Fordeling av permisjon, far ikke enig

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

TS her.

I begynnelsen var jeg sykemeldt sånn at far kunne være hjemme pga jeg ikke klarte ta meg av baby + at han fikk omsorgspenger (? Eller noe sånt? Tåkete tid) da jeg var innlagt med betennelser.

Jeg syns det er vanskelig å ta opp det med sykemelding med helsepersonell, med tanke på at jeg er så ofte i kontakt med de så føler jeg at de hadde foreslått det hvis det var aktuelt.. men ja, hadde jeg begynt å jobbe i dag, så hadde jeg holdt ut ca 20 minutter 😅

det er 2 mnd til jeg eventuelt skal begynne å jobbe igjen, og mye kan jo skje. Jeg vet ikke.

litt av greia er at mannen også har lyst å være alene med baby for det er sånn han har sett det for seg. For når jeg er hjemme også så blir det jo mye tid med amming og han vil ikke at jeg skal «gå i veien», han ser for seg lange turer og trening og kafé og det funker dårlig når jeg er så immobil og babyen ammer annenhver time. Jeg kan liksom ikke bli med på fjelltur heller 😅

kanskje det kunne funka at jeg jobba en dag i uka i begynnelsen. Takk for tips. Jeg skal undersøke det litt mer. Har man krav på det, eller kan arbeidsgiver si nei? Jobben min er litt sånn at man er «all in» (jeg jobber innen transport), så da måtte jeg i så fall ha fått tilrettelagte oppg, og de er det ikke så mange av.

Anonymkode: 8f309...c50

Herregud babyen er altfor liten til de tingene der, slik du forklarer situasjonen. Babyen kommer til å være veldig avhengig av mor fram til den er to år. Å dra på fjelltur kafé og trening når babyen ammer hver andre time? Og med dine plager? Han må sette seg inn i mor og barns situasjon så kan de store planene vente til dere er klar! 

Anonymkode: 08516...0dd

[AnonymBruker]

Jeg blir opprørt over dette hinsidige fokuset på likestilling, som er dratt altfor langt. Det er dette som gjør at folk havner i situasjonen som TS. Det høres greit ut før man har fått barn å dele permisjonen, men virkeligheten er ikke slik at mannen og kvinnen er, bør eller kan være likestilt når det gjelder å være gravid, føde eller være med en baby på under et år. 

Det finnes noen heldige, som skinner som sola i graviditeten, føder ukompliserte barn uten problemer, og som er klare for jobb omtrent rett etter fødselen. Av og til føler jeg at det er disse kvinnene, menn og barnløse som har laget regler og systemer rundt graviditet, permisjon og små barn generelt. (Vi andre er kanskje for opptatt med å føde/ta hand om egne problemer i forbindelse med det, til å være der avgjørelsene tas.)

Det er relativt vanlig med helseproblemer i graviditeten, under fødselen eller etterpå, men dette snakkes det dessverre for lite om. Derfor er mange ikke klar over det. 

Synes synd på deg, TS. Det er du som kjenner på kroppen hvordan den har taklet å lage et barn. Det burde også være du som får bestemme når du er klar til å gå tilbake i jobb. 

Anonymkode: cbb9a...eac

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det må jo være mye morsommere for han å være hjemme når baby er litt større. Har sagt det til han at da får han jo gjort mer sammen med han også, men han er veldig opptatt av at han da bare får «snøsesongen» og at det er urettferdig. Kan ikke si jeg får med meg så mye av sesongene selv, men det er han opptatt av. Han vil så gjerne ha litt høst hjemme før snøen kommer.

jeg tror litt av problemet er at han har avtalt dette med jobb og at han har måttet kjempe litt med sjefen for å få det til, at det liksom blir «flaut» å gå tilbake på det. Og i tillegg trives han ikke veldig godt på jobb, så han gleder seg til å ta seg en lang pause fra diverse folk på jobben. Han har også sagt han skal søke nye jobber i permisjonen, så jeg tror han ser frem til det fordi han har tenkt at så snart permisjonen starter så får han liksom orden på livet. 

Jeg får forøvrig heller ikke pumpa noe særlig, så jeg hadde ikke klart å pumpe nok til å gi baby gjennom hele dagen. Klarer kanskje pumpe til ett måltid i løpet av 2 dager. Det er såpass mye jobb for meg (flere timer), så da blir det heller erstatning.

