Hvem har ansvaret- mor eller far

[Gjest Madam Felle]

I barnehagen til nabojenta går det en jente hvor foreldrene ikke er sammen lengre. Når faren skal ha jenten kommer han veldig ofte for sent å henter henne, uten gyldig grunn.

Men så er det moren som får høre det da stakkar. Siden det er hun som har barnehageplassen så er det hennes ansvar at ungen blir hentet til riktig tid og om faren ikke kunne klare det så måtte moren selv finne noen andre som kunne komme.

Jeg ser jo logikken i dette, men følte det også så urettferdig på en måte at moren stakkar skal måtte stå til rette og ta "kjeften" for en dustete far..

Så lurer jeg, hvordan fungerer egentlig slikt? Eller hva mener dere?

Når barna er hos den av foreldrene det vanligvis ikke bor sammen med, er barnet da fremdeles under ansvar av den av foreldrene det vanligvis bor sammen med?

Jeg tenker slik at om mine barn hadde vært annehver helg hos sin far så ville jeg likt å kunne slappe av og vite at den helgen er de ikke mitt ansvar, men da kan jeg helt og holdent vite at om noe skjer så ordner faren opp. (om ikke det er veldig alvorlig da, selvsagt, da vil jeg jo ha beskjed).

Skal mødre holdes til ansvar for hva fedre gjør til enhver tid? Eller omvendt?

Nei, mødre skal ikke holdes ansvarlig, for hva fedrene gjør. Barehagen burde tatt det opp med faren, for selv om det er mor siom betaler plassen, så er det han som har ansvaret for å hente barnet.

jeg hadde spurt barnehagen, om de noen gang har hatt de problemene når jeg hentet? Blir svaret nei, så ville jeg sagt: Så hvorfor tar dere dette opp med meg da.

[Superlammet]

Sissi, selvsagt skal barneloven sikre barnas rettigheter. Det sier seg selv. Men hva når samværsforeldre ikke opprettholder disse rettighetene? Er selvsagt utrolig kjipt å straffeforfølge en far eller mor, men må man så må man mener nå jeg.

Nei jeg tror ikke en far, som i denne situasjonen, eller en mor for den saks skyld, hadde fulgt en § som du hadde diktet opp. (er tross alt fræddan! )

Men jeg tror nok at en lov ville gjort foreldre som neglisjerer barna sine mer oppmerksom på det. Som sagt, utrolig kjipt at sånt må til, men det er jo tydlig at det ikke holder med å forvente alt mulig. Forventninger er ikke alltid som forventet, dessverre.

Ja de fleste bostedsforeldre ville gått inn i en slik situasjon for å sikre barnets rettigheter og setter barnet sitt i fokus, men da burde noe gjøres slik at samværsforeldren ikke gjør det samme om og om igjen.

[Gjest allium]

Jeg tror alle er enige om at faren bør være tidligere ute å hente sin datter. Etter min mening bør han gjøre dette pga sin datter (som sansynligvis ikke ønsker å sitte igjen alene i barnehagen)' date=' og ikke pga moren. Men politikerene har valgt å lage et lovverk hvor evt. ansvarsforholdet for samvær/omsorg (og i dette tilfellet avhenting i barnehagen) ikke er gitt til samværsforelder. [/quote']

Ok, så han er ikke ansvarlig overfor barnehagen. Det er jeg enig i. Men han er da vitterlig ansvarlig overfor barnets mor ! Han har gjort en avtale med henne, om at HAN skal hente barnet i barnehagen disse dagene.

Mener du at en slik avtale er mindre forpliktende enn en avtale med barnehagen ? Siden det ser ut som du mener det ville hjelpe hvis begge foreldre stilte likt overfor barnehagen mener jeg.

[Gjest Sissi]

Nå sporer dette enda mer av..... :oops:

Superlammet: nei, jeg tror ikke at en "tvangsparagraf" i barneloven ville gjort denne faren mer ansvarsfull overfor sitt barn. Dessverre..... Det hadde selvsagt vært enklere da .

