Alenemor «hatet»

[AnonymBruker]

1 minutt siden, 007_008_007 skrev:

Ja, jeg kan skjønne at du blir skuffet over det jeg skriver fordi jeg egentlig ikke har slike fordommer. Men steike heller, har hatt så mange negative opplevelser med alenemødre på Møteplassen at det går en faen i meg.

Har du noen ganger tenk på at det kanskje ikke er alenemødrene det er noe galt med...

Anonymkode: 2e0e6...b44

[Gjest 007_008_007]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har du noen ganger tenk på at det kanskje ikke er alenemødrene det er noe galt med...

Anonymkode: 2e0e6...b44

Selvsagt vet jeg det. Men det er alltid to parter og to sider av en sak. På Møteplassen og Sukker ser det ut som at en del alenemødre fremdeles ikke klarer å ta gode avgjørelser. Og nei, det er ikke fordi at de ikke dater meg. Det er hele "mind settet" som er på villspor.

Endret 12. september 2019 av 007_008_007

[AnonymBruker]

33 minutter siden, MadameDeRosa skrev:

Mens alenemora tar ansvar for barna fordi faren er død/uegnet/forlatt henne/voldelig / bor i et annet land etc, så hylles alenefedre om de har akkurat samme situasjonen der de tar 100% av ansvaret. En 100% alenemor er ikke synonymt med løs. 

Vi må tørre å ta debatten om noen burde tenkt seg om mange ganger før de fikk barn med en som er uegnet/voldelig/bor i et annet land/ikke interessert i barn etc. Selvfølgelig er det slik at noen fedre utvikler negative trekk etterhvert, men det finnes også de som man ikke trengte å være noen rakettforsker for å forstå at de ikke egner seg som forelder. Jeg vet selv om et par jenter jeg gikk i lag med på ungdomsskolen som fikk barn tidlig med menn som åpenbart kom til å forlate de. Ikke bare mistenker jeg de nevnte jentene for å ikke skjønne ansvaret med å få barn, jeg er helt sikker på det.

Jeg vet også om flere som velger å få barn når de hverken har ordnet økonomi eller, igjen, her må vi tørre å ta debatten om det er greit?

På den motsatte siden er det mange som i utgangspunktet har tatt greie valg i livet, som likevel ble alenemødre, ikke et vondt ord om de.

Det finnes mange alenemødre der ute som er hverdagshelter, som gir god omsorg til sine barn, og som greier det meste alene. Dette er mennesker jeg beundrer, det er mennesker som burde blitt satt pris på for sin innsats for barn og samfunnet.

Så bildet er sammensatt, men vi kan ikke være redde for å diskutere saken av den grunn. Det er ikke greit med de av alenemødrene som får barn når de hverken er i en livssituasjon som tilsier at de absolutt ikke burde få barn. Legg til at jeg da inkluderer en partner/mann som absolutt ikke er å samle på når vi snakker om omsorgsevner.

 

Anonymkode: 77050...674

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Vi må tørre å ta debatten om noen burde tenkt seg om mange ganger før de fikk barn med en som er uegnet/voldelig/bor i et annet land/ikke interessert i barn etc. Selvfølgelig er det slik at noen fedre utvikler negative trekk etterhvert, men det finnes også de som man ikke trengte å være noen rakettforsker for å forstå at de ikke egner seg som forelder. Jeg vet selv om et par jenter jeg gikk i lag med på ungdomsskolen som fikk barn tidlig med menn som åpenbart kom til å forlate de. Ikke bare mistenker jeg de nevnte jentene for å ikke skjønne ansvaret med å få barn, jeg er helt sikker på det.

Jeg vet også om flere som velger å få barn når de hverken har ordnet økonomi eller, igjen, her må vi tørre å ta debatten om det er greit?

På den motsatte siden er det mange som i utgangspunktet har tatt greie valg i livet, som likevel ble alenemødre, ikke et vondt ord om de.

Det finnes mange alenemødre der ute som er hverdagshelter, som gir god omsorg til sine barn, og som greier det meste alene. Dette er mennesker jeg beundrer, det er mennesker som burde blitt satt pris på for sin innsats for barn og samfunnet.

Så bildet er sammensatt, men vi kan ikke være redde for å diskutere saken av den grunn. Det er ikke greit med de av alenemødrene som får barn når de hverken er i en livssituasjon som tilsier at de absolutt ikke burde få barn. Legg til at jeg da inkluderer en partner/mann som absolutt ikke er å samle på når vi snakker om omsorgsevner.

