Skravletråd for de som strever med alkoholkonsumet

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Må bare legge til noe. Jeg kjenner en slags lettelse, et håp etter å ha lest om disse medisinene. Jeg er på dypt vann, kroppen begynner å si ifra etter mange års heftig drikking. Det kan ikke fortsette. Jeg vet det, men klarer ikke stoppe uten hjelp. Jeg ønsker ikke innleggelse. Jeg ønsker ikke antabus. Og nå har jeg altså funnet noe som Kan hjelpe meg til å stoppe å drikke etter ett glass vin. Jeg ser et lys i enden av tunellen. Det har vært mørkt lenge, altfor lenge og det har for meg kun vært antabus som har vært alternativet, noe jeg ikke ønsker fordi går man på en smell får man det virkelig ubehagelig. Jeg ønsker ikke å slutte å drikke helt da alt av det sosiale i livet mitt handler om alkohol (jada, men sånn er vennekretsen min), men jeg vil kunne drikke en dag i uka, ikke måtte drikke fire dager... 

Jeg skal be om henvendelse til psykolog sa jeg vet jeg trenger behandling. Jeg har spiseforstyrrelse, jeg er selvskader, jeg er alkoholiker og jeg har borderline. Mye av dette henger sammen og jeg trenger å få hjelp til å plassere brikkene. Jeg kan ikke fortsette som jeg har gjort. Jeg ser faktisk døden i nær framtid hvis jeg ikke reduserer og det ville vært trist for de rundt meg. At jeg drakk for mye en kveld eller hjertet stoppet på en topptur på fjellet en solskinnsdag.. 

K. 

Anonymkode: e77c3...7c6

Viss du ikke klarer å drikke litt innimellom av deg selv ser jeg ikke ett poeng i få hjelp ved disse tingene til å "bare" drikke litt. Du er alkoholiker sier du, og en alkoholiker kan ikke drikke. Viss det sosiale og vennekretsen din ikke forstår, aksepterer og støtter en så viktig avgjørelse ang din helse og ditt liv, er ikke det en vennekrets du vil ha. 

Anonymkode: b0430...b6c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Viss du ikke klarer å drikke litt innimellom av deg selv ser jeg ikke ett poeng i få hjelp ved disse tingene til å "bare" drikke litt. Du er alkoholiker sier du, og en alkoholiker kan ikke drikke. Viss det sosiale og vennekretsen din ikke forstår, aksepterer og støtter en så viktig avgjørelse ang din helse og ditt liv, er ikke det en vennekrets du vil ha. 

Anonymkode: b0430...b6c

Men det er ikke det jeg spør om. Jeg vet jeg har et problem og jeg sier ikke imot det. 

Jo, jeg vil drikke "bare" litt. Jeg vil prøve om det går. Ingen kan fortelle meg at jeg ikke KAN klare det, med hjelp av medisiner, selvom mange alkoholikere ikke klarer "å drikke litt".  Det faktum at "alkoholikere aldri kan drikke igjen" er noe man stadig hører. Jeg har ALDRI prøvd å slutte/redusere inntaket mitt selvom jeg har visst at jeg burde. Jeg har ikke ville slutte/redusere før nå. 

Anonymkode: e77c3...7c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Men det er ikke det jeg spør om. Jeg vet jeg har et problem og jeg sier ikke imot det. 

Jo, jeg vil drikke "bare" litt. Jeg vil prøve om det går. Ingen kan fortelle meg at jeg ikke KAN klare det, med hjelp av medisiner, selvom mange alkoholikere ikke klarer "å drikke litt".  Det faktum at "alkoholikere aldri kan drikke igjen" er noe man stadig hører. Jeg har ALDRI prøvd å slutte/redusere inntaket mitt selvom jeg har visst at jeg burde. Jeg har ikke ville slutte/redusere før nå. 

Anonymkode: e77c3...7c6

Men da gjør du jo bare det da, altså slutter eller reduserer som du vil. Men jeg forstår ikke hvorfor du vil ha hjelp til det ved medisiner? Klarer man ikke det på egenhånd er det fordi man faktisk ikke kan drikke normalt som mannen i gata, og må slutte helt. 

