Skravletråd for de som strever med alkoholkonsumet

[AnonymBruker]

Nå har julie Winge lansert et tilbud på face der folk kan melde seg inn helt anonymt med falsk profil å få hjelp med alkoholproblemer  i gruppe, hun fortalte det i en video på siden sin her om dagen  Da er det muligheter for alle dere som er veldig redd for anonymiteten!

Anonymkode: 08a06...aae

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Nå har julie Winge lansert et tilbud på face der folk kan melde seg inn helt anonymt med falsk profil å få hjelp med alkoholproblemer  i en stengt gruppe, hun fortalte det i en video på siden sin her om dagen  Da er det muligheter for alle dere som er veldig redd for anonymiteten!

Anonymkode: 08a06...aae

 

Anonymkode: 08a06...aae

[AnonymBruker]

Sitter på hendene nå fram til ølsalget er stengt. Fikk et helt jævlig slag i trynet i dag som knakk meg enda mer enn jeg allerede var knekt. Stor skuffelse, sorg, urettferdighet og voldsomt sinne. Og de konsekvensene det har for meg.. Faen heller. Skulle lagt meg inn for å komme meg gjennom helga, men jeg har karantene for innleggelse fram til mandag. 

Nå må jeg begynne å styre med å skrive klage til politiet sammen med advokaten. Hvorpå det er seks måneders behandlingstid. Og hvis de avslår da så går det automatisk til domstolen...

Her hadde jeg oppfylt kravet til å få tilbake lappen, men de bruker altså min fortid i mot meg til å øke kravet til 1-2 år til uten den. Jeg har ALDRI kjørt ruset. Har ikke fått en fartsbot en gang. Og det de bruker i mot meg er gamle dommer som jeg har gjort opp for og som har null nix med bilkjøring å gjøre. Så ingen mulighet til å begynne å følge barna mer opp nei. Som jeg er avhengig av bil for å kunne gjøre. Politiet kan reise rett til H.....Dette er ikke rettferdig på noen som helst måte. 

Hva er vitsen med å jobbe så hardt også får en ikke noe igjen for det..For all del ikke la folk gå videre i livet. 

- C 

Anonymkode: 1ead6...708

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Sitter på hendene nå fram til ølsalget er stengt. Fikk et helt jævlig slag i trynet i dag som knakk meg enda mer enn jeg allerede var knekt. Stor skuffelse, sorg, urettferdighet og voldsomt sinne. Og de konsekvensene det har for meg.. Faen heller. Skulle lagt meg inn for å komme meg gjennom helga, men jeg har karantene for innleggelse fram til mandag. 

Nå må jeg begynne å styre med å skrive klage til politiet sammen med advokaten. Hvorpå det er seks måneders behandlingstid. Og hvis de avslår da så går det automatisk til domstolen...

Her hadde jeg oppfylt kravet til å få tilbake lappen, men de bruker altså min fortid i mot meg til å øke kravet til 1-2 år til uten den. Jeg har ALDRI kjørt ruset. Har ikke fått en fartsbot en gang. Og det de bruker i mot meg er gamle dommer som jeg har gjort opp for og som har null nix med bilkjøring å gjøre. Så ingen mulighet til å begynne å følge barna mer opp nei. Som jeg er avhengig av bil for å kunne gjøre. Politiet kan reise rett til H.....Dette er ikke rettferdig på noen som helst måte. 

Hva er vitsen med å jobbe så hardt også får en ikke noe igjen for det..For all del ikke la folk gå videre i livet. 

- C 

Anonymkode: 1ead6...708

Ja og alle de slagene i trynet trigger behovet, min erfaring i alle fall!

Sender deg en stor klem C, skulle gjerne gitt deg en i det virkelige livet også!

Ikke gi opp, vi er flere som kjemper kampen nå!!!❤️

Pia..

Anonymkode: 273df...b94

[AnonymBruker]

Hei dere. Det går greit her. Jeg har vært i flere møter den siste uka, og føler meg godt ivaretatt. Jeg skal i behandling, og innlegges. Det har vært helt ubeskrivelig tøft, men jeg vet at jeg har tatt det rette valget. Jeg klarer ikke å opprettholde fasaden lenger. Dere som tror dere gjør det; på et tidspunkt rakner det. Søk om hjelp før det skjer. Foreløpig er jeg hjemme og har det ugreit, men jeg får lov til å velge tidspunkt for innleggelse selv. 
Jeg regner jo med at jeg mister lappen, men det er mitt minste problem nå. 
 

