Gå til innhold

Skravletråd for de som strever med alkoholkonsumet


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Hei! Måtte svare på denne. Har ikke lest gjennom alt, men sier vel ganske mye da det er såpass mange som har svart her at man ikke er alene med å drikke for mye. Godt å få en slik tråd her. 
 

Jeg dømmer ingen da jeg selv vet hvor skummelt det er og hvor viktig plutselig det vinglasset kan bli. Kort fortalt om meg: kvinne 36 år, høyt utdannet, fast jobb som krever mye av meg som fagperson og at jeg er konsentrert i jobben min. Har kjæreste men vært singel en lang stund. 

Drikkingen min begynte egentlig i det små, typisk fest drikking og ikke i uka. Kommer fra en familie hvor drikking i helgen var veldig vanlig, nesten litt for mye noen ganger men så ikke på foreldrene mine som alkoholikere for det, de klarte jobbene sine og var omsorgsfulle, men husker tidlig at jeg reagerte på drikkingen deres og at jeg ble usikker, pluss at det alltid var høy musikk og mye skrål.

begynte ikke å drikke selv før jeg var 16 år. Mest festing. Problemet begynte vel for meg da jeg og min eks begynte å «kose» oss i uka med noen vinglass. I førsten var det veldig hyggelig og jeg følte vi kom nærmere hverandre og det var ingenting negativt. Men jeg har vel en del problemer jeg ikke så da som etterhvert kom frem under drikkingen. Det var litt problematisk i forholdet og det ble mer krangling etterhvert. Jeg hadde det vel egentlig ikke bra i forholdet da han lett kunne dra opp ting som hadde skjedd før og var sjalu. Begynte etterhvert å føle en trang til å drikke da jeg ble konfrontert eller presset opp i et hjørne. Kjente mye på stress og rastløshet og alt dette hjalp da jeg tok det ene glasset med vin, da slappet jeg godt av. 
 

forholdet ble etterhvert slutt og da raste verden rundt meg. Aldri vært sålangt nede før, eneste som hjalp var jobben min og komme hjem å drikke. Men aldri drukket på dagtid, har et visst klokkeslett da jeg får «lov til» av meg selv å drikke. Men husker nesten ingenting av den tiden da jeg hadde mye bitterhet, sinne og hat i meg. Ble ikke bedre av drikkingen heller. Endte tilslutt med at jeg vurderte å legge meg inn på psykiatrisk grunnet depresjon. Flere reagerte og under en omstendighet kom familien min inn i bilde og ryddet bort all alkohol jeg hadde i huset. Klarte å jobbe med meg selv og det ble heldigvis bedre. Det går i perioder men drikkingen har ikke sluppet helt taket. Klarer liksom ikke helt slappe av om jeg ikke har vin i hus. Følt på så mye skam rundt dette og prøvd å overbevise meg selv om at alt er ok.. men er godt å få det ut her. Har aldri skrevet ned dette. Jeg drikker ca tre ganger i uken, noen ganger fire. Tillater meg 4 glass vin de kveldene der, men drikker ikke mer enn det. Blir kanskje en øl pluss 4 vinglass i helgene da jeg er alene.. på fest gjerne litt mer. Ser ikke på meg selv som alkoholiker men det skremmer vettet av meg hvor lett det er å havne i den drikkefella og få et problem. Føler pr idag jeg har kontroll.. men jeg har hatt mye dårlig samvittighet, følt på skam og at det er tabu at jeg drikker så mye. De på polet kjenner meg godt ;) skal dog sies jeg kun holder meg til rødvin, aldri sprit, kun litt øl. 
 

godt å få det ut. Klem fra L

Anonymkode: f1221...ab8

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hei! Måtte svare på denne. Har ikke lest gjennom alt, men sier vel ganske mye da det er såpass mange som har svart her at man ikke er alene med å drikke for mye. Godt å få en slik tråd her. 
 

