Skravletråd for de som strever med alkoholkonsumet

[AnonymBruker]

45 minutter siden, Fallabella said:

Jeg har jo svart på det. Jeg ba om hjelp. Jeg har ingen andre magisk triks enn det som gjelder for absolutt alle jeg... Så be om hjelp. Jeg hadde fått nok derfor sluttet jeg å drikke, det er ingen magisk formel svar på det heller... Beklager. Jeg er ikke ute av avhengigheten jeg, det blir jeg aldri, men jeg slipper å ruse meg nå som jeg får hjelp. Avhengighet hos meg er ikke noe jeg kan ta vekk, det må jeg leve med resten av livet så jeg må også har hjelp resten av livet.

Prøver igjen! Du ba om hjelp, hvilken hjelp fikk du, og hvordan, hvem ba du om hjelp fra? Hvorfor fikk du nok?! Hva gjør at du "slipper" å ruse deg,nå når du har fått "hjelp"?!

Anonymkode: 273df...b94

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Prøvde bare å få ett eneste klart svar her, fra Falabella, uten å lykkes, utover om å "søke hjelp", hva det nå måtte innebære som jeg prøver å få svar på uten og lykkes, og diverse formaninger om konsekvenser vi alle vet om!!

Flott at Falabella har fått "hjelp", selv om hun selv fortsatt ikke etter selv å ha fått hjelp, tydeligvis ikke vet hvordan hun selv har fått hjelp, hva det innebærer for henne pga fått hjelp, eller hva som hjelper alkoholikere, åpenbart, og ergo føyer seg fint inn i rekken av diverse forståsegpåere, eller troll i tråden..🙄

 

Anonymkode: 273df...b94

Jeg har vært i rusbehandling og sliter faktisk selv med å sette nøyaktig fingeren på akkurat hva som hjalp med det. Jeg var på bunnivå og kunne omtrent ikke få flere negative konsekvenser enn jeg allerede hadde og følte meg helt tvunget til å oppsøke hjelp. Motivasjonen var ikke på topp heller, men jeg måtte. Hadde ikke levd nå uten. 

Tiden i behandling gikk ut på noe gruppeterapi, mye individualterapi, et trygt sted å være hvor vi laget mat hver dag, trente regelmessig og gjorde hyggelige ting. Fikk opplevelser. Fikk oppleve at det gikk an å le og gjøre ting uten rus. Mest av alt ble jeg tatt ut av hverdagen min og miljøet jeg oppholdt meg i og jeg fikk TID. For jeg var langt fra i stand til å holde meg rusfri etter tre måneder. Ikke etter seks heller. Jeg trengte støtten og rammene rundt meg. Etter et halvt år i behandling begynte jeg å planlegge livet utenfor. Begynte å ha permisjoner hjem hvor jeg øvde på å finne trygghet uten rusen også alene. Og slik gikk det gradvis mot utskrivelse etter ett år. 

Dette var hjelpen jeg trengte og jeg har trengt ekstra hjelp i form av innleggelse flere ganger etter jeg var ferdig i rusbehandling. Det er en evig kamp, men jeg har i mye større grad lært meg å mestre trangen til å ruse meg og ikke minst be om hjelp når jeg kjenner jeg holder på å sprekke. Jeg har fått øyene opp for hvor ekstremt mye rusen ødela meg. Jeg var kjempesyk da jeg begynte å ruse meg og trodde ikke det gikk an å få det verre. Men det gjorde det. Det er alle konsekvensene jeg har opplevd som har hindret meg fra å sprekke hver gang jeg har holdt på å gjøre det. 

Det er et helt år med masse ulik hjelp og jeg hadde ikke på noen måte klart det alene. Første steg er å dra til legen for å be om hjelp. Så finner man sammen med legen og tverrfaglig spesialisert rusteam ut hva slags hjelp en trenger, hvor man skal få den og hvor langvarig og intensiv den skal være. Noe mer enn det klarer i alle fall ikke jeg beskrive hva som fikk meg ut av aktiv rus. Det er enda en kamp jeg kjemper å holde meg unna. 

- C 

Anonymkode: 1ead6...708

[Gjest Fallabella]

På 1.12.2019 den 21.15, AnonymBruker skrev:

Prøvde bare å få ett eneste klart svar her, fra Falabella, uten å lykkes, utover om å "søke hjelp", hva det nå måtte innebære som jeg prøver å få svar på uten og lykkes, og diverse formaninger om konsekvenser vi alle vet om!!