Hilde. 

Anonymkode: a0cd4...b04

[AnonymBruker]

Jeg har drukket det meste av mitt voksne liv, men sluttet helt etter at jeg fikk slag for noen uker siden. Det var selvsagt en sammenheng mellom slaget og alkoholmisbruket mitt mente nevrologen så hun mente jeg burde bli avholds for ikke å trigge et nytt slag. 

Jeg er bare 40 år gammel så dette er egentlig unødvendig og tragisk. Det som gjør meg ekstra nedstemt er at dette er helt og holdent selvpåført. 

Jeg har slitt med depresjon siden jeg ble dårlig og har vært nære på å begynne og drikke igjen. Hvorfor skal jeg bry meg om jeg lever eller dør tenker jeg i mørke stunder. Jeg er mildt rammet, men har fått kraftig nedsatt syn av dette slaget da det optiske senteret i hjernen ble rammet. 

Så slutt mens dere ennå kan er mitt råd. Ta dere sammen og tenk på følgene av å ende opp som meg, en verdiløs halvbind dust som nå går i NAV systemet fordi jeg trenger omskolering pga at jeg var lokfører før jeg ble syk. 

 

- Tormod 

Anonymkode: 59e27...d34

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei dere. Det går greit her. Jeg har vært i flere møter den siste uka, og føler meg godt ivaretatt. Jeg skal i behandling, og innlegges. Det har vært helt ubeskrivelig tøft, men jeg vet at jeg har tatt det rette valget. Jeg klarer ikke å opprettholde fasaden lenger. Dere som tror dere gjør det; på et tidspunkt rakner det. Søk om hjelp før det skjer. Foreløpig er jeg hjemme og har det ugreit, men jeg får lov til å velge tidspunkt for innleggelse selv. 
Jeg regner jo med at jeg mister lappen, men det er mitt minste problem nå. 
 

Hilde. 

Anonymkode: a0cd4...b04

Så godt å høre at du har bedt om hjelp ❤️ Det har jeg også gjort å det kjennes ut  om hele meg rakner... Litt av alvoret siger inn.. Takknemligheten for at hjelpen er nær er enorm! Alternativtet er ikke til å tenke på... Har vært edru i mange uker her nå å håpet vokser for hver dag   Lykke til  

Anonymkode: 08a06...aae

[AnonymBruker]

48 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så godt å høre at du har bedt om hjelp ❤️ Det har jeg også gjort å det kjennes ut  om hele meg rakner... Litt av alvoret siger inn.. Takknemligheten for at hjelpen er nær er enorm! Alternativtet er ikke til å tenke på... Har vært edru i mange uker her nå å håpet vokser for hver dag   Lykke til  

Anonymkode: 08a06...aae

Så flott! Lykke til, du også! 
 

Hilde.

Anonymkode: a0cd4...b04

[AnonymBruker]

Jeg melder meg in jeg også. Har "manglet" noe siden jeg var liten, noe som jeg prøver å fylle med alkohol. For meg er det ille i perioder. Føler meg ekstremt alene, det er som om jeg har noe som plager meg hele tiden. Har ikke barn eller partner. Er 30 år.

- Tanja

Anonymkode: f8cf1...c08

[AnonymBruker]

Jeg melder meg inn jeg også. Jeg drikke for mye nå barna er hos far, annen hver helg. Føler det gir meg ro i sjelen...men det er ikke bra. Drikker 4-5 øl 3 kvelder på rad, men kjenner «suget» de 11 dagene barna er hjemme. Gleder meg til hjemme-alene-helg

Anonymkode: fa8f7...78a

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg melder meg inn jeg også. Jeg drikke for mye nå barna er hos far, annen hver helg. Føler det gir meg ro i sjelen...men det er ikke bra. Drikker 4-5 øl 3 kvelder på rad, men kjenner «suget» de 11 dagene barna er hjemme. Gleder meg til hjemme-alene-helg

Anonymkode: fa8f7...78a

Jeg kaller meg Trulte her 

Anonymkode: fa8f7...78a

[AnonymBruker]

På 16.9.2019 den 14.34, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg gjemmer drikkingen fra alle. Og det handler om å hive ølbokser i søppelkassen istedet for i posen med panteflasker. Det er å brenne opp tomme vinkartonger, og å fjerne alle spor før mannen kommer hjem. Det er å gjemme vinkartonger på ulike steder, der han ikke kan finne på å lete. 

