Hvem har ansvaret- mor eller far

[Gjest Sissi]

Mockinbird: takk - det var en veldig god gjennomgang og burde vise de fleste at foreldrene faktisk stiller likt ved et samlivsbrudd.

Det kommer sikkert en hel masse bla-bla-bla-bla- nå også...... Det var ien annen tråd noen som nevnte kverulant paranoia ala Ramslandfyren i Bergen.... say no more. :o

Og ha en fin lørdag. Her skinner sola og kanskje det er varmt.

[mockinbird]

Takk, takk! Den som burde æres, er du , fiona, og alle dere andre som har tålmodighet til å prøve å få fram hvor viktig det er at man kan holde seg til saken... Jeg hadde jo egentlig lovet både dere og meg selv at jeg aldri skulle gå inn i en diskusjon med visse her igjen.... Men, det klarte jeg jo da ikke lenge... :oops: Ha en nydelig lørdag! Sola skinner her og..... Deilig! :ekstra kul:

[Far til 2]

Du tar feil, far til 2. Du har rett og slett tolket loven feil. Hva er galt med ordlyden her: kap. 6, barneloven, samværsrett, m.m.

§ 42. Barnet sin rett til samvær. barnet har rett til samvær med begge foreldra, jamvel om dei lever kvar for seg. Foreldra har gjensidig ansvar for at samværsretten vert oppfyld. Barnet har krav på omsut og omtanke FRÅ DEN SOM ER SAMAN MED BARNET. Den som er saman med barnet, kan ta avgjerder som gjeld omsutet for barnet under samværet.

Vis meg en offentlig statistikk som bekrefter at fedre uten foreldreansvar har like store muligheter til å ha omsorg for barna som det mor har.

Vi meg en offentlig statistikk som sier at bostedsforeldre ikke tar barna og flytter så langt at samvær blir vanskeliggjort.

Vis meg en offentlig statistikk som sier at "barnets beste" altid legges til grunn for valg av bostedsforelder (det siste punktet her krever en evaluering av foreldrene).

Vis meg en statistikk som forsvarer at bare 7% av fedrene har daglig omsorg.

Ordlyden i lovverket gir barn ingen sikkerhet mht samvær/omsorg fra begge foreldrene.

I TV-programmet " Rikets tilstand" (tror det er det det heter) for noen månder siden ble det presentert et program som het "Far på mors måte". Og det viste med all tydlighet at barnas rett til 2 foreldre er en floskel som blir misbrukt. En samværsforelder har i realiteten ingenting å si om bostedsforelder motsetter seg dette på en spekulativ måte.

Derfor er det så godt som ingenting i norsk lov som sikrer barna samvær. Flytting bekrefter noe av dette. Men i historein som "Rikets tilstand" dokumenterte kom det utrolig godt frem.

[Far til 2]

Du tar jammen ta meg feil her og.

Barneloven: kap. 1 går på hvem som anses som mor til barnet. Kap.2 hvem som er far til barnet, også hvis far motsetter seg dette.

Kap. 3 hvilke oppgaver trygdeetat mm har i farskapssaker.

Kap. 4 Rettergangen i farsskapssaker. Alle disse lovene sikrer barnet retten til å få fastsatt hvem er mor og hvem er far. Også i de tilfellene far ikke vedgår seg farskapet. Kap. 5 tar for seg foreldreansvar og hvor barnet skal bo fast. | 30-32 spesifiserer barnas rett til selv å bestemme fra gitt alder, osv.

Kap 6 tar for seg barnets rett til samvær. osv, osv fram til til kap. 10. Noen av lovene er dog mest prossesuelle. . Alle disse kapitlene, med tilhørende paragrafer, er for å sikre barnet. Men det er en privatrettslig lov, imotsetning til barnevernsloven, som er en offentligrettslig lov. Dette fordi en evt. sak vil gå på private parter, far, mor og barn. Men, hvis du virkelig mener at ingenting annet enn en lov kan sikre barna fra å bli ivaretatt når barn er hos samværsforelder, har du jo den i tidligere nevnte §42?

Hvis jeg tar feil synes jeg du bør fortelle hvordan moren skal håndtere problemet der faren ikke henter barnet til riktig tid. Da burde det være enkelt for moren å rette på problemet.

I dag er det iflg. St.Meld. 29 2002-2003 ca 70.000 barn (SYTTI TUSEN BARN) som sansynligvis savner sin samværsforelder. Hvis loven ivaretar disse barnas rett til samvær/omsorg synes jeg det blir gjort på en særdeles dårlig måte.