TS

Anonymkode: 8f309...c50

Her er jo hele forklaringen. Men løsningen er ikke å kaste deg ut hjemmefra med din helse og baby trenger deg. Han får bare være litt fleksibel være litt mann og sette baby og deg først. Makan til egoisme. 

Anonymkode: 08516...0dd

[Outlander]

Men jeg seriøs mener at den mannen der trenger en god oppvekking - Når han kommer hjem fra jobben, lempe babyen over på han og si du skal sove noen timer (passe på ungen har fått pupp før han kommer hjem).  Si han ikke skal forstyrre deg da hvis du skal begynne å jobbe om 2 måneder er du nødt til å ha mye "down time" for å bli frisk.  Så når han er hjemme er ungen hans ansvar, inkluderer helger selvfølgelig.  Han skal bare komme til deg med babyen når den trenger mat.  Lover at han kommer til å utsette permisjon haha. 

[Agatha]

Hei TS, tror du må forklare for mannen din hvilken jobb han påtar seg når han skal være hjemme med en liten baby. Kjenner flere menn som har gjort dette og de har brukt hele dagen til å blant annet dra til mors jobb slik at hun og baby får ammet når mor har ammefri. Det er da ikke sånn at han skal få servert ferdig pumpa melk og at du skal ta nettene og alt slitet når han har permisjon.

Synes det er kjempe viktig at han får forklart svært godt hva det innebærer og hvilket ansvar han påtar seg ved å ta ut deler av fellesperioden. Om en ser bort i fra dette så høres det uansett ut som om du trenger sykemelding. Mine barn gikk begge når de var 8mnd og fra det tidspunktet var det full fres. Da tror jeg alle problemene dine i aller høyeste grad vil være til hinder for å være hjemme alene med baby. Dette er det heldigvis en lege som skal vurdere og ikke jobben din eller NAV. Vent en måneds tid også tar du kontakt med lege og NAV, ikke ork å krangle med mannen din om dette. Sørg også for at han har dager hvor han er alene med baby for å få litt perspektiv.

[AnonymBruker]

Jeg er egentlig for likestilling og at far om ønskelig skal få komme mer på banen, men i ditt tilfelle bør dine behov komme først. Selv om dere har lagt en plan og far gleder seg. 

Etter første svangerskap og permisjon ønsket vi at vi skulle dele 50/50 i neste. Men hadde store plager i siste svangerskap og regnet med at det ville ta litt tid å komme i gjenge igjen. Så da ville jeg gjerne ha hele fellesperioden selv. Mannen hadde ikke noe problem med det og var veldig forståelsesfull. Er veldig glad i dag for at jeg har hele fellesperioden for bekkenet har vært helt håpløst og fikk en alvorlig rift som har plaget meg lenge. Det har vært godt å ha tid til å komme seg. For babyens del hadde det ikke spilt noe rolle om vi hadde delt 50/50 eller ei (ammer ikke heller). Pappaen gleder seg til pappaperm og de får 17 uker sammen, det er jo ganske bra 😀

Håper det ordner seg for deg, TS. Og vil tippe at du kvalifiserer for sykemelding. Hvis du orker kan dere kanskje gradere uttaket og ta noen dager hver? Men alt i alt synes jeg at mannen skal ha forståelse for din situasjon! 

Anonymkode: f6d8c...1ce

[regine]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Nei, han ser det ikke  

og blir bare provosert når jeg prøver å vise og forklare. Har vist han i graviditetsboka om brystbetennelse, bekkenløsning, rifter, alt. Den boka vi leste sammen før fødsel! Men han skjønner ikke at jeg har/har hatt det. At det gjelder meg. Da jeg slet med bekkenet i graviditeten var han SÅ behjelpelig med alt, han la til rette og ordna og fiksa. Så det føles nesten som at han tenker han har gjort sitt.

God ide å ta med til helsesøster og fysio. Jeg skal prøve, men tviler på han går med på det. Eller at han hører på de. Han liker ikke (naturlig nok) at folk snakker om han/oss bak hans rygg, så han kan se på det som et svik.

TS

Anonymkode: 8f309...c50

TS - du skal ikke prøve - du skal insisitere. Les innlegget under en gang til og bli forbanna. KREV at mannen er med deg til helsesøster/fysioterapeut/lege og forklarer ham i klartekst hva graviditet og fødsel har gjort med deg og din kropp. KREV også at din permisjon skal og må vare lengre, som en annen også har påpekt, den første måneden av din permisjon var jo du knapt til stede, så far har jo allerede hatt en måned permisjon. 

