Alenemor «hatet»

[Gjest Tutte]

Akkurat nå, Kvelertak skrev:

Hvis du tror ingen gjør det og aldri har gjort det så vet du ikke mye. 

Da blir de i så fall overrasket av hvor lite de sitter igjen med selv når barnet kommer. Og dyrere og dyrere blir det jo eldre barna blir.

[Trolltunge]

Jeg har egentlig aldri opplevd noe alenemor- hat, selv om jeg er en av dem som ble alene en stund med barn med to ulike fedre. 

Folk som kjenner meg har ikke vært fordomsfull, men mer synes at jeg var uheldig, og sterk som taklet det bra. Folk jeg ikke kjenner bryr jeg meg ikke om meningene til, men heller ikke fra folk som bare kjente meg litt eller ukjente har jeg opplevd å få dritt. 

Jeg tror dette har mye med hvordan aleneforeldre selv takler situasjonen, og fremstår. En alenemor som lever på NAV og gir uttrykk for at livet som alenemor er tungt, vanskelig og urettferdig opplever kanskje mer av slikt enn aleneforeldre som er under utdanning eller i jobb, og som takler tilværelsen. 

Jeg tror forøvrig at folk som lever på NAV generelt, og samtidig klager på livet som vanskelig og urettferdig, får endel pepper, om de har barn eller ikke. At de da i tillegg står i en situasjon der de har valgt å få barn gjør nok kanskje at folk kan bli småirritert, og tenke "Ja som man reder ligger man... gjør noe med situasjonen selv da, istedenfor å syte! Du har jo valgt dette! Du kunne ha valgt klokere!"

Folk er generelt negative til folk som er negative, og sannheten er at små barn er krevende, uansett om man er to eller en. Folk er ofte slitne og synes tilværelsen er for hektisk når de har små barn. Dette er ikke noe særskilt for aleneforeldre, det er bare slik den perioden i livet ofte er. Trang økonomi og bekymringer er heller ikke uvanlig, selv om man er to. 

Joda, det er en del som er travlere og mer vanskelig når man er alene med barn, men man slipper også en del konflikter og utfordringer de som er to har. Er forholdet godt og velfungerende, så er det absolutt en fordel å være to. Er det ikke godt og velfungerende, så er det kanskje til og med lettere å være alene. Slippe konflikter og uenigheter om alt fra fritid, fordeling av ansvar, hvor ofte man skal ha sex og barneoppdragelse, all den støy, uro, usikkerhet og krangling slikt skaper, og all energi man bruker på å slite med slikt. 

Det er kanskje ikke så rart om folk reagerer negativt på klaging angående hvor hardt det er å være alene, når de kanskje selv står i en situasjon der de føler det hadde vært enklere å være alene. Småbarnstiden er tøff i seg selv, og er ofte en stor belastning for samarbeid og forhold i tillegg. 

For min del var det å bli alene bedre. Jeg fikk mine barn i forhold, der fedrene virkelig ønsket at jeg skulle bære frem barnet, og dette var avgjørelser vi var enige om. Jeg fikk aldri planlagt barn, i det at jeg fikk ett barn på p- piller og to på hormonspiral (tvillinger), og joda jeg kunne ha valgt abort, men for det første er ikke det et veldig enkelt valg å ta når man først har en spire (eller to) i magen, og som nevnt var jeg i forhold begge gangene, der fedrene talte for å beholde. Gledet seg.

Første hadde allerede vist noen sider som var uforenelige med den fantastiske mannen alle mente jeg hadde truffet, men jeg var relativt ung, og trodde at det kom av usikkerhet som ville forsvinne med tiden. Det kom ikke av usikkerhet, og med meg "låst" til ham med et barn lot han disse sidene vokse og utvikle seg. Slapp trollet ut av esken fullt og helt. 

Det var en befrielse å bli alenemor! En mye enklere tilværelse enn å leve med en slik partner! 

