Skravletråd for de som strever med alkoholkonsumet

[AnonymBruker]

Hvordan går det med deg idag Pia? Tenker mye på deg  🤗

- Nathalie 

Anonymkode: 59e27...d34

[AnonymBruker]

Helt ok at du skriver det sånn!

Kanskje er ikke livet verdt å leve for oss som fikk livet ødelagt allerede fra barndommen av, har tenkt den tanken 1000 ganger, men ingen unnskyldning, jeg overlevde og var i alle fall i full jobb frem til jeg ble utsatt for voldtekt nr.2, og kort tid etterpå holdt på å bli slått ihjel av min eks..

Har veldig lite tro nå per d.d,  at livet vil bli som før igjen, at jeg vil fortsette å være det mennesket igjen, som spredte glede og jobbet med å hjelpe andre mennesker til et bedre liv..

Men i all elendigheten, innerst der inne, finnes det et menneske som ønsker å klare å komme dit igjen, som fortsatt har et håp tross alt..

Og som fortsatt skulle ønske jeg kunne hjulpet både meg selv, og alle andre som sliter her i tråden nå, jeg har en tro på at ved å oppleve kjærlighet, til seg selv, og til andre mennesker, så er det mulig å få et godt liv igjen, å bli frisk!

Alt er mulig så lenge man ikke mister troen og håpet for endring! Så gi aldri opp!❤️

God helg nå, til alle dere her!

Pia

Anonymkode: 273df...b94

Ryddet for sitat av slettet innlegg. Perelandra, mod. 

Endret 18. oktober 2019 av Perelandra

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Helt ok at du skriver det sånn!

Kanskje er ikke livet verdt å leve for oss som fikk livet ødelagt allerede fra barndommen av, har tenkt den tanken 1000 ganger, men ingen unnskyldning, jeg overlevde og var i alle fall i full jobb frem til jeg ble utsatt for voldtekt nr.2, og kort tid etterpå holdt på å bli slått ihjel av min eks..

Har veldig lite tro nå per d.d,  at livet vil bli som før igjen, at jeg vil fortsette å være det mennesket igjen, som spredte glede og jobbet med å hjelpe andre mennesker til et bedre liv..

Men i all elendigheten, innerst der inne, finnes det et menneske som ønsker å klare å komme dit igjen, som fortsatt har et håp tross alt..

Og som fortsatt skulle ønske jeg kunne hjulpet både meg selv, og alle andre som sliter her i tråden nå, jeg har en tro på at ved å oppleve kjærlighet, til seg selv, og til andre mennesker, så er det mulig å få et godt liv igjen, å bli frisk!

Alt er mulig så lenge man ikke mister troen og håpet for endring! Så gi aldri opp!❤️

God helg nå, til alle dere her!

Pia

Anonymkode: 273df...b94

Nå vet ikke jeg alkohol inntaket ditt Pia. Men for å være helt ærlig så hadde ikke en tur til legen skadet, nei. Men jeg tror ikke det er så ille at du dør neste uke liksom. Jeg har selv hatt smerter i det området og var hellig overbevist om at nå er jeg døden nær. Jeg fikk kun litt forhøyede leververdier og legen mente det ikke var noe å bry seg om. Så kan jo hende det er litt likt hos deg. 

Anonymkode: ab763...d0c

[AnonymBruker]

Pia. 

Ønsker du hjelp? Jeg kan være med deg og holde deg i hånda.  
 

Hilde

Anonymkode: a0cd4...b04

[AnonymBruker]

Pia: dra til legen. Drit i førerkortet. Ønsker deg alt godt. Håper du får hjelpen du trenger😙 invester i deg🥰

Anonymkode: d0b01...dd0

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Helt ok at du skriver det sånn!

Kanskje er ikke livet verdt å leve for oss som fikk livet ødelagt allerede fra barndommen av, har tenkt den tanken 1000 ganger, men ingen unnskyldning, jeg overlevde og var i alle fall i full jobb frem til jeg ble utsatt for voldtekt nr.2, og kort tid etterpå holdt på å bli slått ihjel av min eks..