 

Anonymkode: 77050...674

Men ved å ta en slik debatt så setter du alenemødre i en egen bås, uavhengig av om de klarer seg eller ikke. For du snakker om alenemødre som om de skulle ha vært en stor gruppe med bare idioter som flyr rundt fra mann til mann uten noen form for konsekvenstekning.

Man må isåfall i likhet også ta en debatt om folk som får barn i et ekteskap og går like raskt fra hverandre, folk som flytter fra hverandre for fort og ikke fungerer hver for seg selv om de har barna 50/50.

 

Anonymkode: d2511...a78

[minister-mio]

Hvor finnes dette hatet? Jeg har aldri merket det, men merker meg myten om dobbel barnetrygd og at alenemødre liksom må få hjelp av "samfunnet".

[AnonymBruker]

Jeg er alenemor og jeg synes mange alenemødre/alenefedre er rimelig stusselige. MEN jeg mener det samme om mange par. 

Anonymkode: ef792...8a3

[AnonymBruker]

2 minutter siden, minister-mio skrev:

Hvor finnes dette hatet? Jeg har aldri merket det, men merker meg myten om dobbel barnetrygd og at alenemødre liksom må få hjelp av "samfunnet".

Jeg merker ikke så mye til det i hverdagen, får heller spørsmål om hvordan det kan ha seg at jeg har så god råd som om alle alenemødre enten lever på staten eller har null økonomisk sans.

Anonymkode: d2511...a78

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For du snakker om alenemødre som om de skulle ha vært en stor gruppe med bare idioter som flyr rundt fra mann til mann uten noen form for konsekvenstekning.

Gjør jeg det? Eller orket du ikke å lese innlegget mitt ordentlig? Jeg skrev nemlig dette i mitt innlegg:

 

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

På den motsatte siden er det mange som i utgangspunktet har tatt greie valg i livet, som likevel ble alenemødre, ikke et vondt ord om de.

Det finnes mange alenemødre der ute som er hverdagshelter, som gir god omsorg til sine barn, og som greier det meste alene. Dette er mennesker jeg beundrer, det er mennesker som burde blitt satt pris på for sin innsats for barn og samfunnet.

Så bildet er sammensatt, men vi kan ikke være redde for å diskutere saken av den grunn. Det er ikke greit med de av alenemødrene som får barn når de hverken er i en livssituasjon som tilsier at de absolutt ikke burde få barn. Legg til at jeg da inkluderer en partner/mann som absolutt ikke er å samle på når vi snakker om omsorgsevner

 

Anonymkode: 77050...674

[AnonymBruker]

Jeg merker ikke noe til dette hatet.

Heller tvert i mot. Enkelte synes det er beundringsverdig at jeg klarer meg bra. Arbeider 100%, eier bolig og bil. (Eller banken gjør) og vi lider på ingen måte noen nød. 

Anonymkode: 2472c...8cd

[AnonymBruker]

De jeg kjenner (foreldre på skolen og i nærmiljøet) hates da ikke? Selvsagt «jobber de til de må hente i barnehagen», det må da alle/de fleste foreldre? 

Men kjenner ingen som sliter (mer enn andre) så vidt jeg vet. 

Anonymkode: e8bb8...fe5

[Gjest MadameDeRosa]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De jeg kjenner (foreldre på skolen og i nærmiljøet) hates da ikke? Selvsagt «jobber de til de må hente i barnehagen», det må da alle/de fleste foreldre? 

Men kjenner ingen som sliter (mer enn andre) så vidt jeg vet. 

Anonymkode: e8bb8...fe5

Ikke alt som vises utenpå, men å være aleneforelder er dobbel jobb på alle vis. Mange våkennetter for å rekke unna alt som må gjøres.

Et eksempel: Er man to, kan man dra og handle uten barn f eks. Alle med barn vet jo at å handle i butikken med barn tar fire ganger så lang tid. 

Husarbeid blir delt på to. Utgifter delt på to. Er det noe med bilen så har man en mann som fikser det osv. Som alenemor må man gjøre absolutt alt selv. Så å være alenemor er ikke for den svake. 

