Skravletråd for de som strever med alkoholkonsumet

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ok. For min del stopper det seg selv, fordi kostnaden er så høy. Men, jeg hadde gjerne gått dagen lang god-brisen hvis jeg ikke hadde blitt dårlig av så lite. Føler du det er verdt det, for deg, hvis man glemmer hvor galt det er å drikke så mye? Isåfall er det jo vanskeligere å finne motivasjon til å slutte..

Anonymkode: 9bf15...12f

Ja, det er vel det. Jeg føler jeg får så mange negative konsekvenser. Jeg merker jo at når motivasjonen er der ( når jeg er gravid for eksempel) så er det lett å la vær. Men når jeg ikke er gravid mangler jeg motivasjon. 

Samtidig så prøver jeg å se for meg livet vårt i fremtiden og det er klart at når de blir større og ikke legger seg halv 7 lenger, så kan ikke MIR og far sitte fulle i stua...

-Andrea

Anonymkode: a69ef...525

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Du skriver "vi". Drikker både du og barnefar/den du er sammen med?

Anonymkode: c680a...b42

Ja, både jeg og mannen drikker. 

-Andrea

Anonymkode: a69ef...525

[AnonymBruker]

De siste 9 årene har jeg drukket så snart jeg har hatt sjansen. Drikker på dagtid for det er da jeg kjeder meg. Mannen jobber og jeg er ufør. Er noenlunde edru når han kommer hjem, og har alltid middag ferdig da. Når han er til stede drikker jeg ikke, så jeg framstår som en som ikke drikker noe særlig. Og det tror han.

Jeg drikker 2-6 øl eller en flaske vin ca 3-5 dager i uka. Jeg vil gjerne slutte, og få andre gleder i livet. 

Synes det er et fint tiltak at du lager en tråd for oss som strever, der vi kan støtte og  hjelpe hverandre. Kanskje er det akkurat det som skal til for at jeg skal klare meg uten alkohol på kjedelige og lange hverdager. 

Anonymkode: 0ab09...01e

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

De siste 9 årene har jeg drukket så snart jeg har hatt sjansen. Drikker på dagtid for det er da jeg kjeder meg. Mannen jobber og jeg er ufør. Er noenlunde edru når han kommer hjem, og har alltid middag ferdig da. Når han er til stede drikker jeg ikke, så jeg framstår som en som ikke drikker noe særlig. Og det tror han.

Jeg drikker 2-6 øl eller en flaske vin ca 3-5 dager i uka. Jeg vil gjerne slutte, og få andre gleder i livet. 

Synes det er et fint tiltak at du lager en tråd for oss som strever, der vi kan støtte og  hjelpe hverandre. Kanskje er det akkurat det som skal til for at jeg skal klare meg uten alkohol på kjedelige og lange hverdager. 

Anonymkode: 0ab09...01e

Ja, kanskje det! Herlighet det må da ta masse energi fra deg å hjemme drikkingen for mannen!? Hvor lenge har du gjort det? 

Håper inderlig vi kan hjelpe hverandre litt😁

-Andrea

Anonymkode: a69ef...525

[AnonymBruker]

Foreslår at man ignorerer de som skal kritisere. 

Jeg tror den enkelte selv vet veldig godt at situasjonen ikke er heldig. Men det å (begynne i det små) å kunne snakke åpent, dele, reflektere, er nok mye mer til hjelp enn de som må komme med moraliserende pekefingre. 

Anonymkode: a6a6a...b9a

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Foreslår at man ignorerer de som skal kritisere. 

Jeg tror den enkelte selv vet veldig godt at situasjonen ikke er heldig. Men det å (begynne i det små) å kunne snakke åpent, dele, reflektere, er nok mye mer til hjelp enn de som må komme med moraliserende pekefingre. 

Anonymkode: a6a6a...b9a

Enig! Vi vet det selv, og jeg tror ALLE som strever med alkoholkonsumet føler seg ganske shitty fra før av. Vi trenger ingen til å gni det inn. Det koster masse å være «åpen» og for meg, og kanskje andre også. Det et lite steg i alle fall. Jeg har aldri sagt dette høyt til noen før.

-Andrea

Anonymkode: a69ef...525

[AnonymBruker]

Hei

Var skapdranker og fungerende pillemisbruker i mange år.  Skjønner godt lykkefølelsen og følelsen av å få gjort ting. Hadde øl som belønning for meg selv når jeg fikk gjort unna ting.

