Skravletråd for de som strever med alkoholkonsumet

[AnonymBruker]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kan skrive under på at du har gjort et godt valg. Jeg utviklet et problematisk forhold til alkohol etter flere år i et vanskelig forhold med en mann som drakk hver dag. Ofte ikke mer enn et par glass vin og mer i helgene, stort sett veldig ryddig utad. Tilsynelatende ikke mer enn folk flest. Men det eskalerte, og han ble voldelig.

Jeg kom meg ut av forholdet, og trodde jeg hadde kontroll over alkoholen fordi jeg ikke drakk hver dag. Men selv om jeg klarte å stoppe i tide, fortsatte jeg å drikke hjemme alene i helgene. Altfor mye. Da barna flyttet hjemmefra og jeg mistet jobben (nedskjæringer), ble det en gang iblant fylla midt i uken. Oppvåkningen kom etter et par vennefester der jeg innså at mitt forhold til alkohol for alltid er ødelagt. Jeg drikker nå til jeg får blackout om det er fri flyt. Får tenning etter én øl/ett glass, og vil bare ha mer og mer. Alderen og en sliten kropp gjør at jeg ikke forbrenner alkoholen som jeg gjorde før. Har «mistet» mang en fin søndag.

Jeg har lest hele tråden og synes dere alle er beundringsverdig modige. Å innrømme det for deg selv og i en (åpen) tråd på nett er første steget. 

Jeg har selv kuttet ut all alkohol nå, og har tenkt å se hva som skjer etter noen hvite måneder. Jeg sliter mye med angst og dystymi, og alkoholen var min lille «lykkepille». Nå skal jeg klare meg uten, og det er skummelt og spennende. 

- M

Anonymkode: 58036...558

Tusen takk for støtte. 

Veldig trust å lese om situasjonen din, jeg kjenner meg godt igjen. Vi er mange som er / har vært i samme båt! 

Bra gjort å ta tak i det!

For meg hjalp det å ikke tenke så stort eller langt frem i tid, det ble så overveldende og demotiverende. Tenkte at jeg skal ikke drikke.. I dag. Ta en dag av gangen. Man merker ganske fort at man blir i bedre form både fysisk og psykisk, etter man har kommet over den første kneika. Ønsker deg masse lykke til! 

Anonymkode: f4ee2...88e

[Perelandra]

Tråden er ryddet for latterliggjøring og brukerdebatt. 

Perelandra, mod. 

[AnonymBruker]

På 4.10.2019 den 9.59, AnonymBruker skrev:

Gud, som jeg gruer meg til møtet i dag... Kommer jeg til å knekke sammen? Eller kommer jeg til å bli rasende, heve stemmen og slå i bordet? Kommer jeg til å framstå som en komplett idiot, og kommer jeg fortsatt til å ha en jobb når møtet er over? Og ikke minst, hvordan vil jeg reagere etterpå?

Uff, dette er vanskelig.

Anonymkode: b612f...efe

Hvordan går det med deg? 
 

-Andrea

Anonymkode: a69ef...525

[AnonymBruker]

Gikk ikke helt bra i helgen for min del. Drakk store mengder alkohol. Endte opp på akuttmottaket etter å i tillegg til all alkoholen og en promille på 2,1 også skal ha inntatt store mengder av egne medisiner. Jeg husker ikke at jeg gjorde det eller hva jeg tenkte med det. Er bare flaks at jeg enda lever for min mor som aldri pleier ha tlf med seg på soverommet hadde det da. Jeg hadde sendt en sms som hun reagerte på, som hun da ikke ville sett før dagen etterpå dersom hun hadde hatt tlf i hylla på kjøkkenet som vanlig. Så hun sendte stefaren min bort til meg som låste seg inn og fant meg livløs. 

Når jeg så våknet opp på sykehuset så var jeg ufattelig forvirret. Kunne ikke gjøre meg forstått til personalet der. Skulle jeg si mobil lader for eksempel så var ordet gulrot som kom ut. I tillegg måtte jeg få morfin pga ekstreme smerter på høyre setemuskel som var kjempehoven. Jeg aner ikke hva som har skjedd. De måtte avbryte morgenstellet og selv om de var to stk klarte de ikke få meg opp for å gå på do for jeg vred meg i smerte ved den minste bevegelse. Så har vært i røntgen og ultralyd. Skal muligens ta CT hvis det ikke bedrer seg. Er ikke like ille som det var, men nok til at jeg må ha krykker og smertestillende for å komme meg rundt. Jeg har veldig høy toleranse mot smertestillende. Så selv når jeg fikk to stk. Paralgin Forte jevnlig før jeg i dag gikk over til ren Paracet så var jeg ikke ør og svimmel slik andre blir. 

