jobb/nav? Neppe.

Du sier jo selv at du planlegger pass for han ved planleggingsdager/ferier når mannen er vekkreist, fordi det blir for mye for deg. Antar han er frisk når disse fridagene finner sted, og en frisk 9 åring kan fint aktivisere seg selv hjemme eller med kompiser.  

Du var sannsynligvis ikke syk da du fikk barnet, men innlegget beviser jo likevel at er du for syk til å være i arbeidslivet og dermed er ufør, så er du heller ingen stabil omsorgsperson for barnet. Hvis dere blir skilt, hva tenker du da om å ha barnet ditt hjemme hos deg? Syns mest synd på barnet jeg da. 

Anonymkode: 47f81...a1f

Nå må du sannelig få deg litt vett i skolten din. 
hva slags holdning er dette? Hva i herrens navn gjør deg til en god forelder, som kanskje jobber når ungene trenger trøst. Du får kanskje ikke fulgt opp barna og engasjert deg i noe som er viktig for dem fordi du må holde en deadline på jobb. 
hva gjør deg til en god forelder som lærer barna dine slike holdninger? 
Som ufør lærer man seg og prioritere og barna og helsen kommer alltid først. 
det er klart hun har behov for mannens hjelp i hjemmet når barn og mor er syke! 
Skjerp deg og skaff deg noe som kalles empati. Du kan lese mer om det her: 

https://snl.no/empati

 

Endret 17. oktober 2019 av Kaisada

[Gjest WhisperingWind]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Om barnet er i såpass form at han kan aktivisere seg selv så er han jo på skolen og ikke hjemme.

Noe annet, du aner ikke hvor vondt det er å høre at du mener jeg ikke burde hatt barn fordi jeg er ufør. Du er ikke den eneste. Men hvor får du det fra at jeg var syk når jeg fikk barnet?

Anonymkode: 9d1a6...e57

 

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Takk for et innlegg sosm understreker akkurat det jeg og andre hevder i tråder om hvorvidt folk som er uføre bør få barn. Da sies det flere ganger at dersom man er ufør og ikke er i stand til å jobbe, så er man heller ikke i stand til å ta vare på barn, da det er mer jobb en en vanlig jobb. Men neida, det skal gå såååå fint å ivareta barn selv om man er ufør, det er ikke slitsomt i det hele tatt for det er jo barnet ditt. Men her sier du akkurat det jeg poengterer. Er man ufør og syk og for dårlig til å fungere i arbeidslivet, så er man også for dårlig til å ha barn. Skal tro om han tar ulønnet perm for å ivareta sykt barn når det ikke lenger betales av jobb/nav? Neppe.

Du sier jo selv at du planlegger pass for han ved planleggingsdager/ferier når mannen er vekkreist, fordi det blir for mye for deg. Antar han er frisk når disse fridagene finner sted, og en frisk 9 åring kan fint aktivisere seg selv hjemme eller med kompiser.  

Du var sannsynligvis ikke syk da du fikk barnet, men innlegget beviser jo likevel at er du for syk til å være i arbeidslivet og dermed er ufør, så er du heller ingen stabil omsorgsperson for barnet. Hvis dere blir skilt, hva tenker du da om å ha barnet ditt hjemme hos deg? Syns mest synd på barnet jeg da. 

Anonymkode: 47f81...a1f

Altså. Om man er aleneforelder så må en jo ta alle syktbarn dager. Med mindre en har familie/venner som kan avlaste. Så det er greiere for deg med aleneforeldre fordi de ikke har noe valg enn med en som er ufør og selv er syk fordi? Blir jo samme fravær fra jobb samme jobb om en er alene eller har syk partner.

Å angripe omsorgsevnen til vedkommende er jo helt på trynet. Hun har en partner som stiller opp. Og jeg går utifra at Ts selv innser at om de skulle gå fra hverandre i fremtiden så er det mannen som må ha hovedomsorgen, men det er kanskje «verre» i dine øyne fordi Ts er kvinne? 

Er alle menn som ikke har hovedomsorgen ustabile omsorgspersoner? Alle kvinnene også for den saks skyld? 

 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hadde du ment dette om mor var hjemme og kreftsyk?

Anonymkode: 3763c...7a8

Ja.

Hilsen kreftsyk.