[Embla82]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Vi må tørre å ta debatten om noen burde tenkt seg om mange ganger før de fikk barn med en som er uegnet/voldelig/bor i et annet land/ikke interessert i barn etc. Selvfølgelig er det slik at noen fedre utvikler negative trekk etterhvert, men det finnes også de som man ikke trengte å være noen rakettforsker for å forstå at de ikke egner seg som forelder. Jeg vet selv om et par jenter jeg gikk i lag med på ungdomsskolen som fikk barn tidlig med menn som åpenbart kom til å forlate de. Ikke bare mistenker jeg de nevnte jentene for å ikke skjønne ansvaret med å få barn, jeg er helt sikker på det.

Jeg vet også om flere som velger å få barn når de hverken har ordnet økonomi eller, igjen, her må vi tørre å ta debatten om det er greit?

Anonymkode: 77050...674

For hver dame som får barn med en mann som ikke klarer å ta ansvaret, så er der en mann som velger å få barn (ha sex uten kondom) selv om han virkelig ikke er klar for ansvaret. 

Jeg er ikke alenemor selv, og jeg heier på abort om man er gravid uten å være klar for å gi barnet en stabil oppvekst. Men jeg synes det er rart at det er den som faktisk tar på seg ansvaret for barna som får mest dritt om at det er dårlig planlegging eller dumt å få barn. Å få barn er virkelig en omveltning av livet og en stor jobb, alenemødrene har i det minste tatt det på seg når ungen først er der. 

Å bli alenemor er mitt store mareritt. Mannen kan ha sine irriterende sider, og jeg gjør mest hjemme, men det hadde fortsatt vært mye mer jobb og hardere mentalt å være forelder uten ham. 

Jeg vil tro en mann skal være temmelig ubrukelig på hjemmefronten før det å være alenemor føles enklere. Og til tross for det er det overraskende mange som føler det sånn etter at de ble alene. 

[AnonymBruker]

23 minutter siden, MadameDeRosa skrev:

Ikke alt som vises utenpå, men å være aleneforelder er dobbel jobb på alle vis. Mange våkennetter for å rekke unna alt som må gjøres.

Et eksempel: Er man to, kan man dra og handle uten barn f eks. Alle med barn vet jo at å handle i butikken med barn tar fire ganger så lang tid. 

Husarbeid blir delt på to. Utgifter delt på to. Er det noe med bilen så har man en mann som fikser det osv. Som alenemor må man gjøre absolutt alt selv. Så å være alenemor er ikke for den svake. 

Det vet jeg (har vært alene med mine i 6 måneder grunnet utenlandsopphold og det var mer enn nok og veldig slitsomt). Men det gjør da på ingen måte alenemødre hatet, det er mer beundring jeg føler for de som fikser det fint, og sympati med dem som eventuelt måtte slite? Jeg unner dem den der ekstra barnetrygda, og annen hjelp også. 

Anonymkode: e8bb8...fe5

[Gjest MadameDeRosa]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det vet jeg (har vært alene med mine i 6 måneder grunnet utenlandsopphold og det var mer enn nok og veldig slitsomt). Men det gjør da på ingen måte alenemødre hatet, det er mer beundring jeg føler for de som fikser det fint, og sympati med dem som eventuelt måtte slite? Jeg unner dem den der ekstra barnetrygda, og annen hjelp også. 

Anonymkode: e8bb8...fe5

Men er mange med fordommer. Om alle tenkte som deg, hadde verden for alenemødre vært et bedre sted å være. 

[AnonymBruker]

Jeg har vært alenemor. Faktisk var jeg alenemor når jeg bodde med faren til barna. Forskjellen når jeg flyttet ut, var at jeg ikke ble klandret på samme måte når jeg kom i siste liten med lappen over når barna skulle ha ferie. 

Hvorfor jeg fekk 2 barn, og ikke 1 med samme mann? Fordi jeg visste jeg kom til å bli alene. Det jeg ikke visste, var om eller når jeg kom til å treffe en ny. Jeg ville at barnet mitt skulle ha en bror eller søster som kunne følge barnet mitt gjennom hele livet. 

Såklart har det vært travelt. Og ja, jeg har fått støtte til barnetilsyn og overgangsstøtte fra nav. Takk og pris, elles hadde jeg ikke hatt råd til å flytte fra faren. Samme faren som sitter 4 mndr i fengsel nå, for trusler, stalking og trakassering etter bruddet. 

