dumpet som lyn fra klar himmel

[Carrot]

På 30.9.2019 den 23.13, AnonymBruker skrev:

Jeg har faktisk gjort det samme med kjærester en del ganger. Det gjør vondt for den det rammer, men er som å rive av et plaster: det smerter mindre når det gjøres raskt. Hun som blir forlatt slipper seigpiningen , og kommer nok alt i alt fortere videre.

Anonymkode: 28aab...614

 

16 timer siden, Maleficenta skrev:

Man slipper ikke seigpining når man ikke skjønner hvorfor det skjedde 

 

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Håper du selv får oppleve dette en gang. 

Anonymkode: 8d31b...979

 

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvis det der faktisk er en vane du har, tror jeg ikke du er moden nok til å ha kjæreste.

Anonymkode: 8277a...af9

 

- det er bedre å gjøre det slutt når man innser at forholdet ikke går noen vei enn å forsøke og forsøke til man selv er utslitt og den andre tror alt er bare fint lengre enn det var for om man da skal forklare, da sårer man mer enn man må.. 

Tenk å få vite at partneren har tenkt på å gjøre det slutt i lang tid men vært sammen med deg fordi man syns synd på deg, ikke klarte fortelle deg at forholdet var over fordi du var på et dårlig sted, omtanken kan ha vært fin i utgangspunktet men på det punktet det er over og forklaringene kommer gjør det vondt verre. Spesielt om det er den som dumpes som er direkte årsak til at den som dumper vil ut og denne selv ikke har peiling.. Det gjør ikke AB over her til en dårlig person, det gjør ikke evnen til å si "nei, det er slutt - det er ikke mer så snakke om" til en vane, det gjør at AB ikke duller og diller, kanskje det er brutalt - men er det egentlig så ille? For min egen del vil jeg heller at partneren skal si fra og være ærlig med en gang enn å gå i lang tid og lengte seg ut uten at jeg aner noe, og jeg ønsker i allefall ikke at JEG skal bli årsaken til bruddet fordi jeg trengte han og alt bare bygget seg opp osv.. 

[AnonymBruker]

12 minutter siden, Maleficenta skrev:

Men dette skulle jo han kommunisert til TS da. I et forhold er det normalt å snakke ut om ting... 

Man er på ingen måte forpliktet til å prøve å fikse ting. Det er helt greit å si at dette forholdet fungerer ikke og jeg har ikke lyst til å prøve å få det til å fungere. Dette er ikke det riktige forholdet for meg, du er ikke den riktige personen. Dette "kravet" om å si i fra slik at den andre parten kan reparere er helt absurd. "Jeg vil ikke være sammen med deg lenger" burde også være mer enn nok forklaring, det hjelper i realiteten veldig lite å få vite nøyaktig hva det er, fordi hun er jo som hun er uansett og de egenskapene som medførte at denne personen ikke ville mer kan være de egenskapene som får den neste til å ville være sammen resten av livet. 

(Har man vært sammen i årevis og har barn sammen er det selvfølgelig annerledes, men det er ikke tilfellet her.)

Anonymkode: 236d7...9ab

[Maleficenta]

2 minutter siden, Carrot skrev:

 

 

 

 

- det er bedre å gjøre det slutt når man innser at forholdet ikke går noen vei enn å forsøke og forsøke til man selv er utslitt og den andre tror alt er bare fint lengre enn det var for om man da skal forklare, da sårer man mer enn man må.. 

