Skravletråd for de som strever med alkoholkonsumet

[AnonymBruker]

Hvordan går det for folk? Her må jeg starte på nytt igjen, gikk galt i ferien. Men jeg gir ikke opp og prøver igjen. 

Anonymkode: 7b3da...407

[AnonymBruker]

Dette gir meg veldig motivasjon nå i en periode der jeg føler meg ekstremt sårbar når det gjelder alkohol. Veien føles ikke så lang til flaska denne perioden som venter da jeg skal anmelde overgrep, og det blir et tøft studiesemester med mye på planen ❤️ Tror jeg kalte meg Stine

Anonymkode: 1b7c4...35d

[AnonymBruker]

Er ny her inne og har ikke lest så mye. Jeg har på en måte gått fra et problem til et annet. For snart et år siden slutta jeg å røyke. For å få sove om kvelden begynte jeg å ta meg noen drammer som "trøst". Tok aldri noe før etter kl. 20.00. om kvelden, og stoppet 2-3 timer senere. På den tiden gjerne 2-3 dl vodka. Altså aldri nok til å bli ordentlig full eller fyllesyk dagen etter. Men det skjer altså hver kveld. Har prøvd uten. men får da ikke sove. Har ikke angst. Føler at det nå har gått så lang tid siden røykeslutt at jeg har vunnet den kampen. Lurer derfor hvordan jeg bør angripe dette problemet. Føles som mer et problem med å få sove en å nødvendigvis droppe vodkaen?

Anonymkode: 426ab...a0f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.12.2024 den 13.38):

Alle dere som skriver om angst og at alkohol demper angsten; det er litt høna og egget effekt….jeg har vært der selv,

Langvarig og jevn (mis)bruk av alkohol fører til angst og indre uro, og når man drikker så demper det seg, Men i realiteten så er det misbruket av alkohol som fører til angst og indre uro. Nå når dere kutter ut alkoholen så sitter det en jævel som motarbeider alkoholkuttuen i hjernen og trykker på den røde angst-knappen for at dere skal knekke og fore denne alkohol-jævelen med det som holder den i live; nemlig alkohol. Uten alkohol dør den: dvs angsten avtar mere og mere og etterhvert forsvinner den.

Før dere begynte å misbruke alkohol og var på fest en lørdagskveld og drakk dere fulle; husker dere ikke den dagen-derpå angsten man satt med hele søndagen? Tenkte, og ikke minst overtenkte om man hadde sagt eller gjort noe dumt? Eller husket hva man hadde sagt og gjort, og hadde real fylleangst og skjemtes over seg selv? Heldigvis så gikk det over.

Men når man misbruker alkohol hver dag (man behøver ikke drikke seg full engang, det er nok at man tilfører kroppen sin daglige dose med alkohol) så øker angsten på, og man tror det er angst som er problemet og at alkohol er løsningen for å dempe angsten når det i realiteten er langvarig misbruk som har ført til angst,

I enkelte tilfeller så er det såklart noen som har reel angst og som selvmedisinerer med alkohol. Likedan er det mange voksne, både unge voksne og eldre voksne som går med udiagnostisert ADHD og som ikke er klar over det, og bruker rus som selvmedisinering. Både alkohol og hasj er vanlig, Jeg var en av de; fikk ADHD-diagnkse i en alder av 39 ( da hadde jeg likevel vært 2 år uten alkohol) (er 47 år nå og fortsatt helt avholds)

Mange bruker også alkohol pga de sliter med å sove, men  i realiteten så gir alkohol dårlig og urolig søvn selv om man sovner fort og sover hele natta, Man våkner trøtt og uopplagt. Søvn var noe jeg slet lenge med etter at jeg sluttet helt å drikke. Men fikk resept på melatonin (et søvn-hormom som enkelte produserer for lite av’ og såkalt ‘søvnhygiene» anbefalinger  (frisk luft/mosjon)gå tur hver dag, ingen skjermbruk siste timen før leggetid, soverommet skal være kjølig, ryddig og bare til å sove i, får du ikke sove inne. 40min så stå opp igjen, les ei bok, prøv på nytt å sov…….bare google søvnhygiene-tips) så løsnet det og jeg fikk sove uten alkohol, sovnet raskt og våknet uthvilt. Men det tok sin tid.