Anonymkode: b0430...b6c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Men da gjør du jo bare det da, altså slutter eller reduserer som du vil. Men jeg forstår ikke hvorfor du vil ha hjelp til det ved medisiner? Klarer man ikke det på egenhånd er det fordi man faktisk ikke kan drikke normalt som mannen i gata, og må slutte helt. 

Anonymkode: b0430...b6c

Medisinene ønsker jeg fordi det vil gjøre det lettere. Å legges inn uten tilgang på alkohol ville også vært lettere, men det ønsker jeg ikke. Jeg ønsker å kunne drikke en "normal" mengde alkohol, ikke mer, ikke mindre. Medisinene vil kanskje (derfor jeg spør her) hindre meg i å drikke mer enn ønskelig. Jeg skal i behandling, jeg må snakke med noen om grunnen til at jeg er der jeg er i dag, men først og fremst vil jeg redusere og det kan disse kanskje hjelpe med. 

Uansett. Hvorfor være så negativ til at jeg ønsker erfaringer med disse medisinene? Jeg har tatt noen skritt videre. Jeg innrømmer jeg har et problem, jeg vil gjøre noe med det, men jeg ønsker ikke slutte. Hvorfor ta fra meg håpet om at det finnes en vei som ikke er avhold resten av livet? 

K. 

Anonymkode: e77c3...7c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Medisinene ønsker jeg fordi det vil gjøre det lettere. Å legges inn uten tilgang på alkohol ville også vært lettere, men det ønsker jeg ikke. Jeg ønsker å kunne drikke en "normal" mengde alkohol, ikke mer, ikke mindre. Medisinene vil kanskje (derfor jeg spør her) hindre meg i å drikke mer enn ønskelig. Jeg skal i behandling, jeg må snakke med noen om grunnen til at jeg er der jeg er i dag, men først og fremst vil jeg redusere og det kan disse kanskje hjelpe med. 

Uansett. Hvorfor være så negativ til at jeg ønsker erfaringer med disse medisinene? Jeg har tatt noen skritt videre. Jeg innrømmer jeg har et problem, jeg vil gjøre noe med det, men jeg ønsker ikke slutte. Hvorfor ta fra meg håpet om at det finnes en vei som ikke er avhold resten av livet? 

K. 

Anonymkode: e77c3...7c6

Jeg prøver ikke være negativ, men realistisk. Men dette er jo selvsagt noe du kan ta opp med lege/behandler, men jeg tror nok ikke det er veien å gå. 

Det er jo gjerne det som er problemet med ett alkoholproblem, man ønsker å kunne drikke litt, men som regel kan vi faktisk ikke det. Å det er veldig hardt og vanskelig å innse, rett og slett trist også noen ganger. Jeg finner det hjelpsomt å tenke jeg skal ikke drikke idag, og så gjentar jeg det til meg selv hver dag, så jeg ikke sier til meg selv aldri, det er vanskeligere. 

Anonymkode: b0430...b6c

[AnonymBruker]

 

Ray_M_C_LarenRegular

Jun '20

How to Treat Addiction & Abuse with Naltrexone

Naltrexone is a drug that is commonly prescribed as part of a comprehensive recovery programme from alcoholism and addiction. It works on the brain to decrease the cravings experienced for alcohol as well as by blocking the effects of drugs such as opioids. It is typically prescribed after drug detoxification/alcohol detoxification 1 and is taken either orally or by injection into a muscle.

What Addictions is Naltrexone Used to Treat?

• Alcohol addiction
• Heroin addiction
• Opiate addiction

Medications for Abuse and Addiction

Medication is not always appropriate for the treatment of substance abuse and addiction, usually depending on the type of substance that was being abused. Sometimes medications are prescribed during the detoxification process to relieve the withdrawal symptoms or prevent these from occurring. These medications are usually replacement drugs, or the substance being withdrawn. Using replacement drugs can help to ease the severity of withdrawal symptoms and make the detox process less uncomfortable.

Medication may also be prescribed on an ongoing basis to help with abstinence maintenance. It could be the case that you require extra assistance to stay away from the substance you have been addicted to. Some medications can make it unpleasant to drink alcohol or take drugs, for example, while others will help reduce cravings and assist with relapse prevention.