Tenk å få vite at partneren har tenkt på å gjøre det slutt i lang tid men vært sammen med deg fordi man syns synd på deg, ikke klarte fortelle deg at forholdet var over fordi du var på et dårlig sted, omtanken kan ha vært fin i utgangspunktet men på det punktet det er over og forklaringene kommer gjør det vondt verre. Spesielt om det er den som dumpes som er direkte årsak til at den som dumper vil ut og denne selv ikke har peiling.. Det gjør ikke AB over her til en dårlig person, det gjør ikke evnen til å si "nei, det er slutt - det er ikke mer så snakke om" til en vane, det gjør at AB ikke duller og diller, kanskje det er brutalt - men er det egentlig så ille? For min egen del vil jeg heller at partneren skal si fra og være ærlig med en gang enn å gå i lang tid og lengte seg ut uten at jeg aner noe, og jeg ønsker i allefall ikke at JEG skal bli årsaken til bruddet fordi jeg trengte han og alt bare bygget seg opp osv.. 

Det er ingen som sier at man ikke kan gjøre det slutt. Det er MÅTEN det ble gjort på det reageres på. At han later som om alt er fint ved å skrive koselige mld, for så å bare. Ja du. Forresten. Det er slutt. Og for min del har det vært slutt i lengre tid. Så BOOM. Ingen mer kontakt. Ikke forklaring på hvorfor. Ingenting. Du ser vel at det ikke er riktig måte? 

[Maleficenta]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Man er på ingen måte forpliktet til å prøve å fikse ting. Det er helt greit å si at dette forholdet fungerer ikke og jeg har ikke lyst til å prøve å få det til å fungere. Dette er ikke det riktige forholdet for meg, du er ikke den riktige personen. Dette "kravet" om å si i fra slik at den andre parten kan reparere er helt absurd. "Jeg vil ikke være sammen med deg lenger" burde også være mer enn nok forklaring, det hjelper i realiteten veldig lite å få vite nøyaktig hva det er, fordi hun er jo som hun er uansett og de egenskapene som medførte at denne personen ikke ville mer kan være de egenskapene som får den neste til å ville være sammen resten av livet. 

(Har man vært sammen i årevis og har barn sammen er det selvfølgelig annerledes, men det er ikke tilfellet her.)

Anonymkode: 236d7...9ab

Jeg driter i hva man er forpliktet til. Det handler om å vise medmenneskelighet og å vise andre respekt. Spiller ingen rolle om det ikke kan repareres. Det er enklere å komme over bruddet når det blir avsluttet skikkelig. 

Endret 2. oktober 2019 av Maleficenta

[Carrot]

1 minutt siden, Maleficenta skrev:

Det er ingen som sier at man ikke kan gjøre det slutt. Det er MÅTEN det ble gjort på det reageres på. At han later som om alt er fint ved å skrive koselige mld, for så å bare. Ja du. Forresten. Det er slutt. Og for min del har det vært slutt i lengre tid. Så BOOM. Ingen mer kontakt. Ikke forklaring på hvorfor. Ingenting. Du ser vel at det ikke er riktig måte? 

Det er tydeligvis riktig måte for han da selv om det kan skurre for andre. 

Heller enn å henge fast ved bør TS forsøke komme over, ja det er vondt, ja det tar tid - men det kommer overhode ikke noe godt ut av å dvele ved "what if`s" heller.. 

edit: og respekt ja, den går mange veier, reskept for den som blir dumpet, den som dumper og for seg selv ikke minst! 

Jeg ville fokusert på min egen selvrespekt og stablet meg på bena igjen.. 

Endret 2. oktober 2019 av Carrot

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Maleficenta skrev:

Jeg driter i hva man er forpliktet til. Det handler om å vise medmenneskelighet og å vise andre respekt 

Men da må du jo også akseptere å bli skuffet, når du velger å forvente mer enn du bør.

Anonymkode: 236d7...9ab

[Maleficenta]

1 minutt siden, Carrot skrev:

Det er tydeligvis riktig måte for han da selv om det kan skurre for andre. 

Heller enn å henge fast ved bør TS forsøke komme over, ja det er vondt, ja det tar tid - men det kommer overhode ikke noe godt ut av å dvele ved "what if`s" heller.. 

Ja fordi han er en dritt som ikke bryr seg om andre enn seg selv. 

