Noen som angrer på terapi og behandling?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 10.10.2019 den 21.33):

Hei. Fins det noen tanker eller meninger rundt det å angre seg på terapi/behandling? Noen som har blitt værre eller føler det er bortkastet og lignende? Jeg går i terapi nå og er så redd for at det skal være til ingen nytte. Jeg ser folk som har gått i terapi i flere 10´år, og jeg vil jo ikke være en av de. Jeg vil bare bli kvitt plagene mine, men noen ganger så virker det som at det ikke er håp for noen og at livet uansett ikke vil bli noe bedre. Om så, er det noen som har historier om liv som har blitt myemye bedre? Jeg ønsker å få det beste ut av livet mitt, og lever ikke for å kaste det bort. Føles bare meningsløst noen ganger, men mulig dette er en av symptomene mine. Føler også at dagen jeg går i terapi blir ødlagt, fordi jeg blir så sliten, og negativ av å snakke om problemene  mine. Er det ikke bare greit å leve med å fortrenge problemene sine noen ganger? Slutte å tenke på de liksom? Fokusere på det positive. Hehe, ja nei vet ikke jeg. Synd at noen mennesker bare er dømt til å få et dårlig liv med terapi og innleggelse som livsstil.

Anonymkode: 9ef4a...a29

Fikk aromaterapi en gang, og det endte med sex uten beskyttelse. Så det angrer jeg på.

Anonymkode: 44910...bd6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 10.10.2019 den 21.33):

Hei. Fins det noen tanker eller meninger rundt det å angre seg på terapi/behandling? Noen som har blitt værre eller føler det er bortkastet og lignende? Jeg går i terapi nå og er så redd for at det skal være til ingen nytte. Jeg ser folk som har gått i terapi i flere 10´år, og jeg vil jo ikke være en av de. Jeg vil bare bli kvitt plagene mine, men noen ganger så virker det som at det ikke er håp for noen og at livet uansett ikke vil bli noe bedre. Om så, er det noen som har historier om liv som har blitt myemye bedre? Jeg ønsker å få det beste ut av livet mitt, og lever ikke for å kaste det bort. Føles bare meningsløst noen ganger, men mulig dette er en av symptomene mine. Føler også at dagen jeg går i terapi blir ødlagt, fordi jeg blir så sliten, og negativ av å snakke om problemene  mine. Er det ikke bare greit å leve med å fortrenge problemene sine noen ganger? Slutte å tenke på de liksom? Fokusere på det positive. Hehe, ja nei vet ikke jeg. Synd at noen mennesker bare er dømt til å få et dårlig liv med terapi og innleggelse som livsstil.

Anonymkode: 9ef4a...a29

Ja, har blitt verre… psykolog er enig. Behandling avsluttes etter 3 år.. 

Anonymkode: 5bc0e...ba8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 13.10.2019 den 0.20):

Som sagt, hun var frekk. 

Anonymkode: 8e3dc...eda

Frekk? 

Anonymkode: 5bc24...5b8

[AnonymBruker]

Det er beklagelig å ha fått en feil diagnose og at samtalene med behandler betyr null og niks for meg. Når det gjelder tid, så er det noe jeg enten har eller ikke har. Har ikke gått i behandling hvis det ikke passet. Enten så hadde jeg masse/for mye tid pga sykemelding eller så tilpasset jeg til tidspunkt som ikke krasjer med jobb og annet. Hva jeg fyller tiden med betyr lite, så lenge det ikke blir slik at den ikke strekker til. 

Klarer ikke bry meg videre egentlig. Har nå sittet og fortalt de innerste mørkeste hemmeligheter uten et snev av blyghet. Kan snakke om den verste opplevelsen i mitt liv uten å kjenne noen ting som helst. Det rører ingenting i meg, behandlers tanker om meg betyr ingenting, hens meninger er verdt enda mindre. Hva var vitsen kan man da spørre seg - men et eller annet måtte jo prøves da livet ikke har vært håndterlig til alle tider. Har null forventninger og null svar - vet bare at jeg tok det tilbudet jeg fikk og at det var et stort ingenting. Føler ikke noe rundt det heller. Vilkårlig diagnosesetting derimot vekker litt fanden i meg og. Kanskje det er derfor de er så ubrukelige - at det bare er et spill for å provosere/vekke meg... Men angrer? Neeeida. Hvem bryr seg. 

Anonymkode: d613c...b49