Skravletråd for de som strever med alkoholkonsumet

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mange år siden det skjedde nå, så ikke noe vits i å ta det opp føler jeg. Men har nok blitt litt paranoid etterpå. Hadde det skjedd igjen hadde jeg såklart gjort det. 😊

Er det noen på jobben din som vet om problemene dine? 

AnonymX

Anonymkode: 9fa7c...2dc

Nei det er ingen som vet. Tror jeg. Jeg har aldri vært påvirket på jobb, så det er uansett veldig usannsynlig.

Det er igrunn derfor jeg kommer til denne tråden. Det er likesinnede.

Jeg har nevnt det til nære venner, at jeg drikker for mye. Men de synes ikke ta det særlig alvorlig. De byr meg til og med på en øl. Så jeg er helt i stuss.

Jeg skulle ønske jeg hadde en sparringspartner.

Baltasar

Anonymkode: 07741...02b

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei det er ingen som vet. Tror jeg. Jeg har aldri vært påvirket på jobb, så det er uansett veldig usannsynlig.

Det er igrunn derfor jeg kommer til denne tråden. Det er likesinnede.

Jeg har nevnt det til nære venner, at jeg drikker for mye. Men de synes ikke ta det særlig alvorlig. De byr meg til og med på en øl. Så jeg er helt i stuss.

Jeg skulle ønske jeg hadde en sparringspartner.

Baltasar

Anonymkode: 07741...02b

Det får du i AA som du skriver du er i mot.... Edru blir man eller kan man bli sammen med andre edru alkoholikere, så enkelt og så vanskelig er det. Jeg har nevnt tidligere at det finnes hjelp å få på nett men av en eller annen merkelig grunn så responderer ikke folk noe særlig på faktisk hjelp her inne... Hvorfor forstår jeg ikke... Gjør du? Er det her bare et sted å henge for å skrive om at man faktisk drikker for mye eller et sted å bruke for å komme ut av det ved å hjelpe hverandre?

Anonymkode: 08a06...aae

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Ja jeg vet hva som har fungert, men det tar selvfølgelig tid. 😊 Sakte vri hjernen over til andre tankemønstre, alternative ting og drive med osv. Føler at matavhengigheten var mye tyngre, og i tillegg varte det i over 7 år. Så tenker at når jeg greide og jobbe meg ut av det så skal jeg greie dette og. 

Anonymkode: 9fa7c...2dc

Det der en bra tankegang! Du har klart å kvitte deg med mat avhengigheten før, på samme måte som jeg har klart å slutte å røyke for to år siden, ja da er det fanden meg like mulig å klare å slutte å drikke og bli kvitt den avhengigheten også!! Det vanskeligste er det første steget, kneika, hvor du må overvinne det hodet og psyken din "tror "at du trenger, min erfaring..

Ta det første steget nå!!!

Pia..

Anonymkode: 273df...b94

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ja jeg vet hva som har fungert, men det tar selvfølgelig tid. 😊 Sakte vri hjernen over til andre tankemønstre, alternative ting og drive med osv. Føler at matavhengigheten var mye tyngre, og i tillegg varte det i over 7 år. Så tenker at når jeg greide og jobbe meg ut av det så skal jeg greie dette og. 

Anonymkode: 9fa7c...2dc

Bare vær obs på at når man kutter én avhengighet er man svært sårbar for å gå inn i en ny/gammel avhengighet. Det er faktisk mer vanlig å falle i det sporet enn å ikke gjøre det. Så kan være du trenger ekstra hjelp og støtte for å komme deg ut av det uten å begynne å misbruke mat igjen. Kryssavhengighet kalles det. 

---- 

Jeg sliter veldig med alkoholsug for tiden. Stadig vekk tenker jeg på om jeg ikke skal kjøpe meg øl, og det eneste som hindrer meg er at det er mye kcal i og det funker ikke så godt for meg med min spiseforstyrrelse. Jeg er tynn og trener masse så kan egentlig fint få i meg ekstra kcal i blant, men stort sett så er det det som gjør at jeg holder meg. Fram til det blir for tungt og jeg gir faen da.. 

