Skravletråd for de som strever med alkoholkonsumet

[AnonymBruker]

Uff, C, dette var fryktelig! Jeg skulle akkurat til å «sutre litt» over mine dårlige valg og så leser jeg dette om deg. Jeg ble litt satt ut. Ønsker deg alt godt kjære deg og håper du får god hjelp  

Jeg som var så flink og skulle ha mange hvite uker klarte bare nesten tre. Drakk vin sammen med kjæresten på lørdag og tenkte at det egentlig var helt greit. Saken er bare at jeg ikke klarte å la være i går heller... Aner ikke hva som gikk av meg, men det endte i hvert fall med at jeg drakk en flaske vin alene i går kveld. At det ble vin på lørdag er greit nok, men på en mandag er ikke greit for meg. Jeg er så sint inni meg i dag og skjønner bare ikke hva som skjedde. Jeg kan tenke at to flasker vin på én uke er normalt - og det er det jo, men det var ikke det som var planen. 

Det hjalp å få det ut her faktisk. Jeg rister irritasjonen av meg og går for flere hvite uker. Det er et planlagt selskap om tre uker, men frem til det så går jeg for alkoholfritt. Jeg har jo akkurat klart nesten tre og skal klare tre nye. 

-Irene

Anonymkode: 8a1ec...467

[AnonymBruker]

Jeg føler med dere alle som sliter med alkoholen. Dere er modige som åpner dere for andre, og som faktisk innrømmer at dere har et problem. Da er dere godt på vei. 

Jeg sluttet å drikke for litt over 4 år siden nå, og kjenner meg igjen I de fleste av dere. Jeg følte meg så enormt alene, og var sikker på at jeg var den eneste som ikke taklet livet uten alkohol. Så på alle rundt meg som taklet livet sitt og strålte på lørdagsmorgen, frisk og opplagte. Jeg var så sliten av å våkne med angst og å være dårlig hver helg, og etter hvert nesten hver dag. Ikke sikkert at tråden hadde hjulpet meg å slutte, men jeg hadde ikke følt meg fullt så alene. 

For min del så ble løsningen å gå til fastlegen. Jeg fikk oppfølging med ukentlige blodprøver en periode + samtaler med en psykiatrisk sykepleier I kommunen. Jeg mistet ikke førerkortet! men hadde nok gjort det hvis jeg ikke hadde bestått blodprøvene. 

Det dumme var at de sluttet å kreve blodprøver etter et par mnd, mao alt for tidlig. Det er den farligste tiden fordi man føler seg så bra, føler man har kontroll, og tenker at nå man kan kontrollere drikkingen. Not so much! Det tok meg et år å bli alkoholfri, men alle de alkoholfrie ukene innimellom hjalp veldig. Så det at dere klarer å ha alkoholfrie dager og uker pga denne tråden er kjempebra! Hvis dere glipper så reis dere opp igjen, prøv en gang til. Aldri gi opp!

Jeg begynte å trene, og det har hjulpet meg masse I tilfriskningen. Det ble litt manisk I starten, men heller 100 ganger det enn å drikke. Nå har jeg et mye mer avslappet forhold til løpingen, men den er fremdeles en veldig viktig del av min hverdag.

Hadde noen sagt til meg for 5 år siden at jeg om noen år skal løpe flere ultraløp I året så hadde jeg aldri I livet trodd dem. Heller ikke at jeg har en fysikk som er bedre enn noen gang, og de 15 kg som var ene og alene pga alkoholen forsvant jaggu meg de også.

Kan det være noe for noen av dere? Starte å løpe eller trene? Det å være fysisk utslitt gjør underverker for abstinenser, angst og uro. 

Dere fortjener så mye mer, alle sammen! Angsten forsvinner, de evige tvangstankene rundt alkohol blir borte, mer penger, bedre helse, bedre forhold til dere rundt dere. Våkne uthvilt...Ingen skam, ingen skyld, strammere Kropp ...lista er uendelig! 

Men start et sted, og søk hjelp:) 

D

 

 

 

Anonymkode: 7b30c...381

[AnonymBruker]

Jeg har noen bidrag i tråden, men tror ikke at jeg har blitt ryddet.

