Hvem har ansvaret- mor eller far

[Gjest kaffeavtalen]

I barnehagen til nabojenta går det en jente hvor foreldrene ikke er sammen lengre. Når faren skal ha jenten kommer han veldig ofte for sent å henter henne, uten gyldig grunn.

Men så er det moren som får høre det da stakkar. Siden det er hun som har barnehageplassen så er det hennes ansvar at ungen blir hentet til riktig tid og om faren ikke kunne klare det så måtte moren selv finne noen andre som kunne komme.

Jeg ser jo logikken i dette, men følte det også så urettferdig på en måte at moren stakkar skal måtte stå til rette og ta "kjeften" for en dustete far..

Så lurer jeg, hvordan fungerer egentlig slikt? Eller hva mener dere?

Når barna er hos den av foreldrene det vanligvis ikke bor sammen med, er barnet da fremdeles under ansvar av den av foreldrene det vanligvis bor sammen med?

Jeg tenker slik at om mine barn hadde vært annehver helg hos sin far så ville jeg likt å kunne slappe av og vite at den helgen er de ikke mitt ansvar, men da kan jeg helt og holdent vite at om noe skjer så ordner faren opp. (om ikke det er veldig alvorlig da, selvsagt, da vil jeg jo ha beskjed).

Skal mødre holdes til ansvar for hva fedre gjør til enhver tid? Eller omvendt?

[Laila]

Når mitt barn gikk i barnehage,så hendvendte de seg til meg i starten etter vi hadde annenhver uke.

Han difddet ikke å betale regningene sine,og da kom de til meg.

Da forklarte jeg dem at det var noe faren hadde ansvar for.Da han har omsorgen for henne.

Jeg hørte aldri mer om det,annet enn at de sa de var lei ham.(forståelig nok)

Jeg synes det høres rart ut at du må stå til ansvar i den saken.Men jeg kan forstå de blir fortvilet da.

[Titti72]

Dette er noe BHG'n burde ta opp med far når situasjonen oppstår. Forklar han at stengetid betyr stengt. Så kan de informere mor etterpå.

[Gjest *Fiona*]

Skal mødre holdes til ansvar for hva fedre gjør til enhver tid?

I teorien, nei. I praksis, ja.

Det blir tydeligvis slik, mulig det har noe med å gjøre fordelingen når man er i et forhold, at man drar de mønstrene med seg? Hvem ordner gaver og husker bursdager hjemme, er det dama eller gubben? ;-)

Når det er sagt, synes jeg er det er latterlig av barnehagen å gå direkte på mor når sånt skjer. Nå er det såpass mange ulike familiesituasjoner rundt omkring at barnehagen bør være vant til at ting ordnes forskjellig. Hvis far oftere hadde fått direkte tilbakemeldinger kan det jo hende han hadde tatt poenget også - man tar sjelden tilbakemeldinger fra dem som er nærmest, men om man får det fra annet hold blir det noe annet, mer nøytralt.

Synes barnehagen taklet dette uprofesjonelt, jeg...

[Laila]

Men tross alt da.Vi vet jo ikke hvor mange ganger han eventuelt har fått beskjed.Det står det ikke noe om.

Når jeg svarte i sted,så gikk jeg automatisk utifra at far har fått ex antall beskjeder.

Så sån sett kan jeg forstå at de prøver å appelere til mor.

Barnet må jo hentes.Og når den ene svikter,så kommer jo den andre på bane.

Det er sikkert ikke kjekt for barnehagen å komme i den situasjonen.Og heller ikke for barnet så klart.

[Gjest allium]

Sett fra barnehagens side, så har de en avtale med mor. Det er hun som avgjør at barnet skal gå i barnehage, hun som søker plass, og hun som betaler for den.

Fra barnehagens side er det derfor hun som er ansvarlig for at avtalen blir holdt.

Men jeg er enig med Fiona i at det kunne vært bra om de tok en prat med far også. Selv da jeg bodde sammen med faren til mine, ringte de meg hvis de hadde noe å utsette på ham. Det hadde selvfølgelig ingen effekt at jeg snakket til ham, så jeg ba dem om å ringe ham istedenfor, og da hjalp det ihvertfall en stund.