- C 

Anonymkode: 1ead6...708

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det der en bra tankegang! Du har klart å kvitte deg med mat avhengigheten før, på samme måte som jeg har klart å slutte å røyke for to år siden, ja da er det fanden meg like mulig å klare å slutte å drikke og bli kvitt den avhengigheten også!! Det vanskeligste er det første steget, kneika, hvor du må overvinne det hodet og psyken din "tror "at du trenger, min erfaring..

Ta det første steget nå!!!

Pia..

Anonymkode: 273df...b94

Så sant som det er sagt! Det første steget er tatt. Kuttet fra 6- til 4 dager i uka. Det gikk fint. 4 til 3 har vært mer utfordrende. Men det skal gå det og. 😊

Har du samme opplevelse som meg? At det er en psykisk og ikke fysisk avhengighet?

AnonymX

Anonymkode: 9fa7c...2dc

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Nei det er ingen som vet. Tror jeg. Jeg har aldri vært påvirket på jobb, så det er uansett veldig usannsynlig.

Det er igrunn derfor jeg kommer til denne tråden. Det er likesinnede.

Jeg har nevnt det til nære venner, at jeg drikker for mye. Men de synes ikke ta det særlig alvorlig. De byr meg til og med på en øl. Så jeg er helt i stuss.

Jeg skulle ønske jeg hadde en sparringspartner.

Baltasar

Anonymkode: 07741...02b

Derfor jeg kom hit og. 😊

Jeg har ikke fortalt det til noen. Men har en misstanke om at resultatet hadde blitt litt det samme som hos deg. De fleste jeg kjenner har ett mer avslappet/løsluppent forhold til alkohol enn meg, uten at jeg oppfatter det som om det skaper problemer for dem. Enkelte tar noen drinker hver dag etter jobb, noen drikker 12 øl alene ettpar dager i uken, noen er på byen hver helg både fredag og lørdag osv. Har på følelsen at oppfattelsen av avhengighet er veldig ulik fra person til person. Jeg følte selv jeg krysset den grensen idet jeg gikk over fra sosial drikking når det faktisk skjedde noe, til å syntes det var deilig alene og at det roet ned stresset. Hjelper ikke at jeg aldri drikker meg dritings, fungerer på jobb og aldri "reparerer", etter min mening. 

AnonymX

Anonymkode: 9fa7c...2dc

[Gjest Alkoholist]

I år har jeg lyst til å prøve å ha en edru jul. Hvis jeg klarer det, så vil det bli min første jul på 8 år, siden jeg sist var edru. 

Endret 6. november 2019 av Alkoholist

[AnonymBruker]

16 minutter siden, TotalAlkoholist skrev:

I år har jeg lyst til å prøve å ha en edru jul. Hvis jeg klarer det, så vil det bli min første jul på 8 år, siden jeg sist var edru. 

Jeg krysser fingrene for deg. Dette greier du! 😊

AnonymX

Anonymkode: 9fa7c...2dc

[AnonymBruker]

49 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Derfor jeg kom hit og. 😊

Jeg har ikke fortalt det til noen. Men har en misstanke om at resultatet hadde blitt litt det samme som hos deg. De fleste jeg kjenner har ett mer avslappet/løsluppent forhold til alkohol enn meg, uten at jeg oppfatter det som om det skaper problemer for dem. Enkelte tar noen drinker hver dag etter jobb, noen drikker 12 øl alene ettpar dager i uken, noen er på byen hver helg både fredag og lørdag osv. Har på følelsen at oppfattelsen av avhengighet er veldig ulik fra person til person. Jeg følte selv jeg krysset den grensen idet jeg gikk over fra sosial drikking når det faktisk skjedde noe, til å syntes det var deilig alene og at det roet ned stresset. Hjelper ikke at jeg aldri drikker meg dritings, fungerer på jobb og aldri "reparerer", etter min mening. 

AnonymX

Anonymkode: 9fa7c...2dc

Jeg er ikke så sikker på at det er veldig avslappet for mine venner. Jeg ser jo at noen av de har et veldig høyt forbruk. Og noen hadde forsett om hvite måneder for femten år siden. Lenge, lenge før jeg oppfattet dette som et problem for meg selv. For femten år siden var mitt konsum helt normalt. Jeg kunne lett gå lang tid uten noe alkohol uten at det var noe jeg tenkte over i det hele tatt.