How to Choose the Right Medication

Medication to treat substance abuse and addiction will be prescribed by a fully qualified medical professional who will fully assess your situation to determine what is the best treatment option for you and your situation. Doctors prescribe appropriate medication based on individual circumstances. He or she will take your age, weight, overall mental and physical health, and the type of addiction you have into account before prescribing any medication.

What is Naltrexone

Naltrexone is a powerful opioid antagonist that is primarily used to treat alcoholism, with studies showing that it can help reduces the amount of alcohol one consumes. It decreases the desire to drink but should be used as part of a programme of detoxification and rehabilitation rather than a treatment in and of itself.

Injectable naltrexone is used to decrease cravings for other substances such as heroin as well. Nevertheless, it can take a number of weeks before these decreased cravings are noticed.

Brand Names for Naltrexone

Vivitrol

Trexan

ReVia

Depade

Nalerona

Abernil

Naltrexona

Adepend

History of Naltrexone

Naltrexone was synthesised in 1963 by the small New York pharmaceutical company Endo Laboratories. In 1965, it was discovered to be a very strong opioid antagonist and was characterised by Blumberg, Dayton, and Wolf, who recognised the advantages that it had over other opioid antagonists. These advantages included a long duration of action that meant a once-a-day administration was possible.

In 1967, Endo Laboratories filed an application for the patent; at the time it was known under the developmental name of EN-1639A. In 1969, DuPont acquired Endo Laboratories and in 1973 the company began testing the drug in clinical trials for the treatment of opioid dependence.

In 1984, approval from the US FDA was granted and naltrexone was marketed under the brand name of Trexan for opioid dependence. In 1995 Trexan was rebranded as ReVia and approved for the treatment of alcohol dependence. The intramuscular injection version of the drug was approved for use in alcohol dependence in 2006 and for the treatment of opioid dependence in 2010, under the brand name of Vivitrol.

Is Naltrexone Addictive?

As naltrexone is a drug used to block the euphoria associated with opioid substances, there is little potential for abuse. It is therefore not classed as an addictive drug.

What is the Mechanism of Action

Naltrexone’s exact mechanism of action is not yet fully understood but it is believed that, as an opiate antagonist, it binds to the brain’s opioid receptors and works by blocking the feelings of pleasure that such drugs typically induce. Naltrexone can suppress the effects of alcohol and opioid drugs and consequently reduces feelings of pleasure and cravings.

Call us now for help

0808 278 9514

How Long Does It Take for Naltrexone to Work?

While the effects of naltrexone typically begin to show within thirty minutes of taking it, craving reductions for opioid drugs may take several weeks to take effect.

What are the Side Effects of Naltrexone?

• Anxiety
• Headaches
• Drowsiness
• Nausea
• Vomiting
• Panic attacks
• Nervousness
• Depression
• Fatigue

Facts/Statistics on Naltrexone

Fact #1

Using naltrexone could make you more sensitive to opioid drugs. Therefore, if you use these in the future, you could be at higher risk of an overdose if using the same amount as before.

Fact #2

Naltrexone oral tablets are typically taken once per day; injectable naltrexone is administered once per month.

Studies Done on Naltrexone
A study 1 on alcohol and alcoholism published in January 2001 sought to determine the safety and efficacy of naltrexone in the treatment of alcoholism. Eight double-blind placebo trials took place in five different countries. When the results were examined, it was found that while naltrexone is effective when used to reduce alcohol consumption, it had negligible effect when used during abstinence.

The study also concluded that ‘naltrexone should be administered to patients who were still currently drinking’ and that ‘the instructions should be to take naltrexone only when drinking was anticipated

Anonymkode: b0430...b6c

[Miranda Bailey]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Men det er ikke det jeg spør om. Jeg vet jeg har et problem og jeg sier ikke imot det. 

Jo, jeg vil drikke "bare" litt. Jeg vil prøve om det går. Ingen kan fortelle meg at jeg ikke KAN klare det, med hjelp av medisiner, selvom mange alkoholikere ikke klarer "å drikke litt".  Det faktum at "alkoholikere aldri kan drikke igjen" er noe man stadig hører. Jeg har ALDRI prøvd å slutte/redusere inntaket mitt selvom jeg har visst at jeg burde. Jeg har ikke ville slutte/redusere før nå. 

