Hvem har ansvaret- mor eller far

[Gjest *Fiona*]

Hvis du vet (din beskrivelse) at jeg mener kvinner skal oppdra menn setter jeg pris på en link hvor jeg har sagt dette, eller hvor jeg i det minste har insinuert det. Hvis du ikke vet det bør du revurdere ordbruken.

Les alle innleggene du noen gang har skrevet om temaet.

Det du sier er altså at jeg ikke bør argumentere for mine meninger så hardt som jeg gjør fordi noen kan bli såret ?

Nei, jeg sa ikke det, gitt.

Jeg mener imidlertid at også her inne kan det fra tid til annen bli tatt gale avgjørelser slik de fleste gjør fra tid til annen. Og det sier jeg fra om. Er det så veldig skadelig for debatantene tror du ?

Har ikke sagt det heller.

Og her er det flere feil. Det er ikke "fra tid til annen". Det er enhver tråd som har den minste antydning til problem med et barn eller en eks enten det er en "bagatell" eller det er alvorlig, så er du i gang igjen, med full tyngde, i full bredde, på akkurat det samme som de fleste av oss nå vel kan utenat i halvsøvne.

Det er ikke "skadelig" for debattantene (var det saklighet du etterlyste?) det er i beste fall plagsomt, irriterende, nedvurderende, frustrerende og en haug med andre ting, som ikke har med å gjøre at du har så spesielle synspunkter, for det har du ikke alltid, men det er din holdning overfor brukerne her generelt sett, og ikke minst den rollen du påtar deg her.

Og det er skremmende, fra et psykologisk synspunkt også, å være vitne til en så manglende evne og vilje til å se på seg selv. Ingen her påtar seg som du rollen som aktor, forsvarer OG jury på en og samme tid. Det MÅ bli kluss det, skjønner du.

Og sist, men ikke minst - du "sier ikke fra", du messer ensidig, med en monotoni jeg ellers bare har sett hos autister med et oppheng i en vane. (Det er et bilde, jeg beskylder deg ikke for å være autist, bare så vi har det klart...)

[Gjest Marianna Panna]

Og her er det flere feil. Det er ikke "fra tid til annen". Det er enhver tråd som har den minste antydning til problem med et barn eller en eks enten det er en "bagatell" eller det er alvorlig, så er du i gang igjen, med full tyngde, i full bredde, på akkurat det samme som de fleste av oss nå vel kan utenat i halvsøvne.

Det er ikke "skadelig" for debattantene (var det saklighet du etterlyste?) det er i beste fall plagsomt, irriterende, nedvurderende, frustrerende og en haug med andre ting, som ikke har med å gjøre at du har så spesielle synspunkter, for det har du ikke alltid, men det er din holdning overfor brukerne her generelt sett, og ikke minst den rollen du påtar deg her.

Og det er skremmende, fra et psykologisk synspunkt også, å være vitne til en så manglende evne og vilje til å se på seg selv. Ingen her påtar seg som du rollen som aktor, forsvarer OG jury på en og samme tid. Det MÅ bli kluss det, skjønner du.

Far til 2: kan du ikke være så snill og lese nøye igjennom dette innlegget. Vi er flere som prøver å si det samme. Det er IKKE meningene dine eller argumentene dine vi reagerer på, det er MÅTEN å debattere på. Du har fått flere tilbakemeldinger på hva vi reagerer på, men du fortsetter bare i samme sporet. Det blir faktisk litt slitsomt i lengde.

[Far til 2]

Har ikke sagt det heller.

Og her er det flere feil. Det er ikke "fra tid til annen". Det er enhver tråd som har den minste antydning til problem med et barn eller en eks enten det er en "bagatell" eller det er alvorlig, så er du i gang igjen, med full tyngde, i full bredde, på akkurat det samme som de fleste av oss nå vel kan utenat i halvsøvne.

Det er ikke "skadelig" for debattantene (var det saklighet du etterlyste?) det er i beste fall plagsomt, irriterende, nedvurderende, frustrerende og en haug med andre ting, som ikke har med å gjøre at du har så spesielle synspunkter, for det har du ikke alltid, men det er din holdning overfor brukerne her generelt sett, og ikke minst den rollen du påtar deg her.

