Fordeling av permisjon, far ikke enig

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Cyndaquil skrev:

Hva med å si noe som " det er viktig for meg at du og junior får kvalitetstid/permisjonstid sammen, men hvorfor må den tiden starte når han er 5 mnd? Hva er galt med at den tiden forskyves til han er 8 mnd? Og så forklare både formen din, påpeke at han ammer mye fortsatt og om natten. Og ikke minst Mammahjertet ditt. Far har jo masse permisjon etter de nye regelendringene.  Så er ikke som om han får lite tid med gutten om du får 2 mnd til feks. 

Jeg synes ikke mødre skal måtte jages tilbake på jobb så snart ungen er ferdig med spedbarntiden og hovedamming. Jeg mener mødre skal kunne bli hjemme med babyene sine i iallefall  8mnd om de ønsker det. Uten at fedre, politikere og samfunnet gir dem dårlig samvittighet for det. Far og barns permisjonstid er like dyrebar og kvalitetstid om ukene starter fra 8-10 mnd enn 6 mnd 

 

 

Ja, det må jo være mye morsommere for han å være hjemme når baby er litt større. Har sagt det til han at da får han jo gjort mer sammen med han også, men han er veldig opptatt av at han da bare får «snøsesongen» og at det er urettferdig. Kan ikke si jeg får med meg så mye av sesongene selv, men det er han opptatt av. Han vil så gjerne ha litt høst hjemme før snøen kommer.

jeg tror litt av problemet er at han har avtalt dette med jobb og at han har måttet kjempe litt med sjefen for å få det til, at det liksom blir «flaut» å gå tilbake på det. Og i tillegg trives han ikke veldig godt på jobb, så han gleder seg til å ta seg en lang pause fra diverse folk på jobben. Han har også sagt han skal søke nye jobber i permisjonen, så jeg tror han ser frem til det fordi han har tenkt at så snart permisjonen starter så får han liksom orden på livet. 

Jeg får forøvrig heller ikke pumpa noe særlig, så jeg hadde ikke klart å pumpe nok til å gi baby gjennom hele dagen. Klarer kanskje pumpe til ett måltid i løpet av 2 dager. Det er såpass mye jobb for meg (flere timer), så da blir det heller erstatning.

TS

Anonymkode: 8f309...c50

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis du virkelig mener at disse plagene krever at du er hjemme en stund til, så burde du få deg en sykemelding.. Far har jo såklart rett på sitt, og når dere har lagt en plan så burde du følge den. Tenk på hvor lyst til har til å være hjemme, far har like mye lyst. Så isteden for at en av dere skal gi og den andre ta, så går dere etter planen dere la sammen. 

Anonymkode: 17c4a...93f

Det er ikke helt slik det funker, uansett hvor mye far vil være hjemme.. 

Anonymkode: c0067...b07

[AnonymBruker]

14 minutter siden, Albbas skrev:

Mye kan jo skje på to måneder. Men HVIS du blir sykemeldt, så får ikke mannen din ta ut fellesperioden, ettersom du er i stand til å ta vare på barnet (med mindre tilstanden din forverrer seg). Så du bør kanskje advare mannen din om dette...

Norge er forøvrig saksøkt pga dette tåpelige aktivitetskravet som diskriminerer menn, så hvis mannen din blir sur får han trøste seg med det.

 

Ah, det er et godt poeng. Herregud så innvikla alle disse reglene er! Så hvis jeg er frisk nok til å være hjemme men ikke frisk nok til å jobbe, så kan far uansett ikke ta ut permisjon? Eller han kan ta ut pappperm men ikke fellesperioden? Han kommer garantert til å si det er jeg som gjør meg vanskelig, så får finne noen artikler på det og vise han at det ikke er jeg som er vanskelig 😅

TS

Anonymkode: 8f309...c50

[AnonymBruker]

Er du sikker på at denne mannen var moden nok til å bli far? Det du skriver her tyder nemlig på at han ikke var/er det. Du gikk gravid, du fødte og DU sliter enormt med ettervirkningene av dette. Mannen har ikke gjenngått det samme som du. Selvfølgelig er det du som burde hatt mest av denne permisjonen. 

