Skravletråd for de som strever med alkoholkonsumet

[Purple_Pixiedust]

Ble en veldig dum dag i dag. På grunn av noe dumt jeg gjorde en dag jeg drakk i juni. Som jeg ikke husker. 

Så hva skjer? Jeg føler på skam og dårlige følelser. Og det løser jeg ved å kjøpe øl. 

Jadda. 

[AnonymBruker]

On 8/6/2020 at 3:51 PM, AnonymBruker said:

Jeg mener å ha lest at leververdiene ikke synker før etter ca 8 uker. Jeg har selv tenkt på at leververdiene mine er altfor høye. Tenkte i våres at jeg nesten ikke tør å dra til legen om jeg skulle ha behov i tilfelle hun vil ta noen blodprøver av meg. Da vil hun sikkert mistenke høyt konsum. Det er sykt det!  Da drakk jeg ca annenhver eller kanskje tredjehver dag. I hele sommer så har jeg drukket hver eneste dag. MYE. Det har faktisk gått med enten en flaske vin eller 5-6 halvlitere med cider eller øl. Jeg har gått opp fem kg de siste månedene og jeg vet at det skyldes alkoholen. 

Har lyst til å gjøre det samme som deg. Trappe ned utover uken/helgen og så helt hvit fra mandag. Jeg har hatt hvite perioder før, men ikke så lange som jeg ønsket. 

-Irene

Anonymkode: 8a1ec...467

Har hatt en tøff periode og drukket mye rødvin over en lang periode, også drukket flere flasker i uka da jeg hadde sommerferie og har fått masse appelsinhud som jeg ikke hadde før. Lurer på om det er for sent å reversere de estetiske skadene av alkohol anyone?! er ikke akkurat over mange år dette. Er uansett pyton med alkohol, blir glad og får en pause fra dårlig selvtillit og angst, så blir angsten dobbelt så ille dagen derpå, pluss depresjon som kan vare en hel uke pga ting jeg sa og gjorde, og jeg føler jeg har devaluert meg selv og min person. Det jeg gjør fremover er å ikke kjøpe noe, for da har jeg ikke tilgang, enkelt og greit. Nå som det ikke ligger i hus tenker jeg ikke på det heller. Bank i bordet.. 

Anonymkode: d2ab3...7bd

[AnonymBruker]

Altså nå drikker ikke jeg hver dag, men syns ikke det mange av dere beskriver nødvendigvis er så mye...? En flaske vin kan jeg da lett drikke på en kveld 🤔 5-6 øl også, bare at jeg blir mett av det den da. 

Anonymkode: 20be1...7bd

[Purple_Pixiedust]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Altså nå drikker ikke jeg hver dag, men syns ikke det mange av dere beskriver nødvendigvis er så mye...? En flaske vin kan jeg da lett drikke på en kveld 🤔 5-6 øl også, bare at jeg blir mett av det den da. 

Anonymkode: 20be1...7bd

Så vidt meg bekjent er det vel slik at mer enn 7 enheter per uke for en kvinne regnes som helseskadelig. 

Å drikke en flaske vin eller 5-6 øl av og til er helt ok. I hvert fall hvis det ikke skaper problemer. 

Drikker man oftere, eller det pleier å bli et problem når man drikker, så er det verre. 

Jeg drikker bare ca en gang i måneden, men da drikker jeg ofte så mye at det virkelig blir et problem. Drikking for meg er et ledd i selvskading. Jeg kan begynne å drikke i full visshet som at det går til helvete og at jeg ikke våkner opp neste dag hjemme. 

[AnonymBruker]

Her har det godt veldig bra. Vi har ny regel i hus om at vi kun drikker to glass vin og det var det. Nå i ferien har det blitt en 5 ganger i uken men det er fortsatt kun to glass. Det synes jeg er greit. Det går jo tilbake til normalen når jobben begynner igjen. Med svigerbroren min derimot går det ikke bra. Jeg kjenner på at vi må hjelpe han men jeg aner ikke hvordan. Han er så langt nede på bunnen nå at det er vondt å se på. Det verste er at han skal få tilbake lappen nå, men spørsmålet er jo om dere hvet om han må avlegge blodprøve før det? Innerst inne håper jeg at han må! For han kommer ikke til å kunne holde seg edru når han kjører dessverre.