Faktisk var det først for ett og et halvt år siden at jg selv definerte at dette var et problem. Det var et usedvanlig vanskelig brudd. Og jeg bare vet at jeg selvmedisinerte med alkohol fra første stund.

Baltasar

Anonymkode: 07741...02b

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ikke så sikker på at det er veldig avslappet for mine venner. Jeg ser jo at noen av de har et veldig høyt forbruk. Og noen hadde forsett om hvite måneder for femten år siden. Lenge, lenge før jeg oppfattet dette som et problem for meg selv. For femten år siden var mitt konsum helt normalt. Jeg kunne lett gå lang tid uten noe alkohol uten at det var noe jeg tenkte over i det hele tatt.

Faktisk var det først for ett og et halvt år siden at jg selv definerte at dette var et problem. Det var et usedvanlig vanskelig brudd. Og jeg bare vet at jeg selvmedisinerte med alkohol fra første stund.

Baltasar

Anonymkode: 07741...02b

Tror du at du greier og gå tilbake til normalkonsum, eller blir løsningen å slutte helt? 

Den selvmedisineringen er noe drit. 😕 Hvorfor kunne ikke hjernen koblet til fakta, med at det bare gjør alt verre. 

AnonymX

Anonymkode: 9fa7c...2dc

[AnonymBruker]

Det at venner og bekjente drikker minst like mye som meg, den har jeg lent meg på lenge også. Da kan det vel ikke være så farlig med meg? Men forskjellen er den at de drikker bare når jeg ser dem. Kvelden etter når jeg sitter der med noen øl, så er de for eksempel på fotballtrening... 

Anonymkode: a0cd4...b04

[AnonymBruker]

Er oppvokst med rus i nær familie, og jeg vil bare si at det er utrolig bra at flere av dere har oppsøkt hjelp! Ønsker dere alt godt i fremtiden, og at dere skal klare dere gjennom dette. Dette gjelder alle som skriver i denne tråden. 

Anonymkode: 97df5...b37

[AnonymBruker]

12 hours ago, AnonymBruker said:

Så sant som det er sagt! Det første steget er tatt. Kuttet fra 6- til 4 dager i uka. Det gikk fint. 4 til 3 har vært mer utfordrende. Men det skal gå det og. 😊

Har du samme opplevelse som meg? At det er en psykisk og ikke fysisk avhengighet?

AnonymX

Anonymkode: 9fa7c...2dc

Ja definitivt, og vet jo grunnen til at jeg drikker, sosial isolasjon, står utenfor arbeidslivet, sliter psykisk!

Merker jo seff endel fysiske abstinenser nr har drukket mye og så reduserer kraftig, men alt sitter i hodet..

Masse lykke til!!

Pia

Anonymkode: 273df...b94

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tror du at du greier og gå tilbake til normalkonsum, eller blir løsningen å slutte helt? 

Den selvmedisineringen er noe drit. 😕 Hvorfor kunne ikke hjernen koblet til fakta, med at det bare gjør alt verre. 

AnonymX

Anonymkode: 9fa7c...2dc

Jeg tviler på at jeg kan gå tilbake til normalkonsum. Selv om det var noe jeg håpte en stund at var mulig, så er det noe som har skjedd i meg. Jeg vet ikke om jeg vil ha alkohol i livet mitt. Alltid måtte passe på at det ikke sklir ut igjen. 

Jeg har insett at noe er nok forandret i hjernen for alltid, har mye høyere toleranse for alkohol nå enn jeg trodde mulig. Så jeg tror ikke jeg kan ha et avslappet forhold til dette.

Baltasar

Anonymkode: 07741...02b

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tviler på at jeg kan gå tilbake til normalkonsum. Selv om det var noe jeg håpte en stund at var mulig, så er det noe som har skjedd i meg. Jeg vet ikke om jeg vil ha alkohol i livet mitt. Alltid måtte passe på at det ikke sklir ut igjen. 

Jeg har insett at noe er nok forandret i hjernen for alltid, har mye høyere toleranse for alkohol nå enn jeg trodde mulig. Så jeg tror ikke jeg kan ha et avslappet forhold til dette.

Baltasar

Anonymkode: 07741...02b

Toleransen vil jo gå ned etter hvert som du slutter, men ut over det er jeg enig med deg. Det skjer noe i hodet slik at etter 1-2 øl får man tenning og vil ha mer. Jeg har i grunn alltid villet ha mer etter 1-2 øl, men det er sterkere nå enn det var før. 