Grunnen til at jeg heier så voldsomt på de i tråden her, er at de er klar alkoholkonsumet sitt, og ønsker å gjøre noe med det. Det gjorde aldri min far. Aldri. Han mente tvert i mot at han ikke hadde noe alkoholproblem, selv om han terroriserte familien sin til sykdom. Så smalt det. På grunn av langvarig mangel på tiamin (vit. B1) ble han varig syk. Så fulgte flere år der vi som hadde blitt plaget av han i hele oppveksten faktisk måtte pleie han også, frem til han døde. Først da fikk vi fred.

Jeg oppdaget etterhvert at jeg også må passe på alkoholkonsumet mitt, sannsynligvis fordi jeg er såkalt genetisk sårbar. 

Igjen, beklager. Jeg skal trekke meg ut av tråden, følge med og heie fra sidelinjen ❤️

Anonymkode: e7a40...a86

Ryddet for sitat av slettet innlegg, og svar til dette. Perelandra, mod. 

Endret 12. oktober 2019 av Perelandra

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg vet jo jeg må slutte. Det er ikke særlig enkelt. Jeg har akkurat vært i langtidsbehandling, men jeg har så mye psykiske problemer at jeg sliter med å holde meg nykter nå når jeg er ferdig i behandling. Har ikke rørt narkotika heldigvis, men alkoholen er jo likevel ett av de verste rusmidlene. Akkurat nå er jeg nå på psykiatrisk avdeling, men det blir nok toppen et par dager til dessverre. Jeg får ikke være her så lenge av gangen. Siden det ikke gjør meg varig bedre å være lenge innlagt. 

Anonymkode: 1ead6...708

Huff C, det var vondt lesning å se hva som har skjedd med deg! Jeg skulle ønske jeg kunne gitt deg en god klem  😢 Jeg blir litt tom for ord, fordi jeg vet hvor vanskelig det er å kutte ut rusmidler når psyken går som en berg og dalbane.  Har du noen muligheter til å bli innlagt ett annet sted over en lengre periode så du slipper å stå så alene i det? Eventuelt å få poliklinitisk behandling( husker ikke om du har skrevet fra tidligere om du hadde noe slikt opplegg)? Jeg håper uansett at du får ladet deg opp og kommer tilbake sterkere etter oppholdet ditt på psykiatrisk. Av og til så kan det være godt med en pause, og jeg håper virkelig at du slipper å gå gjennom noe sånt igjen  ❤️ 

-Vimsa

Anonymkode: e69cc...774

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg føler med dere alle som sliter med alkoholen. Dere er modige som åpner dere for andre, og som faktisk innrømmer at dere har et problem. Da er dere godt på vei. 

Jeg sluttet å drikke for litt over 4 år siden nå, og kjenner meg igjen I de fleste av dere. Jeg følte meg så enormt alene, og var sikker på at jeg var den eneste som ikke taklet livet uten alkohol. Så på alle rundt meg som taklet livet sitt og strålte på lørdagsmorgen, frisk og opplagte. Jeg var så sliten av å våkne med angst og å være dårlig hver helg, og etter hvert nesten hver dag. Ikke sikkert at tråden hadde hjulpet meg å slutte, men jeg hadde ikke følt meg fullt så alene. 

For min del så ble løsningen å gå til fastlegen. Jeg fikk oppfølging med ukentlige blodprøver en periode + samtaler med en psykiatrisk sykepleier I kommunen. Jeg mistet ikke førerkortet! men hadde nok gjort det hvis jeg ikke hadde bestått blodprøvene. 

Det dumme var at de sluttet å kreve blodprøver etter et par mnd, mao alt for tidlig. Det er den farligste tiden fordi man føler seg så bra, føler man har kontroll, og tenker at nå man kan kontrollere drikkingen. Not so much! Det tok meg et år å bli alkoholfri, men alle de alkoholfrie ukene innimellom hjalp veldig. Så det at dere klarer å ha alkoholfrie dager og uker pga denne tråden er kjempebra! Hvis dere glipper så reis dere opp igjen, prøv en gang til. Aldri gi opp!