Anonymkode: e5cf6...84b

[AnonymBruker]

6 minutter siden, regine skrev:

Jeg skal ikke uttale meg om regelverket ang sykemelding kontra permisjon - men det jeg lurer på er følgende: SER ikke mannen din at du ikke er frisk? SER han ikke hvor vanskelig du har for å bevege deg, at du har vært innlagt (!) pga brystbetennelse og at du generelt har redusert helse pga graviditet og fødsel? 

For meg høres det helt utrolig ut at det skal være "greit" at far skal kunne ta ut så mye permisjon som dere hadde ønsket når du helt åpenbart har fått såpass mye plager etter graviditet/fødsel at det vil være til beste for alle om du kan være hjemme en lengre periode. 

Jeg er helt for at far skal knytte bånd etc, til baby og det er kjekt med egen tid, men hvis han er så lite empatisk ifht til mors klare og tydelige helseplager så må jeg si jeg undres over hans prioriteringer. Han mener altså at hans tid med baby skal gå på bekostning av din helse...... sjarmerende fyr. 

Kanskje du kan snakke med helsesøster/jordmor og forklare hvordan du har det og så ta med mannen så han kan få en realitetsorientering hva det faktisk har betydd for din kropp og helse at du har gått gravid og født? Det burde iallfall bidra til at han får en klarere forståelse for at dette handler om din helse, også etter permisjon og barsel. 

Nei, han ser det ikke  

og blir bare provosert når jeg prøver å vise og forklare. Har vist han i graviditetsboka om brystbetennelse, bekkenløsning, rifter, alt. Den boka vi leste sammen før fødsel! Men han skjønner ikke at jeg har/har hatt det. At det gjelder meg. Da jeg slet med bekkenet i graviditeten var han SÅ behjelpelig med alt, han la til rette og ordna og fiksa. Så det føles nesten som at han tenker han har gjort sitt.

God ide å ta med til helsesøster og fysio. Jeg skal prøve, men tviler på han går med på det. Eller at han hører på de. Han liker ikke (naturlig nok) at folk snakker om han/oss bak hans rygg, så han kan se på det som et svik.

TS

Anonymkode: 8f309...c50

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Nei, han ser det ikke  

og blir bare provosert når jeg prøver å vise og forklare. Har vist han i graviditetsboka om brystbetennelse, bekkenløsning, rifter, alt. Den boka vi leste sammen før fødsel! Men han skjønner ikke at jeg har/har hatt det. At det gjelder meg. Da jeg slet med bekkenet i graviditeten var han SÅ behjelpelig med alt, han la til rette og ordna og fiksa. Så det føles nesten som at han tenker han har gjort sitt.

God ide å ta med til helsesøster og fysio. Jeg skal prøve, men tviler på han går med på det. Eller at han hører på de. Han liker ikke (naturlig nok) at folk snakker om han/oss bak hans rygg, så han kan se på det som et svik.

TS

Anonymkode: 8f309...c50

Mannen din høres rett og slett ikke helt god ut. 

Jeg hadde i hvert fall ikke fått flere barn med han. 

Anonymkode: c0067...b07

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er du sikker på at denne mannen var moden nok til å bli far? Det du skriver her tyder nemlig på at han ikke var/er det. Du gikk gravid, du fødte og DU sliter enormt med ettervirkningene av dette. Mannen har ikke gjenngått det samme som du. Selvfølgelig er det du som burde hatt mest av denne permisjonen. 

Anonymkode: e5cf6...84b

Vi burde aldri ha planlagt dette så lenge før fødsel! Angrer som en hund. Jeg trodde virkelig at jeg ville tilbake til jobb raskt, at det skulle gå fint (andre klarer det jo..). Æææærh. Angrer!! Vi burde diskutert andre senarioer, at ting kan skje. Men spist er spist.