Flott at Falabella har fått "hjelp", selv om hun selv fortsatt ikke etter selv å ha fått hjelp, tydeligvis ikke vet hvordan hun selv har fått hjelp, hva det innebærer for henne pga fått hjelp, eller hva som hjelper alkoholikere, åpenbart, og ergo føyer seg fint inn i rekken av diverse forståsegpåere, eller troll i tråden..🙄

 

Anonymkode: 273df...b94

Endret 4. desember 2019 av Fallabella

[Gjest Fallabella]

På 1.12.2019 den 21.27, AnonymBruker skrev:

Jeg har vært i rusbehandling og sliter faktisk selv med å sette nøyaktig fingeren på akkurat hva som hjalp med det. Jeg var på bunnivå og kunne omtrent ikke få flere negative konsekvenser enn jeg allerede hadde og følte meg helt tvunget til å oppsøke hjelp. Motivasjonen var ikke på topp heller, men jeg måtte. Hadde ikke levd nå uten. 

Tiden i behandling gikk ut på noe gruppeterapi, mye individualterapi, et trygt sted å være hvor vi laget mat hver dag, trente regelmessig og gjorde hyggelige ting. Fikk opplevelser. Fikk oppleve at det gikk an å le og gjøre ting uten rus. Mest av alt ble jeg tatt ut av hverdagen min og miljøet jeg oppholdt meg i og jeg fikk TID. For jeg var langt fra i stand til å holde meg rusfri etter tre måneder. Ikke etter seks heller. Jeg trengte støtten og rammene rundt meg. Etter et halvt år i behandling begynte jeg å planlegge livet utenfor. Begynte å ha permisjoner hjem hvor jeg øvde på å finne trygghet uten rusen også alene. Og slik gikk det gradvis mot utskrivelse etter ett år. 

Dette var hjelpen jeg trengte og jeg har trengt ekstra hjelp i form av innleggelse flere ganger etter jeg var ferdig i rusbehandling. Det er en evig kamp, men jeg har i mye større grad lært meg å mestre trangen til å ruse meg og ikke minst be om hjelp når jeg kjenner jeg holder på å sprekke. Jeg har fått øyene opp for hvor ekstremt mye rusen ødela meg. Jeg var kjempesyk da jeg begynte å ruse meg og trodde ikke det gikk an å få det verre. Men det gjorde det. Det er alle konsekvensene jeg har opplevd som har hindret meg fra å sprekke hver gang jeg har holdt på å gjøre det. 

Det er et helt år med masse ulik hjelp og jeg hadde ikke på noen måte klart det alene. Første steg er å dra til legen for å be om hjelp. Så finner man sammen med legen og tverrfaglig spesialisert rusteam ut hva slags hjelp en trenger, hvor man skal få den og hvor langvarig og intensiv den skal være. Noe mer enn det klarer i alle fall ikke jeg beskrive hva som fikk meg ut av aktiv rus. Det er enda en kamp jeg kjemper å holde meg unna. 

- C 

Anonymkode: 1ead6...708

Takk C ♥️ Så enkelt og så vanskelig ja, gå til legen, legg deg inn, jobb med det resten av livet.

Endret 4. desember 2019 av Fallabella

[AnonymBruker]

Hei Andrea

jeg har det som deg 1-2 flasker vin om kvelden, jeg sier til meg selv hele tida at nå må det være slutt, - men nei kvelden kommer og med den vin

hilsen Sailor

Anonymkode: 3386a...b63

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei Andrea

jeg har det som deg 1-2 flasker vin om kvelden, jeg sier til meg selv hele tida at nå må det være slutt, - men nei kvelden kommer og med den vin

hilsen Sailor

Anonymkode: 3386a...b63

Det tror jeg jeg sa til meg selv i 3 år. Jeg sa det. Mannen sa det og vi begge mente det. Så kom kvelden da... Jeg greide det ikke uansett hvor mye jeg mente det. Jeg har til nå ikke greid å kutte det bortsett fra når jeg er gravid, da er plutselig motivasjonen en annen. 
 

jeg er SÅ spent på tiden etter fødsel nå. Jeg vet at det blir både slitsomt og stressende, og da syntes jeg fort at jeg «fortjener» vin😒

-Andrea

Anonymkode: a69ef...525

[AnonymBruker]

18 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg har vært i rusbehandling og sliter faktisk selv med å sette nøyaktig fingeren på akkurat hva som hjalp med det.

- C 

Anonymkode: 1ead6...708

Du merker ikke hvor giftig vedkommende er i språket og holdningene? Det er en grunn til at mange av innleggene hennes har blitt ryddet. Hun bruker innimellom  hjerter og later som om hun støtter andre slik at hun ikke skal bli ryddet, men det er ganske gjennomsiktig. Men om de fleste ikke merker hennes egentlige holdninger og intensjoner, og tror hun forsøker være grei, så får hun vel bare holde på

Anonymkode: e4e85...071

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du merker ikke hvor giftig vedkommende er i språket og holdningene? Det er en grunn til at mange av innleggene hennes har blitt ryddet. Hun bruker innimellom  hjerter og later som om hun støtter andre slik at hun ikke skal bli ryddet, men det er ganske gjennomsiktig. Men om de fleste ikke merker hennes egentlige holdninger og intensjoner, og tror hun forsøker være grei, så får hun vel bare holde på

Anonymkode: e4e85...071

Jeg har bare tenkt at det kom litt skjevt ut. 