Jeg begynte å trene, og det har hjulpet meg masse I tilfriskningen. Det ble litt manisk I starten, men heller 100 ganger det enn å drikke. Nå har jeg et mye mer avslappet forhold til løpingen, men den er fremdeles en veldig viktig del av min hverdag.

Hadde noen sagt til meg for 5 år siden at jeg om noen år skal løpe flere ultraløp I året så hadde jeg aldri I livet trodd dem. Heller ikke at jeg har en fysikk som er bedre enn noen gang, og de 15 kg som var ene og alene pga alkoholen forsvant jaggu meg de også.

Kan det være noe for noen av dere? Starte å løpe eller trene? Det å være fysisk utslitt gjør underverker for abstinenser, angst og uro. 

Dere fortjener så mye mer, alle sammen! Angsten forsvinner, de evige tvangstankene rundt alkohol blir borte, mer penger, bedre helse, bedre forhold til dere rundt dere. Våkne uthvilt...Ingen skam, ingen skyld, strammere Kropp ...lista er uendelig! 

Men start et sted, og søk hjelp:) 

D

 

 

 

Anonymkode: 7b30c...381

Veldig bra innlegg fra deg. ❤️ Men i begynnelsen kan det å trene bli for mye for mange. Jeg går turer og tar litt hjemmetrening. Positivt at du skriver at man ikke må gi opp når man snubler. Hver uke, hver dag man klarer seg uten rus er et pluss i boka. Tvangstanker rundt alkohol er slitsomt, man vet ikke hvor man begynner og hvor man slutter. Det er normalt å gå på hvite knoker den første tiden, og mange holder døra på gløtt. 

Til C. Jeg tror det finnes et sted der man får behandling for både det psykiske og rusproblematikken. Jeg kan undersøke hvor det er. Det er på Østlandet, men kanskje andre steder også. Hvis du tar kontakt med en ruskonsulent tror jeg denne burde kunne hjelpe deg. Det er slitsomt å være innlagt, og man må svelge mange kameler, men er man bevisst på grunnen til at man er der blir det bedre. Men må gjøre jobben selv om man ikke er enige med alle som jobber innenfor rusfeltet. Hold kjeft og gjør jobben din, som Julie Winge sier. Fake it to you make it. 

Jørid

Anonymkode: 1d646...bca

[AnonymBruker]

På 8.10.2019 den 11.57, AnonymBruker skrev:

Jeg har noen bidrag i tråden, men tror ikke at jeg har blitt ryddet.

Grunnen til at jeg heier så voldsomt på de i tråden her, er at de er klar alkoholkonsumet sitt, og ønsker å gjøre noe med det. Det gjorde aldri min far. Aldri. Han mente tvert i mot at han ikke hadde noe alkoholproblem, selv om han terroriserte familien sin til sykdom. Så smalt det. På grunn av langvarig mangel på tiamin (vit. B1) ble han varig syk. Så fulgte flere år der vi som hadde blitt plaget av han i hele oppveksten faktisk måtte pleie han også, frem til han døde. Først da fikk vi fred.

Jeg oppdaget etterhvert at jeg også må passe på alkoholkonsumet mitt, sannsynligvis fordi jeg er såkalt genetisk sårbar. 

Igjen, beklager. Jeg skal trekke meg ut av tråden, følge med og heie fra sidelinjen ❤️

Anonymkode: e7a40...a86

Ryddet for sitat av slettet innlegg, og svar til dette. Perelandra, mod. 

