Logistikk rundt et dødsfall

[lalela]

Håper ikke dette blir sett på som upassende, men jeg lurer på hvordan logistikken rundt et dødsfall er. Hvordan blir venner, og andre, som ikke er i helt nær relasjon til avdøde informert? Føler dette er en type informasjon man ikke får før man står midt i det selv, og da er det så mye annet man heller fokuserer på. Får man hjelp til logistikk i form av begravelse, bankkonto, si ifra til arbeidsplass osv.? Håper på svar, og igjen dette er ikke ment å være upassende. 

[Lorieen]

Du får mye god hjelp hos begravelsesbyrået. Du kan også få info hos nav og hos skifteretten. Venner må man informere selv. Det vanligste er jo å sette inn dødsannonse i avisen der man annonserer begravelsen/bisettelsen. Vi valgte å vente med annonsen til dagen etter begravelsen, da vi hadde lukket minnestund for kun nærmeste familie, venner og kolleger. 

[Akay]

Personen dør... nærmeste som får beskjed gir beskjed videre. 
Dør personen på et sykehus/sykehjem så tar de seg av dødsattest som sendes til skifte/tingrett.
Så blir det møte med begravelsesagent som du planlegger begravelse med. Han fikser dødsannonse og ordner alt praktisk med dette. 
Dersom personen var i arbeid må pårørende kontakte arbeidsplass. Flere har også forsikringer som kan dekke begravelse, død osv. 
Deretter må du forske selv som arving om avdøde hadde masse gjeld evt formue før du tar kontakt med skifteretten for å skrive under skifte hvis du ønsker å gjøre opp boet selv. Dersom det ikke er midler i boet bør du vurdere et offentlig skifte ellers sitter arvingene ansvarlige for gjeld. 
Hjelp får du lite av.. da må du isåfall ta kontakt med advokat. Det er dyyyyrt

[lalela]

14 minutter siden, Lorieen skrev:

Du får mye god hjelp hos begravelsesbyrået. Du kan også få info hos nav og hos skifteretten. Venner må man informere selv. Det vanligste er jo å sette inn dødsannonse i avisen der man annonserer begravelsen/bisettelsen. Vi valgte å vente med annonsen til dagen etter begravelsen, da vi hadde lukket minnestund for kun nærmeste familie, venner og kolleger. 

Takk for svar! 

[lalela]

13 minutter siden, Akay skrev:

Personen dør... nærmeste som får beskjed gir beskjed videre. 
Dør personen på et sykehus/sykehjem så tar de seg av dødsattest som sendes til skifte/tingrett.
Så blir det møte med begravelsesagent som du planlegger begravelse med. Han fikser dødsannonse og ordner alt praktisk med dette. 
Dersom personen var i arbeid må pårørende kontakte arbeidsplass. Flere har også forsikringer som kan dekke begravelse, død osv. 
Deretter må du forske selv som arving om avdøde hadde masse gjeld evt formue før du tar kontakt med skifteretten for å skrive under skifte hvis du ønsker å gjøre opp boet selv. Dersom det ikke er midler i boet bør du vurdere et offentlig skifte ellers sitter arvingene ansvarlige for gjeld. 
Hjelp får du lite av.. da må du isåfall ta kontakt med advokat. Det er dyyyyrt

Syns det er så merkelig at man får så lite hjelp og at så mye er opp til nærmeste pårørende 

[AnonymBruker]

Det er godt å være flere pårørende så man kan dele litt på det å ringe rundt for eksempel. Det kan være veldig tungt å gi dødsbudskapet på nytt og på nytt. Man kan også spørre gode venner om å hjelpe til. Mange ønsker å være til hjelp og blir glade for å få en konkret oppgave å gjøre.

Anonymkode: ddd00...39f

[AnonymBruker]

Vi var fire barn som mistet en forelder da vi var i tenårene og 20-årene. Det var veldig mye som skulle ordnes, selv om man får hjelp av begravelsesbyrået, så var det vanvittig mye jobb. Bare det å leie lokale, bestemme hvilke salmer, bestemme hvilke blomster, samkjøre alt, møter med prest, bestille eventuelt egen sang i kirka. Huske å varsle alle som skal varsles. (Vi valgte å ringe en god venn i hver vennegjeng, som fikk ansvar for å varsle videre, samme med familie, alle fikk ansvar for å varsle "sin gren".) Bestemme klær den døde skal ha på seg i kirka, avtale syning om man ønsker det, bestemme kiste, huske på prisen i tillegg. En ekstra syning kostet en tusenlapp, så hvis ikke alle kunne samtidig ble det dyrere fort. 

Pynting av lokale tok også tid, planlegging. Mat, hva man skulle servere. Innkjøp av mineralvann. Sørge for frakt til kirka av den døde, det kom på nesten 40000 bare det, for dødsfallet skjedde ikke i den kommunen som begravelsen var. 