- C 

Anonymkode: 1ead6...708

[AnonymBruker]

For 7 måneder siden hadde jeg det akkurat som dere. 
Halve livet handlet om å tenke og planlegge drikkingen min, å andre halvparten handlet om å skjule den.

Jeg sa også som dere. Kan ikke søke hjelp å ødelegge rykte mitt, miste ungene, miste lappen osv.. 

Sa også til meg selv at ungene ikke merket det. De ble jo alltid fulgt opp. 
Sannheten er at jeg løy til meg selv. Å jeg brukte disse unnskyldningene til å fortsette missbruket mitt.

Om dere fortsetter dette alvorlige missbruket deres, VIL dere på et tidspunkt begynne å drikke på dagtid. Det sniker seg inn så sakte at dere ikke vil merke det engang.

Å ungene deres har nok mest sannsynlig merket at noe ikke stemmer! De er nok usikre uten å helt kunne sitte fingeren på det, her spiller alder stor rolle for hva/hvor/mye de vet.

Jeg «nådde bunnen» mange ganger. TRODDE jeg. Men det var ikke før eldste ungen satt ord på at han VISSTE at jeg klarte å søke hjelp.

Det var utrolig vanskelig ! Men Gud så deilig etterpå!

Jeg gikk til fastlegen og barnevernet selv. Å vet dere hva som skjedde ? Jeg fikk hjelp og støtte ! Å jeg fikk et ultimatum om å slutte å drikke ELLER blir fratatt ungene og sertifikatet mitt.

Da var valget enkelt ! Jeg startet med tisseprøver  og blodprøver 2 ganger i uken. Nå tar jeg blodprøve en gang i måneden. Jeg startet i samtaleterapi.

Livet er bedre enn noen gang! Å samvittigheten er renere enn den har vært på så lenge jeg kan huske!

Ta grep å søk hjelp! Jeg tror ikke noen av dere kommer til å slutte å drikke før dere har «kniven på strupen».

masse lykke til! Dette klarer DU!

klem fra Mie

Anonymkode: 9e55f...828

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

For 7 måneder siden hadde jeg det akkurat som dere. 
Halve livet handlet om å tenke og planlegge drikkingen min, å andre halvparten handlet om å skjule den.

Jeg sa også som dere. Kan ikke søke hjelp å ødelegge rykte mitt, miste ungene, miste lappen osv.. 

Sa også til meg selv at ungene ikke merket det. De ble jo alltid fulgt opp. 
Sannheten er at jeg løy til meg selv. Å jeg brukte disse unnskyldningene til å fortsette missbruket mitt.

Om dere fortsetter dette alvorlige missbruket deres, VIL dere på et tidspunkt begynne å drikke på dagtid. Det sniker seg inn så sakte at dere ikke vil merke det engang.

Å ungene deres har nok mest sannsynlig merket at noe ikke stemmer! De er nok usikre uten å helt kunne sitte fingeren på det, her spiller alder stor rolle for hva/hvor/mye de vet.

Jeg «nådde bunnen» mange ganger. TRODDE jeg. Men det var ikke før eldste ungen satt ord på at han VISSTE at jeg klarte å søke hjelp.

Det var utrolig vanskelig ! Men Gud så deilig etterpå!

Jeg gikk til fastlegen og barnevernet selv. Å vet dere hva som skjedde ? Jeg fikk hjelp og støtte ! Å jeg fikk et ultimatum om å slutte å drikke ELLER blir fratatt ungene og sertifikatet mitt.

Da var valget enkelt ! Jeg startet med tisseprøver  og blodprøver 2 ganger i uken. Nå tar jeg blodprøve en gang i måneden. Jeg startet i samtaleterapi.

Livet er bedre enn noen gang! Å samvittigheten er renere enn den har vært på så lenge jeg kan huske!

Ta grep å søk hjelp! Jeg tror ikke noen av dere kommer til å slutte å drikke før dere har «kniven på strupen».

masse lykke til! Dette klarer DU!

klem fra Mie

Anonymkode: 9e55f...828

Så fint at du føler du har «sett lyset» men 7 mnd. er ingenting altså. Jeg har også gått mange måneder, og så havnet utpå igjen. Andrea har sikkert også gått så lenge nå, men hun innser fremdeles at hun har et problem, og at ingenting er løst. 
 