Hei. 
Bare så du vet det, så har jeg personlig ikke noe i mot innleggene fra deg. Det kan røske i noen såre punkter her og der, og derfor reageres det nok noe skarpt. Jeg syns ikke vi har noe vondt av å høre om ting sett fra «den andre siden», det kan tvert i mot bidra til at vi klarer å skjerpe oss litt - jeg skal f..n meg ikke bli som faren din! Og det er fint at du klarer å forstå hvordan vi har det, uten å vrenge ut eder og galle. 
Selv har jeg hatt noen veldig dårlige dager, da jeg har vært hjemme fra jobb grunnet sykdom. Dette har ikke på noen måte hindret meg i å drikke. Jeg husker ingenting fra i går kveld, men ser jeg har vært flittig på Messenger. Det er noe jeg er nødt til å stå i. Jeg syns synd på de jeg velger å lesse ut mine problemer til, som selvfølgelig tar meldingene mine på alvor og ikke aner at jeg sitter der og er rablende full. Det er flaut og fornedrende å tenke på. 
Nå er jeg nødt til å tørke opp, jeg subber så nærme langs bunnen nå at drikkingen begynner å nærme seg tvang og ikke et ønske. 
 

Hilde. 

Anonymkode: a0cd4...b04

Endret 12. oktober 2019 av Perelandra

[Jytte]

Dere som drikker for mye og for ofte? Hvor mange av dere lever i et forhold som er destruktivt? Da tenker jeg ikke bare på menn, men også innad i familie, og innen vennskap. 

Når man slutter å ruse seg, er det største problemet at man blir ensom, og i tillegg savner rusen. Jeg har fulgt med, og er engasjert i hva rusavhengighet egentlig er. Hvordan møter pårørende de som er i rus eller også når de ikke er det... osv. 

Hva om du lever med en mann som banker deg? Sånn at du har flere sykemeldinger enn du er stolt av, pluss at det fargede trynet ditt gjør at du ikke tør gå på butikken. Etter bare to uker sminker du deg, og drar til legen og får sykemelding. Det vil si at du har latt deg isolere, sorry men det er sant på EN måte. Da jeg fikk en blåveis av en taxisjåfør, da gikk jeg ikke til legen for å få sykemelding, men for å få det inn i journalen. (det er en annen, egentlig trist historie, det ble sak, en sak jeg ikke anrettet selv og som omfattet mye.) 

Jeg kjenner Julie. Søk henne opp på facebook. Hun er råbra og kan irritere vettet av deg, men det sier hun selv. 

Det sies også at - har man fått en eller flere psykiske diagnoser når man har vært i aktiv rus, aktiv betyr også når du går på hvite knoker, eller er gravid (døra er på gløtt). Da kan det ofte skje at man ikke lenger har den diagnosen mer.  Jeg har hatt folk som har dødd til rus i ung alder. Til og med en liten gutt, jeg var kjæresten til pappaen hans en periode. Det er en historie jeg ikke vil dele her. Vi var ikke bare kjærester, vi forble venner etter at det ble slutt. Jeg kjente sønnen godt, bv var blandet inn, men ........vet ikke om de kom inn i bildet igjen, faen for en historie. Jeg ble glad i den gutten, følte meg som en tante for han. Jeg flyttet så kontakten ble mindre og borte til slutt. 

Hva er viktig når man skal gå ut av noe, rus, depresjon.... Vet ikke, men man må gå inn i seg selv. Avlyse alt, være hjemme alene på julaften, si at man ønsker det (velger det), og være bevisst på at man går inn i en prosess. Som kan kreve mye. Mye og hele tiden. Gjøre det som er lystbetont, eller bare grave seg ned med en bok eller tv. 

Jeg har snakket med mange, og kjenner folk som jobber innen rusomsorgen. Har jobbet der. 

Det er ikke lenge siden jeg snakket med en eldre kar som kom fra avrusing, han klarte ikke slutte å drikke selv. Men, han var den eneste alkoholikeren der, de andre satt og snakka og bablet om piller og svada. 

Det er jo noe optimalt galt med systemet når mennesker som trenger hjelp, blir behandlet som et samlebords-problematikk-løsning. 

Nå skrev jeg meg litt bort, men jeg ble forbannet. Også fordi jeg har noe annet som gjør meg oppgitt å forholde meg til, men jeg har heldigvis ikke hele ansvaret. E hvis du leser dette, så tenker jeg på deg, at man skal være ego, si nei. Og å våge å være som man er. 