Han drikker nesten aldri, så vi kan godt gå en hel helg eller ferie, der vi ikke drikker noen av oss. 

Jeg har mange dager da jeg er ute på tur, og deretter tar en øl og flere fordi det føles så godt etter en tur i fjellet. Det er liksom en belønning når man kommer hjem svett og varm. Og det kan være 3 dager i uka. Men så har jeg andre dager der jeg starter å drikke kl 10, og slutter kl 14. Jeg har mye smerter og svimmelhet som følge av min diagnose, så mannen tror at jeg oftere er plaget av det enn det som er sant.

Jeg håper også at vi kan hjelpe hverandre

 

Anonymkode: 0ab09...01e

Jeg er den samme som har dette innlegget.

Jeg er livredd nå, for jeg har en legetime i morgen der jeg har bestemt meg for å si det som det er til fastlegen. Jeg vil be om antabus, men vil samtidig beholde førerkortet!

Jeg vet ikke hva som vil skje, om jeg beholder førerkortet eller ikke! Og det er så skamfullt å komme til min lege, som kjenner meg veldig godt, med et alkoholproblem! Jeg har til og med vært hennes leder en gang i tiden, og hun har vært min fastlege i 15 år. Så for meg er det mye skam og frykt, og jeg har hatt daglige samtaler med meg selv om jeg skal gjøre dette, eller prøve å løse dette på egen hånd. 

Men jeg vet jeg ikke kan lykkes på egen hånd, for jeg er altfor svak. At andre sier de skal ha en hvit måned har ikke noe å si for meg, for jeg er ikke i stand til det! Jeg faller for fristelsen, og til og med planlegger hvor mye alkohol jeg skal kjøpe når mannen er borte. For da kan jeg drikke alene. Mannen liker ikke særlig mye alkohol, så det er en stadig  balansegang der. Men mannen er mye borte, og da kan man jo "kose seg". 

Tror det startet litt med det at mannen mislikte alkohol, og da kunne jeg kose meg med det når han var borte. Og han er jo mye borte. Men ofte har han jo vanlig arbeidstid også, og jeg er ufør, så jeg har dagene alene og fri. Det kan bli veldig lange dager, og jeg har aldri noen sosiale sammenkomster der det er naturlig at man drikker. Så det har jeg klart på egenhånd, kanskje i mangel på andre arenaer. Og det er kanskje det som gjør det så vanskelig. 

I senere tid så har det blitt sånn at jeg drikker noen glass vin fram til kl 14, for da er jeg noenlunde edru til han kommer hjem kl 17. Tragisk, ikke sant?

Så i morgen skal jeg altså vise alt dette her for fastlegen, som også kan inndra førerkortet mitt! Jeg tror ikke jeg vil fortelle hele sannheten, i frykt for å miste førerkort! For hvordan skal jeg forklare det for mann, barn og venner?

Jeg tror jeg skal fortelle henne at jeg drikker lite og ingenting når mannen er hjemme, men at jeg er redd for å bikke utpå når han er borte. Og at jeg vil ha antabus for å unngå det. Hva tror dere om det?

Ettersom jeg er ufør, så MÅ jeg ikke kjøre noen steder. Så jeg må ikke være på jobb kl 8, og være kjørbar til det. Jeg har aldri kjørt etter at jeg har drukket, for jeg har jo gjort unna alle ærender før det.

 

 

 

Anonymkode: 0ab09...01e

[AnonymBruker]

Hurra for deg! 👏🏻
At du har en fastlege som kjenner deg veldig godt, tror jeg kan være en fordel for deg. Jeg opplevde i hvert fall at min - som jeg har gått til i over 20 år og som kjente meg veldig godt pga flere traumatiske hendelser, stolte fullt og helt på meg når jeg sa at det aldri ville falt meg inn å kjøre påvirket. Dette under et legebesøk hvor jeg også ba om antabus, og legen spurte meg rett ut om han skulle inndra førerkortet eller ikke.

Ellers syns jeg det er en dårlig idé å pynte på historien. Jo mere ærlig du er, dess mer adekvat behandling vil du få. Det kan hende du trenger mer enn en pille med antabus for å få bukt med grunnproblemet. De aller færreste drikker på seg et problem kun basert på kjedsomhet, og da risikerer du å falle rett tilbake til gamle vaner når du slutter igjen.