Det handler også om at man kan ikke lovfeste alt. Man kan ikke ta høyde for alle situasjoner som oppstår, ergo har man generelle regler. Barneloven er generell på det at BEGGE foreldrene har ansvar for sine barn. Det burde da være nok - også for far?!?!

[Superlammet]

Nå sporer dette enda mer av..... :oops:

Superlammet: nei, jeg tror ikke at en "tvangsparagraf" i barneloven ville gjort denne faren mer ansvarsfull overfor sitt barn. Dessverre..... Det hadde selvsagt vært enklere da .

Det handler også om at man kan ikke lovfeste alt. Man kan ikke ta høyde for alle situasjoner som oppstår, ergo har man generelle regler. Barneloven er generell på det at BEGGE foreldrene har ansvar for sine barn. Det burde da være nok - også for far?!?!

Ja for både far og mor burde det være nok! Mye som "burde vært" her i samfunnet, er du ikke enig? Dessverre gjelder også dette når barnet lider etter skilsmisse. Det burde ikke vært slik, men sånn er det nå.

Men er helt enig med deg at BEGGE foreldre har ansvar for sine barn, uansett hvem som sitter som bostedsforelder.

[Far til 2]

Ok, så han er ikke ansvarlig overfor barnehagen. Det er jeg enig i. Men han er da vitterlig ansvarlig overfor barnets mor ! Han har gjort en avtale med henne, om at HAN skal hente barnet i barnehagen disse dagene.

Mener du at en slik avtale er mindre forpliktende enn en avtale med barnehagen ? Siden det ser ut som du mener det ville hjelpe hvis begge foreldre stilte likt overfor barnehagen mener jeg.

Om jeg skulle hente min datter i barnehagen i dag gjør jeg da virkelig ikke dette for å tilfredstille moren. Jeg gjør dette fordi barnet har rett til samvær og jeg har sterke ønsker om mer tid sammen med barnet som jeg er glad i. Jeg føler med andre ord ansvar (og kjærlighet) ovenfor barnet. Moren dr.... jeg da i i en slik sammenheng. Det er ikke hennes behov som skal ivaretas i utgangspunktet (selv om lovverket er tilpasset til å ivareta foreldrene).

Når det er sagt er det riktig at han har gjort en avtale med barnets mor (forøvrig ikke juridisk bindende om det er en slik standardavatale som er inngått på et familievernkontor). Men vi ser i utrolig mange saker at mor eller far bryter slike avtaler. Det forsvarer slett ikke at avtalen brytes, men det forklarer noe av årsaken til at det oppstår konflikter omkring dette tema og at ingen føler seg bundet av avtalene.

Når partene ikke lenger føler seg bundet av de avtalene som inngås mener jeg det må lages et nytt lovverk som ivaretar barna på en helt annen måte enn det som er tilfellet i dag.

Hvis begge foreldrene I UTGANGSPUNKTET stilte likt (dvs når samlivsbruddet skjer) og barnas rett til nær kontakt med begge foreldrene ble lovbestemt, ja da tror jeg foreldrene ville inngå avtaler de følte de var en del av på en helt annen måte en de avtaler mange foreldre føler blir tredd ned over hodene på dem.

[Gjest Marianna Panna]

Om jeg skulle hente min datter i barnehagen i dag gjør jeg da virkelig ikke dette for å tilfredstille moren. Jeg gjør dette fordi barnet har rett til samvær og jeg har sterke ønsker om mer tid sammen med barnet som jeg er glad i. Jeg føler med andre ord ansvar (og kjærlighet) ovenfor barnet. Moren dr.... jeg da i i en slik sammenheng. Det er ikke hennes behov som skal ivaretas i utgangspunktet (selv om lovverket er tilpasset til å ivareta foreldrene).

Ærlig talt, noe så barnslig hadde jeg ikke ventet av deg, men du setter det kanskje på spissen?

Om man har en avtale med mor om å hente barnet så må man jo respektere den personen nok til å gjennomføre det i tillegg til at man ikke skal skuffe barnet?