For min del så har jeg ikke trua på å trappe ned. Kutte tvert og innstille seg på at man behøver ikke alkohol for å leve et godt liv. Man kan ha det kjekt med venner, dra på ferie, feire jul og 17 mai, være sosial, spise god mat…….generelt så behøves det ikke alkohol. Men dessverre så har alkohol blitt mere og mere vanlig og normalisert. Ta bare 17 mai som et eksempel: døtrene mine er 26 og 22; da de (og jeg) var små så var 17 mai barnas dag. De siste årene så er det champagnefrokost og fyll som er 17 mai. Også foreldre med barn. Å se ravende fulle folk i bunad, vårt fineste festplagg, allerede før barnetoget har hatt sin avmarsj og man leser om foreldre som holder barna sine bort fra sentrum 17 mai pga fyll, så har det tatt ei helt feil retning. Likedan julaften som barna gleder seg sånn til; så sitter de voksne der, smått brisne mens man pakker opp gaver. Første dagen med sol og varme; da må man ta årets første utepils. Årets tur til syden med barna; da må man ta et glass på flyplassen (selv om klokka er 7 om morgenen). Fredag og helg; sprette ei flaske vin for å senke skuldrene

Uansett situasjon nesten så forbinder man det med alkohol, og det er det som gjør det så vanskelig å slutte. Alkoholikere i dag er ikke de man ser subbe rundt i bybildet, uflidd og stinkende, men de finnes i alle kretser i samfunnet. Bak husets fire vegger.

Det jeg mener med å kutte tvert kontra trappe ned er pga det er som å slutte å røyke. Man klarer aldri å slutte å røyke hvis man bestemmer seg for å festrøyke eller røyke på ferie. Samme med alkohol også; den lille jævelen i hjernen sitter der og gnager så lenge den får det avhengighetsskapende middelet den vil ha; om det er nikotin eller alkohol. På et punkt så sprekker man og man er tilbake der man røyker/drikker daglig. Jeg sluttet å røyke i 2010, hvor mange røykekutt der jeg sprakk tilslutt pga jeg tillot meg å røyke på  fest eller i syden aner jeg ikke. Den dagen jeg tok en såkalt cold turky og bestemte meg for aldri mer så fikk jeg det til og hadde 2 små sprekker (ene var da svigerfar døde og jeg bommet en røyk av svigerinnen min, den andre var i syden da jeg ble akutt røyksugen og bommet en av en venn…smakte høgg; suget satt i hodet) Samme med alkohol og; de gangene jeg bestemte meg for å bare drikke noen glass vin på lørdager eller på fest så gikk det ikke lenge før det ballet på seg og det ble et glass ute i sola, et glass til middag på restaurant, i bursdager til venninner, kom hjem etter ei ekstrem travel vakt eller et barn hadde dødd (jobbet på barneavd på den tiden) og tok et glass vin for å lande…..plutselig var jeg tilbake der jeg  var og drakk hver kveld. Sjeldent jeg drakk meg full, men jeg måtte ha vin hver kveld. Og det er ikke mengden alkohol som gjør en til en alkoholiker, men det at man MÅ drikke hver dag; det suget etter alkohol som ikke gir seg før man har drukket,

Som jeg skrev tidligere så var barna mine et viktig aspekt til at jeg tok en cold turky; jeg ønsket ikke at de etterhvert som de ble eldre oppdaget at de hadde ei mor som drakk hver kveld. Eller hvis jeg var alene hjemme med de og de våknet opp på kvelden/natta og var syke og måtte ha legetilsyn, og likedan som ungdommer; være edru og ha mulighet til å hente de på kveldene når de var ute med venner/på fest. Og å være kjørbar hvis noe skulle oppstå