Jeg tror på deg, og heier på deg!

Hilde.

 

Anonymkode: a0cd4...b04

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er den samme som har dette innlegget.

Jeg er livredd nå, for jeg har en legetime i morgen der jeg har bestemt meg for å si det som det er til fastlegen. Jeg vil be om antabus, men vil samtidig beholde førerkortet!

Jeg vet ikke hva som vil skje, om jeg beholder førerkortet eller ikke! Og det er så skamfullt å komme til min lege, som kjenner meg veldig godt, med et alkoholproblem! Jeg har til og med vært hennes leder en gang i tiden, og hun har vært min fastlege i 15 år. Så for meg er det mye skam og frykt, og jeg har hatt daglige samtaler med meg selv om jeg skal gjøre dette, eller prøve å løse dette på egen hånd. 

Men jeg vet jeg ikke kan lykkes på egen hånd, for jeg er altfor svak. At andre sier de skal ha en hvit måned har ikke noe å si for meg, for jeg er ikke i stand til det! Jeg faller for fristelsen, og til og med planlegger hvor mye alkohol jeg skal kjøpe når mannen er borte. For da kan jeg drikke alene. Mannen liker ikke særlig mye alkohol, så det er en stadig  balansegang der. Men mannen er mye borte, og da kan man jo "kose seg". 

Tror det startet litt med det at mannen mislikte alkohol, og da kunne jeg kose meg med det når han var borte. Og han er jo mye borte. Men ofte har han jo vanlig arbeidstid også, og jeg er ufør, så jeg har dagene alene og fri. Det kan bli veldig lange dager, og jeg har aldri noen sosiale sammenkomster der det er naturlig at man drikker. Så det har jeg klart på egenhånd, kanskje i mangel på andre arenaer. Og det er kanskje det som gjør det så vanskelig. 

I senere tid så har det blitt sånn at jeg drikker noen glass vin fram til kl 14, for da er jeg noenlunde edru til han kommer hjem kl 17. Tragisk, ikke sant?

Så i morgen skal jeg altså vise alt dette her for fastlegen, som også kan inndra førerkortet mitt! Jeg tror ikke jeg vil fortelle hele sannheten, i frykt for å miste førerkort! For hvordan skal jeg forklare det for mann, barn og venner?

Jeg tror jeg skal fortelle henne at jeg drikker lite og ingenting når mannen er hjemme, men at jeg er redd for å bikke utpå når han er borte. Og at jeg vil ha antabus for å unngå det. Hva tror dere om det?

Ettersom jeg er ufør, så MÅ jeg ikke kjøre noen steder. Så jeg må ikke være på jobb kl 8, og være kjørbar til det. Jeg har aldri kjørt etter at jeg har drukket, for jeg har jo gjort unna alle ærender før det.

 

 

 

Anonymkode: 0ab09...01e

Så bra du skal oppsøke hjelp. Jeg tenker det beste er at du er ærlig. Er større sjans for at du mister førerkortet hvis legen mistenker at du pynter på sannheten. 

Masse lykke til.

- C 

Anonymkode: 1ead6...708

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er den samme som har dette innlegget.

Jeg er livredd nå, for jeg har en legetime i morgen der jeg har bestemt meg for å si det som det er til fastlegen. Jeg vil be om antabus, men vil samtidig beholde førerkortet!

Jeg vet ikke hva som vil skje, om jeg beholder førerkortet eller ikke! Og det er så skamfullt å komme til min lege, som kjenner meg veldig godt, med et alkoholproblem! Jeg har til og med vært hennes leder en gang i tiden, og hun har vært min fastlege i 15 år. Så for meg er det mye skam og frykt, og jeg har hatt daglige samtaler med meg selv om jeg skal gjøre dette, eller prøve å løse dette på egen hånd. 

Men jeg vet jeg ikke kan lykkes på egen hånd, for jeg er altfor svak. At andre sier de skal ha en hvit måned har ikke noe å si for meg, for jeg er ikke i stand til det! Jeg faller for fristelsen, og til og med planlegger hvor mye alkohol jeg skal kjøpe når mannen er borte. For da kan jeg drikke alene. Mannen liker ikke særlig mye alkohol, så det er en stadig  balansegang der. Men mannen er mye borte, og da kan man jo "kose seg". 