 

 

 

 

 

Endret 8. oktober 2019 av Jytte

[AnonymBruker]

17 minutter siden, Jytte skrev:

Dere som drikker for mye og for ofte? Hvor mange av dere lever i et forhold som er destruktivt? Da tenker jeg ikke bare på menn, men også innad i familie, og innen vennskap. 

Når man slutter å ruse seg, er det største problemet at man blir ensom, og i tillegg savner rusen. Jeg har fulgt med, og er engasjert i hva rusavhengighet egentlig er. Hvordan møter pårørende de som er i rus eller også når de ikke er det... osv. 

Hva om du lever med en mann som banker deg? Sånn at du har flere sykemeldinger enn du er stolt av, pluss at det fargede trynet ditt gjør at du ikke tør gå på butikken. Etter bare to uker sminker du deg, og drar til legen og får sykemelding. Det vil si at du har latt deg isolere, sorry men det er sant på EN måte. Da jeg fikk en blåveis av en taxisjåfør, da gikk jeg ikke til legen for å få sykemelding, men for å få det inn i journalen. (det er en annen, egentlig trist historie, det ble sak, en sak jeg ikke anrettet selv og som omfattet mye.) 

Jeg kjenner Julie. Søk henne opp på facebook. Hun er råbra og kan irritere vettet av deg, men det sier hun selv. 

Det sies også at - har man fått en eller flere psykiske diagnoser når man har vært i aktiv rus, aktiv betyr også når du går på hvite knoker, eller er gravid (døra er på gløtt). Da kan det ofte skje at man ikke lenger har den diagnosen mer.  Jeg har hatt folk som har dødd til rus i ung alder. Til og med en liten gutt, jeg var kjæresten til pappaen hans en periode. Det er en historie jeg ikke vil dele her. Vi var ikke bare kjærester, vi forble venner etter at det ble slutt. Jeg kjente sønnen godt, bv var blandet inn, men ........vet ikke om de kom inn i bildet igjen, faen for en historie. Jeg ble glad i den gutten, følte meg som en tante for han. Jeg flyttet så kontakten ble mindre og borte til slutt. 

Hva er viktig når man skal gå ut av noe, rus, depresjon.... Vet ikke, men man må gå inn i seg selv. Avlyse alt, være hjemme alene på julaften, si at man ønsker det (velger det), og være bevisst på at man går inn i en prosess. Som kan kreve mye. Mye og hele tiden. Gjøre det som er lystbetont, eller bare grave seg ned med en bok eller tv. 

Jeg har snakket med mange, og kjenner folk som jobber innen rusomsorgen. Har jobbet der. 

Det er ikke lenge siden jeg snakket med en eldre kar som kom fra avrusing, han klarte ikke slutte å drikke selv. Men, han var den eneste alkoholikeren der, de andre satt og snakka og bablet om piller og svada. 

Det er jo noe optimalt galt med systemet når mennesker som trenger hjelp, blir behandlet som et samlebords-problematikk-løsning. 

Nå skrev jeg meg litt bort, men jeg ble forbannet. Også fordi jeg har noe annet som gjør meg oppgitt å forholde meg til, men jeg har heldigvis ikke hele ansvaret. E hvis du leser dette, så tenker jeg på deg, at man skal være ego, si nei. Og å våge å være som man er. 

 

 

 

 

 

Hvilken Julie? 

Anonymkode: 20be1...7bd

[Jytte]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hvilken Julie? 

Anonymkode: 20be1...7bd

Julie Winge. 

[AnonymBruker]

19 minutter siden, Jytte skrev:

Dere som drikker for mye og for ofte? Hvor mange av dere lever i et forhold som er destruktivt? Da tenker jeg ikke bare på menn, men også innad i familie, og innen vennskap. 

Når man slutter å ruse seg, er det største problemet at man blir ensom, og i tillegg savner rusen. Jeg har fulgt med, og er engasjert i hva rusavhengighet egentlig er. Hvordan møter pårørende de som er i rus eller også når de ikke er det... osv. 