Anonymkode: 6642d...b19

[Thyra]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ikke legg ord i munnen på meg som jeg ikke har sagt, eller overtolk det. Jeg syns faktisk synd på barn som må vokse opp i skyggen av en forelders sykdom. Jeg tenker det må være vondt og trist for barnet å ikke oppleve at både mor og far kan være "gå-til" personer når noe skjer, eller å kunne ha begge foreldre på forballkamp, dugnad, korpsopptreden, skoleavslutning eller hva det nå er når man faktisk har to foreldre, og de attpåtil bor sammen. Selv om mor er uskyldig i egen sykdom så påvirker det jo barnet, at du tror noe annet sier mest om din evne til å ignorere det åpenbare. Det er godt kjent at barn med syke foreldre trenger støtte og har en ufordring i det å leve med sykdom i oppveksten, enten den er midlertidig eller permanent. Faktisk er det å ivareta barn av syke foreldre en så viktig oppgave at det er nedfelt i lov. Men når jeg påpeker det så syns du det er ufølsomt, arrogant og motbydelig. Hvordan tror du det er å vokse opp og stadig måtte ta hensyn til mors form? Klarer du virkelig ikke å se at dette påvirker barnet? I såfall anbefaler jeg deg et lite google søk så du kan lese litt om hva det faktisk gjør med barn å være pårørende til voksnes sykdom. I denne saken er det jo en trygg og omsorgsfull far i bildet som absolutt er en god person for barnet, men å tro sykdom ikke påvirker barn er en gammeldags holdning.  

Anonymkode: 47f81...a1f

Selvsagt påvirker foreldres sykdom barna. Søskens sykdom påvirker barna. Foreldre eller søskens død påvirker barna. Egen sykdom påvorker barna. Livet går ikke alltid på skinner for alle. Noen blir dessverre nødt til å lære det tidlig. 

Hvorfor føler du for å poengtere at det er synd på barnet? Er det noe du mener ts burde gjort annerledes? Mener du foreldre som blir syke bør fratas omsorgen? Kanskje sendes til stadig nye fosterhjem og stå der uten familienettverk i voksen alder? 

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er vel forskjell på hvordan barn er når de er syke? Vi har bare dette ene barnet så jeg vet ikke, men vårt barn syns det er godt å være rundt en av oss hele tiden når det ikke er i form, og det er ikke så lett for meg alltid 😥

Anonymkode: 9d1a6...e57

Jeg synes du må stå i det når barnet er sykt, så pappaen kan jobbe. Ja, du blir utslitt, men du kan hente deg inn når ungen er frisk igjen. Du klarer sikkert å kjøre barnet til legen også. Bit tenna sammen, du får heller være ekstra sliten dagene etter, men du kan sove om natta + når ungen er på skolen. Så JA, jeg synes synd på kollegaene til mannen din.

Anonymkode: 9cb1b...846

[AnonymBruker]

Altså ærlig talt.. Det høres helt håpløst ut at du ikke kan ta vare på en syk 9-åring noen timer mens far er på jobb bare fordi du selv er syk. 
Det er en situasjon alle foreldre kommer i en eller annen gang, noen ganger er f.eks hele familien slått ut av samme sykdom og man må jo bare bite tenna sammen og sørge for å ta seg av barnet først, så hvile når man kan. En 9-åring trenger ikke kontinuerlig tilsyn.

Du har jo i tillegg mulighet til å ta deg inn alle andre dager, det har ikke folk som jobber.

Ergerlig med sånne folk som bare vil ha rettigheter og som ikke bidrar.

Anonymkode: c2526...e0c

[AnonymBruker]

Er ufør selv så er ikke fordomsfull, men tenker praktisk: Tenker at om du ikke kan ta vare på barnet på en hjemmedag så er det i praksis (og bør også være på papiret, så papir og praksis stemmer overens) far som har som har 100% omsorg og foreldreansvar, og du bare er i huset. Høres ille ut men det er jo det du sier og sånn det er. Da får han få de fordeler en aleneforelder får. 

Anonymkode: 08e02...811

[AnonymBruker]

46 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes du må stå i det når barnet er sykt, så pappaen kan jobbe. Ja, du blir utslitt, men du kan hente deg inn når ungen er frisk igjen. Du klarer sikkert å kjøre barnet til legen også. Bit tenna sammen, du får heller være ekstra sliten dagene etter, men du kan sove om natta + når ungen er på skolen. Så JA, jeg synes synd på kollegaene til mannen din.