Tror det startet litt med det at mannen mislikte alkohol, og da kunne jeg kose meg med det når han var borte. Og han er jo mye borte. Men ofte har han jo vanlig arbeidstid også, og jeg er ufør, så jeg har dagene alene og fri. Det kan bli veldig lange dager, og jeg har aldri noen sosiale sammenkomster der det er naturlig at man drikker. Så det har jeg klart på egenhånd, kanskje i mangel på andre arenaer. Og det er kanskje det som gjør det så vanskelig. 

I senere tid så har det blitt sånn at jeg drikker noen glass vin fram til kl 14, for da er jeg noenlunde edru til han kommer hjem kl 17. Tragisk, ikke sant?

Så i morgen skal jeg altså vise alt dette her for fastlegen, som også kan inndra førerkortet mitt! Jeg tror ikke jeg vil fortelle hele sannheten, i frykt for å miste førerkort! For hvordan skal jeg forklare det for mann, barn og venner?

Jeg tror jeg skal fortelle henne at jeg drikker lite og ingenting når mannen er hjemme, men at jeg er redd for å bikke utpå når han er borte. Og at jeg vil ha antabus for å unngå det. Hva tror dere om det?

Ettersom jeg er ufør, så MÅ jeg ikke kjøre noen steder. Så jeg må ikke være på jobb kl 8, og være kjørbar til det. Jeg har aldri kjørt etter at jeg har drukket, for jeg har jo gjort unna alle ærender før det.

 

 

 

Anonymkode: 0ab09...01e

Hvorfor skal man skamme seg for å ha en sykdom? Leger hjelper med sykdommer, se det så enkelt. Litt pinlig kan det jo være siden "vi gjør dette selv" akkurat som det er med feks kjønnssykdommer el som man må legge frem for legen, men vi er jo voksne å takler det. Jeg tenker at jo mer du sier jo mer hjelper du deg selv, jo mindre du sier jo mindre hjelper du deg selv.... Jeg tror ikke antabus kan hjelpe noe særlig, kanskje litt, men det finnes masse annen god hjelp.

 

Anonymkode: 08a06...aae

[AnonymBruker]

Arg. Nå er jeg forferdelig irritert på meg selv. Hadde jo en plan om å greie og gå fra 4 til 3 dager. Men som jeg tenkte meg så er den kneika fryktelig vanskelig, og jeg skjønner ikke hvorfor! Skulle jo tro at fra 6 dager til 4 var mer, eller iallefall like vanskelig. Men det gikk jo veldig greit. Idet jeg bestemte meg for 3 kom suget mye mer. Hvorfor? 😫 Men.. prøver igjen!

AnonymX

Anonymkode: 9fa7c...2dc

[Perelandra]

Tråden er ryddet for nedsettende innhold og svar til dette

Perelandra, mod. 

[AnonymBruker]

Takk, Perelandra:)

Anonymkode: a0cd4...b04

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Arg. Nå er jeg forferdelig irritert på meg selv. Hadde jo en plan om å greie og gå fra 4 til 3 dager. Men som jeg tenkte meg så er den kneika fryktelig vanskelig, og jeg skjønner ikke hvorfor! Skulle jo tro at fra 6 dager til 4 var mer, eller iallefall like vanskelig. Men det gikk jo veldig greit. Idet jeg bestemte meg for 3 kom suget mye mer. Hvorfor? 😫 Men.. prøver igjen!

AnonymX

Anonymkode: 9fa7c...2dc

Jeg tror du like greit skal bestemme deg for null dager 😊 Da slipper du å pine deg selv over lang tid

Anonymkode: 08a06...aae

[AnonymBruker]

En stund siden jeg skrev her nå. Siden jeg skrev her første gangen så har jeg nå et tilnærmet normalt alkoholkonsum. Jeg drakk riktignok mer enn jeg hadde tenkt forrige helg, men drikker ikke i ukedagene mer slik jeg gjorde før. Så totalen pr uke og måned har gått drastisk ned. Er veldig glad for at jeg tok tak i det, for dette kunne fort ha gått den gale veien. Om jeg får en eller annen sprekk på en ukedag så må jeg bare fokusere igjen, for jeg ser jo at det nytter. Jeg må nok forsette å streve, men håndterer dette bedre nå. Håper det går bra med alle dere andre her inne også. 
-Irene

Anonymkode: 8a1ec...467