Har veldig lite tro nå per d.d,  at livet vil bli som før igjen, at jeg vil fortsette å være det mennesket igjen, som spredte glede og jobbet med å hjelpe andre mennesker til et bedre liv..

Men i all elendigheten, innerst der inne, finnes det et menneske som ønsker å klare å komme dit igjen, som fortsatt har et håp tross alt..

Og som fortsatt skulle ønske jeg kunne hjulpet både meg selv, og alle andre som sliter her i tråden nå, jeg har en tro på at ved å oppleve kjærlighet, til seg selv, og til andre mennesker, så er det mulig å få et godt liv igjen, å bli frisk!

Alt er mulig så lenge man ikke mister troen og håpet for endring! Så gi aldri opp!❤️

God helg nå, til alle dere her!

Pia

Anonymkode: 273df...b94

Jeg vet ikke alt du har blitt utsatt for opp gjennom. Men bare det at du fortsatt står på beina og skriver her inne bekrefter jo det du selv sier, det er ett håp. ❤️ Heier på deg! Og oss alle.

Anonymkode: 9fa7c...2dc

[AnonymBruker]

Jeg gikk på en smell denne uken dessverre. Jeg hadde jo bestemt meg for 3 dager denne uken, men som jeg forutså ble den overgangen plundrete. 😕 Endte på 4 dager denne uken også, og er litt delt i hva jeg føler om det. På den ene siden er det følelsen av nederlag iom jeg ikke greide å holde det til 3 dager. På den andre siden er det seiersfølelsen iom jeg holdt det til de 4, som uken før, istedenfor å gå tilbake til 6. Velger å se det positive i det, at jeg faktisk er på vei. Selv om det kanskje tar litt mer tid enn jeg skulle ønske.... dum som jeg er. En ting jeg lurer på er om det er flere av dere som er fryktelig sære på hva dere drikker? Jeg har kun en ting, Cognaq, og da helst ett spesiellt merke. Har både cider, øl og vodka stående i kjøleskapet etter en bursdag her for 3 mnd tid siden, men det kunne ikke falle meg inn å drikke det. Selv om jeg ikke har noe annet. Det frister rett og slett ikke. Mitt vandte merke derimot... det kan jeg ikke ha stående. Hvorfor?

 

AnonymX

Anonymkode: 9fa7c...2dc

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg gikk på en smell denne uken dessverre. Jeg hadde jo bestemt meg for 3 dager denne uken, men som jeg forutså ble den overgangen plundrete. 😕 Endte på 4 dager denne uken også, og er litt delt i hva jeg føler om det. På den ene siden er det følelsen av nederlag iom jeg ikke greide å holde det til 3 dager. På den andre siden er det seiersfølelsen iom jeg holdt det til de 4, som uken før, istedenfor å gå tilbake til 6. Velger å se det positive i det, at jeg faktisk er på vei. Selv om det kanskje tar litt mer tid enn jeg skulle ønske.... dum som jeg er. En ting jeg lurer på er om det er flere av dere som er fryktelig sære på hva dere drikker? Jeg har kun en ting, Cognaq, og da helst ett spesiellt merke. Har både cider, øl og vodka stående i kjøleskapet etter en bursdag her for 3 mnd tid siden, men det kunne ikke falle meg inn å drikke det. Selv om jeg ikke har noe annet. Det frister rett og slett ikke. Mitt vandte merke derimot... det kan jeg ikke ha stående. Hvorfor?

 

AnonymX

Anonymkode: 9fa7c...2dc

Er det noe med smaken eller rusen den gir kanskje? Jeg holder meg helst til en spesiell type øl, eller Sancerre hvitvin. Sancerre hvitvin er det jeg merker jeg får skikkelig perfekt rus av uten å bli kvalm av. Rødvin f.eks kan jeg ikke drikke uansett hvor desperat jeg er etter alkohol. Samme med Gin, Vodka og diverse likører. klarer heller ikke whisky med mindre det er i en irish coffee. Da tømmer jeg heller sparekontoer eller låner penger av andre for å få kjøpt det jeg vil ha. Er noe med smak og rus å gjøre for min del. Jeg har selvsagt drukket ting mens jeg holder pusten fordi jeg syns det smaker vondt men måtte ha trøst(rus), men svært sjeldent at jeg gjør det med brennevin...

