Skravletråd for de som strever med alkoholkonsumet

[Edruskap]

Har hatt veldig tøffe og tunge dager. Jeg har kommet inn i en slags mørket disse dagene. Men har likevel klart å ikke drikke! 

[Purple_Pixiedust]

Har ikke drukket på to uker nå, men jeg har jo ikke vært hjemme. Har vært i behandling. Men i går og i dag har suget meldt seg. Jeg vil flykte unna. Jeg skal på permisjon fra torsdag til mandag. Da er det tilbake til å måtte kjempe imot. Vet ikke om jeg greier det. Følelsene mine blir rippet opp I her jeg er, og 1,5 uker ut i behandlingen må jeg på permisjon fordi den helga de er stengt hver måned var dessverre allerede da. Har tre uker til etter denne uka. Også kan jeg komme tre måneder til noen måneder senere. Virker som  et risikoprosjekt dette her. For her lærer man å stå I, og ikke rømme fra smerten, men smerten blir jo for stor, og nå skal den utforskes, men jeg lærer jo ikke å håndtere den etter den første prøvemåneden. 

Så er redd jeg ikke klarer å holde meg unna rus når jeg kommer hjem. 

Endret 5. oktober 2021 av Purple_Pixiedust

[AnonymBruker]

Dag 100 uten alkohol i dag, men de første 9 ukene var jeg innlagt så de teller liksom ikke. Det var litt av en dørstokk å komme over, å si ja til det, men det var ubeskrivelig godt å komme seg bort fra alt i to måneder.

Skal tilbake igjen i to uker i november, så har et mål om å holde meg unna til da. Skal også ta blodprøver hver måned, det krever arbeidsgiver, så det gjør det vanskeligere å gå tilbake til gamle vaner.

Har prøvd mange ganger før, både alene og i behandling, men denne gangen gikk man grundig til verks. Ikke helt godt å lese i epikrisen hvordan man blir oppfattet når man blir observert døgnet rundt, men det tok bare rundt tre uker før de fortalte at de mistenker at jeg har asperger, og har startet utredning.

Følte en lettelse først, kanskje det er en grunn til at jeg ikke er helt som "alle andre", og ikke takler det så bra. Men det er også en tung tanke, å ha et problem (til) jeg ikke kan fikse.

Lykke til til alle andre der ute, både dere som skriver og dere som enn så lenge kun leser.

- Matty

Anonymkode: cf8a0...23f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Dag 100 uten alkohol i dag, men de første 9 ukene var jeg innlagt så de teller liksom ikke. Det var litt av en dørstokk å komme over, å si ja til det, men det var ubeskrivelig godt å komme seg bort fra alt i to måneder.

Skal tilbake igjen i to uker i november, så har et mål om å holde meg unna til da. Skal også ta blodprøver hver måned, det krever arbeidsgiver, så det gjør det vanskeligere å gå tilbake til gamle vaner.

Har prøvd mange ganger før, både alene og i behandling, men denne gangen gikk man grundig til verks. Ikke helt godt å lese i epikrisen hvordan man blir oppfattet når man blir observert døgnet rundt, men det tok bare rundt tre uker før de fortalte at de mistenker at jeg har asperger, og har startet utredning.

Følte en lettelse først, kanskje det er en grunn til at jeg ikke er helt som "alle andre", og ikke takler det så bra. Men det er også en tung tanke, å ha et problem (til) jeg ikke kan fikse.

Lykke til til alle andre der ute, både dere som skriver og dere som enn så lenge kun leser.

- Matty

Anonymkode: cf8a0...23f

November er ikke så lenge til. Vær sterk og hold ut for din egen del og ditt eget beste❤️

Jeg har asperger selv som i bunn og grunn er årsaken til alkoholproblemene mine. Jeg trenger alkohol for å fungere i sosiale situasjoner så jeg ikke blir stille og klein. Men jeg må for mitt eget beste slutte helt å drikke! Det er jeg overhodet ikke tjent med å fortsette dette mønsteret. Når jeg først drikker klarer jeg jo ikke å moderere meg og blir full hver gang.