Jeg dømmer ingen da jeg selv vet hvor skummelt det er og hvor viktig plutselig det vinglasset kan bli. Kort fortalt om meg: kvinne 36 år, høyt utdannet, fast jobb som krever mye av meg som fagperson og at jeg er konsentrert i jobben min. Har kjæreste men vært singel en lang stund. 

Drikkingen min begynte egentlig i det små, typisk fest drikking og ikke i uka. Kommer fra en familie hvor drikking i helgen var veldig vanlig, nesten litt for mye noen ganger men så ikke på foreldrene mine som alkoholikere for det, de klarte jobbene sine og var omsorgsfulle, men husker tidlig at jeg reagerte på drikkingen deres og at jeg ble usikker, pluss at det alltid var høy musikk og mye skrål.

begynte ikke å drikke selv før jeg var 16 år. Mest festing. Problemet begynte vel for meg da jeg og min eks begynte å «kose» oss i uka med noen vinglass. I førsten var det veldig hyggelig og jeg følte vi kom nærmere hverandre og det var ingenting negativt. Men jeg har vel en del problemer jeg ikke så da som etterhvert kom frem under drikkingen. Det var litt problematisk i forholdet og det ble mer krangling etterhvert. Jeg hadde det vel egentlig ikke bra i forholdet da han lett kunne dra opp ting som hadde skjedd før og var sjalu. Begynte etterhvert å føle en trang til å drikke da jeg ble konfrontert eller presset opp i et hjørne. Kjente mye på stress og rastløshet og alt dette hjalp da jeg tok det ene glasset med vin, da slappet jeg godt av. 
 

forholdet ble etterhvert slutt og da raste verden rundt meg. Aldri vært sålangt nede før, eneste som hjalp var jobben min og komme hjem å drikke. Men aldri drukket på dagtid, har et visst klokkeslett da jeg får «lov til» av meg selv å drikke. Men husker nesten ingenting av den tiden da jeg hadde mye bitterhet, sinne og hat i meg. Ble ikke bedre av drikkingen heller. Endte tilslutt med at jeg vurderte å legge meg inn på psykiatrisk grunnet depresjon. Flere reagerte og under en omstendighet kom familien min inn i bilde og ryddet bort all alkohol jeg hadde i huset. Klarte å jobbe med meg selv og det ble heldigvis bedre. Det går i perioder men drikkingen har ikke sluppet helt taket. Klarer liksom ikke helt slappe av om jeg ikke har vin i hus. Følt på så mye skam rundt dette og prøvd å overbevise meg selv om at alt er ok.. men er godt å få det ut her. Har aldri skrevet ned dette. Jeg drikker ca tre ganger i uken, noen ganger fire. Tillater meg 4 glass vin de kveldene der, men drikker ikke mer enn det. Blir kanskje en øl pluss 4 vinglass i helgene da jeg er alene.. på fest gjerne litt mer. Ser ikke på meg selv som alkoholiker men det skremmer vettet av meg hvor lett det er å havne i den drikkefella og få et problem. Føler pr idag jeg har kontroll.. men jeg har hatt mye dårlig samvittighet, følt på skam og at det er tabu at jeg drikker så mye. De på polet kjenner meg godt ;) skal dog sies jeg kun holder meg til rødvin, aldri sprit, kun litt øl. 
 

godt å få det ut. Klem fra L

Anonymkode: f1221...ab8

Jeg tror vi med fordel kan kutte ned på bruken av begrepet alkoholiker. Begrepet er for ladet for min smak. Betegnelsen alkoholproblem passer lagt bedre på de fleste av oss vil jeg anta. Vi sitter jo ikke å drikker på høylys dag og de fleste av oss evner å fungere til en viss grad i dagliglivet. Jeg reagerer imidlertid litt på det siste du skriver. Årsaken til dette er at jeg kjenner igjen mitt eget tankemønster i det du skriver. Man trivialiserer forbruket med å fokusere på alkoholholdigheten i det man drikker. Jeg har ufarliggjort eget forbruk på samme måte oppgjennom. Jeg drikker kun øl og unntaksvis litt vin. Det kunne jo ha vært verre? Jeg kunne ha drukket mer vin og brennevin...? Det gikk litt tid før jeg forsto at kun øl faktisk er et problem i mitt forhold til alkohol. Av den grunn råder jeg deg til ikke å trivialisere på bakgrunn av type drikke. 