Det som var egentlig var mest vanskelig da jeg sluttet helt å drikke var andre rundt meg; f.eks. så var jeg i bursdagsmiddag til ei venninne, og opplevde i voksen alder drikkepress. De ble usikre pga jeg takket nei til alkohol og fikk gjentatte spørsmål om jeg var sikker på om jeg ikke ville ha er glass

Suget etter alkohol, samme med indre uro og angst vil gi seg❤️ Man må bare stå i det. Anbefaler å finne noe å gjøre når suget og uroen er der, For min del så ble det mange turer i skog og mark. Likedan så lærte jeg meg å strikke. Såg serie etter serie mens jeg strikket, Som et ekstra gode så mistet jeg flere kilo, pga alkohol er kaloririkt+jeg gikk mye tur, huden ble reneee og fikk mere glød og såg mere frisk og opplagt ut. 
 

Dette ble langt, men har lest de siste innleggene nå og vil bare si; hold ut, det blir bedre! Og et liv uten alkohol er faktisk bedre enn et liv med. Man sover bedre, er mere opplagt, ser bedre ut, kroppen har det  bedre mtp indre organer som hjerte, lever, oksygenopptak i blodet/blodsirkulasjon, mindre fare for ulike kreft-typer…..og man er et bedre forbilde for barna sine, Sex-livet blir også bedre😬

Heier på dere alle! 

Anonymkode: 7952d...c5f

Dette var et veldig nyttig innlegg  . 

Anonymkode: 66733...859

[AnonymBruker]

Desember ble bare tull og mye alkohol. 

Dette er fjerde gang jeg "slutter" å drikke. Denne gangen blir det forhåpentligvis for godt. 

Inn i dag 6. Det føles lettere enn sist. 

Anonymkode: 8f787...013

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Desember ble bare tull og mye alkohol. 

Dette er fjerde gang jeg "slutter" å drikke. Denne gangen blir det forhåpentligvis for godt. 

Inn i dag 6. Det føles lettere enn sist. 

Anonymkode: 8f787...013

Akkurat samme for meg. Gikk galt i desember. Dag 6 her også nå og jeg føler en større motivasjon enn sist.

Anonymkode: 7b3da...407

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Akkurat samme for meg. Gikk galt i desember. Dag 6 her også nå og jeg føler en større motivasjon enn sist.

Anonymkode: 7b3da...407

Jeg mener jeg føler en endring i selve grunnen til beslutningen om å leve et liv uten alkohol denne gangen. Når jeg "sluttet" i høst, så var det alltid en tanke om at det skulle være en lengre periode uten alkohol. Og at jeg evt. etter hvert kunne unne meg å drikke litt dersom det skjedde noe spesielt; konsert, bursdager, julebord osv. 

Når desember kom; gav jeg fullstendig F i om det var en begivenhet eller ei. Det var jo desember. Og jul. Og ferie. Og koselig. Og julemusikk og pakke inn gaver. Og kompanjongen min var vin. Vin til alt. Gjerne hele dagen gjennom.  

Det måtte jo bare gå som det gikk. 

Når jeg først begynner, så greier jeg ikke å stoppe. 

Så når jeg "sluttet" i høst, visste jeg at jeg kom til å drikke igjen. 

Denne gangen håper jeg at jeg slipper å drikke, noensinne igjen. Alkoholen frarøver meg så alt for mye. For når jeg drikker, så lyver den til meg og sier at jeg aldri kommer til å ha det festlig igjen, kunne klare å slappe av igjen, være interessant i det hele tatt om jeg slutter. 

Sannheten er jo at jeg sover bedre, jeg har mer energi, jeg blir penere i ansiktet, jeg tar mer vare på meg selv og min mentale helse og jeg er i myyyye bedre humør og mye mer tolmodig mot de rundt meg. Det er jo bare positive ting med å være alkoholfri. 