Men skal jeg slutte å drikke må jeg jo lære meg å leve på nytt. Det innebærer jo å fungere i sosiale sammenhenger uten alkoholen, selv om det er vanskelig. Kanskje det finnes et kurs i hvordan bli bedre på det? 

Klem!❤️
 

- Diamandis 

Anonymkode: 57c63...3df

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 1.10.2021 den 12.41):

Jeg har drukket ganske mye nesten hver dag i mange år, men nå i våres sa det stopp. Mistet fullstendig matlyst, kastet opp blod og ble til slutt gul i hud og øyer. Innlagt på sykehus i 1 uke.

Har nå såkalt kompensert leversvikt og forventet levetid er ca 10år om jeg holder meg unna alkohol. Har ikke hatt litt lyst til å drikke engang, så det skal nok gå greit. Men kan ikke fatte at jeg lot det gå så langt. Er heldig om jeg bikker 40år liksom..

 

-kvinne 32.

Anonymkode: 7493e...83b

🧡🧡 Hvor mye og hvor lenge (år) har du drukket?

Anonymkode: fa87f...162

[Anonymburker]

En liten digresjon, siden det ikke handler om alkoholinntaket i seg selv.

Er så skuffet over at jeg selv i en tørkeperiode uten alkohol har gått på en psykisk smell. Jeg trodde avholdenheten skulle gjøre ting mer stabilt. Og nesten 50 dager uten alkohol føles helt meningsløst når det ikke gir noen effekt. Jeg både trener en del og prøver å spise noe sunnere, men jeg begynner å tro at det man putter i kroppen i liten grad har innvirkning på det psykiske. Det er arv og hva man er født med som teller mest.

[AnonymBruker]

Anonymburker skrev (Akkurat nå):

En liten digresjon, siden det ikke handler om alkoholinntaket i seg selv.

Er så skuffet over at jeg selv i en tørkeperiode uten alkohol har gått på en psykisk smell. Jeg trodde avholdenheten skulle gjøre ting mer stabilt. Og nesten 50 dager uten alkohol føles helt meningsløst når det ikke gir noen effekt. Jeg både trener en del og prøver å spise noe sunnere, men jeg begynner å tro at det man putter i kroppen i liten grad har innvirkning på det psykiske. Det er arv og hva man er født med som teller mest.

Det er helt vanlig at man kan få det vanskeligere når man prøver å kutte ut en ting som har tatt stor plass i livet sitt. Avvenning tar tid og det er tøft. Det er ikke alltid det å trene, spise sunt hjelper alene. Man må ha et godt støtteapperat rundt seg. Noen å snakke med. Kanskje få seg nye venner. En ny hobby man liker. Ting vil bli bedre selv om ting føles meningsløst nå. Det er da det er viktig å ikke gi opp, men heller minne seg selv på hvor langt man er kommet.  

Anonymkode: 57c63...3df

[Anonymburker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er helt vanlig at man kan få det vanskeligere når man prøver å kutte ut en ting som har tatt stor plass i livet sitt. Avvenning tar tid og det er tøft. Det er ikke alltid det å trene, spise sunt hjelper alene. Man må ha et godt støtteapperat rundt seg. Noen å snakke med. Kanskje få seg nye venner. En ny hobby man liker. Ting vil bli bedre selv om ting føles meningsløst nå. Det er da det er viktig å ikke gi opp, men heller minne seg selv på hvor langt man er kommet.  

Anonymkode: 57c63...3df

Jeg har aldri vært avhengig av alkohol og det har heller aldri tatt en nevneverdig stor plass i livet mitt.

Jeg har ingen støttende mennesker rundt meg. Jeg syns den minste ting er et ork, og jeg hater når jeg en sjelden gang har avtale med noen. Det stresser meg. Problemet er at jeg liker ingenting, og føler meg bare ferdig.