Har du mange "blåmandager" på vanlige hverdager? Tenker ikke oppkast og ungdomsfyll, men litt reduksjon i formen. Typ: litt hodepine, nedstemthet og/eller energiløshet? Jeg har mange slike dager i løpet av et år. 6-10 pils på en hvilken som helst hverdag fører slikt med seg i mitt tilfelle. Jeg anser derfor mitt forhold til alkohol som problemfylt. Bakrus flere ganger i uka er reduserende for livskvaliteten min. Hvordan er det meg deg? 

Jeg ønsker ikke å være konfronterende eller pågående med dette innlegget. Ingen har rett til å blande seg i andre velfungerende menneskers forhold til kong alkohol, men noen ganger kan litt kvasse innspill bidra til at man tar et tydeligere oppgjør med eget drikkemønster. Håper du får kontroll på dette. 4 glass vin er mye! De blir dessuten raskt til 5,6 eller 7. Fort gjort...

Heier på deg og har troen på deg ♥️ Dette klarer vi å få bukt med dersom vi anstrenger oss. Stooor klem herfra :klemmer:

 

- Renate 

Anonymkode: 1313a...eb3

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Dere har jo alle store alkoholproblemer og er alkoholikere. Ingen av dere kommer til å slutte å drikke uten hjelp og ærlighet. Denne tråden er en hvilepute.

Er egentlig glad dere ikke tok meg opp da tråden startet, siden min problematikk er piller. Men det er helt åpenbart at denne tråden bare enabler dere.

Hilsen Mie, rusfri.

Anonymkode: 6d036...f31

Jeg har ikke et alkoholproblem i seg selv, men et rusproblem. Jeg begynte med alkohol, så gikk jeg over til amfetamin og andre rusmidler, så var jeg i rusbehandling, og siden har jeg hatt noen sprekker på andre rusmidler og ellers har jeg brukt alkohol i perioder. Ikke hver dag, men et par dager i uken. Noen ganger har jeg klart meg i 2-3 uker, og jeg har perioder hvor jeg holder meg til kun to øl, men det sklir ut igjen. Så tar jeg kontroll igjen. Så sklir det ut igjen. Osv.

Jeg er fullt klar over at jeg har et rusproblem og jeg får psykiatrisk hjelp. Mer enn det kan ikke gjøres i grunn. 

Er man først avhengig så trenger de fleste hjelp til å komme seg varig ut av det. På den ene eller andre måten. 

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg har lest her en stund, det var faktisk noe av det første jeg tok til meg av temaer på dette forumet. 
Jeg har hele tiden visst at problemet var der fordi trangen og behovet var så sterkt som en utvei og erstatning for vanskelige dager og tanker. Selvmedisinering. Alle disse klisjeene. Jeg var ikke sånn og sånn før, jeg likte ikke engang vin noe særlig. Det største problemet er nok piller, jeg innbiller meg at om jeg kunne få kontroll på i alle fall den biten så ville alkohol være enklere å beherske. 
Har mange tanker om det, men det er vanskelig å skrive det ut derfra. Jeg er veldig ensom, bor alene og har egentlig bare jobben og meg selv. Alt for flink til å premiere meg selv på feil vis. Eller synes synd på meg selv og trøste på feil vis. 