Ingenting ved dagens lovverk sikrer barn omsorg fra den forelderen som er best egnet til dette arbeidet. Når det gjelder samboere er det for mor bare å ta barnet under armen og flytte til Australia i mange tilfeller. Hvordan sikrer denne moren at barnet får samvær/omsorg fra begge foreldrene. Eller hva om moren pga ny kjæreste flytter fra Stavanger til Tromsø ? Eller om samværsforelder flytter fra Alta til Ålesund. Hvordan sikrer dagens lovverk barna i disse tilfellene.

De fleste foreldre ser at det lappverket av et lovverk som vi har i dag er så fullt av hull at vi ikke sikrer barna på noen som helst måte. Og det utnyttes av både bostedsforeldre og samværsforeldre. Trådstarter har et eksempel på dette som du tydligvis overser. Hvorfor kan vi ikke lage en lov som sikrer at denne lille jenta ikke blir sittende alene i barnehagen etter at alle de andre har gått hjem ?

Jo grunnen til det er at vi har en liten gruppe foreldre som mener at lovverket er "bra nok" og som motarbeider en totalrenovering av dette mildt sagt uegnede lovverket. Og da vil vi fortsatt oppleve at denne jenta blir sittende alene i barnehagen tiltross for at alle vennene kansje har gått hjem for 1/2 time siden.

Er det å ivareta "barnets beste" at noen motarbeider en slik totalrenovering med likeverd som mål ?

[Gjest Turi]

Vis meg en offentlig statistikk som bekrefter at fedre uten foreldreansvar ikke har like store muligheter til å ha omsorg for barna som det mor har.

Vi meg en offentlig statistikk som sier at bostedsforeldre tar barna og flytter så langt at samvær blir vanskeliggjort.

Vis meg en offentlig statistikk som sier at "barnets beste" ikke legges til grunn for valg av bostedsforelder

Vis meg en statistikk som forsvarer at 7% av mødrene ikke har daglig omsorg.

Iflg. st.Meld 29 2002-2002 ønsker de fleste barn fast bosted hos en av foreldrene, og ikke delt omsorg. Det står også at det er like vanlig at far flytter som at mor flytter etter samlivsbrudd.

Siterer også:

3.3.4 Regjeringens vurdering

Foreldrene har full frihet til å avtale hvor barna skal bo fast og omfanget av samværet. Barnet skal få si sin mening, og avgjørelser om bosted og samvær skal rette seg etter barnets beste. Dette er prinsipper som det er bred enighet om å opprettholde.

Videre:

Det er grunn til å tro at i de tilfellene partene ikke klarer å komme frem til en avtale vil konfliktnivået være så høyt at delt bosted ikke vil fungere til barnets beste.

Stortingsmeldingen konkluderer også slik:

Det er viktig å være klar over at de fleste har legitime grunner for å flytte etter et samlivsbrudd, og at de færreste bruker dette som et ledd i kampen om barna.

Klarer imidlertid ikke, etter nitid søking, å se at stortingsmeldingen konkluderer med at 70 000 barn sannsynligvis savner sin samværsforelder...

[Far til 2]

Iflg. st.Meld 29 2002-2002 ønsker de fleste barn fast bosted hos en av foreldrene, og ikke delt omsorg. Det står også at det er like vanlig at far flytter som at mor flytter etter samlivsbrudd.

Hvem spørres ? Er det de som aldri har hatt noe reelt valg og kansje dømmes til å miste den nære kontakten til en samværsforelder ?

Eller er det de barna som har hatt mulighet til felles omsorg ?

Og hvorfor skal vi fradømme 100.000-vis av barn muligheten til felles omsorg fordi det ikke passer for alle ?

Siterer også:

3.3.4 Regjeringens vurdering

Foreldrene har full frihet til å avtale hvor barna skal bo fast og omfanget av samværet. Barnet skal få si sin mening, og avgjørelser om bosted og samvær skal rette seg etter barnets beste. Dette er prinsipper som det er bred enighet om å opprettholde.

Om "noen" er enig i dette så betyr det slett ikke at det er til barnets beste ved enhver anledning.

Og det at foreldrene i fellesskap skal bestemme hvor barnet skal bo er bare teori. det vet vi alle sammen veldig godt. En far som har vært samboer med mor har frem til i dag ofte ikke engang hatt foreldreansvar. En forutsetning for at mor ikke tar barnet med til f.eks. Guatemala. Tror du virkelig at en mor som velger en slik løsning vil se det som "barnets beste" å bli boende med far i Norge ?