Andre gangen jeg ble alene hadde jeg en partner jeg elsket, og egentlig ønsket å være med, men han ble syk. Dyp depresjon, svært ustabil, og tross at jeg fikk ham i behandling klarte/ville han ikke innse at han var syk. En stund driblet jeg tre barn og syk mann, men til slutt måtte jeg sette foten ned. Små barn tåler ikke å leve med slik ustabilitet i lengden, og når han nektet å innse problemet sitt var det ikke mye håp om bedring. Jeg var også fullstendig utslitt av å i praksis være alenemor... OGSÅ for en voksent og svært krevende "barn" i tillegg. Siden han nektet å innse sitt problem, og problemet gikk utover både meg og barna, så valgte jeg å redde meg og barna unna, før jeg også bukket under, eller barna ble preget av usikkerheten i situasjonen. 

Brutalt vil noen sikkert si, men jeg hadde gjort samme valg igjen om jeg måtte, TIDLIGERE! Det var først da jeg gikk han måtte ta tak i sine problemer, for uten å ønske det hadde jeg jo lenge lagt til rette for at han kunne slippe å ta tak i det. Jeg skulle også gått før jeg var så sliten, og før barna virkelig merket at far var ustabil, og ble usikker på ham. Jeg angrer på at jeg ikke gikk tidligere. 

Det var en befrielse å bli alenemor! En mye enklere tilværelse enn å leve med en slik partner!

Jeg vil si at jeg hadde en god tilværelse som alenemor, selv om det var både travelt og slitsomt. Joda, det var en del frustrasjoner og utfordringer, men hvem har ikke det? Jeg hadde bekymringer, men hvem har ikke det? Jeg var så sliten at jeg nærmest ikke visste opp og ned på meg selv innimellom, men hvilke småbarnsforeldrere har ikke kjent på det? 

Skammet meg over å ende opp som alenemor to ganger har jeg ikke gjort, selv om jeg syntes situasjonen rundt at det ble slik var trist , når det gjelder far til tvillingene. (Første far var jeg bare overlykkelig av å ha klart å forlate.) 

Hat har jeg aldri opplevd. Ikke engang forakt eller kritikk. Jeg har derimot erfart støtte, oppmuntring og beundring. "Utrolig at du klarer det!" fra venner, der de var to, og likevel på småbarnsfelgen. 

Jeg vil påstå at de aller fleste mennesker har forståelse for at livet ikke alltid lar seg planlegge perfekt, og at ting kan skje. At de ikke kommer med kritikk og kaller det dårlige valg når man takler situasjonen. 

Folk er ikke like greie når man klager over situasjoner man ikke takler. Da kan det nok hende at de peker på at det var egne valg som førte til dette, og det er jo ikke helt urimelig heller. Folk blir ikke tvunget inn i forhold, eller tvunget til å få barn. Man har tatt disse valgene selv, og så bør man ta ansvar for det selv, og gjøre sitt beste for å takle det. Iallefall ikke sette på seg en "stakkars meg, jeg har vært så uheldig" maske. 

Småbarnslivet er tøft. Punktum. Absolutt alle som blir alene med barn har en historie om hvorfor og hvordan det ble slik, men man valgte selv å få barn. Man valgte kanskje ikke å bli alene, men livet skjer, og man må nesten ta et valg om å takle det. Ikke ha fokus på hvor uheldig man var eller hvor mye vanskeligere det er. 

Jeg tror ikke at folk er generelt ufine mot foreldre som er alene. Isåfall skulle jeg ha opplevd det. I det minste da jeg ble alene med barn med to ulike fedre, i de tre årene det tok før min mann ble frisk og stabil nok til at jeg ga forholdet en ny sjanse. (Noen som ikke var gitt, det at vi kunne finne tilbake til hverandre. Jeg var ALENE de årene, og forberedt på å forbli det.) Jeg tror noen er kritiske til at noen er alene OG klager på hvor tøft og urettferdig det er, og jeg synes ikke den kritikken er helt urimelig. Folk opplever langt tøffere og mer urettferdige ting i livet enn det å bli alene med barn. Sykdom og ulykker er langt mer urettferdig, og langt tøffere enn å få lov til å dele livet med noen små herlige kjærlighetspakker, som også gir mye glede, om de kan være aldri så krevende til tider. Det er heller ikke mer krevende å være alene med barn enn det er å være to, når forhold ikke fungerer bra, så... om noen er negative til aleneforeldre tror jeg egentlig ikke at de er kritiske til at de er alene med barn, men til hvordan de takler å være alene med barn. Eller ikke takler det, for å si det mer presist. Man har jo selv valgt å få barn, og det er et fakta. 