Han var ikke sånn før fødsel! Hadde veldig lyst på barn, var kjempefin i graviditeten, også i begynnelsen etter baby ble født. Er egentlig siste mnd det har begynt, når jeg begynte å snakke om at jeg var usikker på permisjonsfordelingen. Han mener det går så mye bedre nå enn i juni/juli, så da er jeg bare negativ som tar sorger på forskudd. Jeg bare ser ikke hvordan jeg skal være klar for jobb om 2 mnd, men det kan jo faktisk hende – hvem vet! Jeg bare gruer meg

TS

Anonymkode: 8f309...c50

[Cyndaquil]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det må jo være mye morsommere for han å være hjemme når baby er litt større. Har sagt det til han at da får han jo gjort mer sammen med han også, men han er veldig opptatt av at han da bare får «snøsesongen» og at det er urettferdig. Kan ikke si jeg får med meg så mye av sesongene selv, men det er han opptatt av. Han vil så gjerne ha litt høst hjemme før snøen kommer.

jeg tror litt av problemet er at han har avtalt dette med jobb og at han har måttet kjempe litt med sjefen for å få det til, at det liksom blir «flaut» å gå tilbake på det. Og i tillegg trives han ikke veldig godt på jobb, så han gleder seg til å ta seg en lang pause fra diverse folk på jobben. Han har også sagt han skal søke nye jobber i permisjonen, så jeg tror han ser frem til det fordi han har tenkt at så snart permisjonen starter så får han liksom orden på livet. 

Jeg får forøvrig heller ikke pumpa noe særlig, så jeg hadde ikke klart å pumpe nok til å gi baby gjennom hele dagen. Klarer kanskje pumpe til ett måltid i løpet av 2 dager. Det er såpass mye jobb for meg (flere timer), så da blir det heller erstatning.

TS

Anonymkode: 8f309...c50

Huff det virker som at pappaen har et romatisert bilde av hva permisjonstiden med en liten baby er. Han ser for seg kafeturer, lamgr trilleturer og bare fryd og sol og en baby som er glad . Ja jøss jeg husker 4-6 mnd alderen. Selvom junior nettopp hadde fått mat før jeg forsøkte meg på en badetur, kunne det likevel hende han ble grinete og sulten/sliten. Og man endte med å prøve å stres spise maten sin mens man matet baby. Eller lange trilleturer der baby plutselig midt på turen fant ut at nå ville han ikke være i vogn mer og ville opp og bli holdt/nærhet. Da er de 5 km hjem langt og såre med med en baby som bare vil ha kos. I vårt tilfelle overtok far når baby var 9 mnd. Da var han mer våken, forutsigbar, likte kafeturer og utflukter og spiste både brød og grøt helt fint. Drakk flaske og tutekoop. Enkelt for pappa med en baby som var større/mer hardfør og man kunne gjøre mer med. De fant på masse gøy mens jeg var på jobb. Hadde aldri forlatt han før. Da var han mer utrygg, veldig knyttet til meg og ikke veldig rutinert på mat. Å dra tilbake på jobb i 5-6 hadde vært slemt for baby

Hva med å forklare det til pappaen? At de han drømmer i permisjonstiden er lettere å få til ned en eldre baby enn liten en? Om babyen din er litt som min var i småbaby alder er det ikke bare bare å komme seg på lange turer eller kafe i hytt og pine. 

 

 

[solmåneogstjerner]

Uff han mannen din høres ikke helt god ut. Beklager, men det gjør han virkelig ikke. Jeg vet ikke helt hvordan reglene er på sykemelding og permisjon, men jeg ville tatt en telefon til nav for å høre.

Men uansett: han må jo kunne klare å forstå litt mer av dine helseproblemer. Er dette mannen du skal dele livet ditt og ansvaret for et barn med? Han må seriøst skjerpe seg. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi burde aldri ha planlagt dette så lenge før fødsel! Angrer som en hund. Jeg trodde virkelig at jeg ville tilbake til jobb raskt, at det skulle gå fint (andre klarer det jo..). Æææærh. Angrer!! Vi burde diskutert andre senarioer, at ting kan skje. Men spist er spist.