Videre:

Det er grunn til å tro at i de tilfellene partene ikke klarer å komme frem til en avtale vil konfliktnivået være så høyt at delt bosted ikke vil fungere til barnets beste.

Stortingsmeldingen konkluderer også slik:

Det er viktig å være klar over at de fleste har legitime grunner for å flytte etter et samlivsbrudd, og at de færreste bruker dette som et ledd i kampen om barna.

Klarer imidlertid ikke, etter nitid søking, å se at stortingsmeldingen konkluderer med at 70 000 barn sannsynligvis savner sin samværsforelder...

[mockinbird]

Vis meg en offentlig statistikk som bekrefter at fedre uten foreldreansvar har like store muligheter til å ha omsorg for barna som det mor har.

Vi meg en offentlig statistikk som sier at bostedsforeldre ikke tar barna og flytter så langt at samvær blir vanskeliggjort.

Vis meg en offentlig statistikk som sier at "barnets beste" altid legges til grunn for valg av bostedsforelder (det siste punktet her krever en evaluering av foreldrene).

Vis meg en statistikk som forsvarer at bare 7% av fedrene har daglig omsorg.

Ordlyden i lovverket gir barn ingen sikkerhet mht samvær/omsorg fra begge foreldrene.

Statistikker forsvarer ingenting, så det kan ingen gjøre. statistikk forteller reine tall. Det statistikken ikke sier noenting om, er HVORFOR. Hvor gamle var barna da sambrudd skjedde. Har samværsretten blitt krevd. Er den ene erklært udyktig som samværsforeldre, osv. Det som er fakta, er at både foreldre og advokater ennå er bundet i tradisjonell tenking: far jobber, mor har barna. Det er ei holdning som sitter langt inne hos folk. I tillegg sier statistikken også noe annet: At det er flest fedre som har jobber som umuligjør annet enn samvær. Ledere, jobber som krever mye kursing, osv. Andre grunner: Mor og far har aldri bodd ilag, da er det ofte at far selv "bakker" ut. I noen tilfeller nekter han farskap, og vil ikke ha noe med barnet å gjøre. I andre tilfeller ermor ei som saboterer. I andre tilfeller har far foreldrerett og saboterer mors samværsplikt. Kommer vi med tall, vil du ha lover. Kommer vi med lover, roper du om statistikk. Sjeldent hører jeg noe konkret forslag til endring.

[mockinbird]

Hvis jeg tar feil synes jeg du bør fortelle hvordan moren skal håndtere problemet der faren ikke henter barnet til riktig tid. Da burde det være enkelt for moren å rette på problemet.

I dag er det iflg. St.Meld. 29 2002-2003 ca 70.000 barn (SYTTI TUSEN BARN) som sansynligvis savner sin samværsforelder. Hvis loven ivaretar disse barnas rett til samvær/omsorg synes jeg det blir gjort på en særdeles dårlig måte.

Ingenting ved dagens lovverk sikrer barn omsorg fra den forelderen som er best egnet til dette arbeidet. Når det gjelder samboere er det for mor bare å ta barnet under armen og flytte til Australia i mange tilfeller. Hvordan sikrer denne moren at barnet får samvær/omsorg fra begge foreldrene. Eller hva om moren pga ny kjæreste flytter fra Stavanger til Tromsø ? Eller om samværsforelder flytter fra Alta til Ålesund. Hvordan sikrer dagens lovverk barna i disse tilfellene.

De fleste foreldre ser at det lappverket av et lovverk som vi har i dag er så fullt av hull at vi ikke sikrer barna på noen som helst måte. Og det utnyttes av både bostedsforeldre og samværsforeldre. Trådstarter har et eksempel på dette som du tydligvis overser. Hvorfor kan vi ikke lage en lov som sikrer at denne lille jenta ikke blir sittende alene i barnehagen etter at alle de andre har gått hjem ?

Jo grunnen til det er at vi har en liten gruppe foreldre som mener at lovverket er "bra nok" og som motarbeider en totalrenovering av dette mildt sagt uegnede lovverket. Og da vil vi fortsatt oppleve at denne jenta blir sittende alene i barnehagen tiltross for at alle vennene kansje har gått hjem for 1/2 time siden.

Er det å ivareta "barnets beste" at noen motarbeider en slik totalrenovering med likeverd som mål ?