 

trude

Anonymkode: ab763...d0c

[AnonymBruker]

55 minutter siden, Purple_Pixiedust said:

Så vidt meg bekjent er det vel slik at mer enn 7 enheter per uke for en kvinne regnes som helseskadelig. 

Å drikke en flaske vin eller 5-6 øl av og til er helt ok. I hvert fall hvis det ikke skaper problemer. 

Drikker man oftere, eller det pleier å bli et problem når man drikker, så er det verre. 

Jeg drikker bare ca en gang i måneden, men da drikker jeg ofte så mye at det virkelig blir et problem. Drikking for meg er et ledd i selvskading. Jeg kan begynne å drikke i full visshet som at det går til helvete og at jeg ikke våkner opp neste dag hjemme. 

Dette kjenner jeg meg igjen i. Foruten om i perioder nå som i sommer kan jeg gå lenge uten alkohol og gjøre det bra på jobb, sosiale relasjoner osv hvor jeg føler jeg aldri vil på fylla igjen siden jeg ser hvordan det ikke er bra for meg. Og før jeg vet ordet av det har jeg drukket meg full og havnet helt på bånn igjen, slik at jeg isolerer meg fra andre og blir deprimert over skammen fra kvelden før. For meg går det mer på et slags behov for et «utslipp», en form for kaos-skaping, selv om jeg paradoksalt nok er kontrollfreak. 

Anonymkode: d2ab3...7bd

[Purple_Pixiedust]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette kjenner jeg meg igjen i. Foruten om i perioder nå som i sommer kan jeg gå lenge uten alkohol og gjøre det bra på jobb, sosiale relasjoner osv hvor jeg føler jeg aldri vil på fylla igjen siden jeg ser hvordan det ikke er bra for meg. Og før jeg vet ordet av det har jeg drukket meg full og havnet helt på bånn igjen, slik at jeg isolerer meg fra andre og blir deprimert over skammen fra kvelden før. For meg går det mer på et slags behov for et «utslipp», en form for kaos-skaping, selv om jeg paradoksalt nok er kontrollfreak. 

Anonymkode: d2ab3...7bd

Ja ikke sant. Slik er det for mrh også. Og at jeg føler bare verden er så feil. Så jeg utagerer for å vise verden hvor feil den er.

Men jeg har andre alvorlige psykiske lidelser i tillegg. Hver dag er som å kjempe mot en demon. På en måte elsker jeg å havne i trøbbel. På den andre side hater jeg det og det medfører bare skam. 

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Purple_Pixiedust said:

Ja ikke sant. Slik er det for mrh også. Og at jeg føler bare verden er så feil. Så jeg utagerer for å vise verden hvor feil den er.

Men jeg har andre alvorlige psykiske lidelser i tillegg. Hver dag er som å kjempe mot en demon. På en måte elsker jeg å havne i trøbbel. På den andre side hater jeg det og det medfører bare skam. 

Ikke greit å høre at du har det sånn ❤️ Jeg tenker det er noe kjent fra tidligere år hvor man har følt trøbbel/kaos og har behov for utagering som du sier, som å gjenskape noe. Så hater man det siden det ikke noe man egentlig ønsker for seg selv, og skammen kommer fordi man utagerer mot noe man tidligere har blitt shamet for. Kanskje man egentlig fortrenger seg selv også, og får korte overdrevne utslipp gjennom alkohol. En slags kompensering?! Skammen etterpå er fryktelig vond, selv om jeg bare har vært blid og hyggelig føler jeg meg nærmest verdiløs en uke etterpå. 

Anonymkode: d2ab3...7bd

[Purple_Pixiedust]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke greit å høre at du har det sånn ❤️ Jeg tenker det er noe kjent fra tidligere år hvor man har følt trøbbel/kaos og har behov for utagering som du sier, som å gjenskape noe. Så hater man det siden det ikke noe man egentlig ønsker for seg selv, og skammen kommer fordi man utagerer mot noe man tidligere har blitt shamet for. Kanskje man egentlig fortrenger seg selv også, og får korte overdrevne utslipp gjennom alkohol. En slags kompensering?! Skammen etterpå er fryktelig vond, selv om jeg bare har vært blid og hyggelig føler jeg meg nærmest verdiløs en uke etterpå. 

Anonymkode: d2ab3...7bd

Ja det er fælt. Jeg er så full nå. Det blir å ende med at jeg bare sovner. Bruker lang tid å skrive dette for jeg er så beruset. Men jeg bryr meg ikke. Jeg er så jævla lei. Av alt. Absolutt alt. Dette er de kjipe erfaringer med rus. Jeg prøver, men er ikke der at jeg klarer å avstå. Det er vondt. Og et helvete når de rundt meg snakker om valg. VALG! 

