Vil ringe mamma - men hun er død

[AnonymBruker]

I går skjedde det igjen. Jeg hadde vært på innskrivingssamtale i barnehagen og det hadde gått så bra og jeg hadde hundre ting å fortelle til mamma. Jeg var nesten kommet til at jeg ringte, før jeg fikk den samme kalddusjen som jeg får hver gang. Hun er ikke mer. Det er ikke noen å fortelle til.

Mamma døde for over to år siden. Hun fikk aldri treffe barnebarnet sitt. Hun "hilste" på det mens det var i magen men hun døde mens jeg var høygravid. Jeg fikk aldri dele barselstiden min med henne. Hun fikk aldri oppleve alle de små og store milepælene, og hele meg er lei meg når jeg tenker på alt som kunne ha vært. 

Og hver gang en stor og liten ting skjer kommer impulsen om å ville dele dette med en av de viktigste personene i livet mitt. Hun er ikke der mer. 

Jeg vet ikke hvor jeg vil med dette men jeg er veldig trist

Anonymkode: a5cfb...745

[kaleidoskop]

Kanskje du kan skrive et brev til henne... Legge på grava eller brenne opp, så hun "får " det. 

[Gjest AthenaRavenLuna]

Vet du hva, jeg syns du skal gå til graven hennes og fortelle henne alt som du har på hjerte, selv om hun ikke kan svare deg, så er det ingen som vet om hun "hører" deg, jeg innbiller meg at det det er sånn  

[AnonymBruker]

Kjære TS, sender deg en god og varm klem❤️ forstår deg veldig godt, men dessverre så er dette livets gang selv om det er så urettferdig, trist og ikke burde vært lov. Jeg er som deg, gleder meg til å dele ting med min mor, ting som hun alene virkelig gleder seg over, som uinteressante ting om barnet som andre ikke ville brydd seg om. Håper mamman din hviler i fred og passer på dere ❤️

Anonymkode: 19a25...e5a

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg så godt igjen i det du skriver, selv om jeg er i en helt annen livsfase. Min mor er dement og jeg savner å ha henne å ringe til i hverdagen. Jeg har fremdeles lange samtaler med henne slik hun var, inni meg. ❤

Anonymkode: ba3d4...b16

[AnonymBruker]

Har det samme. Vil noen ganger sende min avdøde søster morsomme SMSer men kommer på et nano-sekund etterpå at hun døde for 5 år siden. 

Var ubehagelig og opprivende men har på en måte vendt meg til det nå

Anonymkode: 0fc8c...5ff

[Rumle]

Kjenner meg så godt igjen i dette. Den innskytelsen om at en vil fortelle henne noe satt igjen i veldig mange år hos meg også. Det er så utrolig vondt når man husker at det jo ikke går  Det som hjalp meg mest var å skrive til henne, alt jeg ville fortelle. Snakke videre om det som bare var vårt. Først skrev jeg sms'er. Etterhvert begynte jeg å skrive i en bok. Det lettet virkelig på trykket som samlet seg inni meg av alt det usagte. Det tok ikke bort sorgen, men det hjalp likevel.

Føler med deg 

 

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I går skjedde det igjen. Jeg hadde vært på innskrivingssamtale i barnehagen og det hadde gått så bra og jeg hadde hundre ting å fortelle til mamma. Jeg var nesten kommet til at jeg ringte, før jeg fikk den samme kalddusjen som jeg får hver gang. Hun er ikke mer. Det er ikke noen å fortelle til.

Mamma døde for over to år siden. Hun fikk aldri treffe barnebarnet sitt. Hun "hilste" på det mens det var i magen men hun døde mens jeg var høygravid. Jeg fikk aldri dele barselstiden min med henne. Hun fikk aldri oppleve alle de små og store milepælene, og hele meg er lei meg når jeg tenker på alt som kunne ha vært. 