-Tale

Anonymkode: 3f5e8...812

Det er dessverre ikke min erfaring. Alkohol er absolutt ikke mitt foretrukne rusmiddel, men jeg har mye lettere for å ty til alkohol enn andre rusmidler som amfetamin og piller nå når jeg har vært I rusbehandling for det. Terskelen for alkohol er lavere rett og slett. Siden det er lovlig og alt det der. Man kan ikke lure seg med å tro at hvis man klarer å slutte med det man foretrekker, så blir det lett å holde seg unna feks alkohol. For det trigger avhengigheten det også. Dessverre. 

Det trenger ikke bli slik for deg så klart, men det blir slik for svært mange. Det er en grunn til at det i rusbehandling fokuseres på at alkohol er jo tross alt et rusmiddel det også. 

Endret av Purple_Pixiedust
  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg begynte å bli avhengig julen 2019. Da fikk jeg abstinenser. Jeg har alltid slitt med tankekjør. 
 

Jeg startet sent med å drikke. Jeg var kanskje 21 år. Nå er jeg 25. og selv da jeg ikke hadde drukket, så hadde jeg en ønske å drikke da ting ikke var greit. For man vet jo sånn ca hva slags virkning alkohol har selvom man ikke har drukket så mye før.

Etter jeg ble sjenket på en fest, så ble jeg kjempe redd for alkohol. Det var første gang jeg ble full. Da fikk jeg panikkanfall, og var avholds i et år ca. Og i 2019, så skulle jeg prøve å vende meg til alkohol igjen og startet med å drikke alene. 
(Det dummeste jeg har gjort)

Da fant jeg ut at dette er en perfekt måte å få en pause fra tankekjøret mitt. Og jeg fikk det bedre der og da. Det ble bare oftere og oftere. 
 

det eskalerte da to stk i min familie døde fra høsten til julen 2020. Da tror jeg at jeg nådde bunden, og siden har jeg ikke drukket. Jeg har nå vært 6 måneder avholds. 
 

jeg savner rusen noe jævlig til tider. Spesielt når jeg møter på tunge utfordringer. Og jeg har innsett at jeg trenger hjelp selvom jeg ikke har rørt alkohol på 6 måneder.

Jeg har alltid gjemt flaskene mine, selvom jeg bor alene. Sjekket alltid om jeg så noen kjente før jeg gikk ut av polet. Jeg har sagt til alle at jeg ikke liker å drikke, men sannheten er at jeg elsker å få den pausen av å drikke. Jeg aner ikke hvorfor jeg juger om det. Hadde ikke vært noe big Deal om noen hadde sett meg på polet, men i hodet mitt så er det en big Deal. Jeg aner ikke hvorfor 

 

jeg har par stykker i familien som var alkoholikere. Og jeg mistenker at jeg har ADD🙈 og tror jeg lett blir avhengig av ting. Men tanken på at jeg potensielt er alkoholiker er fjernt for meg🤪

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Edruskap skrev (6 minutter siden):

Jeg tror jeg begynte å bli avhengig julen 2019. Da fikk jeg abstinenser. Jeg har alltid slitt med tankekjør. 
 

Jeg startet sent med å drikke. Jeg var kanskje 21 år. Nå er jeg 25. og selv da jeg ikke hadde drukket, så hadde jeg en ønske å drikke da ting ikke var greit. For man vet jo sånn ca hva slags virkning alkohol har selvom man ikke har drukket så mye før.

Etter jeg ble sjenket på en fest, så ble jeg kjempe redd for alkohol. Det var første gang jeg ble full. Da fikk jeg panikkanfall, og var avholds i et år ca. Og i 2019, så skulle jeg prøve å vende meg til alkohol igjen og startet med å drikke alene. 
(Det dummeste jeg har gjort)

Da fant jeg ut at dette er en perfekt måte å få en pause fra tankekjøret mitt. Og jeg fikk det bedre der og da. Det ble bare oftere og oftere. 
 

det eskalerte da to stk i min familie døde fra høsten til julen 2020. Da tror jeg at jeg nådde bunden, og siden har jeg ikke drukket. Jeg har nå vært 6 måneder avholds. 
 

jeg savner rusen noe jævlig til tider. Spesielt når jeg møter på tunge utfordringer. Og jeg har innsett at jeg trenger hjelp selvom jeg ikke har rørt alkohol på 6 måneder.