Ting blir ikke bedre, det har jeg lært nå etter at hele voksenlivet har vært det samme helvetet..

[AnonymBruker]

Anonymburker skrev (8 minutter siden):

Jeg har aldri vært avhengig av alkohol og det har heller aldri tatt en nevneverdig stor plass i livet mitt.

Jeg har ingen støttende mennesker rundt meg. Jeg syns den minste ting er et ork, og jeg hater når jeg en sjelden gang har avtale med noen. Det stresser meg. Problemet er at jeg liker ingenting, og føler meg bare ferdig.

Ting blir ikke bedre, det har jeg lært nå etter at hele voksenlivet har vært det samme helvetet..

Skjønner. Er ikke avhengig selv, men er de gangene jeg drikker at jeg alltid blir møkkings og blir en person jeg ikke liker. Orker ikke de episodene lenger så derfor ønsker jeg å slutte for mitt beste, men synes også livet kan føles meningsløst uten. Så egt er vel ikke jeg rette person til å gi noe råd her.

- Diamandis

Anonymkode: 57c63...3df

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker said:

Skjønner. Er ikke avhengig selv, men er de gangene jeg drikker at jeg alltid blir møkkings og blir en person jeg ikke liker. Orker ikke de episodene lenger så derfor ønsker jeg å slutte for mitt beste, men synes også livet kan føles meningsløst uten. Så egt er vel ikke jeg rette person til å gi noe råd her.

- Diamandis

Anonymkode: 57c63...3df

Dersom man har drukket mye lenge, så påvirker man "gledes-stoffene" i kroppen. Det betyr at du kan ha dempet evne til å føle glede og mening. Du må nok gå noen uker/ måneder uten alkohol for at kroppen skal komme tilbake til normalt. Det kan være en tung tid, for du føler kanskje mindre enn en normal person ville gjort. Men belønningen kommer på sikt.

Så må man selvsagt også finne noe som gir livet verdi. Noe som kan være vanskelig. Det kan være hardt å leve et bra liv for mange. Men det føles bra å gjøre ting gradvis bedre, å jobbe mot at ting skal bli bedre. Man vil ikke bli perfekt over natten, det er en kontinuerlig jobbing for å reparere psykisk skade du har bært på i mange år. Det er vanskelig og tidkrevende, men det sier mye om deg som person at du i det hele tatt forsøker

Anonymkode: 27664...716

[Anonymburker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Skjønner. Er ikke avhengig selv, men er de gangene jeg drikker at jeg alltid blir møkkings og blir en person jeg ikke liker. Orker ikke de episodene lenger så derfor ønsker jeg å slutte for mitt beste, men synes også livet kan føles meningsløst uten. Så egt er vel ikke jeg rette person til å gi noe råd her.

- Diamandis

Anonymkode: 57c63...3df

Nei, alt i alt er det bedre å holde seg unna. Bare skuffende at alkokutt ikke løst alt, men det er jo naivt å tenke. Psyken er påvirket av mange flere ting.

[Purple_Pixiedust]

Er hjemme på permisjon og gikk på en smell. Og med alkohol kommer også masse masse mat og ellers ting jeg ikke skal gå inn på. Det var ingen stor overraskelse akkurat. Mine problemer som jeg forsøker å hanskes med forsvinner ikke etter 1,5 uke i behandling (ikke rusbehandling). Det jeg egentlig hovedsakelig hater med at jeg gikk på en smell er alt jeg legger på meg av det. Jeg spiser som en hest både når jeg drikker, og dagen etterpå. Kan lett komme opp i 2000-3000 unødvendige kcal. Det er egentlig eneste motivasjon jeg har til å slutte. Livet ellers er så mørkt, men jeg takler ikke å legge mer på meg. Må få av de tre kg jeg har lagt på meg siste to måneder, men det er vanskelig da jeg har en tendens til å erstatte alkohol med mat. 