[Far til 2]

I barnehagen til nabojenta går det en jente hvor foreldrene ikke er sammen lengre. Når faren skal ha jenten kommer han veldig ofte for sent å henter henne, uten gyldig grunn.

...

Skal mødre holdes til ansvar for hva fedre gjør til enhver tid? Eller omvendt?

Jeg er av den oppfatning at det utvilsomt er samværsforelders ansvar (i dette tilfellet far) som er ansvarlig for å overholde avtaler om f.eks. henting i barnehage.

Desverre er dette bare en av mange situasjoner hvor samværsforeldre mer eller mindre kan fraskrive seg ansvaret fordi de likevel er marginalisert i utgangspunktet mht påvirkningsmulighet.

Hvis lovverket hadde gitt samværsforeldre de samme rettighetene som bostedsforeldre hadde sansynligvis også ansvarsforholdet blitt sett på med helt andre øyne av samværsforeldrene.

Dette er desverre ikke noe barnehagen kan gjøre noe med alene, så inntil videre foreslår jeg at barnehagen tar dette opp med samværsforelder. Hvis ikke det hjelper har de vel ikke annet alternativ enn å ta det opp med bostedsforelder.

Nå blir jeg sikkert beskylt for avsporing av debatten, men ettersom myndigheten nekter å gi samværsforeldre de samme mulighetene til å følge opp barnet mener jeg vi risikerer at samværsforeldre heller ikke tar ansvaret.

Muligheter og ansvar er 2 ting som følger hverandre ganske tett.

[Gjest imponert...]

Mener du seriøst at det må et lovverk til for at samværsforelder skal ta sitt ansvar??! For ellers "blir de overkjørt og da driter de i det"??? :o Er det ikke voksne folk vi snkker om her??

Det er fan meg det dummeste jeg har hørt!

[Gjest *Fiona*]

Du gir deg ikke, nei?

Stakkars far, som som en voksen person som sikkert klarer alle andre ting i livet; komme seg på jobben, betale regninger, lage avtaler med venner osv - men å klare å hente sitt eget barn blir for tøft, og det er jo ikke noe rart, stakkars mann, med den lovgivningen vi har?

Jeg spyr av slike latterlige unnskyldninger for hva en voksen mann skal kunne tillate seg. Det er ikke noe uttalt eller skriftlig forbud mot å TENKE SJÆL, nemlig!!

Og denne typen utlegninger er, som du til og med nevner selv (uten å ta til deg tilbakemeldingen av den grunn) årsaken til at du gjentatte ganger får pepper for dine avsporinger.

Du bidrar ikke til økt velvillighet til samarbeid, du bidrar faktisk til det stikk motsatte - hadde jeg hatt en eks som deg måtte jeg meldt meg fullstendig ut for ikke å bli helt sprø.

Men dette var en liten avsporing bare sånn for å svare på spørsmålet...

[Gjest Turi]

Desverre er dette bare en av mange situasjoner hvor samværsforeldre mer eller mindre kan fraskrive seg ansvaret fordi de likevel er marginalisert i utgangspunktet mht påvirkningsmulighet.

Hvis lovverket hadde gitt samværsforeldre de samme rettighetene som bostedsforeldre hadde sansynligvis også ansvarsforholdet blitt sett på med helt andre øyne av samværsforeldrene.

Ja, dette er (som vanlig) en total avsporing fra debatten. Men for å svare deg: Mener du virkelig at samværsforeldre kan fraskrive seg ansvar for å hente barnet i barnehagen før stengetid på samværsdager, OG SKYLDE PÅ at de uansett er marginalisert mht. påvirkningsmulighet???? For da må du faktisk være spik spenna gæern.

Og - for the record - jeg tror ikke en dritt på at denne faren hadde hentet ungen til tiden dersom lovverket ga ham samme rettigheter som bostedsforeldre. Jeg tror rett og slett han ikke har den minste respekt for arbeidstiden til de som jobber i barnehagen, og det er det dette dreier seg om. Det er mange samboende foreldre som henter for sent også, og det er fordi deres egen jobb er så mye viktigere enn de som jobber i barnehagens rett til å gå hjem til tiden.