32 minutter siden, Hactar skrev:

Jeg tror han har låst seg helt fordi han bare vil ut av jobben fortest mulig. Men når det fører til at han beskylder deg for å late som du er syk i den hensikt å gjøre ham vondt, går det for langt. Jeg hadde blitt skikkelig forbanna.

For det første, hvor er tilliten? Hva i all verden har du gjort for å fortjene å bli mistenkeliggjort på den måten? For det andre, hvor er realismen? Når man er hovedansvarlig for en fem måneder gammel baby som fullammes, må den voksne tilpasse seg babyen. Babyen skal ikke måtte lide (miste mat og hvile) fordi pappa vil på dagstur og ikke involvere mor i «sin» permisjon. «Min tur, jeg vil, ikke du, meg, meg, meg!» Dette er holdninger som ikke hører hjemme når man skal ivareta små barn.

Mannen må være med på diskusjonen om hvordan dere best kan løse dette, med en holdning om at dere begge har babyens beste interesse for øye. Diskusjonen er dødfødt om han tror du bare er ute etter å ødelegge for ham. Han må være villig til å se på alternative løsninger, som for eksempel å utsette permisjonen til du er friskere og baby er så stor at han faktisk har sjanse til å gjennomføre planene han ser for seg. Å ville ha høst med babyen blir i så måte en bagatell, da kan han vel heller glede seg over å ha vår? Det er heller ingenting som hindrer ha i å søke nye jobber allerede nå, trenger ikke ha permisjon for å gjøre det.

Jeg tror du må bli skikkelig forbanna, TS. Mannen oppfører seg som en drittsekk ved å betvile det du sier og legge skylda på deg for at ting ikke ble helt som planlagt. Han er ingen god ektemann og mann slik han forholder seg nå, og både for din og babys skyld bør du ta kampen med å virkelig fortelle ham at han ikke kan behandle deg slik. 

 

[AnonymBruker]

Hva om dere lar mannen ta babyen alene en helg eller ihvertfall en overnatting som en test? 

Du drar til fine foreldre, venner, på hotell, hytten eller hva som helst. 

Du pumper. Han får testet ut flaske og permisjonslivet light. Så snakker dere om hvordan det er gått etterpå. 

Anonymkode: d696e...0cb

[AnonymBruker]

Hva sier han om du tar opp dette med at han hadde en måned ekstra på starten av permisjonen? Da du var for syk? Om han ikke forstår noe annet og bare er oppsatt på at dere skal ha 50/50 deling så må jo du iallfall få igjen den måneden han allerede har hatt... det er logisk og det kan han iallfall ikke krangle på med idiotiske argumenter som at du prøver å være slem... Synes og du skal snakke med lege og annet sykepersonell du er i kontakt med om plagene dine at du er bekymret for helsen din når det gjelder jobb om så kort tid og hør hva de mener om saken og om de har noen råd, og om de tenker du bør få sykemelding feks. 

Anonymkode: 4830c...738

[AnonymBruker]

Stusser også på at du mener han har så feil tro på hva de skal gjøre i permisjon og hvor stor baby er, er han ikke sammen med barnet nå? Er han aldri alene med barnet i perioder? Hvis ikke så tenker jeg at det bør starte nå iallfall, så han får mer realitetsorientering på det. Det er jo ikke sånn at han må ha permisjon for å kunne ha alenetid med barnet, han kan jo allerede nå ta med barnet på cafe og tur i helgene, uten deg, om han har så lyst til det.

Anonymkode: 4830c...738

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Det må han faktisk bare legge av seg. Hva er viktigst, hans planer for permisjonen, eller din helse? 

Anonymkode: 3ee96...ecd

Dette er bare tull. Mors del og fellesdel er ikke for mors helse. De første 6 ukene er det.

Barnet har best av at både mor og far er hjemme en periode. Er hun for syk, så får hun sykemelding. Får ikke mor det, så er hun ikke så syk. Da må mor må slå fra seg at barnet ikke skal frarøves en periode hjemme med far på grunn av hennes helse som tross alt ikke er dårligere enn at hun ikke får sykemelding bestemt av helsepersonell.  

Slutt med morsfokuset. Det er barnet det er snakk om. Det eksisterer heller ingen forskning for at fullamming ut over 4 måneder har noe som helst helseeffekt, til tross for jordmødre som har et yrke som gjør at de vil gjøre alt for mødre og ville hatt 8 måneder til mor. Det er ingen sannhet i det. 