Jeg har alltid gjemt flaskene mine, selvom jeg bor alene. Sjekket alltid om jeg så noen kjente før jeg gikk ut av polet. Jeg har sagt til alle at jeg ikke liker å drikke, men sannheten er at jeg elsker å få den pausen av å drikke. Jeg aner ikke hvorfor jeg juger om det. Hadde ikke vært noe big Deal om noen hadde sett meg på polet, men i hodet mitt så er det en big Deal. Jeg aner ikke hvorfor 

 

jeg har par stykker i familien som var alkoholikere. Og jeg mistenker at jeg har ADD🙈 og tror jeg lett blir avhengig av ting. Men tanken på at jeg potensielt er alkoholiker er fjernt for meg🤪

Jeg synes du har gjort en veldig bra jobb så langt, og å søke hjelp til veien videre er lurt. For det er ikke det å slutte drikke som egentlig er det vanskelige. Det er å ikke begynne igjen. Dette strever jeg med selv. Har sluttet og begynt med rusmidler flere ganger. Det lengste jeg har klart er ni måneder, men da var jeg i rusbehandling så det teller ikke. Men jeg er i det minste langt mer edru enn jeg ikke er det. Bruken er på et lavere nivå, og det er sjeldent jeg sprekker på illegale midler, men det er jo en stadig fare for at det eskalerer. Har dessverre ikke klart å slutte helt. 

Når du har alkoholisme i familien og i tillegg ADD så har du statistikk sett større sårbarhet for å utvikle avhengighet. Det gjelder flere andre lidelser også. I tillegg til denne genetiske sårbarheten. Noen av oss har et "avhengighetsgen" og har generelt større risiko for misbruk. Og også større utfordringer med å slutte. Men det er jo mulig.

Endret av Purple_Pixiedust
  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Jeg tror vi med fordel kan kutte ned på bruken av begrepet alkoholiker. Begrepet er for ladet for min smak. Betegnelsen alkoholproblem passer lagt bedre på de fleste av oss vil jeg anta. 

Har du mange "blåmandager" på vanlige hverdager? Tenker ikke oppkast og ungdomsfyll, men litt reduksjon i formen. Typ: litt hodepine, nedstemthet og/eller energiløshet? Jeg har mange slike dager i løpet av et år. 6-10 pils på en hvilken som helst hverdag fører slikt med seg i mitt tilfelle. Jeg anser derfor mitt forhold til alkohol som problemfylt. Bakrus flere ganger i uka er reduserende for livskvaliteten min. Hvordan er det meg deg? 

Jeg ønsker ikke å være konfronterende eller pågående med dette innlegget. Ingen har rett til å blande seg i andre velfungerende menneskers forhold til kong alkohol, men noen ganger kan litt kvasse innspill bidra til at man tar et tydeligere oppgjør med eget drikkemønster. Håper du får kontroll på dette. 4 glass vin er mye! De blir dessuten raskt til 5,6 eller 7. Fort gjort...

- Renate 

Anonymkode: 1313a...eb3

Det er faktum at det er vanskelig å kalle seg alkoholiker, men du innrømmer selv at du har et problem. Det går utover hverdagene og livskvaliteten. De fleste alkoholikere er velfungerende. 

Edruskap skrev (8 minutter siden):

Jeg tror jeg begynte å bli avhengig julen 2019. Da fikk jeg abstinenser. Jeg har alltid slitt med tankekjør. 
Nå er jeg 25. og selv da jeg ikke hadde drukket, så hadde jeg en ønske å drikke da ting ikke var greit. For man vet jo sånn ca hva slags virkning alkohol har selvom man ikke har drukket så mye før.