Jeg har aldri vært på sukker eller møteplassen. Hadde tinder en periode. Klarte meg fint alene, så var ikke helt på jakt etter en mann. Og skulle jeg involvere en mann, skulle det være fordi ting ble til det bedre. Av mannfolka jeg møtte stilte jeg aldri krav, men det er klart vi snakket om det at jeg har barn. Og jeg sa tydelig at blir vi sammen, så blir du en mannlig rollemodell for barna mine. Da skal du også ta en del av oppdragelsen og stellet av barna, for dei skal ikke vokse opp og tro at mannfolka ikke skal gjøre slikt. For da vil de ende opp som helgefedre når den tid kommer. Ingen av mannfolka dumpet meg, men jeg dumpet mannfolka. Helt til jeg traff mannen min..... Selv om jeg faktisk har dumpet han også en gang 😅

Anonymkode: 35adf...8d0

[AnonymBruker]

Jeg var alenemor i gamle dager. Det var helt fantastisk. Møtte aldri noe hat. Ikke noe tidsklemme. Livet er en dans på roser når det ikke er en mann involvert. Så ble også alenemortilværelsen veldig romantisert da jeg var barn, på 80-tallet, og det viste seg å stemme. Det var helt overveldende bra. Hadde gjerne valgt å være det igjen, men nå har jeg en grei mann jeg har barn med, så da går det bra det også, men har like god tid som da jeg var alene. 

Anonymkode: 6ea94...2f2

[AnonymBruker]

menn er bare æreløse svake små gutter, å nei stakkars meg, hvorfor går det ikke an med juridisk abort

Anonymkode: 7fb48...bd4

[AnonymBruker]

Jeg hadde vært sammen med barnefaren i ett år før jeg med ett uhell med gravid. Da stakk av han av å ville ikke ta ansvar. Er ikke så veldig mye jeg kan gjøre da. Jeg spurte likevel om han ville være med på ultralyd,fortalte når sønnen ble født,og sendte bilder av babyen selv om han nok ikke var så veldig intressert. For min egen og babyen sin skyld så krevet jeg barnebidrag gjennom NAV.

Anonymkode: e320a...cb7

[absinthia]

1 time siden, MadameDeRosa skrev:

Ikke alt som vises utenpå, men å være aleneforelder er dobbel jobb på alle vis. Mange våkennetter for å rekke unna alt som må gjøres.

Et eksempel: Er man to, kan man dra og handle uten barn f eks. Alle med barn vet jo at å handle i butikken med barn tar fire ganger så lang tid. 

Husarbeid blir delt på to. Utgifter delt på to. Er det noe med bilen så har man en mann som fikser det osv. Som alenemor må man gjøre absolutt alt selv. Så å være alenemor er ikke for den svake. 

Men så slipper man å bruke så mye tid på å diskutere bagateller, slipper å tilpasse deg en annen voksens planer og kan ha matriarkisk enevelde til hverdags.

Noen ting er lettere som aleneforelder, mens andre ting er tyngre. Synes man at det er mer slitsomt å diskutere hva man skal ha til middag, enn bare å lage middagen, så er det ikke akkurat dobbelt arbeid.  

Ja..jeg har vært alenemor til tre i en del år, samt samboer i tilsammen 22 år.  Jeg syntes jeg hadde det helt fint og planla egentlig å ikke finne meg en ny mann, fordi jeg syntes at jeg hadde det så fritt og godt. 

 

 

[AnonymBruker]

1 time siden, MadameDeRosa skrev:

Ikke alt som vises utenpå, men å være aleneforelder er dobbel jobb på alle vis. Mange våkennetter for å rekke unna alt som må gjøres.

Et eksempel: Er man to, kan man dra og handle uten barn f eks. Alle med barn vet jo at å handle i butikken med barn tar fire ganger så lang tid. 

Husarbeid blir delt på to. Utgifter delt på to. Er det noe med bilen så har man en mann som fikser det osv. Som alenemor må man gjøre absolutt alt selv. Så å være alenemor er ikke for den svake. 

Jeg er nesten en alenemor i praktisk forstand, da mannen min jobber borte hele uka. Så alt av barnehage, skole, lekser, foreldremøter, fritidsaktiviteter, legebesøk, helsestasjon, innkjøp av klær, hva de trenger osv faller på meg. Handling skjer da enten før henting eller med unger etter henting. 

Bilen er min, kjøpt ny før jeg fikk unger og absolutt alt med den bilen skjer på et verksted. Min mann har ikke noe ansvar.

Så stort sett er det utgiftene som blir delt på. Og disse hadde jeg klart alene, da jeg har utdannelse og en trygg jobb.

Så for all del, det er mamge ting som kan være tøft med å være bare en i stedet for to, men alt av det praktiske er ikke en av de tingene vil nå jeg si. 

 

Anonymkode: a9a04...e58