Anonymkode: 32c51...250

[Taffel]

Jeg forstår deg, men jeg synes det høres ut som at han virkelig mistrives på jobb, har sett veldig frem til å slippe å gå dit, og samtidig få områ seg til å finne en ny jobb. Nå ser han at dette kan gå i grus, og er fortvilet over det. Dermed bruker han litt kjipe argument for å få holde fast på at det skal bli slik som han har gledet seg til, og maser på deg fordi dette er noe han virkelig ønsker seg, og håper at du skal holde deg tl den opprinnelige planen. Kan det være slik? Kan du skifte strategi og rett og slett spørre ham om det er slik det henger sammen? Hvis han kan annerkjenne for seg selv at det er det er det han egentlig sliter med, så har dere et helt annet grunnlag for å drøfte hvordan det skal bli. Med alle dine plager så kan det godt hende at fastlegen din vurderer det slik at du skal sykemeldes i hans periode for avlastning og rekonvalesens, og han bør virkelig prøve å få seg en ny jobb. Det er pyton å tilbringe halve livet sitt på en jobb man ikke har det bra i. Nå har dere et høyt konfliktnivå og begge er ganske fortvilet, prøv å få det ned til å finne ut hva som er det egentlige problemet hans. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette er bare tull. Mors del og fellesdel er ikke for mors helse. De første 6 ukene er det.

Barnet har best av at både mor og far er hjemme en periode. Er hun for syk, så får hun sykemelding. Får ikke mor det, så er hun ikke så syk. Da må mor må slå fra seg at barnet ikke skal frarøves en periode hjemme med far på grunn av hennes helse som tross alt ikke er dårligere enn at hun ikke får sykemelding bestemt av helsepersonell.  

Slutt med morsfokuset. Det er barnet det er snakk om. Det eksisterer heller ingen forskning for at fullamming ut over 4 måneder har noe som helst helseeffekt, til tross for jordmødre som har et yrke som gjør at de vil gjøre alt for mødre og ville hatt 8 måneder til mor. Det er ingen sannhet i det. 

Anonymkode: 32c51...250

Barnet frarøves ikke far, hva er dette for noe tull å skrive! Og i Norge er retningslinjene fullamming til 6 mnd uansett hvor mye konspirasjon du mener det er.

Anonymkode: bd327...63a

[Rucula]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

TS her.

I begynnelsen var jeg sykemeldt sånn at far kunne være hjemme pga jeg ikke klarte ta meg av baby + at han fikk omsorgspenger (? Eller noe sånt? Tåkete tid) da jeg var innlagt med betennelser.

Jeg syns det er vanskelig å ta opp det med sykemelding med helsepersonell, med tanke på at jeg er så ofte i kontakt med de så føler jeg at de hadde foreslått det hvis det var aktuelt.. men ja, hadde jeg begynt å jobbe i dag, så hadde jeg holdt ut ca 20 minutter 😅

det er 2 mnd til jeg eventuelt skal begynne å jobbe igjen, og mye kan jo skje. Jeg vet ikke.

litt av greia er at mannen også har lyst å være alene med baby for det er sånn han har sett det for seg. For når jeg er hjemme også så blir det jo mye tid med amming og han vil ikke at jeg skal «gå i veien», han ser for seg lange turer og trening og kafé og det funker dårlig når jeg er så immobil og babyen ammer annenhver time. Jeg kan liksom ikke bli med på fjelltur heller 😅

kanskje det kunne funka at jeg jobba en dag i uka i begynnelsen. Takk for tips. Jeg skal undersøke det litt mer. Har man krav på det, eller kan arbeidsgiver si nei? Jobben min er litt sånn at man er «all in» (jeg jobber innen transport), så da måtte jeg i så fall ha fått tilrettelagte oppg, og de er det ikke så mange av.

Anonymkode: 8f309...c50

For en sykt egoistisk mann...

Dama har ødelagt kropp og helse gjennom svangerskap og fødsel, men nei...han liker ikke at mor skal få være hjemme og bli frisk, for det var ikke sånn han hadde tenkt seg det    

OMG, jeg lar meg stadig sjokkere over mannfolks ekstreme egoisme!!