[Carrot]

Akkurat nå, Maleficenta skrev:

Ja fordi han er en dritt som ikke bryr seg om andre enn seg selv. 

man er da virkelig ikke en dritt om man tenker på sitt eget ve og vel foran andre i enkelte sammenhenger?

[Maleficenta]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Men da må du jo også akseptere å bli skuffet, når du velger å forvente mer enn du bør.

Anonymkode: 236d7...9ab

Ja. Har jeg sagt noe annet? Å bli dumpet er kjipt og man blir lei seg. Det skjønner jo alle. Det er ikke det det handler om. Det handler om konfliktsky mennesker som dumper på en feig måte fordi de ikke tåler å se følelsesmessige reaksjoner fra andre. De er mao følelsesmessig avstumpet. 

[Maleficenta]

2 minutter siden, Carrot skrev:

man er da virkelig ikke en dritt om man tenker på sitt eget ve og vel foran andre i enkelte sammenhenger?

I slike sammenhenger, så jo. Eneste grunnen til at jeg hadde skjønt denne formen for dumping, var om ts var en gal psykopat som mishandlet vedkommende og han måtte ut for å redde seg selv. 

[Carrot]

så det er kun om man mishandles man kan sette sitt eget ve og vel foran andres? - det er for meg en merkelig tanke, jeg tenker alle har ansvar for sin egen velferd kun det, det er ikke noen andres jobb å sørge for at du har det bra enn deg selv.. Også når det kommer til å bryte ut av et forhold, da er det opp til hver hvordan de gjør det - respekten for andre er slik at man enten har den eller så har man den ikke og den går begge veier, spesielt når man ikke skjønner hvorfor andre velger som de gjør.

[AnonymBruker]

På ‎30‎.‎09‎.‎2019 den 15.07, AnonymBruker skrev:

 Det dummeste jeg gjorde var at jeg sa ja til å møtes i ettertid å prate ut om hvorfor jeg avsluttet det, det så han på at vi skulle "rydde opp" og fikk forhåpninger som endte med enda mer mas, frustrasjon og irritasjon i lange tider for begge.

Dersom han er ferdig så er det ikke vits i å møtes og prate alltid da det ofte gjør mer vondt enn nytte. I mange tilfeller er man totalt ferdig i det man gjør det slutt og har kanskje vært det lenge. Det er tøft og vondt, men enda verre er det å få videre forhåpninger og håp ved at man møtes igjen for "svar", så får man svaret og så vil man igjen gjøre noe med det. Kjærlighet gjør blind og får oss til å gjøre idiotiske ting vi ikke reflekterer over akkurat der og da, men ser i ettertid. Han skulle vært ærlig før, og det er feigt, men i mange tilfeller er man feig fordi man vil skåne motparten, og ikke seg selv. Det er ikke snilt gjort mot verken partneren eller seg selv.
 

Anonymkode: a450d...119

Her er jeg uenig. Svært ofte vil den som plutselig blir forlatt ha 1000 spørsmål som kverner rundt i hodet døgnet rundt. Om man har det minste sympati for den man har vært sammen med kanskje i flere år så tar man de spørsmålene. Såpass skylder man hverandre. Det er hjerterått å la noen sitte igjen uten den minste forklaring. Hvorvidt man må møtes ansikt til ansikt er en annen sak, men om man har et snev av anstendighet så bør man stille seg tilgjengelig for eksen i en viss tid etterpå.

Anonymkode: 40bd1...8c5

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Her er jeg uenig. Svært ofte vil den som plutselig blir forlatt ha 1000 spørsmål som kverner rundt i hodet døgnet rundt. 

Anonymkode: 40bd1...8c5

Hvorfor skal man ikke selv ta ansvar for egen mentale helse? De 10000 spørsmålene har ingen relevans, forholdet er uansett over. Man får det seriøst ikke noe bedre av å få svar på dem. Klarer man ikke selv å slutte å kverne på disse spørsmålene etter en stund, trenger man profesjonell hjelp. Man er såret og har det vondt, og livet er dritt, og svar på de 1000 spørsmålene vil ikke endre det. Om noe vil det bare føre til 1000 nye spørsmål.

