Skravletråd for de som strever med alkoholkonsumet

[Purple_Pixiedust]

Edru? skrev (Akkurat nå):

Så trasig at du ikke får hjelp! Det burde jo være mulig å få litt hjelp før man er helt på bånn. God klem til deg!

Takk. Jeg blir bedt om å klare meg selv en periode fordi jeg har havnet inn i et sinnsykt destruktivt mønster, så det vil visst ikke ha noen hensikt å hjelpe meg nå. Lang historie det der. Jeg trenger hjelp til å nullstille meg.

[AnonymBruker]

Purple_Pixiedust skrev (1 time siden):

Takk. Jeg blir bedt om å klare meg selv en periode fordi jeg har havnet inn i et sinnsykt destruktivt mønster, så det vil visst ikke ha noen hensikt å hjelpe meg nå. Lang historie det der. Jeg trenger hjelp til å nullstille meg.

Klem til deg ❤️

K. 

Anonymkode: e77c3...7c6

[Purple_Pixiedust]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Klem til deg ❤️

K. 

Anonymkode: e77c3...7c6

Takk.

[AnonymBruker]

Purple_Pixiedust skrev (3 timer siden):

Takk. Jeg blir bedt om å klare meg selv en periode fordi jeg har havnet inn i et sinnsykt destruktivt mønster, så det vil visst ikke ha noen hensikt å hjelpe meg nå. Lang historie det der. Jeg trenger hjelp til å nullstille meg.

Det er jo nå du har behov for hjelp. Ring legevakta eller oppsøkende team og si at du ønsker avrusning. 

Anonymkode: 1d646...bca

[Purple_Pixiedust]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Det er jo nå du har behov for hjelp. Ring legevakta eller oppsøkende team og si at du ønsker avrusning. 

Anonymkode: 1d646...bca

Skal til fastlegen min. Er ikke fysisk avhengig ennå, men kommer vel fort dit hvis dette fortsetter. Har allerede pratet med behandler i psykiatrien og hun kunne ikke gjøre noe for meg. Hun sa jeg kunne høre med fastlegen. Men jeg kunne sikkert hatt bra av å være to uker eller noe på korttidsopphold på rusenhet for å prøve å bryte ut av dette før det blir ennå verre, men det er nok såpass ventetid at hvis jeg ikke klarer å stoppe selv på den tiden, så har det blitt mye verre. Men jeg håper jeg kan få time hos fastlegen på fredag. Hvis ikke i begynnelsen av neste uke i hvert fall. 

[AnonymBruker]

Jeg er der sammen med deg, Pixie. Har drukket hver eneste dag de siste tre-fire månedene og er fryktelig motløs.

Anonymkode: 128c9...145

[Purple_Pixiedust]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Jeg er der sammen med deg, Pixie. Har drukket hver eneste dag de siste tre-fire månedene og er fryktelig motløs.

Anonymkode: 128c9...145

Uff. Det er ikke lett! Og hvordan finne motivasjon? Før man er der at man har mistet alt? Inkludert seg selv. Hvordan klare å stoppe før det har nådd det nivået? Og hvordan klare å holde på å være edru over tid? 

Jeg blir dessverre utagerende når jeg er veldig full. Politiet vet godt hvem jeg er for å si det sånn. I perioder hvor det har gått bedre så har de merket det. Så de vet godt hvordan det kan være/hvordan jeg er da, for å si det sånn. Har møtt de noen ganger den siste uken for å si det sånn. De sier selv de ser/vet jeg er midt i et psykisk sammenbrudd, og de liker ikke å ha meg på glattcelle fordi de vet jeg tåler der dårlig, så de forsøker gjerne å bare kjøre meg hjem. Noen gang går det, andre ganger ikke. 

Enkelte av de kjenner meg så godt at de ser når det er mulig å snakke fornuftig til meg, og når jeg er så fucka at det tar de 1-2 min før de bare legger meg i bakken. Altså...INGEN hadde trodd dette om meg for noen år siden.

Rullegardinene mine går ned.

Endret 1. september 2021 av Purple_Pixiedust

[Purple_Pixiedust]

Men det skal sies at jeg har slitt med tungt rusmisbruk. Men faktisk, så har jeg vært mye mer i kontakt med politiet når jeg har drukket enn da jeg tok andre ting.

Jeg er kanskje ikke rett å sammenligne med. For jeg føler at til tross for alt, så har dere mer kontroll enn meg. Opp mot deres er jeg jo skikkelig svak. 

I 2018 havnet jeg i tvunget rusbehandling. Så der har dere nivået det kan føre til hos meg. Men de siste to årene har det kun vært sporadisk. Nå er jeg akkurat slik jeg var før kommunen dukket opp på døren min og sa jeg ble tvangsinnlagt. Føler sånn sett jeg ikke passer inn her? Avhengighet er jo Avhengighet, men dere er så mye bedre. 