Etter jeg ble sjenket på en fest, så ble jeg kjempe redd for alkohol. Det var første gang jeg ble full. Da fikk jeg panikkanfall, og var avholds i et år ca. Og i 2019, så skulle jeg prøve å vende meg til alkohol igjen og startet med å drikke alene. 
(Det dummeste jeg har gjort)

Da fant jeg ut at dette er en perfekt måte å få en pause fra tankekjøret mitt. Og jeg fikk det bedre der og da. Det ble bare oftere og oftere. 
det eskalerte da to stk i min familie døde fra høsten til julen 2020. Da tror jeg at jeg nådde bunden, og siden har jeg ikke drukket. Jeg har nå vært 6 måneder avholds. 
jeg savner rusen noe jævlig til tider. Spesielt når jeg møter på tunge utfordringer. Og jeg har innsett at jeg trenger hjelp selvom jeg ikke har rørt alkohol på 6 måneder.

Jeg har alltid gjemt flaskene mine, selvom jeg bor alene. Sjekket alltid om jeg så noen kjente før jeg gikk ut av polet. Jeg har sagt til alle at jeg ikke liker å drikke, men sannheten er at jeg elsker å få den pausen av å drikke. Jeg aner ikke hvorfor jeg juger om det. Hadde ikke vært noe big Deal om noen hadde sett meg på polet, men i hodet mitt så er det en big Deal. Jeg aner ikke hvorfor 

 

De fleste som drikker mye elsker den pausen de får. Det virker som du ser at faresignalene er der, drikke alene, gjemme flasker, unngå folk utenfor polet. Flott at du har klart å være uten alkohol i et halvt år, og at du innser at du trenger videre hjelp. 

Jeg anbefaler alle å gå innom de to lenkene under for så se hva de har å tilby. Der kan man være anonyme og får hjelp av mennesker som har tilegnet seg mye kunnskap og har vært edru i mange år. Rita Nilsen starter kurs 15. juli. Det vil være tre timer en gang i uka over 20 torsdager. Kurset er mest rettet mot de som jobber innen feltet, men også rusavhengige vil ha utbytte av det. Julie Winge har tre sendinger i uka, og gruppemøter man kan delta frivillig og anonymt på hver dag utenom lørdager. Det er også et solid fellesskap i Tilbake Til Livet. Dere kan være anonyme hele veien, og det er ingen krav til edruskap. Jeg har vært edru i snart ett år etter at jeg ble med der. 

TTL - Tilfrisking på nett (mykajabi.com)

KURS – Rita Nilsen

Anonymkode: 1d646...bca

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Min 43 dag uten alkohol idag ❤👍

Har enda øl og vin hjemme, skriver dagbok (digitalt) hver dag og har appen "i am sober " der jeg får daglig motivasjon 👏💪💪💪

Oppsummert så langt: jeh velger IDAG å ikke drikke dette velger jeg hver dag 💪💪

Rolig inni meg, og ingen lyst på alkohol, UTRULIG nok 🥰🥰

Ha en flott uke, det er kun vi selv som bestemmer over egne handlinger!

  • Liker 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Bra jobba Elib! 

Jeg har også funnet meg en haug med støttehjul som hjelper meg videre.

=> Først var det pga suget etter alkohol som kunne overmanne meg (eller nesten overmanne meg da... jeg har nemlig lykkes å "overkvinne" tilbake..hehe). => Deretter var det pga det sosiale aspektet og "presset" man ofte kan utsettes for. => Nå for tiden er det også mye for å overvinne den lille stemmen oppe i topplokket som sier "det her går jo bra! Du har kontroll og det vil ikke være noe galt i å ta ett glass i ny og ne".