[AnonymBruker]

4 hours ago, Albbas said:

 

 

Problemet for ts er at det er aktivitetsplikt for mor mens far har fellesperioden. Hun må altså jobbe. Hun kan kun være sykemeldt og hjemme samtidig med far hvis hun er syk i så stor grad at hun ikke er i stand til å ta vare på barnet - men det har hun jo vist at hun er i stand til... Hvis hun er i stand til å passe barn mens hun er sykemeldt, må far jobbe. 

En mulig løsning er at far tar fedrekvote først, og utsetter fellesdelen? Går det an? Dere må høre med nav. Mor har nemlig ikke aktivitetsplikt under fedrekvota, så da kan mor være sykemeldt og hjemme. 

Far ja. Fint ta fedrekvote først. Nav anbefaler det. Sykemelding er likestilt med arbeid om mor har jobbet 1 dag først. Jeg ble sykemeldt for noe helt annet mens far tok permisjon (fellesdel) og det var ok.

Anonymkode: da5f9...afa

[AnonymBruker]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette er bare tull. Mors del og fellesdel er ikke for mors helse. De første 6 ukene er det.

Barnet har best av at både mor og far er hjemme en periode. Er hun for syk, så får hun sykemelding. Får ikke mor det, så er hun ikke så syk. Da må mor må slå fra seg at barnet ikke skal frarøves en periode hjemme med far på grunn av hennes helse som tross alt ikke er dårligere enn at hun ikke får sykemelding bestemt av helsepersonell.  

Slutt med morsfokuset. Det er barnet det er snakk om. Det eksisterer heller ingen forskning for at fullamming ut over 4 måneder har noe som helst helseeffekt, til tross for jordmødre som har et yrke som gjør at de vil gjøre alt for mødre og ville hatt 8 måneder til mor. Det er ingen sannhet i det. 

Anonymkode: 32c51...250

Nei, det er ikke bare barnet det er snakk om. Det er også mors helse. 

Anbefalingen er fullamming til 6 mnd, med morsmelk som hovednæring HELE første år. At du er uenig og memer forskningen viser noe annet får du bare mene. Det er tull. 

Barnet har overhode ikke bruk for far så tidlig. Beklager, slik funker ikke naturen. Hormoner og behov knytter mor og barn sammen på en måte menn aldri kan begynne å fatte. 

Mor opplever mange plager etter fødsel, hun har ikke fått hatt permisjon med barnet hvor hun kan slappe av og knytte bånd, da bør hun få oppleve det før far tar over. 

Du får komme med forkning som motbeviser at morsmelk er best, og at det ikke er behov for morsmelk som hovednæring? Gleder meg til å se svadaet du kommer opp med

Anonymkode: c0067...b07

[AnonymBruker]

Synes det er interessant at TS og mange av dere andre sidestiller permisjon med å slappe av og kose seg. For å si det sånn, for meg var det ekstremt mye mindre belastende å være på jobb enn å være hjemme med babyen!

Ære være menn som med glede tar sin del av småbarnsperioden. KG er full av damer som mener at de har mer rett på permisjon på grunn av fysiske plager i forbindelse med fødsel, det ser vi gang på gang, men det er en gang slik at permisjonen ikke er til for å helbrede underliv og bryster. Den er til for babyen, som skal knytte bånd med mor OG far.

Ved plager må man få seg sykemelding, og hvis man er så syk at man ikke kan jobbe, er man vel fort også så syk at man ikke kan ta seg av barnet, hvorpå far kommer på banen. Hvis man ikke er så syk at man ikke kan ta seg av barnet, er man høyst sannsynlig heller ikke så syk at man ikke kan jobbe.

Det er veldig mange som ser for seg all verdens dommedagsutfall i forbindelse med det å begynne på jobb igjen mens babyen er hjemme med ubrukelige far, men de fleste innser når de bare kommer i gang igjen at det ikke var så verst likevel.

Forøvrig tror jeg det dere trenger, er parterapi. Ingenting av det du sier om han og det du sier at han sier om deg, høres sunt ut.

Anonymkode: 2b1ce...aa7

[AnonymBruker]

Vi var i omtrent samme situasjon som dere. Jeg forklarte han at jeg trengte litt mer tid med babyen, fordi de fem første månedene utelukkende var tøffe, og fordi bekkenet mitt fortsatt gjorde vondt. Han forstod at jeg ikke var klar til å gå tilbake til jobb, men siden han også ønsket å være mer hjemme med barnet, gjorde vi det sånn at han tok ulønnet permisjon etter hans permisjon var over. Han synes uansett at barnet var mye triveligere å være med når det var rundt året enn det var ved 6-7 måneder. 