-Cali

Anonymkode: b8a8e...bb8

[AnonymBruker]

Jeg innser nå at jeg var litt krass, reagerte bare litt på formuleringen din, Mie. 

-Cali

Anonymkode: b8a8e...bb8

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Så fint at du føler du har «sett lyset» men 7 mnd. er ingenting altså. Jeg har også gått mange måneder, og så havnet utpå igjen. Andrea har sikkert også gått så lenge nå, men hun innser fremdeles at hun har et problem, og at ingenting er løst. 
 

-Cali

Anonymkode: b8a8e...bb8

Sa ikke at 7 måneder var lang tid. Poenget var at jeg søkte hjelp. Å det burde dere også.

mie

Anonymkode: 9e55f...828

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg innser nå at jeg var litt krass, reagerte bare litt på formuleringen din, Mie. 

-Cali

Anonymkode: b8a8e...bb8

Hvilken formulering reagerte du på da? 

Anonymkode: 9e55f...828

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hvilken formulering reagerte du på da? 

Anonymkode: 9e55f...828

At du «hadde» det som oss, du «har» det som mange av oss. Du har vært edru i 7 mnd. det har jeg vært mange ganger, men jeg er ikke i noen posisjon til å dosere av min visdom av den grunn. Jeg har ingen fasit på hvordan andre skal greie det, og jeg har greid det på mange forskjellige måter. 
 

-cali

Anonymkode: b8a8e...bb8

[AnonymBruker]

Jeg har også gått år uten å drikke med graviditeter og små barn.

Men det er noe annet enn å faktisk endelig innrømme for andre at en har et stort problem ! Åpenhet hos familie og instanser. Da har du tatt steget å det er ikke like lett å falle tilbake .

mie

Anonymkode: 9e55f...828

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg har også gått år uten å drikke med graviditeter og små barn.

Men det er noe annet enn å faktisk endelig innrømme for andre at en har et stort problem ! Åpenhet hos familie og instanser. Da har du tatt steget å det er ikke like lett å falle tilbake .

mie

Anonymkode: 9e55f...828

Det har de fleste her innrømmet, og Gud vet hvor mange som har søkt hjelp uten å rapportert det her. 
 

-Cali

Anonymkode: b8a8e...bb8

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

At du «hadde» det som oss, du «har» det som mange av oss. Du har vært edru i 7 mnd. det har jeg vært mange ganger, men jeg er ikke i noen posisjon til å dosere av min visdom av den grunn. Jeg har ingen fasit på hvordan andre skal greie det, og jeg har greid det på mange forskjellige måter. 
 

-cali

Anonymkode: b8a8e...bb8

Jeg HAR jo det. Er liksom ikke så mange andre måter å si det på. Men vi avhengige tar alt som et personlig angrep. Noe mitt svar overhode ikke var. 
Men sannheten er at en må innrømme at en har et problem for å få det bedre. En trenger støtte og en trenger en «vekker». Sånn er det bare.

Å innrømme det på et forum på nettet er en start, men hjelper i lengden lite.

 

mie

Anonymkode: 9e55f...828

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det har de fleste her innrømmet, og Gud vet hvor mange som har søkt hjelp uten å rapportert det her. 
 

-Cali

Anonymkode: b8a8e...bb8

Der har faktisk ikke de fleste her innrømmet nei. De fleste her er livredd for barnevernet, lappen, jobben og rykte sitt.

Anonymkode: 9e55f...828

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det har de fleste her innrømmet, og Gud vet hvor mange som har søkt hjelp uten å rapportert det her. 
 

-Cali

Anonymkode: b8a8e...bb8

Det har jeg også tenkt litt på. Jeg tror det å si det høyt ( om så på et anonymt forum) setter i gang en del tanker og prosesser. Jeg tenker anderledes om min egen avhengighet i dag enn jeg gjorde da jeg startet tråden. Det har hjulpet meg å reflektere over eget tankemønster og avhengighet. 
 

-Andrea

Anonymkode: a69ef...525

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

At du «hadde» det som oss, du «har» det som mange av oss. Du har vært edru i 7 mnd. det har jeg vært mange ganger, men jeg er ikke i noen posisjon til å dosere av min visdom av den grunn. Jeg har ingen fasit på hvordan andre skal greie det, og jeg har greid det på mange forskjellige måter. 
 

-cali

Anonymkode: b8a8e...bb8

Jeg har det ikke sånn lengre nei. Nettopp fordi jeg svelget stoltheten å søkte hjelp.

Jeg vil alltid ha problemer med alkohol. Men sånn som mange beskriver hverdagen sin her, sånn HAR ikke jeg det no. Å det føles så utrolig godt.

 

mie

Anonymkode: 9e55f...828