- C 

Anonymkode: 1ead6...708

[AnonymBruker]

Jeg har valgt å holde meg helt unna alkohol, fordi jeg ikke er komfortabel med å skulle moderere meg. Der har jeg en Alt eller Ingenting-innstilling, og velger derfor avholdenhet fremfor moderasjon.

- Lotte

Anonymkode: b612f...efe

[AnonymBruker]

På 5.11.2019 den 19.02, AnonymBruker skrev:

Ja, utenpå har jeg nok en verre historie. Men jeg er (eller var, inntil for et par uker siden), like anonym og usynlig som deg og mange, mange flere andre her inne. Jeg skjøttet meg og mitt, jobbet hver dag, skravlet med naboer og deltok på dugnader - har ikke hatt en eneste fraværsdag fra jobben. Allikevel drakk jeg for mye, har gjort det i mange år, det var min frisone for å roe ned et stresset hode (og så kan vi jo diskutere hva som kom først av høna eller egget, men det var nå sånn det ble). 
Har et veldig lite nettverk grunnet mye flytting, og tidlig i år mistet jeg både moren og faren min. Da raknet det sånn passe greit.

Nå er jeg ikke veldig redd for å be om hjelp, og da drikkingen eskalerte og jeg ble mer og mer dårlig, så kastet jeg rett og slett inn kortene. Jeg innser at jeg ikke klarer meg bare på staheten min, men den skal i alle fall hjelpe meg ut. Sendte en «nødmail» til en hjelpeinstans, og de kontaktet meg dagen etter (heldigvis!). Allerede dagen etter dét var jeg i møte med dem. Akkurat nå er jeg bare i samtaler to ganger i uka, men jeg skal snarest mulig inn på behandling nettopp fordi jeg er så motivert. Nå leter vi etter et sted som passer meg best mulig. Det er ikke sånn at jeg er helt blåst i hodet selv om jeg innser at jeg er alkoholiker, og veldig mange av stedene som finnes er fylt med folk som har det mye tøffere enn meg, og det er heller ikke så heldig. Med litt flaks er jeg inne i løpet av to-tre uker, med litt uflaks rett over jul. (Jeg er berettiget til akuttplass fordi sjansene er så gode for at det går bra for meg). 
Jeg ønsker å takke Andrea atter en gang for at hun opprettet denne tråden. Tenk så mange du har vært med og hjulpet, Andrea! Bevisstgjøring er helt sentralt for å komme seg ut av hva det nå enn er man sliter med. 
 

Hilde. 

Anonymkode: a0cd4...b04

Så godt gjort av deg at du har søkt hjelp! Du er vel nettopp IKKE blåst i hodet når du har innsett at du er alkoholiker. Det satt langt inne for meg, men nå har jeg altså søkt hjelp og fått det. Jeg har også innsett at jeg ER alkoholiker, selv om jeg veldig lenge ikke ville innse det! Dette skal jeg komme meg ut av! Er redd for helsa, og vil slett ikke at alkoholen skal være årsak til alvorlige sykdommer!

Jeg følte veldig skam over å gå til min lege og si at jeg trenger hjelp for mitt alkoholforbruk! Det var noe jeg hadde veid opp og ned i flere år. Men jeg ble godt tatt i mot av henne, og hun var veldig overrasket over at jeg var DER. Det hadde hun ikke sett, til tross for høye leververdier over flere år.

Jeg følte også veldig skam over å gå til mitt lokale apotek for å få antabus, så jeg brukte nettapotek. Så antabus er på vei. Og jeg er veldig motivert for å bruke det, selv om legen min sa at de fleste som fikk antabus vegret seg for å ta det når de først hadde fått det. Jeg skal ha et edru liv etterhvert, og er klar for å begynne. 

Men inntil jeg får antabus i posten, så drikker jeg. En siste gang, liksom, men ikke så mye. To glass vin og et par øl eller så. Jeg er alene hele dager og kvelder nå ettersom mannen min er på jobb på overtid. Og det er varslet overtid på forhånd, ikke noe snusk der. Er edru når mannen kommer hjem kl 22. Så jeg drikker fra morgenen og slutter rundt kl 14. Og han aner ikke at jeg drikker.

