Lufte frustrasjon. Er jeg urimelig?

[AnonymBruker]

Jeg er 8 uker på vei. Så langt går det greit, har noen lette og noen tunge dager. Drømmer ekstremt mye.

Gubben jobb bare dagtid, mens jeg jobber bare natt.

Når han kommer hjem fra jobb bruker han 30 min til 1 time på å klage på vondter i kroppen og jobben for så å ligge å tykke på tlf eller sovne på sofaen. Når jeg forteller om min dag eller hvordan graviditeten behandler meg idag trykker han på tlf å svarer meg lyder som «mh» «hm» «åja».

I går fortalte jeg om en grusom drøm jeg hadde hatt, og han gav null respons..

Jeg lytter når han prater, kommer med trøstende ord, prøver å finne løsninger...men får ingenting tilbake. 

Er jeg bare urimelig og hormonell? Kjenner jeg egentli har lyst å kjefte eller gråte, men vet at da blir han bare å bli sur å i allefall ikke prate til meg...

Anonymkode: fe080...dc2

[Gjest Albbas]

"Kan du legge vekk telefonen så vi kan prate litt?" kan jo fungere? Det kan være greit å ha noen tidspunkt på dagen hvor telefonen ikke skal være tilstede, så dere kan snakke sammen. Under måltider for eksempel. Selv om man ikke har noe konkret å snakke om er det fint å bare kommunisere og småprate, gravid eller ei. 

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at det er frustrerende. Sånn som du beskriver det, høres det ikke ut som han lytter og viser noe interesse for hvordan du har det, uavhengig av graviditet, egentlig. Antagelig fordi han er sliten selv, og tydeligvis har en del vondt og at han kanskje er opphengt i det og ikke tenker seg om.

Hvordan reagerer han hvis han først får forståelse fra deg for at han har det ganske kjipt for tida? Ofte er det lettere å se andre om man føler seg sett selv. 

Kan dere sette dere ned og ha en skikkelig prat om det? Det høres ut som to stykker som begge trenger hverandre for tiden, og det må jo være gjensidig. Fortell ham hvordan du opplever det  

Anonymkode: 6f30d...7ee

[Ellevill]

Men du vet vel best selv om han var slik før dere valgte å bli gravide, eller om han eller du har endret dere under svangerskapet? Vanskelig for oss å vite, men det høres jo ut som om dere ikke har noen OK kommunikasjon. Kanskje dere kan få veiledning eller parterapi? For jeg kan love deg at det som skurrer i et forhold FØR barn, blir ikke noe bedre når en hverdag med baby/barn begynner...

[AnonymBruker]

Jeg tror nok det er du som reagerer annerledes fordi du er i en ny situasjon. Mannen din har nok brydd seg mest om egne vondter før også, du har bare ikke tenkt over det.

Anonymkode: 54096...2c4

[AnonymBruker]

Hvor lenge ligger han på sofaen da? En time? Hele kvelden? Det er litt forskjell på det. Synes det er rimelig at en mann får litt tid til å slappe av etter jobb (kvinner også, men vi tenker gjerne at vi skal ha alt ettermiddagsståket unnagjort før vi setter oss ned), mer urimelig hvis hele ettermiddagen og kvelden skal gå med til ham og hans. Det blir neppe noen anledning til å ligge på sofaen med baby i hus uansett. Hvis du gir ham litt tid i fred, så blir han kanskje mer mottakelig for å være familiemann etterpå. 

Anonymkode: c2fbd...def

[AnonymBruker]

Ville du likt det bedre om han feks foreslo løsninger slik du gjør for ham? «Er du kvalm kan du drikke farris», «har du vondt i ryggen kan du ta en varmeflaske». Eller vil du bare ha medlidenhet?

De fleste bryr seg nok mest om sine egne vondter.

Det er også ganske vanlig å sove litt på sofaen før man får barn, men det blir det fort slutt på når baby kommer. Høres ut som dere vil få en utfordring med hverdagslogistikken når dere jobber helt omvendt?

Anonymkode: 8ea73...f56

[Daria]

Hvordan var dagene deres før du ble gravid? Har hans oppførsel endret seg på noen måte, eller er det du som har fått andre behov og forventer at han helt av seg selv skal skjønne det og tilpasse seg? Det høres jo uansett ikke - graviditet eller ikke - ut som om dere har det så hyggelig sammen eller kommuniserer strålende - jeg støtter forslaget  om å få hjelp til å jobbe med det før babyen kommer. At du ikke vil vise at du bli lei deg fordi "da blir han bare sur" er heller ikke et godt tegn.

(Men helt ærlig - andres drømmer er kanskje det kjedeligste og mest uinteressante jeg kan tenke meg å skulle forventes å engasjere meg i...)

Endret 19. september 2019 av Daria
Satte inn et manglende "ikke"...

[AnonymBruker]

Det er skikkelig kjedelig å lytte til andres drømmer. Jeg drømmer også en god del, men plager da ikke min mann med innholdet i mine drømmer. 

Anonymkode: c12e9...358

[AnonymBruker]

Dere må begge to klage mindre! 30-60 min klaging...det gjør du kun hos legen altså.

Dere vil fort komme I konkurranse om hvem som er mest sliten etter at dere blir foreldre 

Anonymkode: 723cc...f88

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er skikkelig kjedelig å lytte til andres drømmer. Jeg drømmer også en god del, men plager da ikke min mann med innholdet i mine drømmer. 

Anonymkode: c12e9...358

Jeg pleier helst å bare si «i natt hadde jeg en skikkelig fæl drøm» og ikke noe mer.

Anonymkode: 8ea73...f56