Nå gidder jeg ikke refere til § 42 i barneloven flere ganger. Det går tydeligvis ikke inn. At loven sier AT BEGGE - BEGGE!!!!!! har plikt til å se til at barnet får samvær med begge foreldrene. OG at det da har krav på omsorg fra DEN BARNET ER HOS - DER OG DA. Hva i den ordlyden er vanskelig å forstå??? Likeverden er der. Det er viljen hos de voksne som er ansvarlig for å følge loven det skorter på. Der har jo du mange gode eksempler. De du referer til er jo totalt umulige tilfeller. Du har kjempevanskelig for å forstå at for de aller, aller fleste fungerer samvær bra. ( men man hører sjelden om tilfeller som går bra, det er bare å ta en titt i avisa en dag. ) Men så håpløs som du mener vi mennesker er, får meg til å tenke: "Det er jammen ta meg noe i ordtrykket det er på seg selv man kjenner andre" (Nå er det forøvrig ikke lov å kjøre for fort, stjele, voldta, drepe osv. heller, men folk gjør da jammen det og, hvis det er loven og lovbrudd du egentlig vil ha til livs.

[Far til 2]

Nå gidder jeg ikke refere til § 42 i barneloven flere ganger. Det går tydeligvis ikke inn. At loven sier AT BEGGE - BEGGE!!!!!! har plikt til å se til at barnet får samvær med begge foreldrene. OG at det da har krav på omsorg fra DEN BARNET ER HOS - DER OG DA. Hva i den ordlyden er vanskelig å forstå??? Likeverden er der. Det er viljen hos de voksne som er ansvarlig for å følge loven det skorter på. Der har jo du mange gode eksempler. De du referer til er jo totalt umulige tilfeller. Du har kjempevanskelig for å forstå at for de eller, eller fleste fungerer samvær bra. ( men man hører sjelden om tilfeller som går bra, det er bare å ta en titt i avisa en dag. ) Men så håpløs som du mener vi mennesker er, får meg til å tenke: "Det er jammen ta meg noe i ordtrykket det er på seg selv man kjenner andre" (Nå er det forøvrig ikke lov å kjøre for fort, stjele, voldta, drepe osv. heller, men folk gjør da jammen det og.

Hvordan skal en far sikre et barn samvær om mor og barn bor i f.eks. Chile ???

hvordan skal mor kunne delta i reisekostnadene med en inntekt som ligger LANGT unna det vi har i Norge ?

Du kan henvise til §42 til du blir blå i ansiktet. Den praktiske gjennomføringen av samværet er og blir umulig i den grad barnet har behov for.

Da må vi innføre konsekvenser for den av foreldrene som legger premisser som fratar barnet det samværet det har krav på.

Det har vi når andre bryter forutsetningene f.eks, mht bilkjøring, vold og annet. Men når det gjelder barn ser vi at det så godt som aldri medfører noen konsekvenser. det mener jeg er galt.

For faren som ikke henter barnet og som på den måten utsetter barnet for noe som nesten kan sammeliknes med barnemishandling (barnet føler seg uviktig for far og kansje som "hår i suppa") blir det helt galt å akseptere slik oppførsel. At du mener loven likevel er god nok viser langt på vei at du dr... i denne lille jenta som blir sittende alene i barnehagen når alle andre har gått hjem.

[mockinbird]

Hvordan skal en far sikre et barn samvær om mor og barn bor i f.eks. Chile ???

hvordan skal mor kunne delta i reisekostnadene med en inntekt som ligger LANGT unna det vi har i Norge ?

Du kan henvise til §42 til du blir blå i ansiktet. Den praktiske gjennomføringen av samværet er og blir umulig i den grad barnet har behov for.

Da må vi innføre konsekvenser for den av foreldrene som legger premisser som fratar barnet det samværet det har krav på.

Det har vi når andre bryter forutsetningene f.eks, mht bilkjøring, vold og annet. Men når det gjelder barn ser vi at det så godt som aldri medfører noen konsekvenser. det mener jeg er galt.

For faren som ikke henter barnet og som på den måten utsetter barnet for noe som nesten kan sammeliknes med barnemishandling (barnet føler seg uviktig for far og kansje som "hår i suppa") blir det helt galt å akseptere slik oppførsel. At du mener loven likevel er god nok viser langt på vei at du dr... i denne lille jenta som blir sittende alene i barnehagen når alle andre har gått hjem.