[Gjest allium]

Om jeg skulle hente min datter i barnehagen i dag gjør jeg da virkelig ikke dette for å tilfredstille moren. Jeg gjør dette fordi barnet har rett til samvær og jeg har sterke ønsker om mer tid sammen med barnet som jeg er glad i. Jeg føler med andre ord ansvar (og kjærlighet) ovenfor barnet. Moren dr.... jeg da i i en slik sammenheng. Det er ikke hennes behov som skal ivaretas i utgangspunktet (selv om lovverket er tilpasset til å ivareta foreldrene).

Nei, hvor sier jeg at dette har noe å gjøre med å tilfredsstille moren ? Jeg sier at når to voksne mennesker har gjort en avtale, så skal man holde den ! Uansett man måtte mene om den andre som person.

Liker man ikke avtalen, får man endre den. Ikke bryte den etter eget forgodtbefinnende.

Noe annet er barnslig sutring.

[Far til 2]

Nei, hvor sier jeg at dette har noe å gjøre med å tilfredsstille moren ? Jeg sier at når to voksne mennesker har gjort en avtale, så skal man holde den ! Uansett man måtte mene om den andre som person.

Liker man ikke avtalen, får man endre den. Ikke bryte den etter eget forgodtbefinnende.

Noe annet er barnslig sutring.

Jeg er enig i at man bør holde avtaler. Også de som gjelder tidligere partner. Og det er riktig at du ikke har sagt at avtalen bør overholdes for å tilfredstille moren (i dette tilfellet). Mitt poeng var at barnet kom før moren mht det å følge avtalen. Hvis jeg gjør noe for å ivareta barnet (f.eks. hente det i barnehagen) velger jeg å gjøre dette utifra barnets rett og mine ønsker.

ALLE avtaler bør etterfølges. Av BEGGE parter etter et samlivsbrudd. Om det skjedde hadde vi kansje ikke hatt et så ekstremt behov for nytt lovverk.

Men desverre ser vi at avtalene ikke holdes. Og argumentasjonen for å bryte avtalene har gjerne vikarierende årsaker. Da mener jeg vi MÅ få på plass nye lover og regler.

[Gjest Pet]

ALLE avtaler bør etterfølges. Av BEGGE parter etter et samlivsbrudd. Om det skjedde hadde vi kansje ikke hatt et så ekstremt behov for nytt lovverk.

Men desverre ser vi at avtalene ikke holdes. Og argumentasjonen for å bryte avtalene har gjerne vikarierende årsaker. Da mener jeg vi MÅ få på plass nye lover og regler.

Hvorfor bruker du ikke tida på å drive lobbyvirksomhet ift politikerne i stedet for å kverulere over ukjente kvinners hverdagsproblemer? Du får ikke endret noen lover ved å sitte her inne og skrive innlegg, ihvertfall.

[Gjest ii Persille]

Men desverre ser vi at avtalene ikke holdes. Og argumentasjonen for å bryte avtalene har gjerne vikarierende årsaker. Da mener jeg vi MÅ få på plass nye lover og regler.

La oss si at det kom nye lover og regler som ivaretok dette med at samværsforelder pålegges å hente barn ved avtalt samvær og kan stilles til ansvar. Hvilke reaksjoner skulle man ha ovenfor den som da brøt avtalen? Dersom man kan bryte avtaler når det passer en uten konsekvenser så har jo avtalen ingen verdi.

[mockinbird]

Jada, jeg VET at jeg lovte å aldri begi meg inn på en diskusjon (har skifta nick) med far til 2 (har litt lyst å være usaklig å si:"stakkars 2, kverulant av en far"), men voksen og saklig som jeg er, gjør jeg jo ikke det da.

Men, her står det da, etter min mening at den som der og da har barnet har plikt iforhold til barnet?

kap. 6, barneloven, samværsrett, m.m.

§ 42. Barnet sin rett til samvær. barnet har rett til samvær med begge foreldra, jamvel om dei lever kvar for seg. Foreldra har gjensidig ansvar for at samværsretten vert oppfyld. Barnet har krav på omsut og omtanke FRÅ DEN SOM ER SAMAN MED BARNET. Den som er saman med barnet, kan ta avgjerder som gjeld omsutet for barnet under samværet.

En annen ting: Du kan skrive side opp og side ned med svada om lovendringer. Hvorfor kan du aldri komme med noe konkret? Hvilken lover burde endres? Hva er det med de som gjør at det ikke fungerer idag? Hva burde ny lovlyd være da?