Endret 1. september 2021 av Purple_Pixiedust

[AnonymBruker]

For meg er det ikke så ille, for jeg drikker bare hjemme uten at noen ser det. Jeg utagerer ikke, kjører ikke i fylla, kommer ikke i kontakt med politiet, så jeg flyr på en måte under radaren. Men jeg sliter Big Time.

Anonymkode: 128c9...145

[AnonymBruker]

Jeg lengter faktisk litt tilbake til de tider da jeg selvskada nok til at jeg ble innlagt, for at noen faktisk tok vare på meg. Nå er jeg for "flink" og for "utdannet" til at jeg blir ivaretatt på den måten. Det er litt trasig. 

Anonymkode: 128c9...145

[AnonymBruker]

Purple_Pixiedust skrev (21 minutter siden):

Men det skal sies at jeg har slitt med tungt rusmisbruk. Men faktisk, så har jeg vært mye mer i kontakt med politiet når jeg har drukket enn da jeg tok andre ting.

Jeg er kanskje ikke rett å sammenligne med. For jeg føler at til tross for alt, så har dere mer kontroll enn meg. Opp mot deres er jeg jo skikkelig svak. 

I 2018 havnet jeg i tvunget rusbehandling. Så der har dere nivået det kan føre til hos meg. Men de siste to årene har det kun vært sporadisk. Nå er jeg akkurat slik jeg var før kommunen dukket opp på døren min og sa jeg ble tvangsinnlagt. Føler sånn sett jeg ikke passer inn her? Avhengighet er jo Avhengighet, men dere er så mye bedre. 

Du har vel også ørten diagnoser så du har jo et veldig annerledes utgangspunkt en mange her som er i full jobb, har barn m.m med tanke p det vanlige A4 livet og klarer å "kontrollere" rusmisbruket mer hvis det gir mening? Det er jo to typer mennesker som ikke kan sammenlignes, og jeg tror for mange på medisiner eller som har diverse diagnoser tåler alkohol ekstremt dårlig. 

Jeg ser det selv på en venninne som er dypere inni rusen en meg. Denne venninnen føler jeg ikke kan sammenlignes med gjennomsnittsbrukeren i denne tråden. Hun har PTSD og borderline personlighetsforstyrrelse og er veldig traumatisert etter å ha vokst opp med seksuelt misbruk. I tillegg selger hun kroppen sin i bytte mot å få bo hos men som gir henne piller og alkohol, også blir hun mer traumatisert av det fordi hun i ettertid føler seg voldtatt.

 Hun er inn og ut av DPS, akuttavdelinger, legevakt, overdoser ruser seg på MDMA,amfetamin m.m, alkohol nesten hver eneste dag, altså hun er helt ute av kontroll. Hun ble også nylig tvangsinnlagt pga rus og enda et seksuelt overgrep da hun var i utlandet i sommer.

Hun filmer seg selv i timesvis på snapchat og legger ut story hvor hun raver rundt drita full på gata om natta, filmer seg selv tisse på offentlig sted og det som verre er.  Allikevel klarer hun ikke å nyttiggjøre seg hjelpen hun får, for hun får vanvittig mye hjelp, men hun er sinna og misfornøyd med absolutt alle. Alle behandlere er slemme ,forstår henne ikke, alt er galt , DPS er dritt osv. Hun har dessverre veldig den innstillingen at noen bare skal kunne finne opp en magisk kur til henne også med et trylleslag så vil hun bli frisk. Hun klarer ikke å forstå at for å nyttiggjøre seg hjelpen så er en av de tingene hun trenger er å bli rusfri først.

Hun var nylig en uke på avrusning på sykehuset, og det første hun gjorde etter å ha kommet ut var å reise på tur rundt omkring i Norge og tylle i seg enda mere vin og sprit mens hun venter på komme inn på enda et rusbehandlingssted. Det blir en ond sirkel som jeg tviler på at hun vil klare å komme ut fra.

Jag har ærlig talt ingen tro på at hun vil klare å fullføre det rusprogrammet heller slik som egg kjenner henne. Min samboer har en kollega som har jobbet der, og han sier de er ganske strenge og behandling består mye av sterk fysisk aktivitet. Det er veldig lite "dulling".

Poenget mitt er at noen som har så mange diagnoser og traumer har et tyngre men fullstendig mulig utgangspunkt i å bli bedre, men man må virkelig ville det selv.