-Vimsa

Anonymkode: e69cc...774

[Perelandra]

Tråden er ryddet for brukerdebatt og svar til dette.

Perelandra, mod. 

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det noe med smaken eller rusen den gir kanskje? Jeg holder meg helst til en spesiell type øl, eller Sancerre hvitvin. Sancerre hvitvin er det jeg merker jeg får skikkelig perfekt rus av uten å bli kvalm av. Rødvin f.eks kan jeg ikke drikke uansett hvor desperat jeg er etter alkohol. Samme med Gin, Vodka og diverse likører. klarer heller ikke whisky med mindre det er i en irish coffee. Da tømmer jeg heller sparekontoer eller låner penger av andre for å få kjøpt det jeg vil ha. Er noe med smak og rus å gjøre for min del. Jeg har selvsagt drukket ting mens jeg holder pusten fordi jeg syns det smaker vondt men måtte ha trøst(rus), men svært sjeldent at jeg gjør det med brennevin...

-Vimsa

Anonymkode: e69cc...774

Tror kanskje det har mest med smaken og gjøre, jeg liker den virkelig. Selv om rusen selvfølgelig er viktigst. Føler det henger litt sammen. Uten den vandte smaken kommer jeg ikke i stemning og kosen, evt "kosen" blir borte. Hadde besøk lørdag for ettpar uker siden, og vi skulle drikke litt. Personen hadde ikke rukket polet, men hadde med vodka som h*n hadde stående hjemme. Det ble ikke noe alkohol på meg, og i den situasjonen hadde jeg ikke noe problem med det heller. Det fristet meg ikke å drikke vodka. Syntes det er en rar ting. Jeg som ofte sliter så voldsomt med å la være å dra innom polet på veien hjem. Men om jeg ikke kan drikke det jeg vil så blir lysten borte.

AnonymX

Anonymkode: 9fa7c...2dc

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tror kanskje det har mest med smaken og gjøre, jeg liker den virkelig. Selv om rusen selvfølgelig er viktigst. Føler det henger litt sammen. Uten den vandte smaken kommer jeg ikke i stemning og kosen, evt "kosen" blir borte. Hadde besøk lørdag for ettpar uker siden, og vi skulle drikke litt. Personen hadde ikke rukket polet, men hadde med vodka som h*n hadde stående hjemme. Det ble ikke noe alkohol på meg, og i den situasjonen hadde jeg ikke noe problem med det heller. Det fristet meg ikke å drikke vodka. Syntes det er en rar ting. Jeg som ofte sliter så voldsomt med å la være å dra innom polet på veien hjem. Men om jeg ikke kan drikke det jeg vil så blir lysten borte.

AnonymX

Anonymkode: 9fa7c...2dc

Ja der tror jeg du har ett poeng. Skal jeg drikke mer for kosen sin del så må jeg ha en spesiell type alkohol. En som gir meg gode assosiasjoner, smaker godt og generelt bare føles bra, mens i perioder hvor jeg drikker på grunn av angst og psykiske problemer så er ikke det like nøye siden det da kun dreier seg om jaget etter rus. 

Jeg drikker uansett hva folk har med og byr på, men er det noe jeg ikke liker så sliter jeg med å klare å drikke meg opp dit jeg vil , og for min del så handler mye av drikkinga om å nå det spesielle "gladpunktet"😅. Kan bli direkte grinete om jeg ikke blir " full nok". Jeg er også en av de som virkelig sliter med å gå forbi polet på veien hjem, og særlig når jeg har hatt en krevende gruppetime. Føler på mange måter at "nå var jeg flink så nå fortjener jeg å drikke " enda jeg vet jeg våkner opp og angrer dagen derpå 

-Vimsa

Anonymkode: e69cc...774

[AnonymBruker]

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja der tror jeg du har ett poeng. Skal jeg drikke mer for kosen sin del så må jeg ha en spesiell type alkohol. En som gir meg gode assosiasjoner, smaker godt og generelt bare føles bra, mens i perioder hvor jeg drikker på grunn av angst og psykiske problemer så er ikke det like nøye siden det da kun dreier seg om jaget etter rus. 