Man må også sørge for at det finnes gravplass, se etter hvem som stod som fester av gravstedet, og spørre om lov til å begrave der samlet med annen familie. Bestemme hvordan programmet skal i kirka skal se ut. Velkommen-tale og takketale før og etter minnestund. 

Vi følte oss veldig alene med alt dette ansvaret. Begravelsesbyrået hadde jo ferdige maler på det meste, men man ønsker jo at det skal bli personlig og gjenspeile den døde når man begraver noen som er nær. 

Etter begravelsen startet oppgjør mtp økonomi, si opp avis, tlf abonnement, rydde på bostedet. Bare det siste tok lang tid, gå gjennom alt osv. Vaske ut av bostedet, kontakte skifteretten, sende inn kvitteringer for å dekke begravelsen. Begravelsen kostet nærmere 80000, pga den dyre frakten i tillegg. Og maten bestilte vi utenom det igjen. 

Man er heller ikke ferdig der, for man må sjekke forsikringer etc. Og så kommer neste års skatteoppgjør, der man er ansvarlig for å sende inn selvangivelse, og er det penger til gode skal det fordeles riktig. Følte ikke at vi var "ferdige" med jobben før det hadde gått nesten to år. Når det er mye å gjøre er det lett å "skru av sorgen", fordi man må jo ordne alt mulig. Så kommer smellen lenge etterpå, fordi da har man endelig tid til å sette seg ned og kjenne på alt sammen. 

Anonymkode: d2548...2d4

[lalela]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi var fire barn som mistet en forelder da vi var i tenårene og 20-årene. Det var veldig mye som skulle ordnes, selv om man får hjelp av begravelsesbyrået, så var det vanvittig mye jobb. Bare det å leie lokale, bestemme hvilke salmer, bestemme hvilke blomster, samkjøre alt, møter med prest, bestille eventuelt egen sang i kirka. Huske å varsle alle som skal varsles. (Vi valgte å ringe en god venn i hver vennegjeng, som fikk ansvar for å varsle videre, samme med familie, alle fikk ansvar for å varsle "sin gren".) Bestemme klær den døde skal ha på seg i kirka, avtale syning om man ønsker det, bestemme kiste, huske på prisen i tillegg. En ekstra syning kostet en tusenlapp, så hvis ikke alle kunne samtidig ble det dyrere fort. 

Anonymkode: d2548...2d4

 

Kondolerer med tap. Blir litt overveldet av alt som må tenkes på og fikses. Det er voldsomt i den sorgprosessen man er i. 

[AnonymBruker]

1 hour ago, lalela said:

Syns det er så merkelig at man får så lite hjelp og at så mye er opp til nærmeste pårørende 

Kan jeg spørre hvorfor du mener andre skal bestemme? Det er for meg logisk at de pårørende har styringen.

Anonymkode: ffdb3...3ea

[lalela]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Kan jeg spørre hvorfor du mener andre skal bestemme? Det er for meg logisk at de pårørende har styringen.

Anonymkode: ffdb3...3ea

Jeg er enig i at pårørende skal være med å bestemme. Ser bare for meg at det blir utrolig mye i fanget på en gang. Tenker at ting som å varsle arbeidsplass og ting knyttet til økonomi kunne hatt et bedre system hvor ikke alt ansvar lå på de etterlatte. Men med tanke på begravelse og slike ting, er det selvsagt naturlig at pårørende skal bestemme selv. 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, lalela skrev:

Jeg er enig i at pårørende skal være med å bestemme. Ser bare for meg at det blir utrolig mye i fanget på en gang. Tenker at ting som å varsle arbeidsplass og ting knyttet til økonomi kunne hatt et bedre system hvor ikke alt ansvar lå på de etterlatte. Men med tanke på begravelse og slike ting, er det selvsagt naturlig at pårørende skal bestemme selv. 

Jeg tipper du kan nekte å varsle og at noen kommer til å gjøre det før eller senere. Om så politi, helsevesen eller NAV. Du kan nok også velge å ikke overta boet eller bare la det stå og forfalle. Går regninger til inkasso finner de nok også ut av personen er død.

Anonymkode: 56d89...f90

[Daria]

1 time siden, lalela skrev:

Syns det er så merkelig at man får så lite hjelp og at så mye er opp til nærmeste pårørende 

Men hvem mener du skulle hjelpe med dette?   Begravelsesbyrået bistår med det praktiske, trenger man hjelp med å ordne det økonomiske kan man eventuelt kontakte advokat, men mye av det andre er det jo naturlig at de pårørende tar seg av - skulle noen utenfra skulle legge seg i det tro jeg mange ville se det som et overtramp og en invasjon av privatlivet. Å miste noen er også en del av livet, og det er mye man som voksen må håndtere selv om det kan være tungt.