Og hver gang en stor og liten ting skjer kommer impulsen om å ville dele dette med en av de viktigste personene i livet mitt. Hun er ikke der mer. 

Jeg vet ikke hvor jeg vil med dette men jeg er veldig trist

Anonymkode: a5cfb...745

Kan du ikke besøke graven hennes? Da er du hvertfall nærmere henne 

Anonymkode: e8d73...391

[Antoinette]

Vet ikke om det er noen trøst men min pappa har vært død i 6 år og senest forrige uke slo jeg nummeret hans.

Det henger i litt dette her, sånn er det bare. Det er helt i orden. 

[Gjest commeilfaut]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet ikke hvor jeg vil med dette men jeg er veldig trist

Det er ihvertfall helt naturlig og ganske vanlig. Min mor har vært død i fem år, men jeg klarer ikke å slette mobilnummeret hennes selv om jeg selvfølgelig ikke trenger det lengre.

Og fortsatt hender det jeg tenker "Åh, dette må jeg fortelle mamma...!"

[Jr.Garcon]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

I går skjedde det igjen. Jeg hadde vært på innskrivingssamtale i barnehagen og det hadde gått så bra og jeg hadde hundre ting å fortelle til mamma. Jeg var nesten kommet til at jeg ringte, før jeg fikk den samme kalddusjen som jeg får hver gang. Hun er ikke mer. Det er ikke noen å fortelle til.

Mamma døde for over to år siden. Hun fikk aldri treffe barnebarnet sitt. Hun "hilste" på det mens det var i magen men hun døde mens jeg var høygravid. Jeg fikk aldri dele barselstiden min med henne. Hun fikk aldri oppleve alle de små og store milepælene, og hele meg er lei meg når jeg tenker på alt som kunne ha vært. 

Og hver gang en stor og liten ting skjer kommer impulsen om å ville dele dette med en av de viktigste personene i livet mitt. Hun er ikke der mer. 

Jeg vet ikke hvor jeg vil med dette men jeg er veldig trist

Anonymkode: a5cfb...745

Huff, så trist 😕 føler med deg.

De gangene du får den impulsen til å dele, så kan du jo "samle" det opp og fortelle henne det når du besøker graven? Eller ha en indre dialog med deg selv hvor du forteller henne alle små og store høydepunkt? Kan jo være en fin måte og minnes den andre på også - at du ikke nødvendigvis må stoppe tankerekken din da, men fortsatt kan fortelle 

Endret 25. september 2019 av Jr.Garcon

[AnonymBruker]

Fy søren så vondt jeg har av deg ❤️ Aner ikke hva jeg skal si, og det beklager jeg.

Anonymkode: dd664...12a

[AnonymBruker]

Huff TS, vet ikke hva jeg skal skrive her men jeg føler med deg. Kan det hjelpe litt å tenke på alle de positive opplevelsene og minnene dere har sammen? Kjæresten min pleier å si at de som dør lever videre, men bare i minnene våre. Jeg synes det er en fin tanke  

Selv har jeg ikke et veldig godt forhold til min mor. Vi kan ha gode og lange samtaler, og jeg kan dele mye med henne, men hun har dessverre alt for lett for å bli hysterisk og min reaksjon på det har alltid vært å tenne på alle plugger for at hun blir hissig. Så jeg vet ikke om det kan være en trøst, men det høres iallefall ut som at dere hadde en veldig fin relasjon og at du har opplevd mye godt med henne <3 

Anonymkode: 786ab...81a

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om det hjelper eller om det strør salt i såret, men jeg prøver meg. Takk for at du skrev dette. Min mamma er ikke død men jeg kjente allikevel et kaldt gufs når jeg leste innlegget ditt, for jeg er for dårlig til å ringe henne. Hverdagen er hektisk men hun vil gjerne høre alt - det må jeg bli flinkere til. 

Gå til graven hennes, fortell henne det du har lyst til ❤️ 

Anonymkode: 3663b...b6a

[Invicta]

💜