Og det er skremmende, fra et psykologisk synspunkt også, å være vitne til en så manglende evne og vilje til å se på seg selv. Ingen her påtar seg som du rollen som aktor, forsvarer OG jury på en og samme tid. Det MÅ bli kluss det, skjønner du.

Og sist, men ikke minst - du "sier ikke fra", du messer ensidig, med en monotoni jeg ellers bare har sett hos autister med et oppheng i en vane. (Det er et bilde, jeg beskylder deg ikke for å være autist, bare så vi har det klart...)

Du ser kansje ting som bagateller, mens andre ikke ser det som bagateller. I den aktuelle saken har jeg altså sagt at mor overreagerer, sansynligvis pga et øyeblikks frustrasjon.

Deretter blir mine meninger om dette angrepet og diskusjonen "tar av". Basis for dette er altså den kritikken jeg får for mine synspunkter, og det ene ordet tar det andre. Det er jeg ikke alene ansvarlig for. Mine motdebatanter må også feie for egen dør.

Jeg mener det ikke er en bagatell om mor virkelig ville nekte å sende barna til far igjen. Det er ihvertfall ikke en bagatell for barna, som er de som berøres av dette.

Og det er jo faktisk debatanter som påtar seg rollen som "forsvarer OG jury på en og samme tid".

Det er pr. i dag svært få her inne som "tiltaler" en bostedsforelder for ikke å ha barnet i fokus når det bostedsforelder velger å flytte. Mor forsvarer flyttingen med at dette har hun rett til ihht norsk lov. Bostedsforelder tar avgjørelsen om at det gjør jeg uten å involvere de andre partene i saken.

Mht min argumentasjon er jeg kansje monoton som du sier. Men jeg ser altså ikke noen gode argumenter for å beholde dagens lovverk og praksis. Det er vel ganske naturlig at en beholder egen argumentasjonen om en ikke blir møtte med fakta som gjør at en må revurdere sine meninger.

Kansje jeg bør være litt mer fancy i min språkbruk, men ettersom jeg mangler det ordforrådet som f.eks.forfattere har, er jeg redd dere må leve med min monotone argumentasjon enda en tid.

[Gjest *Fiona*]

Jeg vet ikke om det er skrive- eller leseevnene som bør oppgraderes, men hvis du ser for eksempel innspillet til Marianna Panna så nevner hun måten du opererer på - men du velger konsekvent å feiltolke dette til å dreie seg om noe annet, men det dreier seg altså om din holdning til, din approach, ditt utgangspunkt, din vinkling, dine motiver eller hva jeg nå skal kalle det for at du skal forstå, og det er verken språket i seg selv (med unntak av ordbruk og manipulasjoner) eller dine meninger eller AT du sier dem vi har noe problemer med.

Jeg kan ikke forvente, tror jeg, at du forstår dette, basert på hvordan du gang på gang har valgt å svare, eller lar være å svare. Jeg bare prøver en siste gang å få deg til å forstå hva folk her reagerer på, og ikke. Du har ingen nyskapende meninger om dette, og innblandingen din i enkelte saker her er direkte utidig.

Men det skal du ha; du har i det minste EN funksjon her - jeg tror de fleste av oss setter enda større pris på den eksen vi har, når vi ser hva alternativet kunne vært :o

Å lempe ut av seg floskler som "det som er en bagatell for noen er ikke det for andre" overser jo glatt det jeg sa - at enten det er større eller mindre saker, enten det er saker som bare trenger å luftes eller saker som trenger slag i huet med hele lovsamlingen, så er du der med den samme jamringen. Vi skjønner at du har det vondt, men det ville ikke akkurat vært noen lempe om du i større grad skilte saker og personer.

Jeg tror ikke de fleste her er forfattere akkurat, uten at de har samme problemet som deg av den grunn ;-)

[Gjest Turi]

Tallet 70.000 var litt feil ettersom jeg tok det utifra hva jeg husket. Riktige tall er beskrevet nedenfor og er hentet fra St.Meld. 29 2002-2003.

Tabell 2.2 side 98:

i 2002 bodde 255000 barn hos mor eller far. Av disse bodde 87% hos mor. Dette tilsier at 220.000 barn bodde hos mor i 2002.