Endret 12. oktober 2019 av Daria

[AnonymBruker]

15 minutter siden, lalela skrev:

Kondolerer med tap. Blir litt overveldet av alt som må tenkes på og fikses. Det er voldsomt i den sorgprosessen man er i. 

Takk for det. 

Jeg skulle ønske det fantes en digital plattform av noe slag, der man kan huke av på om man vil ha offentlig hjelp til ting. Feks sånn som å varsle arbeidsplass, avisabonnement, offentlig eller privat skifte etc. At man kan gå gjennom en app med flere steg, og krysse av etterhvert, og så at det ble til en liste med hva man skulle gjøre punktvis e.l. For det er så mye at det føles overveldende, og man er redd for å miste oversikten eller glemme noe viktig. 

Anonymkode: d2548...2d4

[AnonymBruker]

Kondolerer 🌺

Ja, det er mye å tenke på i en tung tid. Det første du må gjøre er å kontakte et begravelsesbyrå. Ville hørt med flere ang. pris, lett å glemme midt oppi sorgen. Nå vet jeg ikke hvor bemidlet avdøde var, men om det ikke er noen formue, eller store bankinnskudd, kan man søke NAV om støtte. Dette hjelper begravelsesbyrået til med. Dødsattest blir sendt til skifteretten av legen som bekreftet dødsfallet. 

Du kan selv ta kontakt med skifteretten og be om innsyn i avdødes gjeld - og formue før du bestemmer om det skal være privat skifte eller offentlig skifte. Er dere flere arvinger må/kan dere bestemme at en av dere skal ta seg av alt det praktiske vedrørende boet (bankkoni, abonnementer, forsikringer osv.), da trenger den personen fullmakt fra de andre arvingene for å få skifteattest som brukes som bevis for at man er arving og rettmessig får innsyn og råderett over avdødes formue. Undersøk også om avdøde hadde testamente, noen ganger oppbevares det i Tingretten, i bankboks, eller hjemme. Skifteretten vet om de oppbevarer noe slikt for avdøde.

Som noen foreslår kan du be andre om å informere om dødsfallet videre om det blir for mye for deg. De aller nærmeste bør dog bli kontaktet av deg eller andre som sto avdøde veldig nær. 

Så sant avdøde ikke var nedtynget i gjeld, eller at det oppstår store konflikter mellom arvingene, vil jeg anbefale privat skifte, da offentlig skifte kan spise opp evt formue. 

Anonymkode: 141e1...fb1

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for det. 

Jeg skulle ønske det fantes en digital plattform av noe slag, der man kan huke av på om man vil ha offentlig hjelp til ting. Feks sånn som å varsle arbeidsplass, avisabonnement, offentlig eller privat skifte etc. At man kan gå gjennom en app med flere steg, og krysse av etterhvert, og så at det ble til en liste med hva man skulle gjøre punktvis e.l. For det er så mye at det føles overveldende, og man er redd for å miste oversikten eller glemme noe viktig. 

Anonymkode: d2548...2d4

Kondolerer!

Jeg er enig med deg. Jeg mistet en av mine foreldre, den andre er fortsatt i live. Men det var (og er) utrolig mye som må ordnes. 

Forelderen min døde på sykehus, så en del ble ordnet av dem. Begravelsesbyrået tok seg av en del annet. Jeg husker i farten ikke hvor mye, men vi kunne få mye hjelp til dem av det praktiske rundt begravelse, og de var veldig behjelpelige med det. Men så er det alt det andre. Skifte, bankkonti, forsikringer osv. Alt må ordnes av de som sitter igjen. Omregistrering av biler, endring av forsikringer, strøm osv. For oss var det «enkelt» fordi foreldrene mine var gift uten særkullsbarn, og det var ikke noe testamente. Alt gikk til gjenlevende ektefelle. 

En stund etterpå kom det diverse inkassovarsler på regninger. Det er fordi regningene har ligget til betaling på konto som automatisk blir stengt når banken får melding om dødsfall. Mitt inntrykk er at om man ringer banken og ber om betalingsutsettelse fordi vedkommende er død går det greit. Man kan også kontakte banken til avdøde og be om at regningen betales derfra. Jeg har ikke opplevd at noen har vært «vanskelige» når det er snakk om dødsfall. 
 

Fordi h*n lå på sykehuset før sin død var jobben informert om at det i det minste ble langtidsfravær, og vi hadde kontakt med dem hele veien. De var blant de første som fikk vite om dødsfallet. Mine tanter og onkler ble informert, de informerte sin forelder (min besteforelder). De nærmeste vennene ble informert. «Alle andre» ble informert via media (min forelder var en offentlig person). Dette ble vi informert om og var innforstått med. Jeg vet derfor ikke hvordan man løser dette rent praktisk. Det var tøft å lese det øverst på nettavisene, men veldig greit å slippe å måtte dele dødsbudskapet på nytt og på nytt. 
 