Muligheter og ansvar er 2 ting som følger hverandre ganske tett.

Dette er jeg helt enig i. Så når en foreldre får muligheten til å hente og være sammen med barnet sitt, får vedkommende også ansvar for å gjøre dette. Det følger som hånd i hanske det.

[Gjest *Fiona*]

Så når en foreldre får muligheten til å hente og være sammen med barnet sitt, får vedkommende også ansvar for å gjøre dette. Det følger som hånd i hanske det.

2 og 2 blir tross alt... hmhmhm... blar i loven.... det står ikke noe om det her...

[Gjest Kaffeavtalen]

Desverre er dette bare en av mange situasjoner hvor samværsforeldre mer eller mindre kan fraskrive seg ansvaret fordi de likevel er marginalisert i utgangspunktet mht påvirkningsmulighet.

Hvis lovverket hadde gitt samværsforeldre de samme rettighetene som bostedsforeldre hadde sansynligvis også ansvarsforholdet blitt sett på med helt andre øyne av samværsforeldrene.

En liten avsporing, men svarer deg for det.

Mener du i fullt alvor at siden foreldre ikke likestilles i lovverket så skal samværsforelder gjøre som h*n ovenfor barnehagen i dette tilfellet ? Har h*n intet ansvar for sitt barn, og for de som jobber i bhg?

Og skal bostedsforelder måtte ta ansvar for å "oppdra" samværsforelder som jo er et voksent, sannsynligvis relativt oppegående mennske som bør kunne tenkte selv?

Dette er desverre ikke noe barnehagen kan gjøre noe med alene, så inntil videre foreslår jeg at barnehagen tar dette opp med samværsforelder. Hvis ikke det hjelper har de vel ikke annet alternativ enn å ta det opp med bostedsforelder.

Om barnehagen allerde har tatt dette opp men samværsforelder vet jeg ikke, men jeg ser det som feil å belaste bostedsforelder med dette siden ansvaret er overlatt til samværsforelder i dette tilfellet.

Jeg føler at det blir det samme som at jeg skulle fått refs for at min ektefalle hadde kommet for sent på jobben. Det er ikke mitt problem!

[Far til 2]

Om jeg urettmessig utsettes for pepper biter det ikke på meg

I dette tilfellet gjelder det altså en samværsforelder som ikke følger opp barnet "slik vi bør forvente" mht å hente barnet i barnehagen (regner med at dette står i samværsavtalen). Men realiteten er jo at en en samværsforelder er uten påvirkningsmulighet når det gjelder de valg bostedsforelder tar på vegne av barnet.

Bostedsforelder kan fritt velge barnehage (i den grad det finnes ledige barnehageplasser) selv om åpningstidene ikke passer alle parter. Bostedsforelder kan fritt definere hentetidspunktet basert på hvilken argumentasjon som brukes. Bostedsforelder kan fritt definere hvor barnet skal hentes.

Da står vi igjen med en situasjon hvor samværsforelder må tilpasses seg de reglene bostedsforelder definerer uten noen form for påvirkningsmulighet.

Hvis ikke risikerer barnet å ikke få samvær i hele tatt.

I dette tilfellet har barnet en mulighet til å få et minimum av samvær med samværsforelder. Og de fleste av oss forventer at denne samværsforelderen stiller opp på de premisser bostedsforelder har valgt. Derfor sier vi også at det er samværsforelders ansvar å stille opp og hente barnet til rett tid i barnehagen.

Men stadig flere foreldre med samlivsbrudd opplever uenighet under mekling mht samvær/omsorgsløsning. Om foreldrene ikke har vært gift har muligens far ikke engang foreldreansvar. Og om de ikke har vært gift er det stor sansynlighet for at samvær/omsorgsløsningen er diktert av mor ettersom mekling ikke har vært noe krav frem til nå.

Hvem sitter med det juridiske ansvaret for at en henteavtale av slik type gjennomføres ??? Mor eller far ?