Nei. At jeg mener loven er god nok, viser langt på vei at: Jeg mener loven er god nok. Den viser ikke noe om at jeg synes det er greit med små barn som sitter igjen alene i barnehagen for at faren ikke bryr seg nok til å hente til rett tid. Du burde ha anstendighet nok til å ikke beskylde meg for å mene noe sånt. Det jeg mener er at loven er grei, men vi voksne som skal overholde loven ikke er det. Hvis det må trusler om negative sanksjoner inn for å få fedre (ja, bruker fedre bevisst, for statistikken som du ynder å refere til sier også at det er flest fedre som gir fae... i barna sine og i å overholde samværet) til å overholde avtaler om samvær, da mener jeg at det er noe galt fatt. Hvis jeg måtte true faren til ungen min med bøter eller fengsel for at han skulle stille opp: Nei, vet du hva, da vil jeg heller være alene om omsorgen. Det hadde nemllig fortalt meg at han ikke brydde seg om sin egen gutt, og da fortjener han heller ike samvær. Du vet at det ville innebære frihetsberøvelse å nekte mor eller far å flytte innenfor landets grenser. Hva med alle de som bor i utkantstrøk og plutselig sitter alene om omsorg, uten jobb? Skal de bli boende og ha lik null sjangse for å får seg arbeid, bare for at far, som flyttet ut pga ny dame, skal få se barna uten problem? Er det delt foreldreansvar, har hverken far eller mor lov til å flytte til Chile, eller andre steder i utlandet for den saks skyld.

[Gjest Turi]

Hvem spørres ?

Barn som er i barnefordelingssaker i lagmannsretten. Spekuler videre i deres muligheter om du vil.

Og hvorfor skal vi fradømme 100.000-vis av barn muligheten til felles omsorg fordi det ikke passer for alle ?

Hvem har sagt at vi skal fradømme noen noe som helst?

Om "noen" er enig i dette så betyr det slett ikke at det er til barnets beste ved enhver anledning.

Nå var ikke dette "noen" da, men regjeringen som du og jeg har vært med å bestemme at skal styre landet vårt

Og det at foreldrene i fellesskap skal bestemme hvor barnet skal bo er bare teori.

Nix. Det er lovfestet.

Uten å spekulere ulike sammenhenger med Guatemala og annet tøv, vil jeg si at en far som har fått barn med sin samboer og ikke sørget for å få foreldreansvar mens forholdet er intakt, burde skamme seg. Det burde også være slik at samboende fedre automatisk får foreldreansvar som gifte fedre. Men slik er det ikke, derfor må fedrene gjøre en bitteliten jobb rett etter fødselen. For de som ikke allerede er i krangel med mor, burde det være uproblematisk.

"At de færreste bruker det mot barna" betyr bare at det er mindre enn 240.000 barn slik flytting blir brukt mot. Hva i all verden slags argumentasjon er det ?

Det er en motargumentasjon mot dine påstander som antyder at nær sagt alle mødre gjør det.

Gleder meg til du har tid til å finne de 70 000 barna som savner pappaen sin (ja, jeg vet du liker å kalle det samværsforelder). Tallet står ikke i stortingsmeldingen, så jeg regner med du har laget empiri ut av noe du har funnet der. Statistikk er farlige greier, og ihvertfall brukt ukritisk

[Far til 2]

Barn som er i barnefordelingssaker i lagmannsretten. Spekuler videre i deres muligheter om du vil.

Om jeg husker rett er det 280.000 barn som berøres av samlivsbrudd. 4-5 % (jeg er usikker) av disse sakene går til lagmannsretten. Dvs at nesten 270.000 barn IKKE blir spurt. Synes du ikke en større andel av de barna som berøres burde fått sagt sitt ?

Hvem har sagt at vi skal fradømme noen noe som helst?

Ihht norsk lov kan det ikke idømmes felles omsorg. Dvs at norske dommere er tvunget til å fradømme barn en slik mulighet om foreldrene ikke blir enig.

I realiteten tilsier dette at våre politikere, som har bestemt hvordan lovverket skal se ut, mener de er bedre i stand til å vurdere barns fremtidige bosituasjon enn dommere, fagfolk, barn og foreldre som berøres av situasjonen. Hvordan i all verden kan Dåvøy sitte på tinget og så kategorisk slå fast at "Hans og Grete" ikke har godt av felles omsorg uten engang å vite hvem de er ?