Det har vært sånn at når mannen min er borte på jobb, så har jeg en anledning til å drikke. Og den lar jeg ikke gå i fra meg, ettersom jeg ikke kan drikke når han er hjemme. Jeg vet det høres dumt ut! Men sånn er det! 

Jeg sa også til legen at jeg sliter spesielt med dette når mannen er mye borte. Da blir det lange dager for meg, og jeg er ufør.

Jeg vet ikke hva jeg skal fylle dagene med. Mannen min drikker ikke, kun en øl eller to i halvåret. Men i sommer, så hadde vi mye å gjøre med huset, og da stakk jeg meg unna for å ta en boks øl uten at han merket det. Og da startet det med mer alkohol for min del, da jeg slapp unna at han merket det. 

Jeg er velfungerende, og hittil har jeg ikke hatt noen fysiske skader av alkohol. Men jeg har lagt på meg rundt midja, og klarer ikke å gå ned i vekt. Jeg har også mye diare, og føler meg råtten innvendig! 

Jeg vet at jeg ikke har mye å gå på når det gjelder helse, så nå er det slutt når antabus kommer!

 

 

 

Anonymkode: 0ab09...01e

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Bare vær obs på at når man kutter én avhengighet er man svært sårbar for å gå inn i en ny/gammel avhengighet. Det er faktisk mer vanlig å falle i det sporet enn å ikke gjøre det. Så kan være du trenger ekstra hjelp og støtte for å komme deg ut av det uten å begynne å misbruke mat igjen. Kryssavhengighet kalles det. 

---- 

Jeg sliter veldig med alkoholsug for tiden. Stadig vekk tenker jeg på om jeg ikke skal kjøpe meg øl, og det eneste som hindrer meg er at det er mye kcal i og det funker ikke så godt for meg med min spiseforstyrrelse. Jeg er tynn og trener masse så kan egentlig fint få i meg ekstra kcal i blant, men stort sett så er det det som gjør at jeg holder meg. Fram til det blir for tungt og jeg gir faen da.. 

- C 

Anonymkode: 1ead6...708

Det er akkurat DET!

Jeg er avhengig av alkohol akkurat nå, men jeg vil ut av det. Jeg er avhengig av andre ting også, som at jeg MÅ ha diverse ting for å ha det bra. 

For min del er det heldigvis ikke usunne ting!

Men jeg kjenner på faren for avhengighet til "noe", og den er der.

 

Anonymkode: 0ab09...01e

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er akkurat DET!

Jeg er avhengig av alkohol akkurat nå, men jeg vil ut av det. Jeg er avhengig av andre ting også, som at jeg MÅ ha diverse ting for å ha det bra. 

For min del er det heldigvis ikke usunne ting!

Men jeg kjenner på faren for avhengighet til "noe", og den er der.

 

Anonymkode: 0ab09...01e

Så lenge man er bevisst på det så er nok sjansen større for at det går bra tenker jeg. Jeg er veldig inne i å være supersunn, trene og opphengt i kroppen min, og akkurat det klarer jeg bare ikke å dempe selv om det er en usunn "avhengighet" siden det rett og slett er en spiseforstyrrelse. Men akkurat nå er det bedre å fokusere alt på det enn å gå i oppløsning og begynne med mer skadelig avhengighet. Klarer å holde det på et nivå som ikke skader meg for mye fysisk. Er litt for tynn, men ok. Jeg vil jo være det..

- C 

Anonymkode: 1ead6...708

[AnonymBruker]

På 23.9.2019 den 20.21, AnonymBruker skrev:

Jo, jeg bare lurer. Om en selv tror at andre ikke ser, om en bare skyver det unna eller gir faen? Eller om familie og venner ikke tør si i fra. Eller faktisk ikke legger merke til det. Har dere blitt konfrontert? 

Syns det er rart om familie og venner ikke merker at vedkommende drikker annenhver dag eller hver dag. 

Anonymkode: 20be1...7bd

Mannen min har hatt mistanke, men jeg har påført han å tro at det er pga mine helsediagnoser at jeg litt sløv og litt dizzy av og til. Og det har han valgt å tro på, mest fordi han vil tro på det framfor noe annet og verre, tror jeg. 

Anonymkode: 0ab09...01e