Nå har jeg vært ti år rusfri. Var på klinikk i tre måneder. Syntes det var grusomt og nedverdigende, følte at jeg mistet selvrespekten, tenkte «aldri hit igjen» og det har jeg klart å holde.  Ungene mine og tanken på min egen helse var det som fikk meg til å slutte. Husk at når barna blir større, blir det mye verre, for de merker det.

Angreguri

Anonymkode: 79ccb...c85

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei

Var skapdranker og fungerende pillemisbruker i mange år.  Skjønner godt lykkefølelsen og følelsen av å få gjort ting. Hadde øl som belønning for meg selv når jeg fikk gjort unna ting.

Nå har jeg vært ti år rusfri. Var på klinikk i tre måneder. Syntes det var grusomt og nedverdigende, følte at jeg mistet selvrespekten, tenkte «aldri hit igjen» og det har jeg klart å holde.  Ungene mine og tanken på min egen helse var det som fikk meg til å slutte. Husk at når barna blir større, blir det mye verre, for de merker det.

Angreguri

Anonymkode: 79ccb...c85

Så bra jobba! Kan jeg få spørre om det fremdeles hardt? Tenker du fremdeles på alkohol og piller innimellom? 

Ja, jeg vet at ungene blir større, og det gjør meg redd. 

-Andrea

Anonymkode: a69ef...525

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker said:

Ja, det er vel det. Jeg føler jeg får så mange negative konsekvenser. Jeg merker jo at når motivasjonen er der ( når jeg er gravid for eksempel) så er det lett å la vær. Men når jeg ikke er gravid mangler jeg motivasjon. 

Samtidig så prøver jeg å se for meg livet vårt i fremtiden og det er klart at når de blir større og ikke legger seg halv 7 lenger, så kan ikke MIR og far sitte fulle i stua...

-Andrea

Anonymkode: a69ef...525

Nei, det kan dere virkelig ikke, altså... Jeg har ikke så mange råd, dessverre. Kanskje jeg er heldig som blir så dårlig at jeg ikke klarer å drikke mer og oftere. Men, jeg tror det hjelper å finne ut av hvorfor man drikker også prøve å gjøre noe med det. Er det kjedsomhet, ensomhet,  mangel på dype og gode venner, småbarnslivets endeløshet - hva kan det være? For min del er det langvarig fungerende depresjon. Altså, jeg ligger ikke under dyna dagen lang, jeg får gjort ting, er sosial, men det ligger en depresjon der hele tiden og stjeler energi. Det å drikke, selvom det ikke er så mye, gir meg pause fra det. Men den pausen, i form av drikking, koster meg så mye, så jeg tar lange pauser heldigvis.

Anonymkode: 9bf15...12f

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Nei, det kan dere virkelig ikke, altså... Jeg har ikke så mange råd, dessverre. Kanskje jeg er heldig som blir så dårlig at jeg ikke klarer å drikke mer og oftere. Men, jeg tror det hjelper å finne ut av hvorfor man drikker også prøve å gjøre noe med det. Er det kjedsomhet, ensomhet,  mangel på dype og gode venner, småbarnslivets endeløshet - hva kan det være? For min del er det langvarig fungerende depresjon. Altså, jeg ligger ikke under dyna dagen lang, jeg får gjort ting, er sosial, men det ligger en depresjon der hele tiden og stjeler energi. Det å drikke, selvom det ikke er så mye, gir meg pause fra det. Men den pausen, i form av drikking, koster meg så mye, så jeg tar lange pauser heldigvis.

Anonymkode: 9bf15...12f

...lange pauser fra drikking i det hele tatt, mente jeg. Syns jeg har et trøblete forhold til alkohol uansett, fordi jeg tror om jeg ikke hadde hatt barn og måtte hatt litt overskudd i hverdagen at jeg kunne blitt alkoholiker. Skjønner den trangen godt.

Anonymkode: 9bf15...12f

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, kanskje det! Herlighet det må da ta masse energi fra deg å hjemme drikkingen for mannen!? Hvor lenge har du gjort det? 

Håper inderlig vi kan hjelpe hverandre litt😁

-Andrea

Anonymkode: a69ef...525

Ja, jeg gjemmer drikkingen fra alle. Og det handler om å hive ølbokser i søppelkassen istedet for i posen med panteflasker. Det er å brenne opp tomme vinkartonger, og å fjerne alle spor før mannen kommer hjem. Det er å gjemme vinkartonger på ulike steder, der han ikke kan finne på å lete. 