 

 

Endret 12. september 2019 av Trolltunge

[AlenemammaN]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har men treffer aldri han

Anonymkode: 99374...eb2

Stabil mann med orden på økonomi, som virkelig vil ta vare på oss to...??i tykt og tynt.... tror ikke denne arten finnes, ikke nå til dags iaf... leit...

[AlenemammaN]

2 timer siden, Kvelertak skrev:

Sier det om alle. Gir faen i hvilken jobb de har. Skal de ha barn så får de ha tid til barna også. I alle fall en av foreldrene. Mødrene får holde seg hjemme med barna første tiden og senere gi seg tid til de når de kommer fra jobb. Hvis ikke. Hva i all verden skal de med barn?

Jeg tror ikke det finnes alenemødre som får barn pga pengene. Jeg vet.

Selvfølgelig har mange av de to foreldre, men mange er alenemødre også. Folk som driter i ungene sine trenger ikke barn. Uansett om de er to foreldre eller en. Folk er blitt så lat!

Uting å få barn, for så å bare lnske egentid. Helt enig. Og uforståelig. Det er akkurat det jeg ønsker meg. Mer tid til barnet mitt nå når han er liten, og blir sliten og utagerende pga stress og at andre omstendigheter(spesielt en far som har mange myye viktigere ting å foreta seg,enn å ha samværet han har skrevet under på...)

Hvis folk ikke vil tilbringe tid med sine barn, burde de ikke få de barna. Stakkars barn!

[AlkoMann]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor all denne negative holdningen til alenemødre som sliter av forskjellige grunner? 

Ikke skal skattepengene deres hjelpe barn som har mødre som gjør sitt beste, vi skal jobbe helt til man må løpe i barnehagen, unger sliter med stressende og «påtvunget» voksenliv og rutiner. Samtidig hetses dagens foreldre for manglende oppdragelse. Vel, gi meg bittelitt mer TID, så får vi alle mer oppdragne barn!

Anonymkode: bff12...018

Hvordan kan man hate 50 prosent av Norges mødre ?

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AlenemammaN skrev:

Stabil mann med orden på økonomi, som virkelig vil ta vare på oss to...??i tykt og tynt.... tror ikke denne arten finnes, ikke nå til dags iaf... leit...

Offshore menn jeg har pratet tjener nok bra men de var ikke akkurat måteholden med alkohol så nei takk

Anonymkode: 99374...eb2

[AnonymBruker]

49 minutter siden, AlenemammaN skrev:

Du, jeg så stolt av meg selv, og ikke minst kroppen min , som har uante krefter. 

Mener ikke at alle har behov for støtte heller, og skulle selvfølgelig ha klart meg uten. Men når det livet med stress man har er dårlig for barnet, burde man få hjelp. For barnet. Har ikke barnet det bra, har ikke jeg det bra. Iallefall når man ikke får lov til å gi hjelpen barnet trenger(i vårt tilfelle; TID og ro) 

Har jobba lange vakter i over 20 år. Nå trenger jeg 20 timer mindre i uka i en periode, fordi barnet er viktigst akkurat nå. 

I min verden, er dette viktigere enn å miste en time på jobben pr dag. Akkurat nå. Ikke til evig tid.

Hvis du ikke hadde følt deg krenket så hadde du ikke hatt behov for å skrive innlegg om hat. 

Anonymkode: da2cc...1fd

[AlenemammaN]

Jeg er alenemor for en, og JA, er nok litt enige ang de som klarer å bli gravide med forskjellige menn. Hadde ALDRI falt meg inn. 

Dette skjønner jeg at folk ikke syns skattepengene til. Disse ødelegger for oss som vil barnets beste i en utfordrene periode, og må søke hjelp..