Jeg prøver. 

[AnonymBruker]

Hei alle sammen!

Jeg har møtt meg selv i døren her. Jeg ble helt paff når jeg leste over alle svarene her inne, og innser jo at jeg har nok et problem. Jeg tør å skrive et innlegg her fordi jeg syns svarene har vært veldig støttende og oppmuntrende - istedenfor hakkete og nedverdigende. Jeg kjenner jo på dette hver dag - men jeg snakker ikke med noen om det.

Jeg er gift. Jeg har ett barn fra tidligere forhold og min mann har to barn. Jeg drakk nesten aldri før jeg traff min mann. Vi er på 7 året som samboere nå. 
Det begynte med at når vi ble to og kjøpte hus - så ble forpliktelsene veldig store. (Jeg kommer fra en dårlig oppvekst og har stort sett klart meg selv)
Jeg begynte å jobbe veldig mye - i en veldig krevende jobb - fordi det var det som føltes rett å gjøre. Jeg måtte bidra. Etter to år, hvor jobben holdt på å ta knekken på meg, mye drama med samboer og hans eks, så begynte jeg å ta meg et glass vin innimellom. Jeg kjente på en veldig ro når den tidlige fasen av brisenhet kom.. jeg tålte veldig lite, så det var små mengder som skulle til. 

Jeg begynte å slite med ryggen pga all jobbing, og fikk paralgin forte av lege. Da kom den samme roen som jeg kjente når jeg av og til ble brisen. Jeg begynte smått å ta en paralgin her og der når jeg kjente at stresset ble for stort. Når jeg ikke fikk mer av legen, så gikk jeg over til alkohol. Nå, en god stund senere, drikker jeg nesten hver dag. 
Min mann vet ikke hvor ille det er. Jeg kan lett ta en flaske vin eller 6 øl hver kveld. Og det handler ikke om rus for min del.. det handler om ro.. det å klare å komme nedpå, eller stenge ute alt bråket. Det er nesten daglig krangel mellom han og eksen, og det er veldig mye greier på jobben min (og hans) 

 

Jeg har ikke tenkt at jeg hadde et problem før i dag... føler meg forferdelig nå.. hva gjør jeg? Jeg har ikke lyst å ha det slik!

Hvis jeg går en lang fjelltur en dag, så belønner jeg meg med noen pils når jeg kommer hjem... jeg tenker på at jeg gleder meg til å komme hjem etter jobb, for da kan jeg ta meg et glass...

 

Gud jeg er så flau nå...

Anonymkode: 961e1...a8e

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei alle sammen!

Jeg har møtt meg selv i døren her. Jeg ble helt paff når jeg leste over alle svarene her inne, og innser jo at jeg har nok et problem. Jeg tør å skrive et innlegg her fordi jeg syns svarene har vært veldig støttende og oppmuntrende - istedenfor hakkete og nedverdigende. Jeg kjenner jo på dette hver dag - men jeg snakker ikke med noen om det.

Jeg er gift. Jeg har ett barn fra tidligere forhold og min mann har to barn. Jeg drakk nesten aldri før jeg traff min mann. Vi er på 7 året som samboere nå. 
Det begynte med at når vi ble to og kjøpte hus - så ble forpliktelsene veldig store. (Jeg kommer fra en dårlig oppvekst og har stort sett klart meg selv)
Jeg begynte å jobbe veldig mye - i en veldig krevende jobb - fordi det var det som føltes rett å gjøre. Jeg måtte bidra. Etter to år, hvor jobben holdt på å ta knekken på meg, mye drama med samboer og hans eks, så begynte jeg å ta meg et glass vin innimellom. Jeg kjente på en veldig ro når den tidlige fasen av brisenhet kom.. jeg tålte veldig lite, så det var små mengder som skulle til. 