Hva om du lever med en mann som banker deg? Sånn at du har flere sykemeldinger enn du er stolt av, pluss at det fargede trynet ditt gjør at du ikke tør gå på butikken. Etter bare to uker sminker du deg, og drar til legen og får sykemelding. Det vil si at du har latt deg isolere, sorry men det er sant på EN måte. Da jeg fikk en blåveis av en taxisjåfør, da gikk jeg ikke til legen for å få sykemelding, men for å få det inn i journalen. (det er en annen, egentlig trist historie, det ble sak, en sak jeg ikke anrettet selv og som omfattet mye.) 

Jeg kjenner Julie. Søk henne opp på facebook. Hun er råbra og kan irritere vettet av deg, men det sier hun selv. 

Det sies også at - har man fått en eller flere psykiske diagnoser når man har vært i aktiv rus, aktiv betyr også når du går på hvite knoker, eller er gravid (døra er på gløtt). Da kan det ofte skje at man ikke lenger har den diagnosen mer.  Jeg har hatt folk som har dødd til rus i ung alder. Til og med en liten gutt, jeg var kjæresten til pappaen hans en periode. Det er en historie jeg ikke vil dele her. Vi var ikke bare kjærester, vi forble venner etter at det ble slutt. Jeg kjente sønnen godt, bv var blandet inn, men ........vet ikke om de kom inn i bildet igjen, faen for en historie. Jeg ble glad i den gutten, følte meg som en tante for han. Jeg flyttet så kontakten ble mindre og borte til slutt. 

Hva er viktig når man skal gå ut av noe, rus, depresjon.... Vet ikke, men man må gå inn i seg selv. Avlyse alt, være hjemme alene på julaften, si at man ønsker det (velger det), og være bevisst på at man går inn i en prosess. Som kan kreve mye. Mye og hele tiden. Gjøre det som er lystbetont, eller bare grave seg ned med en bok eller tv. 

Jeg har snakket med mange, og kjenner folk som jobber innen rusomsorgen. Har jobbet der. 

Det er ikke lenge siden jeg snakket med en eldre kar som kom fra avrusing, han klarte ikke slutte å drikke selv. Men, han var den eneste alkoholikeren der, de andre satt og snakka og bablet om piller og svada. 

Det er jo noe optimalt galt med systemet når mennesker som trenger hjelp, blir behandlet som et samlebords-problematikk-løsning. 

Nå skrev jeg meg litt bort, men jeg ble forbannet. Også fordi jeg har noe annet som gjør meg oppgitt å forholde meg til, men jeg har heldigvis ikke hele ansvaret. E hvis du leser dette, så tenker jeg på deg, at man skal være ego, si nei. Og å våge å være som man er. 

 

 

 

 

 

Innlegget ditt er litt usammenhengende så forstår ikke alt. 

 

Anonymkode: 20be1...7bd

[Jytte]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Innlegget ditt er litt usammenhengende så forstår ikke alt. 

 

Anonymkode: 20be1...7bd

Greit, jeg har hodet mitt ett helt annet sted nå, på grunn av noe jeg ikke vil skrive om. 

[AnonymBruker]

7 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg føler med dere alle som sliter med alkoholen. Dere er modige som åpner dere for andre, og som faktisk innrømmer at dere har et problem. Da er dere godt på vei. 

Jeg sluttet å drikke for litt over 4 år siden nå, og kjenner meg igjen I de fleste av dere. Jeg følte meg så enormt alene, og var sikker på at jeg var den eneste som ikke taklet livet uten alkohol. Så på alle rundt meg som taklet livet sitt og strålte på lørdagsmorgen, frisk og opplagte. Jeg var så sliten av å våkne med angst og å være dårlig hver helg, og etter hvert nesten hver dag. Ikke sikkert at tråden hadde hjulpet meg å slutte, men jeg hadde ikke følt meg fullt så alene. 

For min del så ble løsningen å gå til fastlegen. Jeg fikk oppfølging med ukentlige blodprøver en periode + samtaler med en psykiatrisk sykepleier I kommunen. Jeg mistet ikke førerkortet! men hadde nok gjort det hvis jeg ikke hadde bestått blodprøvene. 