Anonymkode: e77c3...7c6

Dersom du aldri har forsøkt å redusere inntaket tidligere, kanskje det kan være lurt å prøve "mildere" tiltak før du tyr til medisiner? Jeg tenker at om dette er noe du og legen din synes er lurt så må du for all del kjøre på, men jeg har selv gått på utallige medisiner av ulike årsaker og vet hvor kjipt det er med diverse bivirkninger og lignende.. Har du vurdert å skaffe deg en ruskonsulent via kommunen? 

[Helene]

Jeg leste første side. Jeg drikker. Gjorde ikke det da jeg hadde små barn. Barnet er oppvokst med ingen alkohol. Men etter at hun ble voksen har jeg sklidd ut. Jeg har bedt om hjelp. Gjentatte ganger. Nå sist, har prøvd å få innleggelse i 4 mnd. Feil, prøvd over 1 år. Nå tror jeg det omsider løser seg. Tror jeg skal på behandling på mandag. Vet ikke. Har ikke fått det bekreftet. Men håper og tror at dette er riktig. Drikkingen min handler om psykologiske ting. Jeg fikk bare nok. Vet at alkohol ikke er løsningen, men fikk ingen å prate med. Jeg er alene om tankene mine. Jeg flyttet hjemmefra som 16 åring. Siden da har jeg tatt vare på meg selv. Etter vgs forsørget meg selv. 
 

Jeg har gått i meg selv. Jeg kan ikke endre fortiden. Gjort er gjort. 
 

Det jeg kan gjøre, endre framtiden. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg prøver ikke være negativ, men realistisk. Men dette er jo selvsagt noe du kan ta opp med lege/behandler, men jeg tror nok ikke det er veien å gå. 

Det er jo gjerne det som er problemet med ett alkoholproblem, man ønsker å kunne drikke litt, men som regel kan vi faktisk ikke det. Å det er veldig hardt og vanskelig å innse, rett og slett trist også noen ganger. Jeg finner det hjelpsomt å tenke jeg skal ikke drikke idag, og så gjentar jeg det til meg selv hver dag, så jeg ikke sier til meg selv aldri, det er vanskeligere. 

Anonymkode: b0430...b6c

Signér gjerne med nick så vi vet hvilken AB du er. 

Jeg legger ballen død utover det. Jeg er ikke interessert i å grave meg selv lengre ned med å diskutere med deg. Jeg er her for å prate med likesinnede, men jeg har ingen følelse på at du er i denne tråden fordi du faktisk forstår hvordan mange av oss har det. 

K. 

Anonymkode: e77c3...7c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Signér gjerne med nick så vi vet hvilken AB du er. 

Jeg legger ballen død utover det. Jeg er ikke interessert i å grave meg selv lengre ned med å diskutere med deg. Jeg er her for å prate med likesinnede, men jeg har ingen følelse på at du er i denne tråden fordi du faktisk forstår hvordan mange av oss har det. 

K. 

Anonymkode: e77c3...7c6

Å men det er jeg så absolutt desverre. Jeg vet så altfor godt hvor vanskelig det er, hvor vondt det er. Jeg var nesten på 80 dager uten alkohol, så hadde jeg en liten sprekk. Nettopp fordi jeg vil så gjerne kunne drikke litt. Men nei det kan jeg ikke. 

Glemte nicket mitt, sorry. 

 

W

Anonymkode: b0430...b6c

[AnonymBruker]

9 hours ago, AnonymBruker said:

Medisinene ønsker jeg fordi det vil gjøre det lettere. Å legges inn uten tilgang på alkohol ville også vært lettere, men det ønsker jeg ikke. Jeg ønsker å kunne drikke en "normal" mengde alkohol, ikke mer, ikke mindre. Medisinene vil kanskje (derfor jeg spør her) hindre meg i å drikke mer enn ønskelig. Jeg skal i behandling, jeg må snakke med noen om grunnen til at jeg er der jeg er i dag, men først og fremst vil jeg redusere og det kan disse kanskje hjelpe med. 

Uansett. Hvorfor være så negativ til at jeg ønsker erfaringer med disse medisinene? Jeg har tatt noen skritt videre. Jeg innrømmer jeg har et problem, jeg vil gjøre noe med det, men jeg ønsker ikke slutte. Hvorfor ta fra meg håpet om at det finnes en vei som ikke er avhold resten av livet? 

K. 