 

 

Anonymkode: 35886...40e

[Miranda Bailey]

AnonymBruker skrev (På 31.8.2021 den 21.24):

Så bra du har fått henvisning. Min erfaring er at det er viktig å ha noen å snakke med å støtte seg på slik at man får sett seg selv og sine følelser og opplevelser litt fra utsiden. Venner som får deg med ut er sjeldent en god ting hvis du skal forsøke å holde deg på matta. Dessverre har jeg også ha måttet kutte ut mange av mine "sviresøstre" for å holde meg edru. Blir ofte til at man kan rettferdiggjøre forbruket og ikke se på det som like alvorlig hvis man henger med folk som driver med det samme. Hva med å foreslå andre aktiviteter uten alkohol? Sjekke hvordan de vennene reager da? Har dere noe til felles utenom drikkingen? Om dere ikke har det er det kanskje ikke et bra vennskap for deg akkurat nå hvis du skal ta vare på deg selv. Samtidig må en sånn prosess kanskje skje gradvis, det nytter ikke å kutte ut alt på dagen og forvente at alt skal bli annerledes, akkurat som med slanking. Bedre å ta steg for steg å rose seg for de bedringene og små fremskrittene man gjør 

Anonymkode: 030e5...486

Ja, jeg kjenner det blir godt. Ble "kastet ut" av DPS for et par uker siden ettersom behandleren min mente hun manglet kompetanse til å forsvarlig kunne behandle meg, og da hadde jeg kun ruskonsulenten å gå til i mellomtiden, og hun har ikke mye kompetanse på de psykiske lidelsene jeg har. Får nok fart på sakene når jeg endelig får kommet meg til en som har utdannelse og kompetanse innenfor både psykisk helse og rusproblematikk/avhengighet. 

Jeg og venninnen min ble kjent via rusmiljøet, men det er absolutt ikke alt vi har til felles. Det hender vi finner på ting i edru tilstand, men som oftest tar impulsiviteten over og det skal virkelig ikke mye til for å overtale hverandre til å bli med på det. Er nok det jeg kjenner er kjipest - jeg kan våkne en dag og være fast bestemt på å holde meg edru, men så får jeg en invitasjon, og det føles umulig å skulle takke nei. 

Jeg endte opp med å sluke i meg en god del sprit på tirsdag, og våknet med null minner i går. Sjekket mobilen og hadde fått et titalls av meldinger fra ulike venner som var bekymret. Jeg hadde drukket med venninnen som jeg nevnte over, også hadde jeg endt opp med å bli veldig beruset og veldig forvirret. Vi skulle ut på tur, men jeg hadde visstnok sagt at jeg ikke ville la "hun jenta" være igjen alene i leiligheten hvis vi skulle ut. Det var kun oss to. Venninnen min er overbevist om at jeg hallusinerte/var psykotisk, men jeg husker *ingenting*. Føler meg helt fin både fysisk og psykisk, men det er litt skummelt å høre hvordan jeg har oppført meg, spesielt når jeg ikke husker det selv engang. Noen som har opplevd lignende? 

Endret 1. september 2021 av Miranda Bailey

[Purple_Pixiedust]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Du har vel også ørten diagnoser så du har jo et veldig annerledes utgangspunkt en mange her som er i full jobb, har barn m.m med tanke p det vanlige A4 livet og klarer å "kontrollere" rusmisbruket mer hvis det gir mening? Det er jo to typer mennesker som ikke kan sammenlignes, og jeg tror for mange på medisiner eller som har diverse diagnoser tåler alkohol ekstremt dårlig. 

Jeg ser det selv på en venninne som er dypere inni rusen en meg. Denne venninnen føler jeg ikke kan sammenlignes med gjennomsnittsbrukeren i denne tråden. Hun har PTSD og borderline personlighetsforstyrrelse og er veldig traumatisert etter å ha vokst opp med seksuelt misbruk. I tillegg selger hun kroppen sin i bytte mot å få bo hos men som gir henne piller og alkohol, også blir hun mer traumatisert av det fordi hun i ettertid føler seg voldtatt.

 Hun er inn og ut av DPS, akuttavdelinger, legevakt, overdoser ruser seg på MDMA,amfetamin m.m, alkohol nesten hver eneste dag, altså hun er helt ute av kontroll. Hun ble også nylig tvangsinnlagt pga rus og enda et seksuelt overgrep da hun var i utlandet i sommer.

Hun filmer seg selv i timesvis på snapchat og legger ut story hvor hun raver rundt drita full på gata om natta, filmer seg selv tisse på offentlig sted og det som verre er.  Allikevel klarer hun ikke å nyttiggjøre seg hjelpen hun får, for hun får vanvittig mye hjelp, men hun er sinna og misfornøyd med absolutt alle. Alle behandlere er slemme ,forstår henne ikke, alt er galt , DPS er dritt osv. Hun har dessverre veldig den innstillingen at noen bare skal kunne finne opp en magisk kur til henne også med et trylleslag så vil hun bli frisk. Hun klarer ikke å forstå at for å nyttiggjøre seg hjelpen så er en av de tingene hun trenger er å bli rusfri først.