Nå var ikke dette "noen" da, men regjeringen som du og jeg har vært med å bestemme at skal styre landet vårt

Jeg er enig i at vi har vært med på å bestemme hvem som skal sitte på Storting og Regjering. Men det betyr slett ikke at jeg er enig i mange av de avgjørelsene, som for meg ser helt vanvittige ut.

Nix. Det er lovfestet.

Uten å spekulere ulike sammenhenger med Guatemala og annet tøv, vil jeg si at en far som har fått barn med sin samboer og ikke sørget for å få foreldreansvar mens forholdet er intakt, burde skamme seg. Det burde også være slik at samboende fedre automatisk får foreldreansvar som gifte fedre. Men slik er det ikke, derfor må fedrene gjøre en bitteliten jobb rett etter fødselen. For de som ikke allerede er i krangel med mor, burde det være uproblematisk.

Nå er det heldigvis på gang en endring av dette lovverket, selv om det ikke løser problemene i den grad det er ønskelig.

Jeg er enig med deg i at fedrene bør gjøre en bedre jobb mht foreldreansvar. Men når alt er rosenrødt vil det for enkelte se ut som en provokasjon å ta opp dette ømfiendtlige tema.

Men kansje mødrene også kunne tatt det opp. Bare for å sikre at de valg som blir gjort virkelig er "barnets beste" For en bostedsforelder som ikke ser barnets behov for en oppegående far synes heller ikke å være "den riktige" bostedsforelderen.

Det er en motargumentasjon mot dine påstander som antyder at nær sagt alle mødre gjør det.

Jeg har da aldri sagt at alle mødre gjør dette. Men om vi tar utgangspunkt i dine egne tall i en annen tråd er det faktsik 22% av mødrene som utsetter barn for flytting som medfører at de mister kontakten med skole, venner og nærmiljø forøvrig i tillegg til far. Da er det faktisk 60.000 barn som utsettes for dette.

Gleder meg til du har tid til å finne de 70 000 barna som savner pappaen sin (ja' date=' jeg vet du liker å kalle det samværsforelder). Tallet står ikke i stortingsmeldingen, så jeg regner med du har laget empiri ut av noe du har funnet der. Statistikk er farlige greier, og ihvertfall brukt ukritisk [/quote']

Jeg skal forsøke å finne tilbake til tallene iløpet av kvelden. Jeg husker tallet var basert på spørsmål til fedrene, og gikk på om disse fedrene mente barna savnet samvær med dem.

desverre ble ikke mødrene spurt, men ettersom vi vet at det er like mange fedre som mødre som flytter eller trenerer samværet vil jeg anta at tallene er omtrent like. Såfremt mor ikke forsøker å skjule at det er gjort valg som ikke kan forsvares ihht uttrykket "barnets beste".

[Gjest gjesta]

Jeg er enig med deg i at fedrene bør gjøre en bedre jobb mht foreldreansvar. Men når alt er rosenrødt vil det for enkelte se ut som en provokasjon å ta opp dette ømfiendtlige tema.

Men kansje mødrene også kunne tatt det opp. Bare for å sikre at de valg som blir gjort virkelig er "barnets beste" For en bostedsforelder som ikke ser barnets behov for en oppegående far synes heller ikke å være "den riktige" bostedsforelderen.

Så vi mødre skal igjen ta ansvar for et annet voksent menneske Nei, vet du hva. Far får ta ansvar for seg selv!

Jeg tok ansvaret for dette da mine unger ble født så vi har delt foreldreansvar.

Kan ikke hevde i mitt tilfelle at det har noe som helst betydning. En far som ikke vil ta det hele og fulle ansvar tar ikke mer ansvar bare fordi han har fått foreldreansvar.

(Oops. Det ble mye ansvar her )

[Far til 2]

Klarer imidlertid ikke' date=' etter nitid søking, å se at stortingsmeldingen konkluderer med at 70 000 barn sannsynligvis savner sin samværsforelder...[/quote']

Tallet 70.000 var litt feil ettersom jeg tok det utifra hva jeg husket. Riktige tall er beskrevet nedenfor og er hentet fra St.Meld. 29 2002-2003.

Tabell 2.2 side 98:

i 2002 bodde 255000 barn hos mor eller far. Av disse bodde 87% hos mor. Dette tilsier at 220.000 barn bodde hos mor i 2002.

Itifra samme tabellen ser vi at dette antallet øker med ca 20.000 barn pr år. Da er vi oppe i ca 280.000 barn som bor bare hos mor. (Tallene blir litt feil fordi de under 18 år må trekkes ut av tabbelen hvert år. Men samtidig vet vi at antall samlivsbrudd bare øker. Derfor dette overslaget)

Pkt 1.5.2 Samvær etter samlivsbrudd side 98 andre kolonne:

"Hele 7 av 10 fedre tror at barnet ville ønsket mer samvær med dem."