Endret 9. oktober 2021 av Purple_Pixiedust

[Miranda Bailey]

Purple_Pixiedust skrev (På 9.10.2021 den 22.25):

Er hjemme på permisjon og gikk på en smell. Og med alkohol kommer også masse masse mat og ellers ting jeg ikke skal gå inn på. Det var ingen stor overraskelse akkurat. Mine problemer som jeg forsøker å hanskes med forsvinner ikke etter 1,5 uke i behandling (ikke rusbehandling). Det jeg egentlig hovedsakelig hater med at jeg gikk på en smell er alt jeg legger på meg av det. Jeg spiser som en hest både når jeg drikker, og dagen etterpå. Kan lett komme opp i 2000-3000 unødvendige kcal. Det er egentlig eneste motivasjon jeg har til å slutte. Livet ellers er så mørkt, men jeg takler ikke å legge mer på meg. Må få av de tre kg jeg har lagt på meg siste to måneder, men det er vanskelig da jeg har en tendens til å erstatte alkohol med mat. 

Kjenner meg ufattelig godt igjen i dette. Jeg holder på å gå ned i vekt, men så fort jeg har fått litt promille så glemmer jeg alle målene jeg har og hiver innpå... Har ikke noen tips å komme med da jeg selv ikke helt ser ut til å klare å komme meg ut av dette mønsteret, men du skal i hvert fall vite at du langt ifra er alene om dette. 

[Miranda Bailey]

I dag innså jeg at jeg har et problem. Eller, jeg har alltid visst at jeg har slitt med alkohol og rus, men jeg har virkelig ikke sett alvorligheten i det. Jeg ble diagnostisert med alkoholavhengighetssyndrom som 17 åring (og da hadde det allerede pågått i 2 år) og fikk en ny diagnose innenfor rus tidligere i år... Men allikevel har jeg vel alltid på en måte bagatellisert det. "Jeg vil jo ruse meg. Jeg liker å drikke. Jeg sliter med det, men innerst inne er det et valg. Når jeg virkelig vil slutte så vil jeg klare det." Så feil kunne jeg ta. Jeg opplevde noe traumatiserende på grunn av rusmidler i helgen og bestemte meg fullt og helt å bli rusfri i samråd med ruskonsulenten min. Gi det 2 uker, sa hun. Ikke sett for store krav til deg selv. Jeg tenkte det ville være barnemat, fordi for første gang kjenner jeg på et genuint ønske om rusfrihet. 

.. 3 dager tok det. 3 dager før jeg ikke klarte mer. Tanken om å måtte være edru for resten av livet mitt ble for overveldende, og jeg skammer meg så fryktelig mye. For første gang siden jeg startet å drikke for 6 år siden kjenner jeg på en håpløshet som ikke kan beskrives. 

[AnonymBruker]

Miranda Bailey skrev (2 timer siden):

I dag innså jeg at jeg har et problem. Eller, jeg har alltid visst at jeg har slitt med alkohol og rus, men jeg har virkelig ikke sett alvorligheten i det. Jeg ble diagnostisert med alkoholavhengighetssyndrom som 17 åring (og da hadde det allerede pågått i 2 år) og fikk en ny diagnose innenfor rus tidligere i år... Men allikevel har jeg vel alltid på en måte bagatellisert det. "Jeg vil jo ruse meg. Jeg liker å drikke. Jeg sliter med det, men innerst inne er det et valg. Når jeg virkelig vil slutte så vil jeg klare det." Så feil kunne jeg ta. Jeg opplevde noe traumatiserende på grunn av rusmidler i helgen og bestemte meg fullt og helt å bli rusfri i samråd med ruskonsulenten min. Gi det 2 uker, sa hun. Ikke sett for store krav til deg selv. Jeg tenkte det ville være barnemat, fordi for første gang kjenner jeg på et genuint ønske om rusfrihet. 

.. 3 dager tok det. 3 dager før jeg ikke klarte mer. Tanken om å måtte være edru for resten av livet mitt ble for overveldende, og jeg skammer meg så fryktelig mye. For første gang siden jeg startet å drikke for 6 år siden kjenner jeg på en håpløshet som ikke kan beskrives. 