Han drikker nesten aldri, så vi kan godt gå en hel helg eller ferie, der vi ikke drikker noen av oss. 

Jeg har mange dager da jeg er ute på tur, og deretter tar en øl og flere fordi det føles så godt etter en tur i fjellet. Det er liksom en belønning når man kommer hjem svett og varm. Og det kan være 3 dager i uka. Men så har jeg andre dager der jeg starter å drikke kl 10, og slutter kl 14. Jeg har mye smerter og svimmelhet som følge av min diagnose, så mannen tror at jeg oftere er plaget av det enn det som er sant.

Jeg håper også at vi kan hjelpe hverandre

 

Anonymkode: 0ab09...01e

[AnonymBruker]

Åå, en slik tråd har jeg lenge følt at jeg har trengt!

Jeg er 27 år, har ingen barn men har en samboer. Begynte å drikke ganske heftig for noen år siden da jeg ikke lengre klarte å mestre bl.a skole og sosiale relasjoner, i tillegg til endel problemer med NAV. Drikker flere ganger i uka, og ved hver anledning mannen min reiser bort ( Han reiser endel i jobben sin, så da er det sørgelig nok full jubel for meg her i huset når jeg kan ta helt av med drikkinga ). Gjemmer unna og kaster vinflasker, spritflasker og ølbokser før han er tilbake så han ikke skal finne ut hvor mye jeg drikker. Jeg sliter mye psykisk og har blant annet diagnosene borderline, sosial angst og kronisk dystymi, og bruker nok rusen endel til å dempe vonde følelser. 

Anonymkode: e69cc...774

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker said:

Så bra jobba! Kan jeg få spørre om det fremdeles hardt? Tenker du fremdeles på alkohol og piller innimellom? 

Ja, jeg vet at ungene blir større, og det gjør meg redd. 

-Andrea

Anonymkode: a69ef...525

Mtp alkohol, så frister det overhodet ikke. Blir nesten uvel av det. Men piller er fremdeles en fristelse ja. Nå er det heldigvis (for meg) vanskelig å få tak i, da jeg ikke er typen til å kjøpe illegalt.  Har fått noen piller innimellom, men det blir veldig lite. Angrer meg så det holder. Veldig viktig å tenke på ungene, de kan se det bakfra på avstand om man har noe innabords, så det er noe som kan hjelpe til å slutte!  

Angreguri

Anonymkode: 79ccb...c85

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Åå, en slik tråd har jeg lenge følt at jeg har trengt!

Jeg er 27 år, har ingen barn men har en samboer. Begynte å drikke ganske heftig for noen år siden da jeg ikke lengre klarte å mestre bl.a skole og sosiale relasjoner, i tillegg til endel problemer med NAV. Drikker flere ganger i uka, og ved hver anledning mannen min reiser bort ( Han reiser endel i jobben sin, så da er det sørgelig nok full jubel for meg her i huset når jeg kan ta helt av med drikkinga ). Gjemmer unna og kaster vinflasker, spritflasker og ølbokser før han er tilbake så han ikke skal finne ut hvor mye jeg drikker. Jeg sliter mye psykisk og har blant annet diagnosene borderline, sosial angst og kronisk dystymi, og bruker nok rusen endel til å dempe vonde følelser. 

Anonymkode: e69cc...774

Hei, og velkommen. Vil du velge deg et navn, så vi holder styr på alle ABene? 

Så «godt» på en måte at du vet hvorfor fu drikker. Ikke at jeg under noen å være psykisk syk selvsagt, men det er en forklaring liksom.jeg aner ikke hvorfor jeg drikker. Jeg har ingen unskyldning.  Har du noen gang pratet med noen om det? 

-Andrea

Anonymkode: a69ef...525

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker said:

Ja, jeg gjemmer drikkingen fra alle. Og det handler om å hive ølbokser i søppelkassen istedet for i posen med panteflasker. Det er å brenne opp tomme vinkartonger, og å fjerne alle spor før mannen kommer hjem. Det er å gjemme vinkartonger på ulike steder, der han ikke kan finne på å lete. 

Han drikker nesten aldri, så vi kan godt gå en hel helg eller ferie, der vi ikke drikker noen av oss. 