Til trådstarter: Det burde jo selvfølgelig være den som der og da har samvær som sørger for at barnet blir hentet til rett tid. En annen ting er barnehagens plikt til å opplyse (ikke kjefte, men opplyse) den andre forelderen om at: "når ..... har barnet, bør du vite at det sjeldent blir hentet før stengetid". Hadde det vært mitt barn, og min eks, hadde jeg ikke tatt på meg ansvaret, men jeg ville ha satt pris på å få vite at det foregikk.

[Gjest morliteverdt]

I den barnehagen der vårt barn har gått har de aldri brydd seg om hva jeg som mor synes om noe som helst, og de har heller ikke fortalt meg om viktige hendelser. De er derimot livredde for at far som ikke har foreldreansvaret ikke skulle få beskjed...jeg har begynt å skjønnne at man som mor og innflytter til ei liga bygd ikke er mye verdt...Blir til og med meldt til BV, og en av begrunnelsene var bl.a at jeg ikke hilste på styrer på butikken. Selv tar de bare med seg barna på demonstrasjoner uten å fortelle meg noe som helst. Dette beklager de først, for så deretter å kjefte og si at joda, de hadde fortalt det, etter at jeg hadde klaget de inn til kommunen, og fått endret retningslinjene for slik opptreden. Så nå venter jeg en helvetes sak ......

[Gjest Sissi]

)Til orientering: begge foreldre stiller likt ved samlivsbrudd.

Begge foreldre er ansvarlige for barnets ve og vel. Begge foreldrene er ansvarlige for å følge avtaler. Begge foreldrene er ansvarlige for å lage gode avtaler.

Det blir helt absurd å hevde at loven må endres når loven pr i dag faktisk legger opp til at foreldrene skal bli enige om hvordan de mener omsorgen for barnet skal ordnes etter bruddet. jfr. sitat fra mockinbird. (fra den reelle barneloven )

[Far til 2]

La oss si at det kom nye lover og regler som ivaretok dette med at samværsforelder pålegges å hente barn ved avtalt samvær og kan stilles til ansvar. Hvilke reaksjoner skulle man ha ovenfor den som da brøt avtalen? Dersom man kan bryte avtaler når det passer en uten konsekvenser så har jo avtalen ingen verdi.

Her er du inne på noe av problematikken med dagens lovverk og morgendagens lovverk.

Jeg har desverre ingen hokus-pokus oppskrift på hvilke straffereaksjoner som kan være advekvate for de samværsforeldre som ikke overholder avtalene.

Men jeg mener at om utgangspunktet for et samlivsbrudd var likeverdighet (også i praksis) med mulighet for at flertallet bestemte samværsordningen ville sansynligvis langt flere barn oppleve felles omsorg. Da ville også langt færre barn miste kontakten med samværsforelder.

I dag er det slik at det finnes samværsforeldre som ser over skulderen til hvordan det gikk med naboen. Hvis h*n har mistet det meste av kontakten med sitt barn antar en del samværsforeldre at de vil gjøre det samme. Dette har jeg konkrete eksempler på har skjedd blandt menn jeg har snakket med. Og desverre er det altfor mange menn som gir opp en mulig omsorgsrolle før de kommer til mekling. Og har de bare vært samboere må de ofte mer eller mindre tilpasse seg mors vilje fordi mekling ikke har vært noe krav eller fordi de i utgangspunktet ikke har hatt foreldreansvar. Jeg mener å ha lest at 40% av barn som har opplevd samlivsbrudd mellom foreldrene kommer fra forhold hvor foreldrene har vært samboere. Dette tilsier at mødre kan diktere omsorgsrollen i ca 40% av samlivsbruddene.

Dette ser heldigvis ut til å bli endret i nærmeste fremtid.

Om lovene ble endret slik at fedre fikk reelle muligheter til å ta del i omsorgen på lik linje med mor vil vi se at antallet fedre som tar ansvar vil øke betraktlig. Det vil igjen medføre at stadig færre menn vil se at fedre ikke er uønsket, og dermed tar ansvar på lik linje med alle andre. At dette også gir mindre konflikter er bare en possitiv bivirkning.

