En mor med svingende humør

[AnonymBruker]

Flere i lignende situasjon?

Hvordan håndterer du det?

 

Min mor har alltid hatt humørsvingninger, vært mye sur og sliten, ser og kommenterer masse feil hos andre (inkludert egne barn). 

Jeg har en grunnleggende følelse i meg om at jeg ikke er bra nok, alltid kan bli bedre, må ta hensyn til alle, samt tenker altfor mye på hva andre eventuelt måtte mene om det jeg er og gjør. 

Anonymkode: 0784b...78b

[Antoinette]

Du har aldri tenkt tanken om at din mor kanskje sliter psykisk?

[AnonymBruker]

Jeg kan kjenne meg igjen i det du skriver, bare at det gjelder min far. Kunne plutselig være i kjempedårlig humør, og ta seg nær av ting vi barna sa på tull. Kunne også være veldig kritisk til oss, og si slemme ting. 

Kjenner meg igjen i det du skriver med at man som voksen er redd for å ta plass, ikke vil skuffe autoriteter, blir litt «flink pike» osv. 

Nå har jeg fått egne barn og er veldig bevisst på å være motsatt av ham. Jeg har også skjønt etterhvert som jeg ble voksen at han må slite med et eller annet psykisk, bare at den voksne generasjonen aldri tar tak i noe sånt og fortrenger 🙄

Dette har ført til at vi kun har et overfladisk forhold i dag, og jeg klarer å distansere meg fra det meste han sier, og ser egentlig ned på ham. Vi ses regelmessig fordi han er bestefar til barna mine, men det er alltid overfladisk. Han er flink og snill med barnebarna.

Orker ikke å ta en prat med han om dette, da jeg ikke tror noe vil synke inn, det vil bare ende i en krangel og stygge ting vil sikkert bli sagt. Og jeg har ikke tid eller ork til det i livet mitt nå. Men dette plager meg ikke i hverdagen, hadde det gjort det hadde jeg kanskje tatt kontakt med psykolog til hjelp med å takle forholdet.

Anonymkode: 93b5a...470

[AnonymBruker]

53 minutter siden, Antoinette skrev:

Du har aldri tenkt tanken om at din mor kanskje sliter psykisk?

Er ikke ts,  men kunne ha vært. 

Du har ett jævla bra poeng faktisk. Det kan godt hende. Er likksom "uttenkelig" at foreldre som har bikket 40 og tilsynelatende har livet på stelll kan slite. Skal ringe henne i dag ❤

Anonymkode: f23ac...e2f

[AnonymBruker]

Vi har alle svingende humør 

Anonymkode: a9672...0ad

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen TS. Men min mor var bipolar og litt annet, veldig ekstrem. Neppe sammenliknbart. Men man skal behandle barna sine bra, ville vurdert å tenke tanken om psykisk sykdom som en annen her nevner. Kan ikke fatte at noen som behandler barna sine dårlig kan være helt friske i hodet. 

Anonymkode: 4c4c4...6c8

[AnonymBruker]

Begge mine foreldre er slik og jeg sliter også i dag med det som nevnes over. Ja, jeg er litt bitter over at de ikke ville vurdere å få hjelp til å kontrollere følelsene sine, men skjønner at jeg må bare legge det bak meg og jobbe utrolig hardt for å ikke komme i samme mønster før jeg selv får barn (får heldigvis hjelp). 

Anonymkode: 28e74...bd8

[AnonymBruker]

Jeg er enig med den et stykke her oppe som mener at den eldre generasjonen har større vanskeligheter for å kontakte psykolog hvis det trengs, enn vi som er foreldre for barn under 18 år i dag!

Anonymkode: 30844...8d7

[AnonymBruker]

Samme her. Min mor hadde et psykisk sammenbrudd da jeg var tidlig i tenårene, og årene før det var mildt sagt ustabile. Det var mye drama og hennes følelser fikk fryktelig stor plass (på bekostning av mine). Hun svingte som en jojo og jeg visste aldri helt hvor jeg hadde henne. Den dag i dag er min mor en av få mennesker som kan få meg skikkelig redd av "ingenting", det vet hun ikke for hun hadde blitt innmari lei seg. Hun er på et langt bedre sted nå og har en god relasjon til barnebarna, så jeg tror ikke det kommer noe godt ut av å rippe opp i gamle sår. Gjort er gjort og spist er spist, selv om jeg nok alltid vil bære preg av en viss usikkerhet, dårlig kontakt med følelser og redsel for å ta plass. 

Er derimot særdeles bevisst på å ikke gjøre det samme mot egne barn. Målet har vært at jeg skal være så stabil og trygg som mulig, samme hva som skjer i mitt eget liv. Det har jeg i stor grad klart, og jeg er glad for å se at mine nå tenåringer er langt tryggere og mer robuste enn jeg var på samme alder.

Anonymkode: 67989...23a

[AnonymBruker]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi har alle svingende humør 

Anonymkode: a9672...0ad

Det forsvarer ikke det å snakke nedsettende til egne barn (eller andre for den saks skyld). 

Anonymkode: 4c4c4...6c8

[AnonymBruker]

At vi alle har svingende humør- eller at jeg bare er sånn- det er en ullen unnskyldning som også er ansvarsfraskrivelse. Man oppfører seg fint overfor alle rundt seg, og spesielt egne barn. 

 

Hvis ikke så oppnår man ikke annet enn å sitte alene til slutt. Får ikke nære relasjoner av å være frekk mot andre.

Anonymkode: 0784b...78b