Det vet jeg nemlig i min tørre logikk at jeg ikke kan. Men det er ufattelig hvordan den der lille jævelen (unskyld ordbruken) oppe i hodet prøver seg med alle mulige triks.

 

Anonymkode: ad51d...46e

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Bra jobba Elib! 

Jeg har også funnet meg en haug med støttehjul som hjelper meg videre.

=> Først var det pga suget etter alkohol som kunne overmanne meg (eller nesten overmanne meg da... jeg har nemlig lykkes å "overkvinne" tilbake..hehe). => Deretter var det pga det sosiale aspektet og "presset" man ofte kan utsettes for. => Nå for tiden er det også mye for å overvinne den lille stemmen oppe i topplokket som sier "det her går jo bra! Du har kontroll og det vil ikke være noe galt i å ta ett glass i ny og ne".

Det vet jeg nemlig i min tørre logikk at jeg ikke kan. Men det er ufattelig hvordan den der lille jævelen (unskyld ordbruken) oppe i hodet prøver seg med alle mulige triks.

 

Anonymkode: ad51d...46e

Herregud så braaaaaa å høre!!!

Følelsen av å våkne opp om morgenen, uten å ha drukket alkohol dagen før.....den Følelsen er så DIGG at den vil jeg beholde ❤👏

 

En dag av gangen 👍👍👏👏

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (På 4.7.2021 den 23.33):

Dere har jo alle store alkoholproblemer og er alkoholikere. Ingen av dere kommer til å slutte å drikke uten hjelp og ærlighet. Denne tråden er en hvilepute.

Er egentlig glad dere ikke tok meg opp da tråden startet, siden min problematikk er piller. Men det er helt åpenbart at denne tråden bare enabler dere.

Hilsen Mie, rusfri.

Anonymkode: 6d036...f31

Dette påpekte jeg lenger tilbake i tråden, men det er som å snakke til en vegg. Fornektelse er misbrukerens beste venn, og her i denne tråden er det mange medavhengige. 

Anonymkode: 8df44...85d

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
Anonymburker skrev (13 minutter siden):

Er så ensom i ferien at jeg har mest lyst til å bare drikke..

Samme her.

Anonymkode: 35886...40e

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Samme her.

Anonymkode: 35886...40e

Vi bør unngå det, uansett hvor mye det frister. Jeg skal ha alkohol i helgene, da. Send meg gjerne en PM hvis du vil ha en å prate med.

I ferien skal jeg benytte anledningen til å trene mye. Løpe harde intervaller. Er nødt til å holde meg i aktivitet når jeg ikke har venner eller noe sosialt å gjøre utenom å treffe nærmeste familie.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Dette påpekte jeg lenger tilbake i tråden, men det er som å snakke til en vegg. Fornektelse er misbrukerens beste venn, og her i denne tråden er det mange medavhengige. 

Anonymkode: 8df44...85d

Ja, det er veldig trist. Jeg forstår at alle her i tråden strever med sitt, men av hensyn til barn og pårørende føler jeg at tråden bør sperres. Eventuelt så bør folk her bli litt flinkere til å sparke hverandre litt mer i ræva. Klart man kan sprekke, men annenhver dag er ikke en sprekk. Merker også at jo lenger brukere er ute av tråden jo lenger holder de seg edru. Frukter tråden er en hvilepute

Anonymkode: 6d036...f31

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Så underlig det kan virke; jeg fikk hjelp av noen her inne: Det var en lørdag, og jeg hadde vært uten alkohol i en måned eller deromkring. Denne lørdagen klinte til med et voldsomt sug etter alkohol. Jeg ble nesten helt tatt på senga - hadde ikke regnet med noe slikt etter så "lang" tid. 