Det dumme var at de sluttet å kreve blodprøver etter et par mnd, mao alt for tidlig. Det er den farligste tiden fordi man føler seg så bra, føler man har kontroll, og tenker at nå man kan kontrollere drikkingen. Not so much! Det tok meg et år å bli alkoholfri, men alle de alkoholfrie ukene innimellom hjalp veldig. Så det at dere klarer å ha alkoholfrie dager og uker pga denne tråden er kjempebra! Hvis dere glipper så reis dere opp igjen, prøv en gang til. Aldri gi opp!

Jeg begynte å trene, og det har hjulpet meg masse I tilfriskningen. Det ble litt manisk I starten, men heller 100 ganger det enn å drikke. Nå har jeg et mye mer avslappet forhold til løpingen, men den er fremdeles en veldig viktig del av min hverdag.

Hadde noen sagt til meg for 5 år siden at jeg om noen år skal løpe flere ultraløp I året så hadde jeg aldri I livet trodd dem. Heller ikke at jeg har en fysikk som er bedre enn noen gang, og de 15 kg som var ene og alene pga alkoholen forsvant jaggu meg de også.

Kan det være noe for noen av dere? Starte å løpe eller trene? Det å være fysisk utslitt gjør underverker for abstinenser, angst og uro. 

Dere fortjener så mye mer, alle sammen! Angsten forsvinner, de evige tvangstankene rundt alkohol blir borte, mer penger, bedre helse, bedre forhold til dere rundt dere. Våkne uthvilt...Ingen skam, ingen skyld, strammere Kropp ...lista er uendelig! 

Men start et sted, og søk hjelp:) 

D

 

 

 

Anonymkode: 7b30c...381

Takk for ditt flotte innlegg, og inspirasjon i det at du kom deg ut av det!❤️

Kan tenke meg at ditt liv er MYE bedre nå!!

Håper alle vi som sliter vil klare dette, finne tilbake til et normalt liv igjen!!

Pia..

Anonymkode: 273df...b94

[AnonymBruker]

Nå har jeg ( også takket være denne fine tråden) satt meg ned og tatt en ordentlig prat med mannen min. Tenk at vi ikke har greid å snakke sammen om dette før! Vi er enig om noe, og uenig om noe angående vår alkoholkonsum. Vi ble dog enige om at han kun skal drikke ved spesielle anledninger ( julebord, bursdager etc.). Og at vi sammen, etter fødselen, skal ta oss en lang og god pause fra alkohol.  

Vi vil det samme for fremtiden vår, og det er godt å vite at han har tenkt på det samme som meg. 

-1000 kilo lettere Andrea

Anonymkode: a69ef...525

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå har jeg ( også takket være denne fine tråden) satt meg ned og tatt en ordentlig prat med mannen min. Tenk at vi ikke har greid å snakke sammen om dette før! Vi er enig om noe, og uenig om noe angående vår alkoholkonsum. Vi ble dog enige om at han kun skal drikke ved spesielle anledninger ( julebord, bursdager etc.). Og at vi sammen, etter fødselen, skal ta oss en lang og god pause fra alkohol.  

Vi vil det samme for fremtiden vår, og det er godt å vite at han har tenkt på det samme som meg. 

-1000 kilo lettere Andrea

Anonymkode: a69ef...525

Så godt å høre! Denne tråden er gull for meg også, har bestilt time hos fastlege for videre henvisning til psykolog. Blir så inspirert av dere alle, får håp for en bedre fremtid. Har også redusert forbruket mitt til «kun» helg etter at jeg begynte å skrive her. Fin kveld til alle! 

Lisa 

Anonymkode: d449d...8a1

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så godt å høre! Denne tråden er gull for meg også, har bestilt time hos fastlege for videre henvisning til psykolog. Blir så inspirert av dere alle, får håp for en bedre fremtid. Har også redusert forbruket mitt til «kun» helg etter at jeg begynte å skrive her. Fin kveld til alle! 

Lisa 

Anonymkode: d449d...8a1

Så godt å høre at du har blitt positivt påvirket!

Hvis du gidder å dele erfaringene dine med hvordan prosessen med å gå til det offentlige for hjelp er, så er jeg veldig interessert. Kanskje andre også? 