Med det sagt, så tar det tydeligvis tid å innse det. Jeg har ønsket å slutte i sikkert 4 år. Håper jeg nærmere meg noe nå😌💖

Anonymkode: 8f787...013

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg mener jeg føler en endring i selve grunnen til beslutningen om å leve et liv uten alkohol denne gangen. Når jeg "sluttet" i høst, så var det alltid en tanke om at det skulle være en lengre periode uten alkohol. Og at jeg evt. etter hvert kunne unne meg å drikke litt dersom det skjedde noe spesielt; konsert, bursdager, julebord osv. 

Når desember kom; gav jeg fullstendig F i om det var en begivenhet eller ei. Det var jo desember. Og jul. Og ferie. Og koselig. Og julemusikk og pakke inn gaver. Og kompanjongen min var vin. Vin til alt. Gjerne hele dagen gjennom.  

Det måtte jo bare gå som det gikk. 

Når jeg først begynner, så greier jeg ikke å stoppe. 

Så når jeg "sluttet" i høst, visste jeg at jeg kom til å drikke igjen. 

Denne gangen håper jeg at jeg slipper å drikke, noensinne igjen. Alkoholen frarøver meg så alt for mye. For når jeg drikker, så lyver den til meg og sier at jeg aldri kommer til å ha det festlig igjen, kunne klare å slappe av igjen, være interessant i det hele tatt om jeg slutter. 

Sannheten er jo at jeg sover bedre, jeg har mer energi, jeg blir penere i ansiktet, jeg tar mer vare på meg selv og min mentale helse og jeg er i myyyye bedre humør og mye mer tolmodig mot de rundt meg. Det er jo bare positive ting med å være alkoholfri. 

Med det sagt, så tar det tydeligvis tid å innse det. Jeg har ønsket å slutte i sikkert 4 år. Håper jeg nærmere meg noe nå😌💖

Anonymkode: 8f787...013

Nå kjenner ikke jeg deg og din forhistorie, og mulig jeg projiserer litt her, men kanskje du trengte denne erfaringen for å slutte for godt?
 

Det er det jo ikke andre (utenfor deg) som sier til deg at du ikke greier å drikke normalt. Du har kjent denne erfaringen på kroppen. Selv med en lengre edru periode først, og selv om du hadde lovet deg selv at det bare skulle være ved spesielle anledninger så greier du ikke å moderere.

 

Jeg sitter her litt nå i samme båten. Det er måneder siden sist jeg drakk, og kanskje JEG er unntaket som bekrefter regelen? Kanskje akkurat JEG er et av de unikummene som kan gå fra problematisk drikking til normal? Jeg har jo ikke prøvd ordentlig… kanskje jeg må erfare det selv? Kanskje først da lærer jeg? 

Anonymkode: b8a8e...bb8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 29.12.2024 den 0.41):

Jeg drakk rødvin på julaften, over ei halv flaske. Stod opp 1.juledag med migrene, diaré og kvalme. Klarte å ta to paracet og fikk sov. Stod opp kl 14. Ventet middagsgjester kl 18. Drakk alkoholfritt øl til pinnekjøttet. Og jeg har ennå ikke drukket alkohol i disse romjulsdagene. Har ingen plan om å drikke heller. Blir SÅ angstfylt av å drikke. Tror jeg har fått alkoholintoleranse. Og det er helt greit for meg. Har tidligere mistet kontrollen over drikkinga så altfor mange ganger. 

Anonymkode: 7313c...536

Jeg svarer meg selv her med ei oppdatering. Nå er vi kommet til 8. Januar og jeg har ikke drukket alkohol siden julaften. Jeg er så stolt over at jeg har klart å stå i mot. Jeg kjøpte NULL øl, vin og likører til jul. Og ikke oppsøkte jeg selskap i julen der det var romjuls'drikking. Jeg   sparte både kroppen og psyken samt at jeg sparte penger. Lurer litt på om jeg like greit kan bli avholdsmenneske på mine voksne dager. Ja, tenker det blir meget bra.