Itifra samme tabellen ser vi at dette antallet øker med ca 20.000 barn pr år. Da er vi oppe i ca 280.000 barn som bor bare hos mor. (Tallene blir litt feil fordi de under 18 år må trekkes ut av tabbelen hvert år. Men samtidig vet vi at antall samlivsbrudd bare øker. Derfor dette overslaget)

Pkt 1.5.2 Samvær etter samlivsbrudd side 98 andre kolonne:

"Hele 7 av 10 fedre tror at barnet ville ønsket mer samvær med dem."

Om dette er riktig er det 200.000 barn som ønsker mer samvær.

For det første

Du skrev at 70 000 barn SAVNER samværsforelderen sin (eller var det faren sin? husker ikke lenger).

Det er en GROV overdrivelse/feiltolkning av det du refererer til her, som er at 70% av fedre TROR at barnet VILLE ØNSKET mer samvær. En GROV OVERDRIVELSE. Du uttrykker deg som at 70 000 barn gråter fordi de ikke er sammen med far, og du baserer det kun på fedres utsagn.

For det andre-du regner feil!

Meldingen sier at 20 000 nye barn ender i en situasjon der mor og far ikke bor sammen. Du kan ikke ta 20 000 gange med 3 og legge det på tallet fra 2002. Mange barn er i mellomtiden nådd en alder der de ikke beregnes som barn lenger, de flytter hjemmefra, og samværsordninger er ikke lenger relevante.

Tallenes tale er rimelig klar, SSB sier at pr 01.01.05 bodde 1 088 000 barn i Norge. 25% av disse bor ikke med både mor og far. Da blir tallet 272 000 barn som bor hos mor ELLER far ELLER med delt omsorg.

21% av barna bor hos mor (eller 84% av de som ikke har begge foreldre i heimen) - nærmere bestemt 228 480 barn, omtrent det samme som i 2002. Det er en svakhet med mine tall også, SSB har ikke tall for de med delt omsorg i denne rapporten, det er derfor et noe lavere tall som er det reelle.

[Gjest Turi]

Om jeg husker rett er det 280.000 barn som berøres av samlivsbrudd. 4-5 % (jeg er usikker) av disse sakene går til lagmannsretten. Dvs at nesten 270.000 barn IKKE blir spurt. Synes du ikke en større andel av de barna som berøres burde fått sagt sitt ?

Jeg syns barn som berøres bør få si sitt. Og siden ingen har trukket sakene for retten vil det sannsynligvis si at mor og far er til en viss grad forente om at dagens situasjon er til alles felles beste.

Ellers er det noen som ikke gjør jobben sin.

Forøvrig syns jeg du skal slutte å tale disse barnas sak når du ikke kan vise til noe underlag for det du sier (som er at de vil være mer sammen med far, om du har glemt det).

Ihht norsk lov kan det ikke idømmes felles omsorg. Dvs at norske dommere er tvunget til å fradømme barn en slik mulighet om foreldrene ikke blir enig.

I realiteten tilsier dette at våre politikere, som har bestemt hvordan lovverket skal se ut, mener de er bedre i stand til å vurdere barns fremtidige bosituasjon enn dommere, fagfolk, barn og foreldre som berøres av situasjonen. Hvordan i all verden kan Dåvøy sitte på tinget og så kategorisk slå fast at "Hans og Grete" ikke har godt av felles omsorg uten engang å vite hvem de er ?

1. Å ikke idømme er ikke det samme som å fradømme.

Det ville være galskap å idømme felles omsorg. Om man kommer i en rettsak kan man ikke samarbeide, og da er felles omsorg en svært dårlig løsning.

2. I realiteten sier det at våre politikere er enig i at man bør kunne samarbeide for å ha felles omsorgsordning.

3. Dåvøy slår ikke fast noe som helst om "Hans og Grete" før de foreldrene som slapp dem alene ut i skogen en gang for alle har vist at de ikke kan samarbeide. Frem til da står foreldrene helt fritt til å inngå avtale om felles omsorg, om det skulle være til felles beste for familiemedlemmene.

Nå var ikke dette "noen" da, men regjeringen som du og jeg har vært med å bestemme at skal styre landet vårt

Jeg er enig i at vi har vært med på å bestemme hvem som skal sitte på Storting og Regjering. Men det betyr slett ikke at jeg er enig i mange av de avgjørelsene, som for meg ser helt vanvittige ut.