Jeg drikker uansett hva folk har med og byr på, men er det noe jeg ikke liker så sliter jeg med å klare å drikke meg opp dit jeg vil , og for min del så handler mye av drikkinga om å nå det spesielle "gladpunktet"😅. Kan bli direkte grinete om jeg ikke blir " full nok". Jeg er også en av de som virkelig sliter med å gå forbi polet på veien hjem, og særlig når jeg har hatt en krevende gruppetime. Føler på mange måter at "nå var jeg flink så nå fortjener jeg å drikke " enda jeg vet jeg våkner opp og angrer dagen derpå 

-Vimsa

Anonymkode: e69cc...774

Er nettopp det jeg mener med kos eller "kos", drikking av div grunner. Jeg greier ikke koble av fra problemer ved hjelp av  alkohol heller jeg, om jeg ikke kan drikke det jeg foretrekker. Det er det jeg syntes er så rart. Jeg kan ha en helt jævlig periode, men om jeg ikke har cognaq tilgjengelig holder jeg meg heller edru. Jeg får ikke samme effekten av noe annet, og tro meg.... jeg har prøvd. "Gladpunktet" er alltid mitt mål også, kan jeg ikke komme meg dit lar jeg som oftes være. eller som du sier..... blir grinete. Iallefall om jeg blir forstyrret eller avbrudt og dermed ikke kan komme meg dit som jeg hadde planlagt. Det er få ting jeg setter mer pris på enn akkurat den " litt mo i knea følselsen" 😂 Jeg tolker det du sier med gruppetimer som stress for din del (?) , og det kjenner jeg meg veldig godt igjen i. Lettere å holde seg unna i helga, enn i uka når jeg er på jobb. Totalt sett er alkoholavhengigheten min en total ulik erfaring enn mat- og nikotinavhengigheten. Mat spiste jeg alt jeg kunne komme over, mm jeg direkte hatet det i forkant, når det stod på. Røyker gjør jeg enda, og det spiller ikke så stor rolle hva det er (bortsett fra Mentol), selv om jeg selvfølgelig har mine favoritter. Alkohol derimot..... Fullstendig ensporet!

 

AnonymX

Anonymkode: 9fa7c...2dc

[AnonymBruker]

På 16.9.2019 den 18.58, AnonymBruker skrev:

Ikke for å være frøken negativ, for jeg heier virkelig på deg Pia, men for min del er det i alle fall ikke en uke som er nok. Jeg har tidligere gått 10-11 mnd. Uten på grunn av graviditet og jammen var ikke det helvetes suget etter alkohol der enda. Men jeg heier på din plan altså! Jeg håper virkelig du greier det! 

-Andrea

Anonymkode: a69ef...525

Begynte du å drikke igjen etter du fikk baby? 

Anonymkode: d5faa...3b0

[AnonymBruker]

På 17.10.2019 den 8.00, AnonymBruker skrev:

Enig. Skjønner ikke hva det å miste broren sin har med alkohol å gjøre? Og hvorfor det liksom etter hans død ble viktig å ikke drikke alkohol når hans død ikke hadde noe med alkohol å gjøre i det hele tatt? 

Anonymkode: 20be1...7bd

Kanskje hun fikk en wake up call og virkelig såg meningen med livet og ville gjøre det beste ut av sitt eget liv- slik som mange andre av dere også burde tenke på. Hun opplevde et stort sjokk og en sorg, alkohol kunne kanskje ha reddet henne en periode men hun valgte annerledes. Ikke vanskelig å skjønne denne historien. De fleste som drikker skylder på barndommen. De fleste som begår kriminelle handlinger, bruker narkotika o.l skylder på barndommen. 

