Hunden min bjeffer på ukjente folk

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg har en hund på snart 2 år som bjeffer mot folk han ikke kjenner. Det går helt fint å passere folk på tur osv, da går han bare forbi. Det er om jeg stopper og snakker med noen jeg kjenner etc. han begynner å bjeffe mot dem. Han er ikke aggresiv, har aldri sett han knurre. Virker mer som han er usikker/redd. Dette gjør han også om vi får besøk av noen "ukjente". Det går som regel greit om det er noen andre der som hunden kjenner (da blir han overlykkelig - han elsker alle nære venner og familie). Han kan også bjeffe på ukjente hunder, men det problemet er ikke like stort.

Dette begynner å bli irriterende, da jeg nesten gruer meg til å få besøk pga. dette. Det er også slitsomt å støte på noen kjente på tur. Mange blir jo selvsagt redde.

Jeg troor han ble godt sosialisert som valp, "alle" ville jo hilse på han. Han er ellers verdens snilleste, gladeste, tålmodigste og skjønneste hund❤ han er nokså skvetten av seg, med tanke på lyder osv.. så han er en skeptisk og skvetten type. Han har ingen dårlige erfaringer med mennesker eller andre hunder!  Noen tips til hva jeg kan gjøre for å lære han at ukjente folk ikke er skumle?

Anonymkode: 28b2c...fe2

[AnonymBruker]

Det er lurt å skape mer avstand mellom hunden og fremmede slik at han kan bli kjent med dem i sitt eget tempo. Når du møter noen du kjenner kan du stille deg slik at hunden har deg mellom han og dem, og ikke la han gå nærme dem før han slapper mer av. Og for all del ikke la menneskene nærme seg han! Du kan også ta med små, ekstra gode godbiter og gi han disse i en jevn strøm når dere nærmer dere mennesker, slik at han begynner å forbinde menneskene med godbitene.
Når det kommer folk inn, så gi hunden et eget, trygt område der han kan holde seg til han er tryggere på dem. Instruer dem om å ignorere han helt, og la han komme til dem selv når han har lyst, etter at han har roet seg ned.

Min hund knurrer og bjeffer på alt som heter fremmede om de kommer for nær eller oppfører seg merkelig, men hun har blitt mye bedre etter jeg tok i bruk denne godbitmetoden og skapte tilstrekkelig avstand. Istedenfor å fokusere på dem, så ser hun forventningsfullt på meg når vi møter folk, og passeringene har blitt mye lettere. Jeg kan også stå og snakke med mennesker uten problem om jeg instruerer dem i å ignorere henne fullstendig.
Jeg må også holde henne unna besøkende til hun begynner å slappe mer av. Hun vil f.ex. prøve å kontrollere dem ved å hoppe opp mot dem når de går et sted hun har bestemt at de ikke skal få gå (som i retning meg). Hennes adferd er en kombinasjon av at hun vokter området sitt og meg og alt som tilhører henne, og at hun er en litt usikker og følsom hund.

I begynnelsen gjorde jeg mye feil med henne, jeg trodde jeg måtte eksponere henne mer for mennesker, men det ble hun bare verre av. Jeg tror hun ble verre fordi jeg i min iver ikke så på hennes kroppsspråk, men var mest opptatt av "prestasjonene" hennes, nemlig at hun skulle tørre å gå nærmere folk. Det var ikke en god idè. Det som har funket er den avstanden. Hun er blitt tryggere nå når hun vet at mennesker ikke ramler inn i hennes komfortsone fra høyre og venstre, og at hun kan bestemme avstanden selv. Grillet kylling har også hjulpet enormt.