Han var ikke sånn før fødsel! Hadde veldig lyst på barn, var kjempefin i graviditeten, også i begynnelsen etter baby ble født. Er egentlig siste mnd det har begynt, når jeg begynte å snakke om at jeg var usikker på permisjonsfordelingen. Han mener det går så mye bedre nå enn i juni/juli, så da er jeg bare negativ som tar sorger på forskudd. Jeg bare ser ikke hvordan jeg skal være klar for jobb om 2 mnd, men det kan jo faktisk hende – hvem vet! Jeg bare gruer meg

TS

Anonymkode: 8f309...c50

Selvfølgelig gruer du deg. Du har jo ikke en gang fått koset deg i permisjonen. Det skulle bare mangle at du som har født også skal få ha en fin permisjonstid hvor du kan knytte bånd uten vondter og plager. 

Anonymkode: c0067...b07

[AnonymBruker]

Kunne du latt diskusjonen ligge en mnd? Og kanskje latt han ta ansvar for baby en dag i helgen her og der, slik at han får følelsen av hvordan det er å ha fullt ansvar? Så, når det er ca en mnd igjen, diskutere situasjonen med fastlegen din, basert på helsa di da, først alene, og så evt sammen med mannen din, om legen må forklare han at du rett og slett ikke har helse til å jobbe, og at han da ikke kan ta felleskvote? Han får da velge selv om han vil ta fedrekvoten tidlig, eller jobbe mens du blir friskere. 

 

Alle som skal fordele permisjon burde lese tråden din. Samfunnet er så innstilt på 50/50, men det ER forskjeller ifbm fødsel og spedbarnsperioden!!!! Jeg har sagt til alle mine venninner at 50-50 fordeling betyr at mor tar de første tre mnd, for de teller ikke som perm, så kan man fordele perioden som da er igjen 50-50, og være fornøyd med å være et likestilt par...

Anonymkode: cd2b0...465

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Cyndaquil skrev:

Huff det virker som at pappaen har et romatisert bilde av hva permisjonstiden med en liten baby er. Han ser for seg kafeturer, lamgr trilleturer og bare fryd og sol og en baby som er glad . Ja jøss jeg husker 4-6 mnd alderen. Selvom junior nettopp hadde fått mat før jeg forsøkte meg på en badetur, kunne det likevel hende han ble grinete og sulten/sliten. Og man endte med å prøve å stres spise maten sin mens man matet baby. Eller lange trilleturer der baby plutselig midt på turen fant ut at nå ville han ikke være i vogn mer og ville opp og bli holdt/nærhet. Da er de 5 km hjem langt og såre med med en baby som bare vil ha kos. I vårt tilfelle overtok far når baby var 9 mnd. Da var han mer våken, forutsigbar, likte kafeturer og utflukter og spiste både brød og grøt helt fint. Drakk flaske og tutekoop. Enkelt for pappa med en baby som var større/mer hardfør og man kunne gjøre mer med. De fant på masse gøy mens jeg var på jobb. Hadde aldri forlatt han før. Da var han mer utrygg, veldig knyttet til meg og ikke veldig rutinert på mat. Å dra tilbake på jobb i 5-6 hadde vært slemt for baby

Hva med å forklare det til pappaen? At de han drømmer i permisjonstiden er lettere å få til ned en eldre baby enn liten en? Om babyen din er litt som min var i småbaby alder er det ikke bare bare å komme seg på lange turer eller kafe i hytt og pine. 

 

 

Ja, han tror baby skal spise brødskive og bli med på tur i skauen. Han ser for seg en ettåring, egentlig. Han kommer jo til å bli så skuffa også, når han skjønner hvordan det blir  kommer vel til å si at han angrer, da.. men da er det kanskje for sent å bytte igjen? Eller kan han begynne å ta ut fellesperioden som planlagt, og så kan vi gjøre om igjen etter en uke feks? Når han skjønner at han ikke kommer seg ut, at han må varme opp mat, sørge for søvn, trøste og bysse etc? 9 mnd hadde vært mye bedre!