Ja, barndommen kan ha vært tøff, men som voksen har en et valg. 

Anonymkode: d5faa...3b0

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er nettopp det jeg mener med kos eller "kos", drikking av div grunner. Jeg greier ikke koble av fra problemer ved hjelp av  alkohol heller jeg, om jeg ikke kan drikke det jeg foretrekker. Det er det jeg syntes er så rart. Jeg kan ha en helt jævlig periode, men om jeg ikke har cognaq tilgjengelig holder jeg meg heller edru. Jeg får ikke samme effekten av noe annet, og tro meg.... jeg har prøvd. "Gladpunktet" er alltid mitt mål også, kan jeg ikke komme meg dit lar jeg som oftes være. eller som du sier..... blir grinete. Iallefall om jeg blir forstyrret eller avbrudt og dermed ikke kan komme meg dit som jeg hadde planlagt. Det er få ting jeg setter mer pris på enn akkurat den " litt mo i knea følselsen" 😂 Jeg tolker det du sier med gruppetimer som stress for din del (?) , og det kjenner jeg meg veldig godt igjen i. Lettere å holde seg unna i helga, enn i uka når jeg er på jobb. Totalt sett er alkoholavhengigheten min en total ulik erfaring enn mat- og nikotinavhengigheten. Mat spiste jeg alt jeg kunne komme over, mm jeg direkte hatet det i forkant, når det stod på. Røyker gjør jeg enda, og det spiller ikke så stor rolle hva det er (bortsett fra Mentol), selv om jeg selvfølgelig har mine favoritter. Alkohol derimot..... Fullstendig ensporet!

 

AnonymX

Anonymkode: 9fa7c...2dc

Åja, den mo i knærne følelsen er eeelsk. Herregud jeg savner det. På søndag har jeg vært 3 uker uten alkohol, som betyr at jeg har vært 3 uker uten den gode rusfølelsen jeg er blitt så glad i...Er jo glad for det, men allikevel...det er ett savn.

Er nesten litt flaut at jeg blir grinete av å ikke få drukket meg ferdig full. Hvis samboer plutselig kommer hjem en kveld jeg har trodd han skulle bli borte osv så sliter jeg med være glad for at han fikk fri, for det betyr at jeg ikke kan ta helt av  Ja gruppetimene er ganske stress, det er mye vonde historier i den gruppa og det forventes at vi andre som deltar skal hjelpe til og komme med råd, samt dele våre egne vonde tanker jevnlig. Jeg har en tendens til å dissosiere endel når jeg blir veldig stresset eller påvirket av folk, og derfor må jeg bruke vanvittig mye energi bare på å være i mitt eget hode. Jeg er alltid så utslitt etter de timene at jeg har tydd til alkohol for å lette på tankekjøret. 

Jeg har også samme erfaringen med mat og tobakk. Der spilte det aldri noen rolle egentlig hva det var jeg spise, røyka eller snuse ( snusen måtte være sterk da ). Rart hvor forskjellig sånt kan slå ut

Anonymkode: e69cc...774

[AnonymBruker]

Nå har jeg akkurat kommet hjem fra byen og er skikkelig drita  jeg var ute med enn venninne og tok noen glass vin mens vi snakket. Vi ble enige om å dra hjem i elleve tida, men når hun gikk på bussen dro jeg tilbake til baren og drakk meg skikkelig full. 

Drakk til jeg ble nekta servering liksom. Ble kjørt hjem av en tidligere klassekamerat som jeg tilfeldigvis møtte på. Uff, så sykt flaut. 

Når skal jeg lære... 

Anonymkode: 59e27...d34

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje hun fikk en wake up call og virkelig såg meningen med livet og ville gjøre det beste ut av sitt eget liv- slik som mange andre av dere også burde tenke på. Hun opplevde et stort sjokk og en sorg, alkohol kunne kanskje ha reddet henne en periode men hun valgte annerledes. Ikke vanskelig å skjønne denne historien. De fleste som drikker skylder på barndommen. De fleste som begår kriminelle handlinger, bruker narkotika o.l skylder på barndommen. 