Jeg hadde egentlig tenkt å dra hjem, men de sa de ikke ville sende meg hjem etter det som hadde skjedd og det at jeg nå er handicapet og ikke kan bruke min viktigste avledning som er trening og ville blitt isolert uten å i det hele tatt komme meg på butikken, så ville de legge meg inn i psykiatrien. Skjønte jo da at alternativene var frivillig eller tvang så da valgte jeg frivillig. Trodde også de kom til å ville skrive meg ut i dag, men de ville jeg skulle bli minst til onsdag. Så de ser nok på situasjonen min mer alvorlig enn jeg gjør selv. 

Et innlegg til skrekk og advarsel. Slik kan det gå hvis man lar misbruket ta mer og mer over. 

Jeg er altså helt håpløs. 

- C 

Anonymkode: 1ead6...708

[AnonymBruker]

59 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Gikk ikke helt bra i helgen for min del. Drakk store mengder alkohol. Endte opp på akuttmottaket etter å i tillegg til all alkoholen og en promille på 2,1 også skal ha inntatt store mengder av egne medisiner. Jeg husker ikke at jeg gjorde det eller hva jeg tenkte med det. Er bare flaks at jeg enda lever for min mor som aldri pleier ha tlf med seg på soverommet hadde det da. Jeg hadde sendt en sms som hun reagerte på, som hun da ikke ville sett før dagen etterpå dersom hun hadde hatt tlf i hylla på kjøkkenet som vanlig. Så hun sendte stefaren min bort til meg som låste seg inn og fant meg livløs. 

Når jeg så våknet opp på sykehuset så var jeg ufattelig forvirret. Kunne ikke gjøre meg forstått til personalet der. Skulle jeg si mobil lader for eksempel så var ordet gulrot som kom ut. I tillegg måtte jeg få morfin pga ekstreme smerter på høyre setemuskel som var kjempehoven. Jeg aner ikke hva som har skjedd. De måtte avbryte morgenstellet og selv om de var to stk klarte de ikke få meg opp for å gå på do for jeg vred meg i smerte ved den minste bevegelse. Så har vært i røntgen og ultralyd. Skal muligens ta CT hvis det ikke bedrer seg. Er ikke like ille som det var, men nok til at jeg må ha krykker og smertestillende for å komme meg rundt. Jeg har veldig høy toleranse mot smertestillende. Så selv når jeg fikk to stk. Paralgin Forte jevnlig før jeg i dag gikk over til ren Paracet så var jeg ikke ør og svimmel slik andre blir. 

Jeg hadde egentlig tenkt å dra hjem, men de sa de ikke ville sende meg hjem etter det som hadde skjedd og det at jeg nå er handicapet og ikke kan bruke min viktigste avledning som er trening og ville blitt isolert uten å i det hele tatt komme meg på butikken, så ville de legge meg inn i psykiatrien. Skjønte jo da at alternativene var frivillig eller tvang så da valgte jeg frivillig. Trodde også de kom til å ville skrive meg ut i dag, men de ville jeg skulle bli minst til onsdag. Så de ser nok på situasjonen min mer alvorlig enn jeg gjør selv. 

Et innlegg til skrekk og advarsel. Slik kan det gå hvis man lar misbruket ta mer og mer over. 

Jeg er altså helt håpløs. 

- C 

Anonymkode: 1ead6...708

Vet ikke hva jeg skal si! Men takk for skrekk og advarsel! Så langt skal det ikke gå med meg, så takk for at du deler♥️ Mange gode tanker til deg! Du er ikke håpløs, nå får du forhåpentligvis (enda mer av) den hjelpen du trenger. Godt det ikke gikk så galt som det kunne ha gått😫 stor klem 

Lisa

Anonymkode: d449d...8a1

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan går det med deg? 
 