Anonymkode: e77c3...7c6

Hvorfor er det så viktig å drikke normale mengder alkohol? Det at det er så viktig å fylle dagene med alkohol sier jo hvor ille avhengigheten har blitt. Om du ikke var avhengig, så kunne du tenkt at å drikke 2 øl i måneden var nok alkohol. 

Anonymkode: 27664...716

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Hvorfor er det så viktig å drikke normale mengder alkohol? Det at det er så viktig å fylle dagene med alkohol sier jo hvor ille avhengigheten har blitt. Om du ikke var avhengig, så kunne du tenkt at å drikke 2 øl i måneden var nok alkohol. 

Anonymkode: 27664...716

Som utenforstående lurer jeg på hva dere anser som "normal" mengde alkohol? Nysgjerrig.

Anonymkode: 33004...7df

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Som utenforstående lurer jeg på hva dere anser som "normal" mengde alkohol? Nysgjerrig.

Anonymkode: 33004...7df

"WHO definerer storforbruk for kvinner som 14 alkoholenheter per uke, og for menn som 21 alkoholenheter per uke. Over dette forbruksnivået er det forhøyet risiko for helseskader som organskader. 14 enheter alkohol tilsvarer: 9,2 halvlitere øl i uka eller mindre enn 1 ½ halvliter om dagen."

Her har du grensa for skadelig bruk. Normal mengde alkohol vil da være langt lavere.

Anonymkode: 128c9...145

[Gjest Audiot]

Dette er egentlig ikke relevant til tråden, men skriver det allikevel. Dette er altså snart 5 år siden:

Når jeg kom gående inn på legevakta med gulsott og sporadisk hørselshallusinasjoner ble jeg først undersøkt av en mannlig lege, sjekka blodtrykk, tok blodprøver osv. Han bestemte at jeg skulle legges inn. Ble da hentet av sykepleier fra sykehuset og trillet inn på et undersøkelsesrom hvor det var en kvinnelig lege i sent 30/tidlig 40åra tipper jeg. Vet ikke om det er fordi jeg er mann, eller om det var fordi jeg var "ung" og nesten hadde drekki meg ihjel, men hu prata skikkelig nedlatende til meg og var veldig hardhendt og fæl. Hu spurte om hu kunne stikke en finger i ræva på meg for å se etter blod, og før jeg rakk og uttale meg hadde jeg ræva full av finger.. Fikk også beskjed om å "ta meg sammen" når jeg lå litt urolig i senga, det er lett når du har skyhøyt blodtrykk og over 200 i puls og har hatt det i timesvis..

Nevner det fordi noen dager senere når jeg tok ultralyd av leveren var det ei eldre dame i 60 åra som gjorde det. Hu sa leveren min ligna på noe hu hadde forventa å se på en 70 åring som hadde drekki over halve livet, ikke en mann i 30 åra. "Til og med du skjønner kanskje at det ikke høres bra ut.." sa hu da. 

Tar meg ikke nær av det, jeg driter i hva andre tenker om meg. Synes bare det var rart at samtlige av de mannlige legene jeg snakket med behandlet meg med respekt, men de 2 kvinnelige legene jeg var borti hadde problemer med meg😅

[AnonymBruker]

Audiot skrev (10 minutter siden):

Dette er egentlig ikke relevant til tråden, men skriver det allikevel. Dette er altså snart 5 år siden:

Når jeg kom gående inn på legevakta med gulsott og sporadisk hørselshallusinasjoner ble jeg først undersøkt av en mannlig lege, sjekka blodtrykk, tok blodprøver osv. Han bestemte at jeg skulle legges inn. Ble da hentet av sykepleier fra sykehuset og trillet inn på et undersøkelsesrom hvor det var en kvinnelig lege i sent 30/tidlig 40åra tipper jeg. Vet ikke om det er fordi jeg er mann, eller om det var fordi jeg var "ung" og nesten hadde drekki meg ihjel, men hu prata skikkelig nedlatende til meg og var veldig hardhendt og fæl. Hu spurte om hu kunne stikke en finger i ræva på meg for å se etter blod, og før jeg rakk og uttale meg hadde jeg ræva full av finger.. Fikk også beskjed om å "ta meg sammen" når jeg lå litt urolig i senga, det er lett når du har skyhøyt blodtrykk og over 200 i puls og har hatt det i timesvis..