Anonymkode: 236d7...9ab

[AnonymBruker]

På 30.9.2019 den 15.07, AnonymBruker skrev:

Hvordan kan man da gjøre det slutt uten å plumpe det ut? Noen ganger har man ikke de rette følelsene og da kan ikke en ting i verden forandre det, så å hale det ut enda mye lenger er et mye verre alternativ, eller mener du at han skulle gjort det kun for å blidgjøre henne og være uærlig og spille på akkord med seg selv?
Enig i at meldinger kanskje ikke er den rette måten, men det kan spare begge for mye.

Man er da i sin fulle rett å avslutte sine forpliktelser på den måten. Skal man gå rundt grøten, møtes for å prate, gi den andre parten forhåpninger (Det er utrolig lite som skal til) når man selv vet at det eneste alternativet er å gjøre det slutt og er bombesikker i sin avgjørelse? Noen ganger er det best slik. Det er vondt der og da, men da får man kommet seg videre raskere.

Kjenner meg litt igjen, med en jeg holdt på med, for meg var det såre enkelt. Jeg skulle avslutte da han var sjalu, maste, ville tilbringe hvert bidige minutt med meg, og jeg hadde ikke de samme følelsene, noe jeg også fortalte da og fra begynnelsen av. Jeg var feig og halet tiden ut for å ikke såre han, men til slutt så slapp jeg bomba da han dukket uanmeldt og "tilfeldig" opp under en jentekveld på et utested han hater. Det dummeste jeg gjorde var at jeg sa ja til å møtes i ettertid å prate ut om hvorfor jeg avsluttet det, det så han på at vi skulle "rydde opp" og fikk forhåpninger som endte med enda mer mas, frustrasjon og irritasjon i lange tider for begge.

Dersom han er ferdig så er det ikke vits i å møtes og prate alltid da det ofte gjør mer vondt enn nytte. I mange tilfeller er man totalt ferdig i det man gjør det slutt og har kanskje vært det lenge. Det er tøft og vondt, men enda verre er det å få videre forhåpninger og håp ved at man møtes igjen for "svar", så får man svaret og så vil man igjen gjøre noe med det. Kjærlighet gjør blind og får oss til å gjøre idiotiske ting vi ikke reflekterer over akkurat der og da, men ser i ettertid. Han skulle vært ærlig før, og det er feigt, men i mange tilfeller er man feig fordi man vil skåne motparten, og ikke seg selv. Det er ikke snilt gjort mot verken partneren eller seg selv.

Ta tiden til hjelp, kom deg ut og møt venner, hold deg opptatt. Du hadde vel et fint liv før du møtte denne mannen også? Det blir bedre.

Anonymkode: a450d...119

Tror dere snakker forbi hverandre. Det jeg leste av det du svarte på, er at man bør løse problemene -før- de blir så ille at man "ut av intet" for den andre parten, avslutter forholdet. Hadde han snakket med kjæresten sin tidligere kunne de enten løst problemet, eller hun hadde fått en forståelse for hvorfor han ville ut av forholdet. 

Anonymkode: 2d051...e33

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor skal man ikke selv ta ansvar for egen mentale helse? De 10000 spørsmålene har ingen relevans, forholdet er uansett over. Man får det seriøst ikke noe bedre av å få svar på dem. Klarer man ikke selv å slutte å kverne på disse spørsmålene etter en stund, trenger man profesjonell hjelp. Man er såret og har det vondt, og livet er dritt, og svar på de 1000 spørsmålene vil ikke endre det. Om noe vil det bare føre til 1000 nye spørsmål.