Det kan være greit å skrive en liste over alt du vet må gjøres og alt du vil sjekke om må gjøres. Det er mange telefoner og mye papirarbeid, og på et punkt vil det føles som om det aldri tar slutt, og det er ikke tid til å sørge. Men du får ryddet opp, og kanskje du bare må legge bort alt en stund for å gi deg selv litt rom til å være trist for det som er borte. Få gjerne hjelp, det er mye å sitte med alene!
 

Anonymkode: 7b19d...3b7

[AnonymBruker]

25 minutter siden, Daria skrev:

Men hvem mener du skulle hjelpe med dette?  En offentlig etat som skal ringe jobben for deg når du har mistet noen? Begravelsesbyrået bistår med det praktiske, trenger man hjelp med å ordne det økonomiske kan man eventuelt kontakte advokat, men mye av det andre er det jo naturlig at de pårørende tar seg av - skulle noen utenfra skulle legge seg i det tro jeg mange ville se det som et overtramp og en invasjon av privatlivet. Å miste noen er også en del av livet, og det er mye man som voksen må håndtere selv om det kan være tungt.

Men mye av dette (varsling, annonse, gravsted, si opp ting, fordele arv, selge hus etc) er jo ikke personlig (for andre enn den døde). I det moderne digitale samfiåunn burde det på alltin finnes en «min gamle far er død»- knapp som man huket av og så ordnet alt det digitale seg selv.

Anonymkode: 46c0e...c67

[reiseglad]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for det. 

Jeg skulle ønske det fantes en digital plattform av noe slag, der man kan huke av på om man vil ha offentlig hjelp til ting. Feks sånn som å varsle arbeidsplass, avisabonnement, offentlig eller privat skifte etc. At man kan gå gjennom en app med flere steg, og krysse av etterhvert, og så at det ble til en liste med hva man skulle gjøre punktvis e.l. For det er så mye at det føles overveldende, og man er redd for å miste oversikten eller glemme noe viktig. 

Anonymkode: d2548...2d4

Jeg husker at vi fikk en sjekkliste, tror det var fra tingretten, om ting som måtte gjøres ifm dødsfall, begravelse, skifte, oppgjør, bank, arv osv. Men det er riktig, det tar mer enn ett år før du blir ferdig med selvangivelse, skatt og oppgjør etterpå.

[AnonymBruker]

En annen sak rundt logistikk, er å være systematisk rundt den digitale plattformen til det avdøde mennesket. De etterlatte må bestemme om dens Facebook-konto skal omgjøres til en minneside, eller slettes helt. Så er det ulike digitale abbonementer både på nettaviser og eventuelle betalinger på app'er som personen har hatt. De fleste av oss "har et liv" på nett også.

Anonymkode: 14a88...e84

[AnonymBruker]

14 hours ago, AnonymBruker said:

Men mye av dette (varsling, annonse, gravsted, si opp ting, fordele arv, selge hus etc) er jo ikke personlig (for andre enn den døde). I det moderne digitale samfiåunn burde det på alltin finnes en «min gamle far er død»- knapp som man huket av og så ordnet alt det digitale seg selv.

Anonymkode: 46c0e...c67

Gravplass er jo ganske personlig da. Skal du gravlegges, urnenedsettelse, gravplass, minnelund, doneres til forskning. Ganske mange valg faktisk.

Anonymkode: ffdb3...3ea

[Gjest Blondie65]

Jeg har kun vært involvert i et dødsfall for en nærstående. Dette var et dødsfall vi så komme etter lang tids sykdom. Vi tok fire telefoner - en til barn av avdøde, en til en slektning, en til en lokal venn av gjenlevende ektefelle og senere en til et begravelsesbyrå. 

Slektning varslet resten av slekten - vedkommende fikk en liste med navn som var viktige å nå før dødsannonsen.

Lokal venn kom til huset og ordnet veldig mye praktisk - blant annet var det vedkommende som anbefalte begravelsesbyrå, lokale for "kirkekaffe" osv. Samt kom med råd om hva vi måtte tenke på. Lokal venn informerte også alle andre som burde få melding før annonsen.

Dette var den dagen vedkommende døde. Siden meldte jo slekt seg for å hjelpe til med praktiske ting.

Jeg tror jeg ville valgt samme fremgangsmåte igjen: ring en person som får i oppgave å informere slekt, og en annen som kommer til bolig og hjelper med rent praktiske oppgaver - inkludert å se til at de pårørende har det de trenger av mat og får sovet osv.