Nevner det fordi noen dager senere når jeg tok ultralyd av leveren var det ei eldre dame i 60 åra som gjorde det. Hu sa leveren min ligna på noe hu hadde forventa å se på en 70 åring som hadde drekki over halve livet, ikke en mann i 30 åra. "Til og med du skjønner kanskje at det ikke høres bra ut.." sa hu da. 

Tar meg ikke nær av det, jeg driter i hva andre tenker om meg. Synes bare det var rart at samtlige av de mannlige legene jeg snakket med behandlet meg med respekt, men de 2 kvinnelige legene jeg var borti hadde problemer med meg😅

 

Sånn har jeg opplevd det, bare når det gjelder fastlege og psykologer. De kvinnelige er nedlatende og nesten hånlige, mens mennene har behandlet meg mye bedre og  med respekt og sympati når det kom til selvskading ( kutting/brenning) og drikkinga mi.

( er kvinne selv)

Anonymkode: ff0aa...90e

[Miranda Bailey]

Audiot skrev (49 minutter siden):

Dette er egentlig ikke relevant til tråden, men skriver det allikevel. Dette er altså snart 5 år siden:

Når jeg kom gående inn på legevakta med gulsott og sporadisk hørselshallusinasjoner ble jeg først undersøkt av en mannlig lege, sjekka blodtrykk, tok blodprøver osv. Han bestemte at jeg skulle legges inn. Ble da hentet av sykepleier fra sykehuset og trillet inn på et undersøkelsesrom hvor det var en kvinnelig lege i sent 30/tidlig 40åra tipper jeg. Vet ikke om det er fordi jeg er mann, eller om det var fordi jeg var "ung" og nesten hadde drekki meg ihjel, men hu prata skikkelig nedlatende til meg og var veldig hardhendt og fæl. Hu spurte om hu kunne stikke en finger i ræva på meg for å se etter blod, og før jeg rakk og uttale meg hadde jeg ræva full av finger.. Fikk også beskjed om å "ta meg sammen" når jeg lå litt urolig i senga, det er lett når du har skyhøyt blodtrykk og over 200 i puls og har hatt det i timesvis..

Nevner det fordi noen dager senere når jeg tok ultralyd av leveren var det ei eldre dame i 60 åra som gjorde det. Hu sa leveren min ligna på noe hu hadde forventa å se på en 70 åring som hadde drekki over halve livet, ikke en mann i 30 åra. "Til og med du skjønner kanskje at det ikke høres bra ut.." sa hu da. 

Tar meg ikke nær av det, jeg driter i hva andre tenker om meg. Synes bare det var rart at samtlige av de mannlige legene jeg snakket med behandlet meg med respekt, men de 2 kvinnelige legene jeg var borti hadde problemer med meg😅

 

Dette har jeg også merket! Det er hovedsakelig kvinnene som er spydige mot meg når jeg møter helsevesenet i forbindelse med alkohol eller annen rus, og jeg er en svært ung kvinne selv. 

[Magika_fra_Fyll]

Forrige fredag, lørdag OG søndag drakk jeg meg full alene foran pc'en, mandag hadde jeg vondt i siden ca der jeg antar leveren er og klarte knapt fungere på jobb selv om det bare er hjemmekontor.. nå holder det jaggu meg, har ikke rørt alkohol denne helgen og skal heller ikke gjøre det på lange tider tror jeg. De siste par årene har jeg drukket alt for mye og som regel bare for meg selv mens jeg ser på sport eller bare tilfeldig tull på youtube i timesvis, det føles veldig destruktivt. Denne uken dro jeg på treningsstudio for første gang på nesten 1.5 år, føler meg mildt positiv til at den smellen kanskje kan ha vært bunnpunktet og at det kan gå mot lysere og mer rusfrie tider fremover

[AnonymBruker]

Magika_fra_Fyll skrev (3 minutter siden):