TS

Anonymkode: 8f309...c50

[Ulven]

Jeg tenker at som minimum må du få tilbake den måneden far gikk hjemme med babyen, og hvor du var for syk til å ta vare på den og deg selv. Du gikk jo på en måte glipp av en måned av din permisjonstid, så når far her ikke klarer å se dine argumenter i forhold til helseog permisjon, får du bruke dette argumentet. 

 

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Selvfølgelig gruer du deg. Du har jo ikke en gang fått koset deg i permisjonen. Det skulle bare mangle at du som har født også skal få ha en fin permisjonstid hvor du kan knytte bånd uten vondter og plager. 

Anonymkode: c0067...b07

Tusen takk ❤️ Det er godt med forståelse, føler meg mye bedre allerede.

TS

Anonymkode: 8f309...c50

[AnonymBruker]

Skjønner dette er en veldig vanskelig situasjon, men synes likevel folk kan holde seg for god til å kalle TS sin man «ikke helt god». Det er ikke vanskelig å forstå at han ikke skjønner alvoret; han har aldri kjent det på kroppen selv! 

Og så lurer jeg på dette med vintersesongen (som jeg selv synes var helt pyton, så jeg skjønner ham godt der) hva gjør dere til våren? Bor dere i en kommune der dere får plass til våren? Kan det være et alternativ for dere (økonomisk) at du tar ulønnet permisjon frem til eks jul, så tar han permisjon fra jul til sommeren? 

Tror dere trenger hjelp til å få snakket skikkelig om hvordan du har det, men gjør det samtidig som dere ser på alle alternativene som finnes og konsekvensen av de ulike alternativene for dere alle tre:

Anonymkode: efa3c...9ec

[AnonymBruker]

Høres kanskje fælt ut, men jeg hadde brutt med barnefar da han hverken klarer å sette dine helseutfordringer eller barnet sitt behov før sine egne behov. En egoistisk mann er det ingen som trenger, og kanskje han innser alvoret i ting hvis du faktisk setter ned foten.

Anonymkode: 318cb...3f9

[Hactar]

Jeg tror han har låst seg helt fordi han bare vil ut av jobben fortest mulig. Men når det fører til at han beskylder deg for å late som du er syk i den hensikt å gjøre ham vondt, går det for langt. Jeg hadde blitt skikkelig forbanna.

For det første, hvor er tilliten? Hva i all verden har du gjort for å fortjene å bli mistenkeliggjort på den måten? For det andre, hvor er realismen? Når man er hovedansvarlig for en fem måneder gammel baby som fullammes, må den voksne tilpasse seg babyen. Babyen skal ikke måtte lide (miste mat og hvile) fordi pappa vil på dagstur og ikke involvere mor i «sin» permisjon. «Min tur, jeg vil, ikke du, meg, meg, meg!» Dette er holdninger som ikke hører hjemme når man skal ivareta små barn.

Mannen må være med på diskusjonen om hvordan dere best kan løse dette, med en holdning om at dere begge har babyens beste interesse for øye. Diskusjonen er dødfødt om han tror du bare er ute etter å ødelegge for ham. Han må være villig til å se på alternative løsninger, som for eksempel å utsette permisjonen til du er friskere og baby er så stor at han faktisk har sjanse til å gjennomføre planene han ser for seg. Å ville ha høst med babyen blir i så måte en bagatell, da kan han vel heller glede seg over å ha vår? Det er heller ingenting som hindrer ha i å søke nye jobber allerede nå, trenger ikke ha permisjon for å gjøre det.

Jeg tror du må bli skikkelig forbanna, TS. Mannen oppfører seg som en drittsekk ved å betvile det du sier og legge skylda på deg for at ting ikke ble helt som planlagt. Han er ingen god ektemann og far slik han forholder seg nå, og både for din og babys skyld bør du ta kampen med å virkelig fortelle ham at han ikke kan behandle deg slik. 