Ja, barndommen kan ha vært tøff, men som voksen har en et valg. 

Anonymkode: d5faa...3b0

Selvsagt har man det, men når man opplever at f.eks støtteapparatene ikke fungerer og/eller man blir holdt utenfor/ikke passer inn i samfunnet så er det ikke alltid like lett å ta det mer fornuftige valget.  Nå kan jeg bare snakke for meg selv, for jeg vet ikke alle grunnene til at de andre her drikker, men når man hele livet har blitt oversett, hakket på, fortalt at man er en byrde for samfunnet og har null nettverk så er det jævlig vanskelig å motivere seg til å stoppe.

Jeg jobber knallhardt for å komme meg ut av alkoholmisbruket til tross for at jeg ikke ser poenget i en edru livsstil fordi jeg synes ikke livet er verdt å leve. Ihvertfall ikke mitt. Jeg prøver for min samboers skyld, og fordi jeg har en behandler som har nektet å gi meg opp ( men nå har han kuttet timene til annenhver uke og jeg merker jeg har lyst til å drikke meg dritings for å straffe han fordi jeg føler meg avvist. logikken til en med EUPF.... ) 

For oss som kun har alkoholen så er det ikke bare bare å skulle gi den opp. Jeg har hatt flere tilbakefall etter lengre perioder uten alkohol hvor jeg bare har tenkt " fuck it" og bøttet nedpå og driter i om jeg skulle dødd der og da. Når man skal kutte ut noe man er så avhengig av så må man nesten lære seg å leve på nytt og finne nye mestringsstrategier, og det er vanskelig og ikke gjort over natta eller på noen måneder. Jeg føler meg faktisk enda mer deprimert nå som jeg ikke har drukket på snart 3 uker enn da jeg var full 4 dager i uka. 

-Vimsa

Anonymkode: e69cc...774

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå har jeg akkurat kommet hjem fra byen og er skikkelig drita  jeg var ute med enn venninne og tok noen glass vin mens vi snakket. Vi ble enige om å dra hjem i elleve tida, men når hun gikk på bussen dro jeg tilbake til baren og drakk meg skikkelig full. 

Drakk til jeg ble nekta servering liksom. Ble kjørt hjem av en tidligere klassekamerat som jeg tilfeldigvis møtte på. Uff, så sykt flaut. 

Når skal jeg lære... 

Anonymkode: 59e27...d34

Stor klem til deg. Jeg er glad du er trygt hjemme nå ❤️

-Vimsa

Anonymkode: e69cc...774

[AnonymBruker]

7 hours ago, AnonymBruker said:

Selvsagt har man det, men når man opplever at f.eks støtteapparatene ikke fungerer og/eller man blir holdt utenfor/ikke passer inn i samfunnet så er det ikke alltid like lett å ta det mer fornuftige valget.  Nå kan jeg bare snakke for meg selv, for jeg vet ikke alle grunnene til at de andre her drikker, men når man hele livet har blitt oversett, hakket på, fortalt at man er en byrde for samfunnet og har null nettverk så er det jævlig vanskelig å motivere seg til å stoppe.

Jeg jobber knallhardt for å komme meg ut av alkoholmisbruket til tross for at jeg ikke ser poenget i en edru livsstil fordi jeg synes ikke livet er verdt å leve. Ihvertfall ikke mitt. Jeg prøver for min samboers skyld, og fordi jeg har en behandler som har nektet å gi meg opp ( men nå har han kuttet timene til annenhver uke og jeg merker jeg har lyst til å drikke meg dritings for å straffe han fordi jeg føler meg avvist. logikken til en med EUPF.... ) 

For oss som kun har alkoholen så er det ikke bare bare å skulle gi den opp. Jeg har hatt flere tilbakefall etter lengre perioder uten alkohol hvor jeg bare har tenkt " fuck it" og bøttet nedpå og driter i om jeg skulle dødd der og da. Når man skal kutte ut noe man er så avhengig av så må man nesten lære seg å leve på nytt og finne nye mestringsstrategier, og det er vanskelig og ikke gjort over natta eller på noen måneder. Jeg føler meg faktisk enda mer deprimert nå som jeg ikke har drukket på snart 3 uker enn da jeg var full 4 dager i uka. 