En ting jeg også gjorde feil var at jeg stresset så mye med det. Etter hvert skjønte jeg at det ikke kom til å eskalere, og at hun bare har en ekstremt beskyttende adferd, noe jeg forsåvidt også er glad for. Jeg  hadde besøk av en øst-europeisk håndtverker i fjor sommer som jeg lot henne få hilse på. Han sa at hunder skal jo være beskyttende, det er deres natur og vi har avlet dem for det. Det gikk et lys opp for meg.....her i Norge er vi så mye strengere med  hvordan hundene skal oppføre seg, det er mye mer akseptert at hunder er skeptiske til fremmede i andre land. Jeg har også nylig fått en nabo fra Sør-Amerika, hunden min har bjeffet på henne flere ganger fordi hun og den autistiske sønnen hennes kan dukke opp plutselig og sønnen kan oppføre seg "rart". Men hun har bare sagt at det er jo slik det skal være og at hunden passer på meg. I det siste har hunden min begynt å pistre når hun ser henne istedenfor, og vil bort og hilse. Det har tydeligvis virket at jeg ikke har presset henne til å hilse på folk  

Anonymkode: 99e48...aec

[The Kitten]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei!

Jeg har en hund på snart 2 år som bjeffer mot folk han ikke kjenner. Det går helt fint å passere folk på tur osv, da går han bare forbi. Det er om jeg stopper og snakker med noen jeg kjenner etc. han begynner å bjeffe mot dem. Han er ikke aggresiv, har aldri sett han knurre. Virker mer som han er usikker/redd. Dette gjør han også om vi får besøk av noen "ukjente". Det går som regel greit om det er noen andre der som hunden kjenner (da blir han overlykkelig - han elsker alle nære venner og familie). Han kan også bjeffe på ukjente hunder, men det problemet er ikke like stort.

Dette begynner å bli irriterende, da jeg nesten gruer meg til å få besøk pga. dette. Det er også slitsomt å støte på noen kjente på tur. Mange blir jo selvsagt redde.

Jeg troor han ble godt sosialisert som valp, "alle" ville jo hilse på han. Han er ellers verdens snilleste, gladeste, tålmodigste og skjønneste hund❤ han er nokså skvetten av seg, med tanke på lyder osv.. så han er en skeptisk og skvetten type. Han har ingen dårlige erfaringer med mennesker eller andre hunder!  Noen tips til hva jeg kan gjøre for å lære han at ukjente folk ikke er skumle?

Anonymkode: 28b2c...fe2

Høres ut som han er usikker ja, Når du får besøk av folk hunden ikke kjenner, hvordan sier du til dem at de skal forhoolde seg? 

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei!

Jeg har en hund på snart 2 år som bjeffer mot folk han ikke kjenner. Det går helt fint å passere folk på tur osv, da går han bare forbi. Det er om jeg stopper og snakker med noen jeg kjenner etc. han begynner å bjeffe mot dem. Han er ikke aggresiv, har aldri sett han knurre. Virker mer som han er usikker/redd. Dette gjør han også om vi får besøk av noen "ukjente". Det går som regel greit om det er noen andre der som hunden kjenner (da blir han overlykkelig - han elsker alle nære venner og familie). Han kan også bjeffe på ukjente hunder, men det problemet er ikke like stort.

Dette begynner å bli irriterende, da jeg nesten gruer meg til å få besøk pga. dette. Det er også slitsomt å støte på noen kjente på tur. Mange blir jo selvsagt redde.

Jeg troor han ble godt sosialisert som valp, "alle" ville jo hilse på han. Han er ellers verdens snilleste, gladeste, tålmodigste og skjønneste hund❤ han er nokså skvetten av seg, med tanke på lyder osv.. så han er en skeptisk og skvetten type. Han har ingen dårlige erfaringer med mennesker eller andre hunder!  Noen tips til hva jeg kan gjøre for å lære han at ukjente folk ikke er skumle?

Anonymkode: 28b2c...fe2

Be de om å sette seg ned å hilse på hunden. Ikke rart å reagere når du får besøk av fremmede hunden ikke kjenner

Anonymkode: 0d0e6...ad8

[AnonymBruker]

Hvis du har en rase som genetisk har lettere for å bjeffe, tror jeg det skal mye til for å stoppe bjeffingen helt. Min hund bjeffer når han blir glad, gira, sint, frustrert, er sulten, hva enn det måtte være. 

Han slutter å bjeffe på fremmede når de hilser på han. Han vil bare bli sett. Det er lurt å bare la hunden lukte på hånden, at du ber gjester om å ikke gå dirkete bort å klappe på hodet (selv om få personer kanskje gjør det når en hund bjeffer på dem).

Gi hunden en godbit når den er stille.

Anonymkode: 19cfa...7b8