Jeg er enig med flertallet i at det i utgangspunktet bør være far som er ansvarlig for hentingen. Men hverken barnehagen eller vi vet noe om avtalen og hvordan den er inngått. Heller ikke premisser for avtalen eller om henteavtalen kan dokumenteres som en samværsavtale. Kansje mor bare har sagt til barnehagen at far henter den og den dagen, mens far har mumlet et ja som senere kan oppfattes som en avtale av mor.

Det har vært sagt en del om mine lange innlegg tidligere. Det har også kommet frem kritikk som tilsier at jeg avsporer debatten. Men de punktene jeg har nevnt er faktisk svært adekvate for å definere ansvarsforholdet. Derfor er det også vanskelig å svare konkret uten å vite mer om bakgrunnen

Et forum som dette vil aldri kunne bli et forum hvor GODE råd vil være mulig å gi til enhver tid. Til det vet vi faktisk altfor lite. Derfor vil gode juridiske løsninger aldri bli standarden.

Vi bør utvilsomt fortsette diskutere både ansvar, rett og praktiske løsninger. For problemstillingene er altfor viktige til at vi skal fortsette å overse dem. Men hver enkelt deltager må selv vurdere om "rådene" er relevante for hver enkelt forelder.

Også dette vil sikkert noen si er en avsporing av debatten, men jeg ønsker bare å få frem at det er nærmest umulig å gi gode råd basert på den informasjonen som debatantene føler de har anledning til å legge ut på nettet.

[Gjest *Fiona*]

[Gjest gjesta]

I barnehagen til nabojenta går det en jente hvor foreldrene ikke er sammen lengre. Når faren skal ha jenten kommer han veldig ofte for sent å henter henne, uten gyldig grunn.

Men så er det moren som får høre det da stakkar. Siden det er hun som har barnehageplassen så er det hennes ansvar at ungen blir hentet til riktig tid og om faren ikke kunne klare det så måtte moren selv finne noen andre som kunne komme.

Skal mødre holdes til ansvar for hva fedre gjør til enhver tid? Eller omvendt?

Den situasjonen har jeg vært i mange ganger. Både når jeg hadde barn i barnehage og på SFO. Barnehagen sa tydlig fra om at det var mitt ansvar at barn ble hentet.

Jeg løste det på den måten at dersom ungene ikke var hentet når det var 30-15 min igjen før stengetid så ringte de meg. Det betyr at jeg alltid var i beredskap. Jeg måtte være i nærheten og tilgjengelig på telefon. Jeg kjenner ennå klumpen i magen som jeg fikk når klokka begynte å nærme seg at barnehage/SFO kunne ringe for å si at ungene ikke var hentet.

Hvorfor jeg utsatte både ungene mine og meg for sånne opplevelser? I streben for at far skulle være far. At han skulle være til stede i deres liv. Joda, jeg har lyktes, men prisen har nok vært for høy for ungene. Den stadige opplevelsen av svik. Kan det veie opp mot relativt godt forhold til faren i dag?

Kan i samme sleng nevne at da jeg ga barnehagen beskjed om at han ikke fikk hente minstemann pga en alvorlig situasjon som hadde skjedd. Det var kun jeg som skulle hente ham. Da fikk jeg beskjed om at de ikke kunne nekte faren å hente barnet.

[Gjest Sissi]

Sett fra barnehagens side, så har de en avtale med mor. Det er hun som avgjør at barnet skal gå i barnehage, hun som søker plass, og hun som betaler for den.

Fra barnehagens side er det derfor hun som er ansvarlig for at avtalen blir holdt.

Slutter meg til denne.

I prinsippet er det nemlig slik at bostedsforelder/hovedomsorgsforelder har ansvaret for barnet OGSÅ når det er på samvær. Det betyr at det i dette tilfellet er mor som har ansvaret for BARNET når far ikke følger opp.

At barnehagen ikke tar det opp med faren er helt uholdbart. Selvsagt burde og skulle de gjort det. Problemet er imidlertid at dersom de har gjort det og det ikke skjer noen endring så går de på mor. Da blir det HENNEs ansvar.