Jeg har mange dager da jeg er ute på tur, og deretter tar en øl og flere fordi det føles så godt etter en tur i fjellet. Det er liksom en belønning når man kommer hjem svett og varm. Og det kan være 3 dager i uka. Men så har jeg andre dager der jeg starter å drikke kl 10, og slutter kl 14. Jeg har mye smerter og svimmelhet som følge av min diagnose, så mannen tror at jeg oftere er plaget av det enn det som er sant.

Jeg håper også at vi kan hjelpe hverandre

 

Anonymkode: 0ab09...01e

 Å, jeg kjenner meg igjen!  Kunne glede meg til mannen min skulle reise bort, for da følte jeg det var fritt fram! Og det å gjemme flasker og bokser var jeg ekspert på. 

Angreguri

angreguri

Anonymkode: 79ccb...c85

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mtp alkohol, så frister det overhodet ikke. Blir nesten uvel av det. Men piller er fremdeles en fristelse ja. Nå er det heldigvis (for meg) vanskelig å få tak i, da jeg ikke er typen til å kjøpe illegalt.  Har fått noen piller innimellom, men det blir veldig lite. Angrer meg så det holder. Veldig viktig å tenke på ungene, de kan se det bakfra på avstand om man har noe innabords, så det er noe som kan hjelpe til å slutte!  

Angreguri

Anonymkode: 79ccb...c85

Så godt. Jeg sluttet å røyke en gang i tiden og jeg følte seriøst suget i 7 år etterpå. Jeg kan fremdeles tenke på det og tenke at det hadde vært godt. Du har altså kuttet all alkohol? Hvordan syntes du det fungerer sosialt? 

-Andrea

Anonymkode: a69ef...525

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei, og velkommen. Vil du velge deg et navn, så vi holder styr på alle ABene? 

Så «godt» på en måte at du vet hvorfor fu drikker. Ikke at jeg under noen å være psykisk syk selvsagt, men det er en forklaring liksom.jeg aner ikke hvorfor jeg drikker. Jeg har ingen unskyldning.  Har du noen gang pratet med noen om det? 

-Andrea

Anonymkode: a69ef...525

Jeg prater mye med behandlerne mine om det, men føler vel egentlig ikke at det hjelper. Sto fram for ca 1 år siden til dem om drikkeproblemet mitt. Går også i gruppe hvor det er flere som lett tyr til rus. Dessverre har ett par av de jeg hadde best kontakt med sluttet, og jeg merker at jeg kvier meg litt for å være ærlig når jeg er der nå. 

Alkoholen ble for meg både en trøst og ett lyspunkt i en ellers så tung hverdag. Jeg har ingen venner og familien min har aldri tid til meg, så da ble alkoholen min beste venn. 

-Vimsa

Anonymkode: e69cc...774

[AnonymBruker]

Jeg har drukket for mye vin i ti år nå, opp til to flasker daglig. Er velfungerende på alle (andre) måter. God og krevende jobb, gift, stort sosialt nettverk. Har for så vidt kontroll, gjør aldri ting jeg angrer på, aldri fyllekjørt (heller ikke dagen derpå), går aldri ut over jobb eller forpliktelser, så hadde det ikke vært for at det helsemessige aspektet skremmer meg ville jeg ikke følt behovet for å kutte. Men så lenge jeg er rask og frisk er det ikke motivasjon nok. 

-C

Anonymkode: a6a6a...b9a

[AnonymBruker]

Hei! Så utrolig modig av dere å skrive om dette!

Jeg drakk aldri som ung, men begynte etter første barnet, gikk inn i fødselsdepresjon. Det har vært litt på og av, holdt meg mest til drikking i helgene pga jobb. For et par år siden ble jeg alvorlig syk, og har nå vært utenfor arbeidslivet et par år. Kommer nok ikke tilbake igjen heller. Etter dette har drikkingen eskalert, jeg kan drikke meg full tre- fire ganger i uken. Skammer meg over å si det, men eneste grunnen til at jeg vil slutte er pga vektoppgang som jeg tror skyldes en kombinasjon av alkohol og noen av medisinene. Drikker for å få sove og slappe av. Har fått sterke sovemedisiner, har aldri kombinert dem med alkohol. Føler skam hver gang jeg sender inn reseptønske på sovemedisiner, det gir faktisk ikke samme skammen å gå på Polet. 

Lisa

Anonymkode: d449d...8a1

[AnonymBruker]

Hvorfor drikker dere? 

Jeg har drukket for å regulere indre uro og tankekjør. 

Anonymkode: f6f07...662