Hun var nylig en uke på avrusning på sykehuset, og det første hun gjorde etter å ha kommet ut var å reise på tur rundt omkring i Norge og tylle i seg enda mere vin og sprit mens hun venter på komme inn på enda et rusbehandlingssted. Det blir en ond sirkel som jeg tviler på at hun vil klare å komme ut fra.

Jag har ærlig talt ingen tro på at hun vil klare å fullføre det rusprogrammet heller slik som egg kjenner henne. Min samboer har en kollega som har jobbet der, og han sier de er ganske strenge og behandling består mye av sterk fysisk aktivitet. Det er veldig lite "dulling".

Poenget mitt er at noen som har så mange diagnoser og traumer har et tyngre men fullstendig mulig utgangspunkt i å bli bedre, men man må virkelig ville det selv.

 

 

Anonymkode: 35886...40e

Oi, ja, det er ikke like ille stilt med meg, men jeg kan ha ustabile perioder, men den ustabiliteten jeg har havnet inn i nå er det noen år siden sist altså. 

Man må ville det selv ja. Jeg har jo klart det flere ganger, men har ikke greid å holde på det. Men det var mer voldsomme sprekker før. Med mange ulike rusmidler, var med folk i miljøet osv. Det er ille nok nå altså, med alkohol, møter med politiet osv. Men jeg gjør ikke masse ulovlig eller tar alvorlige risikoer mtp overdoser og slikt. Så det er da noe i hvert fall. 

Men det som er, er at når det har blitt så mye som nå så klarer jeg ikke å bare stoppe opp helt på egenhånd. Skulle veldig gjerne fått litt hjelp i starten, men tror ikke det er så mye hjelp å få? Men det blir kalt inn til et samarbeidsmøte forhåpentligvis i neste uke. Så kanskje det kan nøstes opp i. 

Endret 2. september 2021 av Purple_Pixiedust

[AnonymBruker]

Forrige uke konsumerte jeg totalt åtte flasker vin og sikkert en 6’er med cider. 
 

Denne uka har jeg vært edru siden mandag. Kan ikke huske sist jeg var edru fire dager på rad… 

Spent på helga. Målet er ikke å bli avholds, men å redusere et helt vanvittig inntak og innarbeide et annet mønster. 
 

.K

Anonymkode: 8f787...013

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Forrige uke konsumerte jeg totalt åtte flasker vin og sikkert en 6’er med cider. 
 

Denne uka har jeg vært edru siden mandag. Kan ikke huske sist jeg var edru fire dager på rad… 

Spent på helga. Målet er ikke å bli avholds, men å redusere et helt vanvittig inntak og innarbeide et annet mønster. 
 

.K

Anonymkode: 8f787...013

Slik tankegang vitner om alkoholproblemer. Å tenke og planlegge sånn. 

Anonymkode: b0430...b6c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.9.2021 den 15.54):

Forrige uke konsumerte jeg totalt åtte flasker vin og sikkert en 6’er med cider. 
 

Denne uka har jeg vært edru siden mandag. Kan ikke huske sist jeg var edru fire dager på rad… 

Spent på helga. Målet er ikke å bli avholds, men å redusere et helt vanvittig inntak og innarbeide et annet mønster. 
 

.K

Anonymkode: 8f787...013

Har du vært i tråden lenge? Litt forvirrende at vi kaller oss det samme. 

K. 

Anonymkode: e77c3...7c6

[AnonymBruker]

1 måned edru 🙌

W

Anonymkode: b0430...b6c

[Anonymburker]

15 dager uten alkohol. Avslappende og deilig. Savner det ikke spesielt, og skal holde det gående til desember.

[AliceNextDoor]

AnonymBruker skrev (På 1.9.2021 den 21.33):

Jeg lengter faktisk litt tilbake til de tider da jeg selvskada nok til at jeg ble innlagt, for at noen faktisk tok vare på meg. Nå er jeg for "flink" og for "utdannet" til at jeg blir ivaretatt på den måten. Det er litt trasig. 

Anonymkode: 128c9...145

Den kjenner jeg meg igjen i. Jeg har greit nok ikke selvskadet, men det var lettere når jeg var innlagt et par ganger fordi jeg fikk bank av mannen. Det å være i hendene på noen som var der for mitt beste var den beste skyen ever, bedre enn rusen. 

[AliceNextDoor]

Teller det at man har gått x antall uker uten å ruse seg, bortsett fra et glass rom for smakens skyld, eller er det en sprekk det og? Jeg er usikker. Tåler sannheten.