[AlenemammaN]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis du ikke hadde følt deg krenket så hadde du ikke hatt behov for å skrive innlegg om hat. 

Anonymkode: da2cc...1fd

Skjønner jo holdningen, da det ser ut som at folk kjenner mange som får unger for penger og andre ting. 

Til opplysning er det akkurat like mange menn som slenger ut svømmerne sine i hytt&gevær. 

Hvis det nå er sånn at jeg som er hardtarbeidend, og vil gjøre det som er riktig, blir satt i bås med 25-åringer og deres problemer med å holde sæd og egg separert, så ser jeg jo hvor dette kommer ifra. Og NÅ føler jeg meg krenket. Det burde jeg jo! Jeg er ikke fan av sånne folk sjæl. 

Gutter som ikke tar ansvar for sæden sin burde føle seg AKKURAT like krenket. Hvis de da ikke har lært om dens egenskaper. 

Uten sæd, ingen barn. Men det er jo alenemødrenes dårlige valg. Kun de. Hva er det? 

Menn er fruktbare typ hele livet, ei dame i ett par døgn i mnd. Så hvem er det som burde føle seg krenket?

Jeg er krenket fordi uvitenhet og dårlig logisk tenking, setter meg som er alenemor(og ikke har slengt med dåsa rundom for å bli gravid) i et sjukt dårlig lys. 

Å ta alle alenemødre som ett, er som å ta alle menn som ett(og det vil nok de ikke ,hvis de finnes, de som er ærlige menn med jobb og ting på stell, modig til å annerkjenne sin kjærlighet til deg) 

 

[Gjest Tutte]

18 minutter siden, AlenemammaN skrev:

Jeg er alenemor for en, og JA, er nok litt enige ang de som klarer å bli gravide med forskjellige menn. Hadde ALDRI falt meg inn. 

Dette skjønner jeg at folk ikke syns skattepengene til. Disse ødelegger for oss som vil barnets beste i en utfordrene periode, og må søke hjelp..

Denne forstod jeg ikke helt. Å få barn med forskjellig menn trenger da ikke bety ikke at man ikke ønsker barnas beste. Og hva har dette med skattepenger å gjøre? Overgangsstønad f.eks får man kun i 3 år, og får ikke ny periode selv om man skulle få nytt barn med en annen mann.

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er nesten en alenemor i praktisk forstand, da mannen min jobber borte hele uka. Så alt av barnehage, skole, lekser, foreldremøter, fritidsaktiviteter, legebesøk, helsestasjon, innkjøp av klær, hva de trenger osv faller på meg. Handling skjer da enten før henting eller med unger etter henting. 

Bilen er min, kjøpt ny før jeg fikk unger og absolutt alt med den bilen skjer på et verksted. Min mann har ikke noe ansvar.

Så stort sett er det utgiftene som blir delt på. Og disse hadde jeg klart alene, da jeg har utdannelse og en trygg jobb.

Så for all del, det er mamge ting som kan være tøft med å være bare en i stedet for to, men alt av det praktiske er ikke en av de tingene vil nå jeg si. 

 

Anonymkode: a9a04...e58

Men nå er det ikke "alenemødre" som deg som møter fordommer. Du blir nok snarere løftet fram som et prakteksemplar som klarer det utroligste, mens en alenemor som gjør nøyaktig det samme 100% av tiden blir kalt en snylter med dårlig dømmekraft og seksualmoral. De fleste alenemødre av i dag har utdannelse og jobb og klarer seg fint, akkurat som deg.

Anonymkode: 3d22e...2f8

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men du får vel penger fra samfunnet?

Anonymkode: 3056a...d75

Selvfølgelig får hu det! Vi bor i norge. Alene mødre blir jo kasta penger etter av staten Norge.

Anonymkode: 17575...59b

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Selvfølgelig får hu det! Vi bor i norge. Alene mødre blir jo kasta penger etter av staten Norge.

Anonymkode: 17575...59b

Eh nei. 