-Vimsa

Anonymkode: e69cc...774

Kjenner meg igjen i alt du skriver her Vimsa!

Det er ikke lett å slutte, men heller ikke umulig, mange klarer det!

Anonymkode: 273df...b94

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Selvsagt har man det, men når man opplever at f.eks støtteapparatene ikke fungerer og/eller man blir holdt utenfor/ikke passer inn i samfunnet så er det ikke alltid like lett å ta det mer fornuftige valget.  Nå kan jeg bare snakke for meg selv, for jeg vet ikke alle grunnene til at de andre her drikker, men når man hele livet har blitt oversett, hakket på, fortalt at man er en byrde for samfunnet og har null nettverk så er det jævlig vanskelig å motivere seg til å stoppe.

Jeg jobber knallhardt for å komme meg ut av alkoholmisbruket til tross for at jeg ikke ser poenget i en edru livsstil fordi jeg synes ikke livet er verdt å leve. Ihvertfall ikke mitt. Jeg prøver for min samboers skyld, og fordi jeg har en behandler som har nektet å gi meg opp ( men nå har han kuttet timene til annenhver uke og jeg merker jeg har lyst til å drikke meg dritings for å straffe han fordi jeg føler meg avvist. logikken til en med EUPF.... ) 

For oss som kun har alkoholen så er det ikke bare bare å skulle gi den opp. Jeg har hatt flere tilbakefall etter lengre perioder uten alkohol hvor jeg bare har tenkt " fuck it" og bøttet nedpå og driter i om jeg skulle dødd der og da. Når man skal kutte ut noe man er så avhengig av så må man nesten lære seg å leve på nytt og finne nye mestringsstrategier, og det er vanskelig og ikke gjort over natta eller på noen måneder. Jeg føler meg faktisk enda mer deprimert nå som jeg ikke har drukket på snart 3 uker enn da jeg var full 4 dager i uka. 

-Vimsa

Anonymkode: e69cc...774

Kjenner meg mye igjen. Har også EUPF. Jeg får ikke tanker om å være destruktiv for å straffe noen, det har jeg heller aldri gjort. Men føler jeg meg avvist eller det blir for tøft å holde ut alene så har jeg mye lettere for å tenke "fuck it" som du sier. Kan tenke "hvorfor faen skal jeg holde meg edru? Jeg fortjener å ha det jævlig uansett og da kan jeg like gjerne bare drikke, jeg driter i konsekvensene (som med meg kan bli veldig alvorlig, ref det som skjedde for to uker siden)". Jeg må hele tiden ha faste holdepunkter for å klare meg. Som time hos psykolog, oppfølging fra kommunen, må være i form til fotballtrening osv. Selv da sliter jeg jo. Jeg er på brukerstyrt plass på dps nå i helgen for jeg vet jeg hadde begynt å drikke hvis jeg var hjemme. Vurderte å dra hjem i dag, men snakket med mamma som motiverte meg til å bli til mandag som planlagt. Så har jeg ungehelg neste helg så er først helgen om to uker jeg blir virkelig sårbar igjen. Ikke at jeg ikke kan finne på å drikke i ukedager, men har flere slike holdepunkter da. Fra torsdag kveld til mandag de ukene jeg ikke har ungene så har jeg derimot ingen holdepunkter. Da er jeg mest sårbar til å sprekke. 

Du er kjempeflink som har holdt deg i tre uker! Jeg har holdt meg i to i dag, men så har jeg bare hatt tre kvelder og netter hjemme da og resten innlagt med permisjoner her og der. Og da var jeg destruktiv med maten og holdt på å selvskade. 

- C 

Anonymkode: 1ead6...708