Snakk med de som står deg nær.

[Majott]

Fortell dem hva de betyr for deg, hva du setter pris på med dem, og hva du beundrer med dem!

Jeg har selv gamle foreldre, på 86 og 78 år. De er spreke og i god form, men jeg har snakket med dem om den gode oppveksten de ga meg. Jeg har delt med dem de gode minner jeg har fra min barndom, og snakket med dem om det de gjorde som unge. Deres eget utgangspunkt til voksenlivet. 

Jeg har utallige gode minner fra min barndom og ungdom, der de har en stor rolle. Nå når jeg er over 50 år selv, er det viktig for meg å fortelle dem om den gode barndommen jeg fikk, og at de var gode foreldre for meg, og at jeg er glad i dem! Jeg har også snakket om det før, men har lagt mer vekt på det i de senere årene. Jeg skulle gjort det før, for jeg var jo ikke garantert at jeg fikk ha foreldre som ble gamle. Nå ble de det, og de fortjener å få høre hvor mye de har betydd for meg gjennom både barndom og voksenliv.

 

[AnonymBruker]

Jeg har sittet i begravelser og hørt på alle de fine talene, og tenkt at jeg håper at de fikk høre en del av det som blir sagt mens de levde.

Viktig det du skriver om at vi må fortelle hvor mye de vi er glad i betyr for oss.

Anonymkode: 63f50...d86

[AnonymBruker]

Dette er så utrolig viktig. 

Tidligere i år mistet jeg plutselig begge foreldrene mine med få ukers mellomrom. Jeg er bare 27 år og foreldrene mine var ikke fylt 60 en gang.. Det var mye jeg ikke rakk å si. Mye jeg gjerne skulle sagt. Ord de skulle fått med seg i livet og ikke i begravelsen. Nå er det for sent. 

Håper mange følger din oppfordring TS. Den var veldig fin. 

Anonymkode: 7c5f6...94b