Endret 28. august 2019 av Hactar

[AnonymBruker]

59 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Litt av problemet er at han ikke skjønner jeg «sliter med helsa», han forstår det liksom ikke. Like etter fødselen tror jeg han forstod det (jeg husker ikke), med brystbetennelsene forstod han det ikke. Han syntes det ble så masete når jeg måtte til legen og legevakten sent og tidlig hele tiden. Først når jeg ble innlagt på sykehus skjønte han at jeg ikke var «drama queen» pga «noen klumper i puppen», men at jeg faktisk hadde vondt, at det var farlig med feber, at jeg måtte ha medisin.

samme med bekkenet. Jeg tror han tenker jeg faker det siden jeg stort sett går greit, men det er jo fordi jeg er flink til å trene og ta hensyn og ikke gå for mye/langt. Så når det først skjærer seg og jeg blir sengeliggende, så tror han at jeg «faker det» fordi jeg ikke gidder å lage middag eller rydde etc. At jeg tilpasser smerten/problemene etter om jeg vil «straffe han» eller ikke.

Underlivet er en egen historie. Det skjønner han i alle fall ikke. At jeg har sydd, lekker, skal opereres på nytt (han var der da legene sa det).. han skjønner ikke at det også innebærer at jeg faktisk går rundt og har vondt og plager hver dag, enten jeg går eller sitter eller ligger eller.. ja.. for jeg gidder jo ikke gå og klare og si hver gang jeg har vondt eller hver gang jeg bæsjer/tisser på meg. Det er jo konstant. 

(Skal sies at jeg bæsjer sjelden på meg nå lenger, så de tror det kan fikse seg av seg selv, jeg tror det må syes på nytt, men vi får se.)

vi har alltid snakket så fint sammen om alt mulig, men nå har han bare satt opp en vegg og tror jeg prøver å ødelegge denne drømme-permisjonstiden for ham. For å være slem. Jeg når ikke frem til han, og han mener han ikke når frem til meg.

TS

Anonymkode: 8f309...c50

Parterapi. Inne nøl!!! Han må få noen andre som kan fortelle hva som er greia, når han ikke respekterer deg og stoler på deg.

Tillitsbrudd fra hans side mener jeg.

Anonymkode: 99cc6...587

[Outlander]

31 minutter siden, AnonymBruker said:

Ja, han tror baby skal spise brødskive og bli med på tur i skauen. Han ser for seg en ettåring, egentlig. Han kommer jo til å bli så skuffa også, når han skjønner hvordan det blir  kommer vel til å si at han angrer, da.. men da er det kanskje for sent å bytte igjen? Eller kan han begynne å ta ut fellesperioden som planlagt, og så kan vi gjøre om igjen etter en uke feks? Når han skjønner at han ikke kommer seg ut, at han må varme opp mat, sørge for søvn, trøste og bysse etc? 9 mnd hadde vært mye bedre!

TS

Anonymkode: 8f309...c50

Har ikke han hatt babyen mer en noen minutter enda?  Om en måned ville jeg ha fint latt han hatt en lang lørdag hjemme med ungen, samt ordne babyen på natten når den våkne noen netter på råd.  Garantere at han forandre seg på denne fronten lol. 

Endret 28. august 2019 av Outlander

[AnonymBruker]

Dersom du ikke kan jobbe, ts, så må du jo sykemeldes. 

Fars permisjon er viktig for hans tilknytning til baby - en tilknytning som er ekstra viktig om du ikke er frisk. Det er derfor bedre om han er hjemme med baby mens du er sykemeldt og driver aktiv attføring og holder deg unna baby enn å utsette.

Permisjon er "babys tid" med sine foreldre, ikke mors tid til å gå hjemme og dulle. De fleste land klarer seg jo helt ok med 6 uker (som er grovt regnet rehabiliteringstid etter en vellykket fødsel). Mors sykdommer i forbindelse med graviditet og senskader etter en mislykket fødsel hører ingen steds hjemme i permisjon - det skal sykemeldes. Og selvsagt også meldes inn som nettopp en skade så en er sikret mtp forsikring etc.

Anonymkode: 41207...351