Anonymkode: 236d7...9ab

Dette er ikke et spørsmål om å ikke ta vare på egen mental helse. Det er snakk om medmenneskelighet. Selvfølgelig vil det hjelpe om den som avbryter svarer på spørsmål du har. Jeg har selv vært i situasjonen en gang og det hjalp meg stort at eksen var tilgjengelig for meg. Det en grense for hvor lenge man skal holde på med dette, men en viss form for kommunikasjon bør være et minstekrav. Tenke seg til... her har man delt alt og vært sammen i flere år. Så kommer et brudd og deretter skal man såre den forlatte ytterligere ved å la vedkommende sitte igjen som et spørsmålstegn. Det er utrolig respektløst overfor et medmenneske som har vært så nært.

Anonymkode: 40bd1...8c5

[AnonymBruker]

1 time siden, Carrot skrev:

 

 

 

 

- det er bedre å gjøre det slutt når man innser at forholdet ikke går noen vei enn å forsøke og forsøke til man selv er utslitt og den andre tror alt er bare fint lengre enn det var for om man da skal forklare, da sårer man mer enn man må.. 

Tenk å få vite at partneren har tenkt på å gjøre det slutt i lang tid men vært sammen med deg fordi man syns synd på deg, ikke klarte fortelle deg at forholdet var over fordi du var på et dårlig sted, omtanken kan ha vært fin i utgangspunktet men på det punktet det er over og forklaringene kommer gjør det vondt verre. Spesielt om det er den som dumpes som er direkte årsak til at den som dumper vil ut og denne selv ikke har peiling.. Det gjør ikke AB over her til en dårlig person, det gjør ikke evnen til å si "nei, det er slutt - det er ikke mer så snakke om" til en vane, det gjør at AB ikke duller og diller, kanskje det er brutalt - men er det egentlig så ille? For min egen del vil jeg heller at partneren skal si fra og være ærlig med en gang enn å gå i lang tid og lengte seg ut uten at jeg aner noe, og jeg ønsker i allefall ikke at JEG skal bli årsaken til bruddet fordi jeg trengte han og alt bare bygget seg opp osv.. 

Det er jo ingen som sier at man nødvendigvis må prøve å få et forhold til å fungere til man er fullstendig utslitt hvis det virkelig ikke fungerer. Det noen av oss prøver å si er at det i noen av forholdene finnes ting som kan fikses, for eksempel misforståelser eller mindre alvorlige ting. Men det krever at begge parter tør å være åpne og ærlige underveis og ikke stenger seg inne med tankene sine til det er for sent og er nødt til å slippe bomben. Så lenge man ikker er grunnleggende ulykkelig i et forhold, så er det noen ganger verdt å snakke ut litt for å forbedre ting. Det handler om at man ikke alltid ønsker å avslutte et ellers godt forhold. Om du spør noen av parene som har vært sammen i svært lang tid om hvordan de har klart å holde sammen så lenge, så går ofte svarene ut på at de måtte jobbe for det underveis, men at det til syvende og sist var verdt å velge hverandre. For etter forelskelsesfasen må man fortsatt jobbe litt, og uansett om man avslutter et forhold og etterhvert går inn i et nytt, så vil man garantert møte på utfordringer der også. Ingen er perfekte, og over tid velger man hverandre hver dag. 

Fungerer det virkelig ikke hender det jo at det blir slutt, men da er poenget at måten det gjøres på bør være bedre enn å bare stenge seg inne med tankene helt til man gjør det slutt over en tekstmelding. Det er trenger ikke være noen motsetning mellom å være ærlig og det å avslutte på en bedre måte. 

Anonymkode: 48f50...aef

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor skal man ikke selv ta ansvar for egen mentale helse? De 10000 spørsmålene har ingen relevans, forholdet er uansett over. Man får det seriøst ikke noe bedre av å få svar på dem. Klarer man ikke selv å slutte å kverne på disse spørsmålene etter en stund, trenger man profesjonell hjelp. Man er såret og har det vondt, og livet er dritt, og svar på de 1000 spørsmålene vil ikke endre det. Om noe vil det bare føre til 1000 nye spørsmål.