Anonymkode: 9cb1b...846

Litt på siden, og med fare for å virke sytete. Nei, det er sjelden jeg får sove hele netter og hvis jeg er i en dårlig periode så er alt ekstra vanskelig. 

Anonymkode: 9d1a6...e57

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er ufør selv så er ikke fordomsfull, men tenker praktisk: Tenker at om du ikke kan ta vare på barnet på en hjemmedag så er det i praksis (og bør også være på papiret, så papir og praksis stemmer overens) far som har som har 100% omsorg og foreldreansvar, og du bare er i huset. Høres ille ut men det er jo det du sier og sånn det er. Da får han få de fordeler en aleneforelder får. 

Anonymkode: 08e02...811

Jeg har ikke sagt at jeg aldri klarer å ta vare på han vel? Det er på dårlige dager, ikke alle dager.

"og du bare er i huset" - fy søren, det var dumt av meg å starte denne tråden. Jeg føler meg enda verre enn før jeg opprettet den.

Anonymkode: 9d1a6...e57

[AnonymBruker]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Altså ærlig talt.. Det høres helt håpløst ut at du ikke kan ta vare på en syk 9-åring noen timer mens far er på jobb bare fordi du selv er syk. 
Det er en situasjon alle foreldre kommer i en eller annen gang, noen ganger er f.eks hele familien slått ut av samme sykdom og man må jo bare bite tenna sammen og sørge for å ta seg av barnet først, så hvile når man kan. En 9-åring trenger ikke kontinuerlig tilsyn.

Du har jo i tillegg mulighet til å ta deg inn alle andre dager, det har ikke folk som jobber.

Ergerlig med sånne folk som bare vil ha rettigheter og som ikke bidrar.

Anonymkode: c2526...e0c

Så det du mener er at fordi jeg er hjemme som ufør så skal aldri mannen min bruke sykt barn dager? Fordi jeg tross alt "bare går hjemme"? 

Jeg klarer dessverre ikke bidra så mye til samfunnet lenger selv om du syns det er aldri så ergerlig. Tror du jeg ønsker denne situasjonen for barnet mitt og vår lille familie?

Du sier jeg har mulighet til å ta meg inn alle andre dager, hadde det enda vært tilfelle.

Anonymkode: 9d1a6...e57

[AnonymBruker]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Altså ærlig talt.. Det høres helt håpløst ut at du ikke kan ta vare på en syk 9-åring noen timer mens far er på jobb bare fordi du selv er syk. 
Det er en situasjon alle foreldre kommer i en eller annen gang, noen ganger er f.eks hele familien slått ut av samme sykdom og man må jo bare bite tenna sammen og sørge for å ta seg av barnet først, så hvile når man kan. En 9-åring trenger ikke kontinuerlig tilsyn.

Du har jo i tillegg mulighet til å ta deg inn alle andre dager, det har ikke folk som jobber.

Ergerlig med sånne folk som bare vil ha rettigheter og som ikke bidrar.

Anonymkode: c2526...e0c

Signerer dette!

Anonymkode: a6b14...0ed

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvor ofte er dette barnet sykt egentlig?

Anonymkode: 8f33d...1c4

Ikke veldig ofte. Tre ganger i året kanskje. Hittil i år har mannen vært hjemme fire dager.

Anonymkode: 9d1a6...e57

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg må innrømme at jeg har litt vanskelig for å forstå hvorfor man trenger to voksne hjemme med en syk niåring med mindre det er omgangssyke eller behov for legebesøk. En niåring uten ekstra behov klarer seg fint med tv, hvile og mat en arbeidsdag. Barnet kan såfremt det ikke er dødssyk hente mat og drikke selv. Dersom barnet var 1-5 år eller hadde en diagnose hadde det vært noe annet. 

Gi telefonen til niåringen og lær barnet å ringe far eller andre ved behov. Far kan i hvert fall prøve å jobbe noen timer og heller være i beredskap. 

Anonymkode: 3126b...880

Når jeg har vært syk, så har jeg vært så syk at jeg svimer av om jeg reiser meg. På do, hente vann selv etc var vanskelig for meg og er det fortsatt. Har krabbet til doen og ligget på gulvet for å slappe av på vei dit. En niåring som er kjempesyk har kanskje godt av at noen passer på ham der.. Nå er det faktisk slik at man kan være hjemme hos barnet sitt om barnet er under 12, mener jeg å ha lest. 

Anonymkode: 779a9...635