Men fortsatt vil det faktisk være en mindre gruppe menn som desverre ikke tar ansvar. Det er denne gruppen samværsforeldre som vil bli et problem for de barna som opplever at fedrene trekker seg bort eller ikke tar ansvar på annen måte. Men denne gruppen vil bli vesentlig redusert med et nytt lovverk hvor barnets behov for likeverdighet mellom foreldrene står sentralt.

[Far til 2]

)Til orientering: begge foreldre stiller likt ved samlivsbrudd.

Begge foreldre er ansvarlige for barnets ve og vel. Begge foreldrene er ansvarlige for å følge avtaler. Begge foreldrene er ansvarlige for å lage gode avtaler.

Det blir helt absurd å hevde at loven må endres når loven pr i dag faktisk legger opp til at foreldrene skal bli enige om hvordan de mener omsorgen for barnet skal ordnes etter bruddet. jfr. sitat fra mockinbird. (fra den reelle barneloven )

Når snakker du MOT bedre vitende sissi.

Du vet så altfor godt at foreldrene ikke stiller likt ved samlivsbrudd.

Mange samboende fedre har ikke engang foreldreansvar. Og det er desverre ikke uvanlig at en del mødre nekter fedrene dette.

Samtidig vet vi at det frem til nå ikke har vært noe krav om at samboere skal til mekling om det oppstår et samlivsbrudd. I slike tilfeller er far nærmest totalt underlagt mors empati for barnets ønske om et nært forhold.

Det er altså IKKE slik at foreldrene stiller likt i utgangspunktet. Enda mindre barna. For slik det er i dag kan en av foreldrene overkjøre et flertall mht hvilken omsorgsløsning som velges. Dette gjøres da også i altfor stor utstrekning.

Dessuten vet vi at tradisjonell tankegang ikke endres over natten. Ihvertfall ikke om radikale tanker som likeverdighet blir motarbeidet av enkelte grupper.

Endelig begynner menn å ta det ansvaret kvinner har ropt på og ønsket siden slutten av 60-årene. Da kan vi ikke sette oss på gjerdet og la enkelte grupperinger motarbeide dette. Ikke minst fordi vi nå ser at barn under normale omstendigheter viser stor tilfredshet ved å ha nær kontakt med begge foreldrene. Å fortsette å motarbeide en slik likeverdighet er derfor å motarbeide barns ønsker og behov. I dag er det vel bare en organisasjon (som jeg kjenner til) som fortsatt forsøker å frata barn en slik mulighet.

[Gjest ignorert]

Hvorfor ikke like så greit gi hele bygda foreldreansvaret???? Man får jo uansett alle mot seg, er den fæle omsorgspersonen, og særlig om man er jurist og stiller spørsmål.

[Gjest ignorert]

Eller hvorfor ikke like så greit oppheve hele foreldreansvaret? La samfunnet rundt bestemme. la de ta alle avgjørelser, innfør diktatur! Kvinner kan jo bare brukes som "avlsdyr".....

[mockinbird]

Når snakker du MOT bedre vitende sissi.

Du vet så altfor godt at foreldrene ikke stiller likt ved samlivsbrudd.

Mange samboende fedre har ikke engang foreldreansvar. Og det er desverre ikke uvanlig at en del mødre nekter fedrene dette.

Samtidig vet vi at det frem til nå ikke har vært noe krav om at samboere skal til mekling om det oppstår et samlivsbrudd. I slike tilfeller er far nærmest totalt underlagt mors empati for barnets ønske om et nært forhold.

Det er altså IKKE slik at foreldrene stiller likt i utgangspunktet. Enda mindre barna. For slik det er i dag kan en av foreldrene overkjøre et flertall mht hvilken omsorgsløsning som velges. Dette gjøres da også i altfor stor utstrekning.

Dessuten vet vi at tradisjonell tankegang ikke endres over natten. Ihvertfall ikke om radikale tanker som likeverdighet blir motarbeidet av enkelte grupper.