Anonymkode: 236d7...9ab

De fleste klarer fint å slutte å kverne etter en stund selv når avslutningen skjer på en dårlig måte via en simpel tekstmelding, men det handler altså om at den som avslutter har påført unødvendig mye smerte underveis. Altså manglende respekt for det mennesket man har vært sammen med. 

Anonymkode: 48f50...aef

[Carrot]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo ingen som sier at man nødvendigvis må prøve å få et forhold til å fungere til man er fullstendig utslitt hvis det virkelig ikke fungerer. Det noen av oss prøver å si er at det i noen av forholdene finnes ting som kan fikses, for eksempel misforståelser eller mindre alvorlige ting. Men det krever at begge parter tør å være åpne og ærlige underveis og ikke stenger seg inne med tankene sine til det er for sent og er nødt til å slippe bomben. Så lenge man ikker er grunnleggende ulykkelig i et forhold, så er det noen ganger verdt å snakke ut litt for å forbedre ting. Det handler om at man ikke alltid ønsker å avslutte et ellers godt forhold. Om du spør noen av parene som har vært sammen i svært lang tid om hvordan de har klart å holde sammen så lenge, så går ofte svarene ut på at de måtte jobbe for det underveis, men at det til syvende og sist var verdt å velge hverandre. For etter forelskelsesfasen må man fortsatt jobbe litt, og uansett om man avslutter et forhold og etterhvert går inn i et nytt, så vil man garantert møte på utfordringer der også. Ingen er perfekte, og over tid velger man hverandre hver dag. 

Fungerer det virkelig ikke hender det jo at det blir slutt, men da er poenget at måten det gjøres på bør være bedre enn å bare stenge seg inne med tankene helt til man gjør det slutt over en tekstmelding. Det er trenger ikke være noen motsetning mellom å være ærlig og det å avslutte på en bedre måte. 

Anonymkode: 48f50...aef

men for TS sin partner hadde han alt bestemt seg, da kan det ikke fikses, da er det fånyttes for TS å henge fast ved ønsket om å få en samtale osv - han vil ikke. Hva hjelper det da at brukere kommer løpende med "du fortjener svar" - greit, jeg er enig i at man som regel bør snakke sammen FØR det går så langt - men vi VET ikke om han har forsøkt og TS ikke har vært mottagelig.. 

Jeg er dog enig i at man velger hverandre hver dag, men når noen er ferdig å velge er det helt legitimt å gå sin vei - og nei, man trenger ikke alltid forklare, av og til må man faktisk respektere at man ikke får det man ønsker seg fordi det for den andre ikke er OK.

[Maleficenta]

3 timer siden, Carrot skrev:

så det er kun om man mishandles man kan sette sitt eget ve og vel foran andres? - det er for meg en merkelig tanke, jeg tenker alle har ansvar for sin egen velferd kun det, det er ikke noen andres jobb å sørge for at du har det bra enn deg selv.. Også når det kommer til å bryte ut av et forhold, da er det opp til hver hvordan de gjør det - respekten for andre er slik at man enten har den eller så har man den ikke og den går begge veier, spesielt når man ikke skjønner hvorfor andre velger som de gjør.

Men å dumpe noen på en respektfull måte kan man gjøre og samtidig sette sitt ve og vel først. Må man være slem for å gjøre det? 

[AnonymBruker]

På ‎30‎.‎09‎.‎2019 den 20.36, Maleficenta skrev:

Han er en feig drittsekk.. Good riddance. Man ender virkelig ikke et forhold på den måten. Han er bare umoden. 

Eller et produkt av tiden? Virker som det bare blir vanligere og vanligere at dagens unge er kalde og skummelt beregnende.

Anonymkode: c31ab...f32