-Andrea

Anonymkode: a69ef...525

[AnonymBruker]

58 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå har jeg ( også takket være denne fine tråden) satt meg ned og tatt en ordentlig prat med mannen min. Tenk at vi ikke har greid å snakke sammen om dette før! Vi er enig om noe, og uenig om noe angående vår alkoholkonsum. Vi ble dog enige om at han kun skal drikke ved spesielle anledninger ( julebord, bursdager etc.). Og at vi sammen, etter fødselen, skal ta oss en lang og god pause fra alkohol.  

Vi vil det samme for fremtiden vår, og det er godt å vite at han har tenkt på det samme som meg. 

-1000 kilo lettere Andrea

Anonymkode: a69ef...525

Så godt å høre at dere har pratet sammen om det. Jeg har stor tro på at dere kan klare det 🤗

-Vimsa

Anonymkode: e69cc...774

[AnonymBruker]

38 minutter siden, AnonymBruker said:

Så godt å høre at du har blitt positivt påvirket!

Hvis du gidder å dele erfaringene dine med hvordan prosessen med å gå til det offentlige for hjelp er, så er jeg veldig interessert. Kanskje andre også? 

-Andrea

Anonymkode: a69ef...525

Ja vi er flere som gjerne vil høre om den prosessen?!?

Pia..

Anonymkode: 273df...b94

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja vi er flere som gjerne vil høre om den prosessen?!?

Pia..

Anonymkode: 273df...b94

Nå er det ikke først og fremst pga alkoholkonsumet jeg vil til psykolog, det er en del andre greier som gjør at jeg har behov for å snakke med noen (det er jeg som er alvorlig syk). Men tråden har bidratt til at jeg innser at jeg trenger hjelp til å håndtere følelser og tanker ang. dette.  Jeg vil tro at alkoholforbruket kommer opp etterhvert, men kjenner jeg meg selv rett, så sitter det langt inne å ta opp. 

Lisa

Anonymkode: d449d...8a1

[AnonymBruker]

Tusen takk for gode ord og tilbakemeldinger. Det blir litt mye å svare hver enkelt. I hvert fall nå når jeg er såpass på bunn igjen. 

Det er vondt å være meg. Det har det vært så lenge jeg kan huske, men spesielt de 3,5 siste årene har vært særs tøffe. Jeg er fortvilet og jeg er rådløs. Jeg trenger mer oppfølging enn jeg har. For jeg er ikke sterk nok til å mestre livet. Enda så mye hjelp jeg hittil har fått i disse årene. 

Jeg har ikke lyst til å drikke eller ruse meg på andre ting. Jeg har ikke lyst til å føle at jeg trenger det for å holde ut livet. Men det er der jeg er nå og det er skummelt. 

I tillegg er jeg skadet og går rundt på krykker. Så den ene sunne tingen jeg har i livet for å holde meg oppe kommer jeg ikke til å ha på noen uker. Det gikk nok opp for meg i dag noen timer etter å ha blitt undersøkt av enda en lege. Jeg er så hoven at de mener det vil ta lang tid før jeg kan trene igjen. Så plutselig begynte jeg å gråte masse. Nå er jeg bare helt tom. Vil det skal bli morgen så jeg kan henvises til sykehuset for videre undersøkelse av skaden. 

Dere er så flinke alle sammen. Det gjør godt å lese deres tanker og refleksjoner ikke minst prestasjoner rundt deres egen situasjon. 

- C 

Anonymkode: 1ead6...708

[AnonymBruker]

Hvordan går det med dere her nå?!🤗

Her har jeg redusert inntaket utrolig mye og drikker meg aldri full lenger pga denne tråden, men har dessverre ikke klart å kutte ut alt av alkohol, enda..

Har kommet i gang med trening og sunt kosthold igjen, flere år siden sist, og det hjelper faktisk mye på motivasjonen, og er utrolig deilig å ikke våkne opp fyllesyk lenger, selv om jeg fortsatt drikker litt daglig..

Pia..

Anonymkode: 273df...b94