Endelig begynner menn å ta det ansvaret kvinner har ropt på og ønsket siden slutten av 60-årene. Da kan vi ikke sette oss på gjerdet og la enkelte grupperinger motarbeide dette. Ikke minst fordi vi nå ser at barn under normale omstendigheter viser stor tilfredshet ved å ha nær kontakt med begge foreldrene. Å fortsette å motarbeide en slik likeverdighet er derfor å motarbeide barns ønsker og behov. I dag er det vel bare en organisasjon (som jeg kjenner til) som fortsatt forsøker å frata barn en slik mulighet.

Du tar feil, far til 2. Du har rett og slett tolket loven feil. Hva er galt med ordlyden her: kap. 6, barneloven, samværsrett, m.m.

§ 42. Barnet sin rett til samvær. barnet har rett til samvær med begge foreldra, jamvel om dei lever kvar for seg. Foreldra har gjensidig ansvar for at samværsretten vert oppfyld. Barnet har krav på omsut og omtanke FRÅ DEN SOM ER SAMAN MED BARNET. Den som er saman med barnet, kan ta avgjerder som gjeld omsutet for barnet under samværet.

[mockinbird]

Er det ikke bedre å si hva jeg ødelegger ved diskusjonene fremfor å bare kaste ut en påstand ?

I de siste diskusjonene er jeg beskylt for å avspore debatten. Men hva med alle tråder som omhandler "skilte" foreldre, - slik du beskriver det.

La oss anta at jeg har en annen mening enn en del andre. Men jeg kan da ikke beskyldes for å ødelegge diskusjonene av den grunn. I så fall blir det jo ingen "diskusjon/debatt" fordi flere av dere er enige og isteden støtter opp hverandre.

Jeg forsøker faktisk å ha en ærlig diskusjon uten å rakke ned på mine motdebatanter. Men jeg må da få lov å si at jeg er uenig uten å få et slikt stempel ?

Jeg tror alle er enige om at faren bør være tidligere ute å hente sin datter. Etter min mening bør han gjøre dette pga sin datter (som sansynligvis ikke ønsker å sitte igjen alene i barnehagen), og ikke pga moren. Men politikerene har valgt å lage et lovverk hvor evt. ansvarsforholdet for samvær/omsorg (og i dette tilfellet avhenting i barnehagen) ikke er gitt til samværsforelder. Da må vi faktisk forholde oss til de lover som er og forsøke å endre dem, fremfor å skyte på sånne som meg som setter spørsmålstegn ved lovverket slik det er i dag.

Jeg har gjentatt til det kjedsommelige at dagens barnelov (og andre lover som skal ivareta barna) er laget for å ivareta foreldrene. I dette tilfellet er det samværsforelder som blir ivaretatt ved å bli fritatt for ansvar for å hente i rett tid. Neste gang er det kansje bostedsforelder som blir ivaretatt.

Uansett er det ingenting ved dette lovverket som ivaretar barnet. Og det er der problemet ligger.

Du tar jammen ta meg feil her og.

Barneloven: kap. 1 går på hvem som anses som mor til barnet. Kap.2 hvem som er far til barnet, også hvis far motsetter seg dette.

Kap. 3 hvilke oppgaver trygdeetat mm har i farskapssaker.

Kap. 4 Rettergangen i farsskapssaker. Alle disse lovene sikrer barnet retten til å få fastsatt hvem er mor og hvem er far. Også i de tilfellene far ikke vedgår seg farskapet. Kap. 5 tar for seg foreldreansvar og hvor barnet skal bo fast. | 30-32 spesifiserer barnas rett til selv å bestemme fra gitt alder, osv.

Kap 6 tar for seg barnets rett til samvær. osv, osv fram til til kap. 10. Noen av lovene er dog mest prossesuelle. . Alle disse kapitlene, med tilhørende paragrafer, er for å sikre barnet. Men det er en privatrettslig lov, imotsetning til barnevernsloven, som er en offentligrettslig lov. Dette fordi en evt. sak vil gå på private parter, far, mor og barn. Men, hvis du virkelig mener at ingenting annet enn en lov kan sikre barna fra å bli ivaretatt når barn er hos samværsforelder, har du jo den i tidligere nevnte §42?