Anonymkode: 79592...315

[AlenemammaN]

16 minutter siden, Tutte skrev:

Denne forstod jeg ikke helt. Å få barn med forskjellig menn trenger da ikke bety ikke at man ikke ønsker barnas beste. Og hva har dette med skattepenger å gjøre? Overgangsstønad f.eks får man kun i 3 år, og får ikke ny periode selv om man skulle få nytt barn med en annen mann.

Sa ikke at man da ikke ønsket barnets beste. Det gjør vel de aller fleste uansett...Men har du en unge, alene, og ikke jobber,ting er vanskelig, så er det jo litt   merkelig å utsette seg selv og et nytt barn for dette....

[AlenemammaN]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Eh nei. 

Anonymkode: 79592...315

Vel, hvis jeg ble kasta penger etter, ville hele denne diskusjonen vært ikke-eksisterende.....

[AnonymBruker]

46 minutter siden, AlenemammaN skrev:

Jeg er alenemor for en, og JA, er nok litt enige ang de som klarer å bli gravide med forskjellige menn. Hadde ALDRI falt meg inn. 

Dette skjønner jeg at folk ikke syns skattepengene til. Disse ødelegger for oss som vil barnets beste i en utfordrene periode, og må søke hjelp..

Så du skal aldri ha flere barn? For du er vel ikke så naiv at du tror man kan si 100% sikkert at et forhold vil vare. Og da risikerer du å bli alene med barn med flere fedre.

Anonymkode: 13143...3e0

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Selvfølgelig får hu det! Vi bor i norge. Alene mødre blir jo kasta penger etter av staten Norge.

Anonymkode: 17575...59b

Nei! Jeg fikk en ekstra barnetrygd, og 1500 kr i bidragsforskudd av staten. Jeg fikk litt lavere skatt riktig nok, men betalte likevel rundt 10000kr skatt i måneden. Jeg fikk altså mye mindre "kastet etter meg" enn jeg selv bidro med til statskassen. 

Ikke alle får noe bidrag engang, og da får de det som regel fra far. Ikke helt urimelig. 

De fleste aleneforeldre jobber og skatter. 

Anonymkode: fd893...352

[AlenemammaN]

22 minutter siden, Tutte skrev:

Denne forstod jeg ikke helt. Å få barn med forskjellig menn trenger da ikke bety ikke at man ikke ønsker barnas beste. Og hva har dette med skattepenger å gjøre? Overgangsstønad f.eks får man kun i 3 år, og får ikke ny periode selv om man skulle få nytt barn med en annen mann.

DET kan jeg alt om. Man mister overgangsstønaden hvis ny samboer faktisk. 

Men jeg mener at det er til barnets beste, å møte deres behov når dette skaper problemer for barnet. Og da må det vel kunne være greit å støtte opp om dette barnet, SOM altså trenger noe mer enn «normale» barn 

 

[AlenemammaN]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så du skal aldri ha flere barn? For du er vel ikke så naiv at du tror man kan si 100% sikkert at et forhold vil vare. Og da risikerer du å bli alene med barn med flere fedre.

Anonymkode: 13143...3e0

Korrekt. Jeg er 40 år, og jeg har evig nok med et barn. Hvis jeg trenger økonomisk hjelp med ett barn, skaffer jeg jo ikke et nytt... Hva er det man tror om alenemødre? Alle er fyllehorer ute etter «rikdommene» et barn fører med seg? Jeg er ikke tilbakestående altså, men det virker som at menn her inne bare kjenner slike damer. Sier litt mer om dere enn om meg.

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Selvfølgelig får hu det! Vi bor i norge. Alene mødre blir jo kasta penger etter av staten Norge.

Anonymkode: 17575...59b

  I forhold til de som er sammen med faren, så fikk jeg en ekstra barnetrygd i måneden.  To barn, tre barnetrygder. Og redusert skatt. Til sammen 4000 i måneden for å forsørge to barn, og bare halvparten av det var fordi jeg var alene.  Vis meg regnestykket som gjør at det gir et overskudd, når barna har fått det de trenger.

Anonymkode: 13143...3e0