Jeg syns det er inspirerende å følge denne tråden. Lærer mye og vet nå at jeg ikke er alene om å ha et trøblete forhold til alkohol. Lykke til til dere andre🫶

Anonymkode: 7313c...536

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Nå kjenner ikke jeg deg og din forhistorie, og mulig jeg projiserer litt her, men kanskje du trengte denne erfaringen for å slutte for godt?
 

Det er det jo ikke andre (utenfor deg) som sier til deg at du ikke greier å drikke normalt. Du har kjent denne erfaringen på kroppen. Selv med en lengre edru periode først, og selv om du hadde lovet deg selv at det bare skulle være ved spesielle anledninger så greier du ikke å moderere.

 

Jeg sitter her litt nå i samme båten. Det er måneder siden sist jeg drakk, og kanskje JEG er unntaket som bekrefter regelen? Kanskje akkurat JEG er et av de unikummene som kan gå fra problematisk drikking til normal? Jeg har jo ikke prøvd ordentlig… kanskje jeg må erfare det selv? Kanskje først da lærer jeg? 

Anonymkode: b8a8e...bb8

100% korrekt. Har nok også visst, helt innerst inne, at å moderere ikke er et alternativ for meg, jeg gir for lett etter og blir helt YOLO. Nå har jeg fått det bevist, IGJEN. Det funker ikke for meg. 

Men denne gangen er jeg ikke sur og tverr og lei meg og full av selvmedynk for at jeg "ikke kan drikke". Tvert om. Og jeg håper selvfølgelig dette blir den avgjørende runden🌞 

 

It's a slippery slope, forsøket på å moderere alkohol når forholdet allerede er blitt problematisk. Og noen greier det. Hører den del på podcaster for inspo og motivasjon; de som velger å moderere og greier det, har gjerne vært alkoholfri i flere år før de prøver seg igjen. 

 

Anonymkode: 8f787...013

[AnonymBruker]

Hei alle!

Jeg har slitt med alkoholmisbruk i mange år. Langt flere enn jeg tør innrømme. Ble innlagt på akuttpsykiatrisk nå og her kan man ikke lure noen. Alt kommer frem på blodprøver. De sender bekymringsmelding til barnevernet og det føles som at livet mitt er helt ødelagt. 
 

Jeg ser selv at jeg trenger hjelp, men klarer fortsatt ikke å tenke at jeg ikke kunne ha klart det på egen hånd. Som jeg jo vet at er en irrasjonell tanke, siden jeg har bestemt meg for å slutte flere ganger, for så å «belønne» meg med vin etter noen dager fordi jeg ser at jeg klarer meg uten. Som jo igjen er en løgn. Er så sliten av å leve sånn og jeg håper vi alle blir friske. Vi fortjener det selvom vi ikke føler det sånn nå. 
 

- Minti

Anonymkode: b0b2d...177

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Hei alle!

Jeg har slitt med alkoholmisbruk i mange år. Langt flere enn jeg tør innrømme. Ble innlagt på akuttpsykiatrisk nå og her kan man ikke lure noen. Alt kommer frem på blodprøver. De sender bekymringsmelding til barnevernet og det føles som at livet mitt er helt ødelagt. 
 

Jeg ser selv at jeg trenger hjelp, men klarer fortsatt ikke å tenke at jeg ikke kunne ha klart det på egen hånd. Som jeg jo vet at er en irrasjonell tanke, siden jeg har bestemt meg for å slutte flere ganger, for så å «belønne» meg med vin etter noen dager fordi jeg ser at jeg klarer meg uten. Som jo igjen er en løgn. Er så sliten av å leve sånn og jeg håper vi alle blir friske. Vi fortjener det selvom vi ikke føler det sånn nå. 
 