Anonymkode: a70d9...9f8

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Synes det er interessant at TS og mange av dere andre sidestiller permisjon med å slappe av og kose seg. For å si det sånn, for meg var det ekstremt mye mindre belastende å være på jobb enn å være hjemme med babyen!

Ære være menn som med glede tar sin del av småbarnsperioden. KG er full av damer som mener at de har mer rett på permisjon på grunn av fysiske plager i forbindelse med fødsel, det ser vi gang på gang, men det er en gang slik at permisjonen ikke er til for å helbrede underliv og bryster. Den er til for babyen, som skal knytte bånd med mor OG far.

Ved plager må man få seg sykemelding, og hvis man er så syk at man ikke kan jobbe, er man vel fort også så syk at man ikke kan ta seg av barnet, hvorpå far kommer på banen. Hvis man ikke er så syk at man ikke kan ta seg av barnet, er man høyst sannsynlig heller ikke så syk at man ikke kan jobbe.

Det er veldig mange som ser for seg all verdens dommedagsutfall i forbindelse med det å begynne på jobb igjen mens babyen er hjemme med ubrukelige far, men de fleste innser når de bare kommer i gang igjen at det ikke var så verst likevel.

Forøvrig tror jeg det dere trenger, er parterapi. Ingenting av det du sier om han og det du sier at han sier om deg, høres sunt ut.

Anonymkode: 2b1ce...aa7

Men så er det nå engang slik at folk er forskjellige og folk har ulike typer jobber. Med min jobb er det mer avlastende å være i permisjon og bli bedre enn å gå for tidlig ut i jobb. Men jeg er jo hovedsakelig i permisjon for å være med baby, så klart. Det er lov å se en sak fra flere sider og det er lov å bruke permisjonen til å komme seg rent fysisk. 

Anonymkode: f6d8c...1ce

[regine]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Synes det er interessant at TS og mange av dere andre sidestiller permisjon med å slappe av og kose seg. For å si det sånn, for meg var det ekstremt mye mindre belastende å være på jobb enn å være hjemme med babyen!

I TS sin situasjon så er det jo FAR som skal "slappe av og kose seg" i permisjon, ikke mor. Hun har så mange helseplager at "slappe av og kose seg" foreløpig har vært en utopi. 

Ære være menn som med glede tar sin del av småbarnsperioden. KG er full av damer som mener at de har mer rett på permisjon på grunn av fysiske plager i forbindelse med fødsel, det ser vi gang på gang, men det er en gang slik at permisjonen ikke er til for å helbrede underliv og bryster. Den er til for babyen, som skal knytte bånd med mor OG far.

Vet du hva - dette er faktisk feil. Lengre fødselspermisjon er også for å gi mor mulighet til å komme seg etter graviditet og fødsel, i tillegg til å knytte bånd til barnet. Og ja, barnet skal knytte seg både til mor og far - men om far utsetter permisjonen med noen måneder slik at også mor har det bedre, så kan han fortsatt knytte bånd. Selv med jobb er han hjemme ettermiddager/kvelder og helger og bør jo da ta klare initiativ etc nettopp for å knytte bånd. Samtidig som mor også får lov til det. 

 

Anonymkode: 2b1ce...aa7

Vi har gode permisjonsordninger i Norge, ordninger som skal ivareta både mor og barn, og far og barn. Samtidig må man ikke se seg blind på at alt skal være millimeterlikt - utgangspunktet er jo ikke det, så da blir jo også resultatet skjevt. I TS sin situasjon så vil det høyst sannsynlig være bedre for familien OG for samfunnet om mor får være hjemme noen måneder ekstra med permisjon. Far bør være voksen nok til å innse at han, som verken har gått gravid, fått bekkenplager, født og revnet, har mindre behov for å kose seg hjemme enn det mor har. Ut fra et samfunnsøkonomisk perspektiv er jo dette også bedre, skal samfunnet først betale fars permisjonspenger og så mors sykepenger, i stedenfor at man klarer seg med kun permisjonspengene, fordi mor får lov til å bruke den tiden det tar på å komme seg. 

Mor har i praksis hatt 2 av 3 mnd permisjon til nå og skal ha 2 til. Deretter skal far ha 5 mnd...... Dette er ikke rettferdig, ettersom mor da i praksis får 1 mnd mindre enn far.