Forrige fredag, lørdag OG søndag drakk jeg meg full alene foran pc'en, mandag hadde jeg vondt i siden ca der jeg antar leveren er og klarte knapt fungere på jobb selv om det bare er hjemmekontor.. nå holder det jaggu meg, har ikke rørt alkohol denne helgen og skal heller ikke gjøre det på lange tider tror jeg. De siste par årene har jeg drukket alt for mye og som regel bare for meg selv mens jeg ser på sport eller bare tilfeldig tull på youtube i timesvis, det føles veldig destruktivt. Denne uken dro jeg på treningsstudio for første gang på nesten 1.5 år, føler meg mildt positiv til at den smellen kanskje kan ha vært bunnpunktet og at det kan gå mot lysere og mer rusfrie tider fremover

Samme skjedde med meg etter en real fyllekule over flere dager mens partneren min var borte (smugdrikker heftig de gangene han er borte). Jeg våknet først på natta og skalv noe voldsomt også var det opp på do hvor jeg kasta opp i en bøtte mens jeg satt i halvsvime på toalettet. Dagene etterpå hadde jeg stikkende smerter på venstre side  nederste del av magen, og det skremte meg skikkelig for dette har jeg opplevd tidligere.

Nå er jeg ca to og en halv måned uten alkohol, men nå som det er mørkt ute, jula nærmer seg, depresjonen og dødstankene blir sterkere og jeg blir nærmest retraumatisert på denne tiden av året så har jeg så forferdelig lyst til å drikke.

Anonymkode: ff0aa...90e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.10.2021 den 15.11):

Er det noen som har erfaring med campral, naltrexone eller selincro mot alkoholsug? Tenker mest på dere som er avhengige og drikker minst 3 dager per uke, men kom gjerne med tilbakemelding uansett. Virkning, bivirkninger, påvirkning på psyken, vektopp/nedgang, osv. Lurer på alt egentlig

Lest at selincro er dyr, men for meg vil 1100kr i måneden være verdt det bare jeg halverer alkoholinntaket.. 

K. 

Anonymkode: e77c3...7c6

Jeg var innlagt i ni uker i sommer og startet på naltrexone der samtidig med medisiner for høyt blodtrykk. Jeg hadde knapt noe sug mens jeg var innlagt, og heller ikke de ni ukene jeg nå har vært hjemme. Hva som er behandling og hva som er medisinen vet jeg ikke ennå.

Av bivirkninger har jeg bare merket god søvn de første ukene, så mer og mer urolig. Nå våkner jeg minst en gang i timen og drømmene begynner å bli mer ubehagelige. Følger de mønsteret som malariaprofylakse har hatt, så er det ikke lenge til drømmene blir mareritt.

Skal på nytt opphold om to uker og skal diskutere dette da. Håper det roer seg for jeg tar ikke sjansen på å slutte (selv om det kanskje bare er placeboeffekt), men å betale for dårlig søvn og mareritt er jo heller ikke helt ideelt når man trenger all styrke man har for å navigere seg gjennom konsekvensene av siste års handlinger.

- Matty

Anonymkode: cf8a0...23f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Jeg var innlagt i ni uker i sommer og startet på naltrexone der samtidig med medisiner for høyt blodtrykk. Jeg hadde knapt noe sug mens jeg var innlagt, og heller ikke de ni ukene jeg nå har vært hjemme. Hva som er behandling og hva som er medisinen vet jeg ikke ennå.

Av bivirkninger har jeg bare merket god søvn de første ukene, så mer og mer urolig. Nå våkner jeg minst en gang i timen og drømmene begynner å bli mer ubehagelige. Følger de mønsteret som malariaprofylakse har hatt, så er det ikke lenge til drømmene blir mareritt.

Skal på nytt opphold om to uker og skal diskutere dette da. Håper det roer seg for jeg tar ikke sjansen på å slutte (selv om det kanskje bare er placeboeffekt), men å betale for dårlig søvn og mareritt er jo heller ikke helt ideelt når man trenger all styrke man har for å navigere seg gjennom konsekvensene av siste års handlinger.

- Matty

Anonymkode: cf8a0...23f

Har gått på den selv og det er dessverre vanlige bivirkninger. Vil bare advare mot å gå av og på den medisinen, bivirkninger vokser for hver gang.

Og til deg som ønsker å begynne på den. Husk at det ikke er en mirakelkur, den demper ikke selve avhengigheten og grunnen til at du drikker. Selv om du i teorien kan stoppe etter et glass vil avhengigheten fortsatt få deg til å drikke mer, dessverre.

Anonymkode: e381e...1b1