(avsporing: Er dette en gjenganger når denne faren skal hente så hadde jeg rett og slett henta ungen sjøl. Det er ganske så vondt for en liten kropp å bli "glemt", og dersom far ikke er voksen så må mor være det.)

[Gjest allium]

Nettopp, Sissi.

Dette er egentlig to problemer. For det første: Hvem er ansvarlig overfor barnehagen ? Det er mor. Det kan ikke være andre.

Men når mor og far har avtalt at far skal hente barnet, så er far ansvarlig overfor mor og barnet. Hvis den stakkars faren, slik Far til 2 ser det, ikke synes han har hatt nok innflytelse på avgjørelsen angående barnehage, og derfor saboterer (hvor barnslig er det mulig å bli ?) får han være ærlig nok til å stå for det, og si til mor at hun får hente i barnehagen, så henter han hos henne.

[Gjest Turi]

Om jeg urettmessig utsettes for pepper biter det ikke på meg

Det er vel ikke så ofte du blir det da. Urettmessig mener jeg

Forøvrig har du nok en avsporing, og jeg må si meg enig med Fiona: . Denne gangen big time og over nærmest en A4side. Om faren ikke liker barnehagens åpningstider, får han si det da. Om han ikke er enig med moren får han fixe det. Å la det gå utover barna OG uskyldige ansatte i barnehagen kan ikke rettferdiggjøres uansett hva som er bakgrunnen.

Klarer han ikke å hente til tiden, får han få noen andre til å gjøre det, som bostedsforeldre også må.

Slik du skriver ser et ut som om du mener at barna er bostedsforelders ansvar selv på dager med samværsforelder. For om ikke, må man faktisk forholde seg til lover, regler og åpningstider. Det er ikke "hva som blir forventet", men "når barnehagen er åpen". Skulle barnehageansatte tenkt som denne pappaen, hadde de plassert ungen på trappa og gått hjem.

[Bø]

Dersom dette var et problem som barnehagen har tatt opp med far, uten at det hadde ført noen steder, hadde jeg hentet selv. Når/ hvis far noen gang blir voksen, kan han gi beskjed, og da kan det vurderes om han kan klare dette STORE ansvaret det er å hente barnet sitt til tiden.

Kan ikke vi heretter bare ignorere Far til 2 sine innlegg. Det fører ingen steds hen å svare, og vi hjelper avsporingene til å nå langt ut på viddene. Han har jo selv sagt at han alene ikke har ansvaret for dem, så da får vi være voksne, og bite oss i tunga. (Eller fingrene blir det vel her...)

[Gjest *Fiona*]

Jepp. Og det virker som om holdningen er at en pappa som "bare" har samvær, like godt kan gi faen i det lille han har, for han bestemmer ikke like mye som mammaen uansett.

Øh, hvem var det det handlet om igjen...? Barna eller...?

Sånn bortsett fra å være en barnslig holdning, som burde være reservert mennesker uten følelsesmessig modenhet, er det direkte feil. Det er mange måter å ordne verdifullt samvær på, jeg kjenner barn som har fedre og mødre som jobber utenlands, som pendler, som er mye borte på alle måter, enten foreldrene lever sammen eller ikke. Hva gjør de?

De er ikke mindre foreldre av den grunn, har ikke mindre ansvar for regningene, har ikke mindre kjærlighet til barna, er ikke mindre verdt som foreldre - og sist, men ikke minst, de gir ikke faen i å ringe hjem for å holde kontakten fordi det er lite i forhold til 100%...???

Det er så skivebom som det kan få blitt å unnskylde slik oppførsel uansett. Antall minutter har ALDRI definert en forelder!

Og hva hadde skjedd hvis moren hadde begynt å hente på fredager? Barnehagen hadde blitt fornøyd, ungen hadde visst uansett at pappa har sviktet igjen, og det ville ikke overraske meg om far hadde klart (hvis han er som enkelte andre) å kalle det for sabotasje av hans samvær...

(jeg bare opprettholder den avporingen som ble påbegynt. Siden jeg mener enkeltes selvutnevnte regler bør gjelde alle og ikke noen...)