-Andrea

Anonymkode: a69ef...525

Jeg lever, og jeg har fortsatt en jobb. De lytta til meg, korrigerte når min oppfattelse var en annen enn deres, og jeg gikk derfra med en følelse jeg sjelden har kjent på, følelsen av å være stolt av meg selv. Det beste var at jeg ikke gikk rett på butikken eller på polet, jeg kjørte og henta kjæresten på jobb, dro på storhandling og delte en sixpack øl med kjæresten på kvelden. Rolig og fint. Takk for at du spør.

Anonymkode: b612f...efe

[AnonymBruker]

Oi, C, det var ikke småtterier! Jeg har vært der selv, med høy promille og skader jeg ikke kunne forklare. De holdt meg tilbake (med tvang) og det redda meg nok. Hvem vet hva jeg ville ha funnet på. Bruk tiden til å lande og til å lade opp, du er i gode hender. ❤️

 

Anonymkode: b612f...efe

[AnonymBruker]

Du er ikke håpløs, C. Klem

- Sara 

Anonymkode: 74710...152

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Gikk ikke helt bra i helgen for min del. Drakk store mengder alkohol. Endte opp på akuttmottaket etter å i tillegg til all alkoholen og en promille på 2,1 også skal ha inntatt store mengder av egne medisiner. Jeg husker ikke at jeg gjorde det eller hva jeg tenkte med det. Er bare flaks at jeg enda lever for min mor som aldri pleier ha tlf med seg på soverommet hadde det da. Jeg hadde sendt en sms som hun reagerte på, som hun da ikke ville sett før dagen etterpå dersom hun hadde hatt tlf i hylla på kjøkkenet som vanlig. Så hun sendte stefaren min bort til meg som låste seg inn og fant meg livløs. 

Når jeg så våknet opp på sykehuset så var jeg ufattelig forvirret. Kunne ikke gjøre meg forstått til personalet der. Skulle jeg si mobil lader for eksempel så var ordet gulrot som kom ut. I tillegg måtte jeg få morfin pga ekstreme smerter på høyre setemuskel som var kjempehoven. Jeg aner ikke hva som har skjedd. De måtte avbryte morgenstellet og selv om de var to stk klarte de ikke få meg opp for å gå på do for jeg vred meg i smerte ved den minste bevegelse. Så har vært i røntgen og ultralyd. Skal muligens ta CT hvis det ikke bedrer seg. Er ikke like ille som det var, men nok til at jeg må ha krykker og smertestillende for å komme meg rundt. Jeg har veldig høy toleranse mot smertestillende. Så selv når jeg fikk to stk. Paralgin Forte jevnlig før jeg i dag gikk over til ren Paracet så var jeg ikke ør og svimmel slik andre blir. 

Jeg hadde egentlig tenkt å dra hjem, men de sa de ikke ville sende meg hjem etter det som hadde skjedd og det at jeg nå er handicapet og ikke kan bruke min viktigste avledning som er trening og ville blitt isolert uten å i det hele tatt komme meg på butikken, så ville de legge meg inn i psykiatrien. Skjønte jo da at alternativene var frivillig eller tvang så da valgte jeg frivillig. Trodde også de kom til å ville skrive meg ut i dag, men de ville jeg skulle bli minst til onsdag. Så de ser nok på situasjonen min mer alvorlig enn jeg gjør selv. 

Et innlegg til skrekk og advarsel. Slik kan det gå hvis man lar misbruket ta mer og mer over. 

Jeg er altså helt håpløs. 

- C 

Anonymkode: 1ead6...708

Har skadet meg skikkelig i fylla jeg også, du er ikke alene om det!!

Masse god bedring nå til deg C!❤️

Pia

Anonymkode: 273df...b94

[AnonymBruker]

Oj,C! Fikk bare lyst til å gi deg en kjempeklem! Håper du har folk rundt deg som er glad i deg og som passer på deg. Masse god bedring❤️
 

-Andrea

Anonymkode: a69ef...525

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg lever, og jeg har fortsatt en jobb. De lytta til meg, korrigerte når min oppfattelse var en annen enn deres, og jeg gikk derfra med en følelse jeg sjelden har kjent på, følelsen av å være stolt av meg selv. Det beste var at jeg ikke gikk rett på butikken eller på polet, jeg kjørte og henta kjæresten på jobb, dro på storhandling og delte en sixpack øl med kjæresten på kvelden. Rolig og fint. Takk for at du spør.