Om dette er riktig er det 200.000 barn som ønsker mer samvær.

[Far til 2]

Så vi mødre skal igjen ta ansvar for et annet voksent menneske Nei, vet du hva. Far får ta ansvar for seg selv!

Foreldrene har begge ansvar for å ivareta barnets behov. Spesielt om de begge har foreldreansvar. Det hviler imidlertid et ekstra ansvar på den som er bostedsforelder. Ansvaret går bl.a. ut på å ivareta "barnets beste" og sikre barnet god kontakt med samværsforelder.

Det kan ikke være slik at om en bostedsforelder tar barnet og flytter langt vekk (dvs at barnet mister kontakten med sin samværsforelder) så skal samværsforelder lene seg tilbake å si:

"Barnet har ingen samværsforelder så derfor har heller ikke jeg noe ansvar for å ivareta barnets behov for dette".

[Gjest gjesta]

Foreldrene har begge ansvar for å ivareta barnets behov. Spesielt om de begge har foreldreansvar. Det hviler imidlertid et ekstra ansvar på den som er bostedsforelder. Ansvaret går bl.a. ut på å ivareta "barnets beste" og sikre barnet god kontakt med samværsforelder.

Det kan ikke være slik at om en bostedsforelder tar barnet og flytter langt vekk (dvs at barnet mister kontakten med sin samværsforelder) så skal samværsforelder lene seg tilbake å si:

"Barnet har ingen samværsforelder så derfor har heller ikke jeg noe ansvar for å ivareta barnets behov for dette".

Du skrev at far kanskje ikke ville ta opp det med foreldreansvar når alt var rosenrødt fordi det kunne oppfattes som en provokasjon. Jeg tolker det slik at da har far og mor et forhold. De fleste barn har vel to foreldre som lever sammen når det blir født.

Og det er her jeg snakker om at far får ta eget ansvar for å få felles foreldreansvar. At forhold ryker og man på et senere tidpunkt blir samværsforelder/bostedsforelder er en helt annen sak.

Far får komme på banen lenge før!

[Gjest *Fiona*]

Og det er her jeg snakker om at far får ta eget ansvar for å få felles foreldreansvar. At forhold ryker og man på et senere tidpunkt blir samværsforelder/bostedsforelder er en helt annen sak.

Far får komme på banen lenge før!

Jepp.

Og by the way... jeg kan ikke dy meg.

Men

Vis meg en offentlig statistikk, og jeg skal fortelle deg hvordan du har det i hverdagen.

Vis meg en offentlig statistikk og jeg skal fortelle deg hva som er realiteten i norske hjem.

Vis meg en offentlig statistikk og jeg skal fortelle deg hva alle barn EGENTLIG føler inni seg.

Vi meg en offentlig statistikk og jeg skal si deg hvem du er.

(Må jeg hente ironiflagget, eller skal jeg ta en RÅSJANS på å la det ligge...?)

Jeg har ingen perfekt oppskrift på å oppdra et barn perfekt. Men EN ting vet jeg, sikkert som banken, og det er at mitt barn ikke skal oppdras etter hva statistikken forteller meg. Å forlese seg på statistikker og annen forskning som tar utgangspunkt i andre ting enn menneskelige faktorer, gjør noe med et menneske. (Åpenbart...)

Heldigvis slipper jeg det. Faren til barnet mitt leser heller ikke statistikker, han har følelser for barnet sitt som veiviser. Sett på maken...

[Far til 2]

...

Jeg har ingen perfekt oppskrift på å oppdra et barn perfekt. Men EN ting vet jeg, sikkert som banken, og det er at mitt barn ikke skal oppdras etter hva statistikken forteller meg. Å forlese seg på statistikker og annen forskning som tar utgangspunkt i andre ting enn menneskelige faktorer, gjør noe med et menneske. (Åpenbart...)

Heldigvis slipper jeg det. Faren til barnet mitt leser heller ikke statistikker, han har følelser for barnet sitt som veiviser. Sett på maken...

Den typen argumentasjon er som å påstå at leksikon stort sett består av trykkfeil.