- Minti

Anonymkode: b0b2d...177

Se på det som en mulighet til å få hjelp, selv om du føler du skulle greid det på egenhånd. Alkohol er veldig isolerende og som du sier; den lyver til deg. 

Håper du får god hjelp der du er, også når du skal ut igjen. Du er ikke alene

Anonymkode: 8f787...013

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hei alle!

Jeg har slitt med alkoholmisbruk i mange år. Langt flere enn jeg tør innrømme. Ble innlagt på akuttpsykiatrisk nå og her kan man ikke lure noen. Alt kommer frem på blodprøver. De sender bekymringsmelding til barnevernet og det føles som at livet mitt er helt ødelagt. 
 

Jeg ser selv at jeg trenger hjelp, men klarer fortsatt ikke å tenke at jeg ikke kunne ha klart det på egen hånd. Som jeg jo vet at er en irrasjonell tanke, siden jeg har bestemt meg for å slutte flere ganger, for så å «belønne» meg med vin etter noen dager fordi jeg ser at jeg klarer meg uten. Som jo igjen er en løgn. Er så sliten av å leve sånn og jeg håper vi alle blir friske. Vi fortjener det selvom vi ikke føler det sånn nå. 
 

- Minti

Anonymkode: b0b2d...177

Hei Minti🙋🏼‍♀️

 

så tøft det høres ut! Betyr det at du blir tvunget til avrusning, eller er det «tvunget» på grunn av at barnevernet er involvert? Det er veldig kjedelig å ikke få lov til å sette sitt eget mål, men å føle at noen andre setter det for deg.

 

Helt uten sammenligning følte jeg det veldig sånn da fastlegen min tok førerkortet mitt. Da hadde jeg liksom ikke noe valg. 

 

Uansett, velkommen i denne rare lille klubben. 
 

jeg har latt være å undertegne en stund nå, men jeg er Andrea (trådstarter) 

Anonymkode: b8a8e...bb8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hei Minti🙋🏼‍♀️

 

så tøft det høres ut! Betyr det at du blir tvunget til avrusning, eller er det «tvunget» på grunn av at barnevernet er involvert? Det er veldig kjedelig å ikke få lov til å sette sitt eget mål, men å føle at noen andre setter det for deg.

 

Helt uten sammenligning følte jeg det veldig sånn da fastlegen min tok førerkortet mitt. Da hadde jeg liksom ikke noe valg. 

 

Uansett, velkommen i denne rare lille klubben. 
 

jeg har latt være å undertegne en stund nå, men jeg er Andrea (trådstarter) 

Anonymkode: b8a8e...bb8

Så trivelig å høre fra deg, Andrea. Har tenkt litt på deg. Hvordan går det? 

Til dere andre, jeg har vært edru i snart 5 mnd! Og jeg lover dere- det blir enklere dess lenger en klare å holde seg unna. En får det mer på avstand, og så kjenner en at det faktisk er deilig å ha et klart hode hele tiden. Så hold ut, det blir bedre! ❤️

Anonymkode: 2217a...0e4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Hei Minti🙋🏼‍♀️

 

så tøft det høres ut! Betyr det at du blir tvunget til avrusning, eller er det «tvunget» på grunn av at barnevernet er involvert? Det er veldig kjedelig å ikke få lov til å sette sitt eget mål, men å føle at noen andre setter det for deg.

 

Helt uten sammenligning følte jeg det veldig sånn da fastlegen min tok førerkortet mitt. Da hadde jeg liksom ikke noe valg. 

 

Uansett, velkommen i denne rare lille klubben. 
 

jeg har latt være å undertegne en stund nå, men jeg er Andrea (trådstarter) 

Anonymkode: b8a8e...bb8

Hei!