Anonymkode: b612f...efe

Så bra at du følte du kom godt ut av det😊

-Andrea

Anonymkode: a69ef...525

[AnonymBruker]

Takk for alle fine ord. Jeg har det greit her jeg er nå, men har dårlig samvittighet ovenfor alle som ble bekymret for meg. Er jo ikke bare meg som blir påvirket når noe slikt skjer. Mamma, stefar, pappa og en kompis jeg har vært i behandling med. Alle fikk det kjipt på grunn av meg. Ofte føler jeg de har det bedre uten meg og alle feilstegene mine, men det vet jeg ikke er sant. Hvis de mente det hadde de jo ikke blitt bekymret i utgangspunktet. Tror jeg. Selv om jeg har hørt pårørende til andre si at det hadde vært enklere om den som misbruker er død. For da slipper de i hvert fall å bekymre seg. 

Nå skal jeg lade batteriene og finne ut av hvordan jeg skal greie meg framover. At jeg er midlertidig handicapet hjelper jo ikke akkurat. Men men. 

- C 

Anonymkode: 1ead6...708

[AnonymBruker]

En voksen mann jeg møtte for mange år siden, på jobb, sa at han var bare glad og følte lettelse, når faren hans døde, som var alkoholiker..

Dit skal ingen av oss komme, enig?!

At vi drar det så langt, at barna er glad for at vi er døde..😔

 

Anonymkode: 273df...b94

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for alle fine ord. Jeg har det greit her jeg er nå, men har dårlig samvittighet ovenfor alle som ble bekymret for meg. Er jo ikke bare meg som blir påvirket når noe slikt skjer. Mamma, stefar, pappa og en kompis jeg har vært i behandling med. Alle fikk det kjipt på grunn av meg. Ofte føler jeg de har det bedre uten meg og alle feilstegene mine, men det vet jeg ikke er sant. Hvis de mente det hadde de jo ikke blitt bekymret i utgangspunktet. Tror jeg. Selv om jeg har hørt pårørende til andre si at det hadde vært enklere om den som misbruker er død. For da slipper de i hvert fall å bekymre seg. 

Nå skal jeg lade batteriene og finne ut av hvordan jeg skal greie meg framover. At jeg er midlertidig handicapet hjelper jo ikke akkurat. Men men. 

- C 

Anonymkode: 1ead6...708

Du må slutte å ruse deg. Du ser jo hvordan det går, det er ikke andres feil. Ikke din heller. Be om hjelp, en ting er å gå til psykolog, be om begge deler! Klinikk med ansatte som har egenerfaring og så lar du psykologen ta seg av dine andre problemer. 

Klem, ta vare på deg selv. Dette går ikke, på denne måten mer. 

 

Anonymkode: 1d646...bca

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

En voksen mann jeg møtte for mange år siden, på jobb, sa at han var bare glad og følte lettelse, når faren hans døde, som var alkoholiker..

Dit skal ingen av oss komme, enig?!

At vi drar det så langt, at barna er glad for at vi er døde..😔

 

Anonymkode: 273df...b94

Sånn var det for meg også. Min far drakk på seg alkoholdemens da han var kun i 40-årene, de siste årene var han komplett grønnsak i hodet. Godt da han døde. 
 

Jeg heier på dere, stå på ❤️

Anonymkode: e7a40...a86

[AnonymBruker]

43 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sånn var det for meg også. Min far drakk på seg alkoholdemens da han var kun i 40-årene, de siste årene var han komplett grønnsak i hodet. Godt da han døde. 
 

Jeg heier på dere, stå på ❤️

Anonymkode: e7a40...a86

Dette er en av grunnene til at jeg virkelig ønsker å slutte å drikke så mye. Jeg er livredd for skadene jeg vet de kommer til å påføre kroppen min i fremtiden. Jeg har flere langt uti familien med alkoholproblemer, og deres nærmeste har alltid omtalt det som en lettelse etter de har gått bort.

Jeg forstår hvorfor folk tenker sånn, for jeg tenker jo sånn om min egen syke far som ligger dement, full av angst og vrir seg i smerter på sykehjemmet. Når noen blir en byrde for resten av familien på den måten og man som pårørende bare blir stående og se på personen sakte men sikkert ødelegge seg selv og ha det vondt så blir døden en befrielse, også for den pårørende.