Om 1000 alenemødre (med 1500 barn) opplever slike ting som trådstarter beskriver i en enkelt liten kommune er jeg overbevist om at noen vil reagere. Det ser vi jo også skjer blandt debatantene. Flere henger seg på tråden og sier at mors reaksjon er helt riktig. Så hvorfor skal vi ikke reagere andre veien ? Om 1000 alenemødre (med 1500 barn) ønsker å frata barn samværet med far ønsker jeg å kunne si at den typen reaksjon er feil.

Mine motdebatanter har ikke spart på sine personoppfatninger av meg ettersom jeg er uenig mht reaksjonen som ble beskrevet av trådstarter. men dere mener altså at deres reaksjon kan forsvares, men min kan ikke forsvares. De karakteristikkene dere gir av meg som person skal jeg kunne klare å leve med. Værre er det mht reaksjoner jeg ser en del forsvarsløse barn blir utsatt for. Barn som, tiltross for en uheldig opptreden av faren i denne saken, ganske sikkert er glad i han. DET er meneskelige faktorer.

Jeg kan ikke si noe om denne faren leser statistikk eller ikke. Men jeg kan heller ikke se at det er et argument som på generell basis fratar foreldre egenskapen som en omsorgsful forelder.

[Gjest *Fiona*]

Jeg kan ikke si noe om denne faren leser statistikk eller ikke. Men jeg kan heller ikke se at det er et argument som på generell basis fratar foreldre egenskapen som en omsorgsful forelder.

Jeg vet du ikke kan se. Det er litt av problemet her. Men poenget gjenstår; du leser uenighetene i at mødre er ute etter å ta fedre, punktum. Uten å ense at uenighetene kan ligge i at de FAKTISK har en mindre bra pappa å forholde seg til, som de blir NØDT til å ta støyten for på daglig/jevnlig basis.

Jeg vet du mener det er helt rimelig at kvinner skal oppdra menn også etter at de har klart å skille seg fra dem, men jeg er altså ikke enig. Jeg mener det må kunne forventes av en mann at han tenker selv. Jeg vet det er mye å gape over. Men det mener jeg altså.

Beklageligvis ser du ikke at uenighetene går på måten du fremlegger ting på og hvordan DU behandler dine meddebattanter. Alt folk ikke er enig i, er en kritikk av deg som person og ergo usaklig. Alt folk ER enig i, lar du ligge, for det er ikke noe mat for en som vil kverulere.

Det er mulig å være uenig med deg OG ha belegg for det. Hender det noen gang at det streifer deg? Hender det at du er inne på tanken om at DIN oppfatning av sannheten ikke er den optimale, ikke engang den eneste? Jeg bare lurer, for jeg synes ikke du er verken saklig (du er vel faktisk den MINST saklige her, selv om duikke snakker om personer så snakker du jaggu ikke mye om relevante saker heller) eller særlig åpen for å VURDERE engang at det finnes oppegående mødre her med gode grunner til det de gjør - de forteller bare en bit av bildet her inne. Likevel bombarderer du med full tyngde, HVER GANG. Det var du som nevnte spurver og kanoner her, og det synes jeg er toppen av ironi. Hender det aldri at du ser på deg selv utenfra?

Flere henger seg på tråden og sier at mors reaksjon er helt riktig. Så hvorfor skal vi ikke reagere andre veien ?

Ja, spør deg selv om det. Og relevansen i DENNE tråden.

[Far til 2]

Det du sier er altså at jeg ikke bør argumentere for mine meninger så hardt som jeg gjør fordi noen kan bli såret ?

I svaret jeg gir støtter jeg først mor i hennes frustrasjon over farens mangelfulle oppfølging av barnas antatte 17.mai behov.

Deretter sier jeg at jeg synes det er en overreaksjon hun svarer med.

Jeg kan faktisk ikke se at dette er urimlig i et debattforum som dette. Det er klart jeg kunne sagt som enkelte andre at "dette er jeg helt enig i" eller "du bør naturligvis aldri sende barna til denne faren noe mer". Men det er altså ikke min mening. Og det synes som om du mener det er bedre at jeg holder kjeft om jeg ikke er enig i reaksjonen til mor.

Jeg har slett ikke sagt at denne moren er noen dårlig mor. Det jeg sier er at hun overreagerer.

Naturligvis finnes det massevis av oppegående mødre her inne. Kansje flere enn det det gjør ellers "ute på gata". Jeg mener imidlertid at også her inne kan det fra tid til annen bli tatt gale avgjørelser slik de fleste gjør fra tid til annen. Og det sier jeg fra om. Er det så veldig skadelig for debatantene tror du ?