Jeg skrev her inne, og fikk et svar av vidunderlig fremmed. Det var de riktige ordene i den sårbare stunden jeg befant meg i. Det skjedde noe oppe i mine små grå da jeg leste svaret; det hjalp meg til å snu tankemønsteret mitt og dermed forhindre at jeg ga etter for suget. Plutselig ble det bare så klart for meg, at hvis jeg virkelig ville kutte alkoholen totalt ut, så måtte jeg bare bite tennene sammen og puste meg igjennom dette suget. "Helt ærlig - når begynte du å tro at alt skulle være enkelt alltid? Bevis styrke" sa jeg til meg selv. 

For meg var den dagen et ordentlig vendepunkt. Jeg har ingen nær meg nemlig; hverken mann eller barn som kunne vært ærlige med meg om mitt alkoholkonsum. Hadde jeg heller sendt en melding til "gjengen" den lørdagen om at jeg hadde utrolig lyst på et glass vin kl ni på morgenen (eller hva det nå var), så hadde jeg fått som svar "tja - det er jo lørdag - du har fri. Aldri for tidlig for vin. Skal vi møtes rundt lunch tider og ta ett glass?" eller noe i den retning. Ingen har noensinne giddet å si noe om at kanskje jeg drakk for mye. 

Samme på jobben: de må ha skjønt at jeg ikke hadde helt kontroll på alkoholforbruket mitt. Men var det noen som turte å si noe? Eller gadd å bry seg? Så lenge jeg gjorde jobben og aldri var sjuk, var det vel ikke noe behov for det. Men, jeg skal vokte meg for å snakke dem for mye ned - for all del: det var vel i rettferdighetens navn ingen - foruten megselv - som faktisk visste hvor mye og hvor ofte jeg drakk. 

Anonymkode: ad51d...46e

  • Liker 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Jeg skulle ønske jeg hadde motivasjon nok i meg selv og egen helse til å slutte å drikke, men det har jeg ikke.

Anonymkode: 35886...40e

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
AnonymBruker
AnonymBruker skrev (På 14.7.2021 den 20.58):

Jeg skulle ønske jeg hadde motivasjon nok i meg selv og egen helse til å slutte å drikke, men det har jeg ikke.

Anonymkode: 35886...40e

Samme her! 

Edru i dag, men bare fordi jeg drakk ekstra mye i går og er sliten i dag. Første edrudag på to uker, pleier å drikke 4 dager i uka, men om sommeren blir det alltid mye mer, så ikke noe uvanlig med det.. 

K. 

Anonymkode: e77c3...7c6

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Drukket nesten hver kveld en god stund. Gjerne 1,5-2 vinflasker de verste dagene. Mye pga traumer og tankekjør. Er i full jobb og misbruket påvirker ikke jobben. Dro ut i går, husker ikke hvordan jeg kom meg hjem og sitter med enorme mengder skam.  Nå er det nok. 

Dina

Anonymkode: 19205...6ef

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...
AnonymBruker
Elib skrev (På 13.7.2021 den 10.41):

Herregud så braaaaaa å høre!!!

Følelsen av å våkne opp om morgenen, uten å ha drukket alkohol dagen før.....den Følelsen er så DIGG at den vil jeg beholde ❤👏

 

En dag av gangen 👍👍👏👏

Hvordan går det? Er det kun den appen du bruker, eller har du annet støtteapparat i tillegg? Så bra at du ikke drikker! Jeg har heller ikke rørt noe på flere uker. Nydelig 😍

-Irene

Anonymkode: 8a1ec...467

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Noen flere som har reflektert over mengden de egentlig drikker? Har alltid ansett 0,5 liter som en enhet alkohol. Så skjønte jeg at 0.33 cl er beregnet som en enhet, ikke 0,5!! Dvs øl eller cider. Synes det er så skremmende.. Er redd for at helsa er skadet. 

Blir kvalm av meg selv. Har vært uten alkohol i 10 døgn snart og planlegger hvit måned i første omgang. Merker ingen fysisk sug. Men den psykiske delen er verst. 

Anonymkode: fa87f...162

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...