 

Takk for svar til alle som har svart 🩷

Jeg vet foreløpig lite om veien videre, men ser ikke ut til at jeg er i behov av avrusning/avgiftning. Det jeg vil tro kommer til å skje er at jeg må i poliklinisk rusbehandling og kanskje levere rene blodprøver. Det blir vel opp til bvt og behandleren min. Og kanskje litt opp til barnefar hva han er komfortabel med. 
 

Jeg er helt enig at det er ekstremt ubehagelig å miste kontrollen over hva man skal og ikke skal gjøre. Tok fastlegen din førerkortet ditt basert på blodprøvesvar eller fortalte du selv om problemet ditt?

 

minti

Anonymkode: b0b2d...177

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hei!

 

Takk for svar til alle som har svart 🩷

Jeg vet foreløpig lite om veien videre, men ser ikke ut til at jeg er i behov av avrusning/avgiftning. Det jeg vil tro kommer til å skje er at jeg må i poliklinisk rusbehandling og kanskje levere rene blodprøver. Det blir vel opp til bvt og behandleren min. Og kanskje litt opp til barnefar hva han er komfortabel med. 
 

Jeg er helt enig at det er ekstremt ubehagelig å miste kontrollen over hva man skal og ikke skal gjøre. Tok fastlegen din førerkortet ditt basert på blodprøvesvar eller fortalte du selv om problemet ditt?

 

minti

Anonymkode: b0b2d...177

Begge deler antar jeg. Det var ekstremt ubehagelig. Det ødela mye, og det er først nå mange måneder senere jeg har begynt å få en eierskapsfølelse til det hele. 
 

-Andrea

Anonymkode: b8a8e...bb8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Begge deler antar jeg. Det var ekstremt ubehagelig. Det ødela mye, og det er først nå mange måneder senere jeg har begynt å få en eierskapsfølelse til det hele. 
 

-Andrea

Anonymkode: b8a8e...bb8

Jeg skjønner det. Fryktelig ekkelt og man (i hvert fall jeg) føler meg så skamfull. Jobber som sykepleier og burde liksom vite bedre. 
Hvordan er det med drikkingen din nå da? Føler du at det har hjulpet å miste førerkortet?

 

minti

 

Anonymkode: b0b2d...177

[AnonymBruker]

Medikamenter, ikke alkohol. Desember var en veldig dårlig måned hvor det eskalerte. Tok min siste pille 26.12 kl. 10.37, så er på dag 14 nå. Jeg savner roen og stillheten det gav, men synes det går greit. Det beste er å være klar i hodet. 

Anonymkode: 2bd6c...829

[AnonymBruker]

Jeg er på dag 5 nå... jeg er så vanvittig trøtt! Huset er bomba! Jeg må rydde ned jula og vaske, Rydde, vaske klær... men jeg vet at om jeg begynner med dette så kommer jeg til å belønne meg selv med en six pack etterpå 😢 jeg hater rot! Blir så trigget av det, men om jeg begynner å rydde nå så er jeg redd for at jeg går rett tilbake 😭

Anonymkode: fc35c...b95

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Jeg er på dag 5 nå... jeg er så vanvittig trøtt! Huset er bomba! Jeg må rydde ned jula og vaske, Rydde, vaske klær... men jeg vet at om jeg begynner med dette så kommer jeg til å belønne meg selv med en six pack etterpå 😢 jeg hater rot! Blir så trigget av det, men om jeg begynner å rydde nå så er jeg redd for at jeg går rett tilbake 😭

Anonymkode: fc35c...b95

For min del måtte jeg alltid ha "noe" for å gjøre noe i det hele tatt, fuel to my fire.. Se om du kan, bare denne ene gangen, gjøre det uten? Ikke kjøp inn øl, rydde etter øl-salget stenger, legg litt hindringer i din egen veg til alkoholen? 

Heier på deg! Og tenk så deilig det er nå alt er gjort? Med det sagt. Så kan du ta litt og litt, ikke alt på en gang. Vær raus med deg selv og det du går gjennom akkurat nå💖 hver dag, ja, hver time er en seier. 

Anonymkode: 8f787...013