Ikke tenk på det som for alltid, men for idag, idag skal jeg ikke drikke. Dag for dag. Det hjelper meg litt. Tenker jeg aldri igjen blir jeg lei meg og trist, altså aldri drikke igjen. 

Anonymkode: b0430...b6c

[Miranda Bailey]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Ikke tenk på det som for alltid, men for idag, idag skal jeg ikke drikke. Dag for dag. Det hjelper meg litt. Tenker jeg aldri igjen blir jeg lei meg og trist, altså aldri drikke igjen. 

Anonymkode: b0430...b6c

Takk, jeg skal prøve det. Det føles utrolig kjipt å "gi seg" etter bare 3 dager, men jeg har tross alt ikke gått en eneste dag edru på flere uker/måneder, så 3 dager er vel bedre enn ingenting. Å ta det dag for dag er som du sier litt mer overkommelig. Jeg må bare lære meg å ikke stresse for mye med framtiden. Det blir som det blir. 

[Purple_Pixiedust]

Miranda Bailey skrev (13 timer siden):

Kjenner meg ufattelig godt igjen i dette. Jeg holder på å gå ned i vekt, men så fort jeg har fått litt promille så glemmer jeg alle målene jeg har og hiver innpå... Har ikke noen tips å komme med da jeg selv ikke helt ser ut til å klare å komme meg ut av dette mønsteret, men du skal i hvert fall vite at du langt ifra er alene om dette. 

Takk. Det er virkelig ikke lett dette. Å kjempe imot rusen, og også maten. Og psyken.

Miranda Bailey skrev (13 timer siden):

I dag innså jeg at jeg har et problem. Eller, jeg har alltid visst at jeg har slitt med alkohol og rus, men jeg har virkelig ikke sett alvorligheten i det. Jeg ble diagnostisert med alkoholavhengighetssyndrom som 17 åring (og da hadde det allerede pågått i 2 år) og fikk en ny diagnose innenfor rus tidligere i år... Men allikevel har jeg vel alltid på en måte bagatellisert det. "Jeg vil jo ruse meg. Jeg liker å drikke. Jeg sliter med det, men innerst inne er det et valg. Når jeg virkelig vil slutte så vil jeg klare det." Så feil kunne jeg ta. Jeg opplevde noe traumatiserende på grunn av rusmidler i helgen og bestemte meg fullt og helt å bli rusfri i samråd med ruskonsulenten min. Gi det 2 uker, sa hun. Ikke sett for store krav til deg selv. Jeg tenkte det ville være barnemat, fordi for første gang kjenner jeg på et genuint ønske om rusfrihet. 

.. 3 dager tok det. 3 dager før jeg ikke klarte mer. Tanken om å måtte være edru for resten av livet mitt ble for overveldende, og jeg skammer meg så fryktelig mye. For første gang siden jeg startet å drikke for 6 år siden kjenner jeg på en håpløshet som ikke kan beskrives. 

Det er helt normalt det du opplever nå. De færreste opplever at det går helt fint å slutte. For de fleste er det beinhardt, og har man utviklet avhengighetssyndromet, så må man som oftest ha hjelp i form av rusbehandling.

 

[AnonymBruker]

Nå er det to måneder siden sist jeg drakk. Jeg føler meg ikke noe bedre psykisk sett men jeg føler jeg ser litt bedre ut i ansiktet. Suget etter alkohol er borte da, men jeg savner rusen og den måten den demper alt det vonde og gjør meg bekymringsløs for noen timer.

- Tifa

Anonymkode: ff0aa...90e

[Anonymburker]

Dag 55 uten alkohol. Minst 45 til.

[AnonymBruker]

Anonymburker skrev (31 minutter siden):

Dag 55 uten alkohol. Minst 45 til.

Bra jobba! Merker du noen forskjell på kropp, hud eller psyke?

-Tifa

Anonymkode: ff0aa...90e