Jeg begynte å slite med ryggen pga all jobbing, og fikk paralgin forte av lege. Da kom den samme roen som jeg kjente når jeg av og til ble brisen. Jeg begynte smått å ta en paralgin her og der når jeg kjente at stresset ble for stort. Når jeg ikke fikk mer av legen, så gikk jeg over til alkohol. Nå, en god stund senere, drikker jeg nesten hver dag. 
Min mann vet ikke hvor ille det er. Jeg kan lett ta en flaske vin eller 6 øl hver kveld. Og det handler ikke om rus for min del.. det handler om ro.. det å klare å komme nedpå, eller stenge ute alt bråket. Det er nesten daglig krangel mellom han og eksen, og det er veldig mye greier på jobben min (og hans) 

 

Jeg har ikke tenkt at jeg hadde et problem før i dag... føler meg forferdelig nå.. hva gjør jeg? Jeg har ikke lyst å ha det slik!

Hvis jeg går en lang fjelltur en dag, så belønner jeg meg med noen pils når jeg kommer hjem... jeg tenker på at jeg gleder meg til å komme hjem etter jobb, for da kan jeg ta meg et glass...

 

Gud jeg er så flau nå...

Anonymkode: 961e1...a8e

Den første seieren er jo at du har innrømmet at du strever med konsumet. Da begynner du å bli klar for å gjøre noe med det. Du skriver at det ikke handler om rus, men ro. Vel, rusen gir oss ro, så det handler nok vel så mye om rus.  Jeg kan også lett drikke enten en hel flaske vin eller 6 øl nå fordi jeg har gjort det i nesten hele sommer, men jeg kan ikke holde på slik lenger. Kroppen forfaller og jeg kjenner at det blir tyngre å trene uke for uke. Jeg har nok vært på kanten flere ganger for å be om hjelp, men så har jeg på en eller annen måte klart å holde meg unna alkoholen i perioder på egenhånd. Hva med å starte med nedtrapping? Er det noe som kan fungere for deg?

-Irene

Anonymkode: 8a1ec...467

[AnonymBruker]

Velkommen til dere nye. Dere har innsett at dere har et problem og vil gjøre noe med det. Fantastisk begynnelse!

Pixie, jeg skjønner deg så godt. Jeg brukte lenge alkohol som et verktøy til å senke terskelen for ting jeg kunne gjøre mot meg selv, og skadet meg ofte stygt når jeg drakk. 

Jeg er på dag seks og har det egentlig ganske bra. Kjenner at jeg har det mye enklere nå når jeg har bestemt meg for aldri mer å drikke. Det var verre før, da jeg prøvde å gå så lenge som mulig uten, for da la jeg ubevisst opp til at jeg skulle drikke igjen på et eller annet tidspunkt.

- Lotte

Anonymkode: b612f...efe

[AnonymBruker]

15 hours ago, AnonymBruker said:

Altså nå drikker ikke jeg hver dag, men syns ikke det mange av dere beskriver nødvendigvis er så mye...? En flaske vin kan jeg da lett drikke på en kveld 🤔 5-6 øl også, bare at jeg blir mett av det den da. 

Anonymkode: 20be1...7bd

Hvorfor spiller det en rolle hvor mye det er? Alkoholisme starter leeeenge før man er oppe i en flaske sprit hver dag

Skal sies at alkoholtoleranse varierer mellom individ. Nå er ikke jeg en som drikker mye, jeg bare leser tråden innimellom. Men jeg får blackout av 4 øl om jeg drikker raskt. En flaske vin alene ville jeg blitt ødelagt av. Jeg drikker ikke mer enn 2-3 øl sakte på en kveld, da er jeg brisen, men ikke full. 

Anonymkode: 80f5b...5c1

[AnonymBruker]

Jeg har drukket alt for mye øl og vin nå i sommer, så nå håper jeg på at siden treningsentrene er åpne igjen og jeg skal tilbake i behandling på sykehuset at jeg vil klare å slutte å drikke igjen. I første omgang har jeg satt meg ett mål på en måned uten alkohol. 

Jeg kjenner at alkoholen har påvirket meg negativt både psykisk og fysisk, og jeg er nødt til å stoppe. Sist jeg drakk var natt til søndag, så nå er jeg på dag 3 uten alkohol.

- Vimsa

Anonymkode: 35886...40e

[Purple_Pixiedust]

49 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Velkommen til dere nye. Dere har innsett at dere har et problem og vil gjøre noe med det. Fantastisk begynnelse!

Pixie, jeg skjønner deg så godt. Jeg brukte lenge alkohol som et verktøy til å senke terskelen for ting jeg kunne gjøre mot meg selv, og skadet meg ofte stygt når jeg drakk. 