Nå har jeg heldigvis ingen barn som kan bli påvirket av drikkingen min, men jeg føler ikke at jeg kan bruke det at jeg er barnløs som unnskyldning til å fortsette det destruktive mønsteret mitt. Jeg bare vet ikke hvordan jeg skal klare å holde meg unna alkoholen over tid og tenke fornuftig, når jeg har en diagnose som gjør at humøret mitt svinger enormt kraftig iløpet av timer flere ganger om dagen hver eneste dag. Det er så tungvint og jeg kan ikke kontrollere det.

-Vimsa ( som nå snart er på dag 10 uten alkohol )

Anonymkode: e69cc...774

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du må slutte å ruse deg. Du ser jo hvordan det går, det er ikke andres feil. Ikke din heller. Be om hjelp, en ting er å gå til psykolog, be om begge deler! Klinikk med ansatte som har egenerfaring og så lar du psykologen ta seg av dine andre problemer. 

Klem, ta vare på deg selv. Dette går ikke, på denne måten mer. 

 

Anonymkode: 1d646...bca

Ja, jeg vet jo jeg må slutte. Det er ikke særlig enkelt. Jeg har akkurat vært i langtidsbehandling, men jeg har så mye psykiske problemer at jeg sliter med å holde meg nykter nå når jeg er ferdig i behandling. Har ikke rørt narkotika heldigvis, men alkoholen er jo likevel ett av de verste rusmidlene. Akkurat nå er jeg nå på psykiatrisk avdeling, men det blir nok toppen et par dager til dessverre. Jeg får ikke være her så lenge av gangen. Siden det ikke gjør meg varig bedre å være lenge innlagt. 

Anonymkode: 1ead6...708

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg vet jo jeg må slutte. Det er ikke særlig enkelt. Jeg har akkurat vært i langtidsbehandling, men jeg har så mye psykiske problemer at jeg sliter med å holde meg nykter nå når jeg er ferdig i behandling. Har ikke rørt narkotika heldigvis, men alkoholen er jo likevel ett av de verste rusmidlene. Akkurat nå er jeg nå på psykiatrisk avdeling, men det blir nok toppen et par dager til dessverre. Jeg får ikke være her så lenge av gangen. Siden det ikke gjør meg varig bedre å være lenge innlagt. 

Anonymkode: 1ead6...708

- C 

Anonymkode: 1ead6...708

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg vet jo jeg må slutte. Det er ikke særlig enkelt. Jeg har akkurat vært i langtidsbehandling, men jeg har så mye psykiske problemer at jeg sliter med å holde meg nykter nå når jeg er ferdig i behandling. Har ikke rørt narkotika heldigvis, men alkoholen er jo likevel ett av de verste rusmidlene. Akkurat nå er jeg nå på psykiatrisk avdeling, men det blir nok toppen et par dager til dessverre. Jeg får ikke være her så lenge av gangen. Siden det ikke gjør meg varig bedre å være lenge innlagt. 

Anonymkode: 1ead6...708

Får lyst å gi deg en god klem. ❤️ 

Husk å skille på det du gjør i fylla og den du er ellers. Klarer du å drikke moderat? Jeg var utagerende før, men da blandet jeg piller og alkohol, var ikke klar over at halveringstiden på pillene varte så lenge. Nå er jeg ikke utagerende mer, etter at jeg sluttet med vival. 

 

Anonymkode: 1d646...bca

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Får lyst å gi deg en god klem. ❤️ 

Husk å skille på det du gjør i fylla og den du er ellers. Klarer du å drikke moderat? Jeg var utagerende før, men da blandet jeg piller og alkohol, var ikke klar over at halveringstiden på pillene varte så lenge. Nå er jeg ikke utagerende mer, etter at jeg sluttet med vival. 

 

Anonymkode: 1d646...bca

Takk.

Ja jeg prøver å skille det. Jeg starter jo med å være helt ufattelig glad, men når jeg bikker over til overstadig full så kan jeg bli både utagerende sint eller helt fra meg av sorg og tristhet. 

Jeg klarer som oftest å drikke moderat nå, men det krever en del viljestyrke. Nå før helga drakk jeg jo bacardi også i stedet for øl så da gikk det jo virkelig ikke bra. 

- C 

Anonymkode: 1ead6...708