Jeg er på dag seks og har det egentlig ganske bra. Kjenner at jeg har det mye enklere nå når jeg har bestemt meg for aldri mer å drikke. Det var verre før, da jeg prøvde å gå så lenge som mulig uten, for da la jeg ubevisst opp til at jeg skulle drikke igjen på et eller annet tidspunkt.

- Lotte

Anonymkode: b612f...efe

Så bra!

[AnonymBruker]

Ville bare inn for å heie på alle dere som enten tenker på å gjøre noe med problemet sitt eller er i gang med arbeidet. Det er vanskelig, men det er SÅ verdt det!

Dag 7 her, og alt er vel.

- Lotte

Anonymkode: b612f...efe

[AnonymBruker]

Jeg er egentlig ganske imponert over at jeg ikke drakk i går. I går var en helt forferdelig dag som kjørte meg helt ned i kjelleren og gjorde meg enormt dårlig både psykisk og fysisk. Jeg har mistet behandlingsapparatet rundt meg, og tidligere ville noe så stort gjort at jeg hadde kjørt i meg en halv kartong  vin eller 8 halvlitere med øl. 

Jeg endte opp med å bruke ett par tusenlapper på kredittkortet mitt på spontan trøsteshopping istedet ( noe som selvfølgelig ikke er bra ) men jeg klarte å ligge unna alkohol i en situasjon som jeg tidligere alltid ville drukket meg blackout dritings på. 

- Vimsa

 

Anonymkode: 35886...40e

[AnonymBruker]

Og nååååå er jeg igang med å drikke igjen. Fikk en telefon fra behandlingsstedet mitt og nå klarte ikke nervene og angsten mer.  Begeret er rent over. Jeg vet jeg vil angre på dette imorgen men det får så være. Jeg er en taper og fortjener ikke bedre uansett.

- Vimsa

Anonymkode: 35886...40e

[Purple_Pixiedust]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Og nååååå er jeg igang med å drikke igjen. Fikk en telefon fra behandlingsstedet mitt og nå klarte ikke nervene og angsten mer.  Begeret er rent over. Jeg vet jeg vil angre på dette imorgen men det får så være. Jeg er en taper og fortjener ikke bedre uansett.

- Vimsa

Anonymkode: 35886...40e

Så leit å høre. Vet ikke hva den telefonen gjaldt, men det ligger dypt i oss å ty til rusen når følelser og bekymringer topper seg. Det har jeg gjort selv denne uken. Nå er planen min å sannsynligvis be om innleggelse til helgen for jeg tror ikke jeg vil klare meg, og når jeg drikker går det alltid galt på ulike måter (jeg har en avtale i psykiatrien om å få slik hjelp når jeg er i ustabile faser). For akkurat nå er jeg bare ikke sterk nok. 

Du er ikke en taper. Og selv om du drikker i dag og vil angre i morgen, så betyr det ikke at du da like gjerne kan drikke i morgen også. Du kan fortsette å prøve å ikke drikke fra i morgen. 

 

Endret 13. august 2020 av Purple_Pixiedust

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Og nååååå er jeg igang med å drikke igjen. Fikk en telefon fra behandlingsstedet mitt og nå klarte ikke nervene og angsten mer.  Begeret er rent over. Jeg vet jeg vil angre på dette imorgen men det får så være. Jeg er en taper og fortjener ikke bedre uansett.

- Vimsa

Anonymkode: 35886...40e

Du er ingen taper selv om du strever med alkoholkonsumet. Du har klart deg i flere dager uten. Det er mer enn hva jeg kan skilte med. Jeg hadde egentlig planer om en lang og hvit periode nå fra og med mandag denne uken, men sprakk som bare det. Har drukket alt fra to øl til en hel sixpack hver dag. Har ikke hatt en eneste dag helt uten. Jeg bare venter på at arbeidsdagen skal ta slutt og å bli ferdig med dagens treningsøkt slik at jeg kan sprette boksen. Sommerens utskeielser har bare fortsatt. Min eneste unnskyldning er det deilige sommerværet og suget som kommer. Det skal sies at jeg ikke har jobbet fullt siden lenge før sommerferien, så jeg regner med at jeg fra uken som kommer klarer å få satt ned foten. Da er jeg tilbake i normal hverdag i det minste. 

Uansett, Vimsa, om du ikke klarte deg akkurat i dag så kan det godt være at dagen i morgen blir bedre. Troen må vi ha.

-Irene

 

 

Anonymkode: 8a1ec...467