Fordeling av permisjon, far ikke enig

[AnonymBruker]

Hei. Beklager langt innlegg, er litt fortvila.

Vi fikk barn i slutten av mai. Planen var å dele fellesperioden av permisjonen, men jeg går nå og kjenner på at jeg vil være lengst mulig hjemme og har begynt å stresse med at det ikke er lenge til jeg må tilbake i jobb..

har slitt mye med ammingen (gjentakende betennelser med innlegging på sykehus, sopp etc.), som nå endelig har løsna skikkelig (heldigvis). Men frem til for en mnd siden har hverdagen i stor grad dreid seg om amming, legevakt, fastlege, sykehus, apotek, medisiner, etc. Hvor ble sommeren av? 😅

I tillegg slet jeg mye med bekkenet i graviditeten, og jeg er fremdeles ikke helt bra igjen. Jeg går og trener hos fysioterapeut på dagtid en gang i uken, og dette vil krasje med jobb. Jeg klarer bare å gå korte distanser og ikke for fort før jeg blir helt ødelagt resten av dagen. Kjenner jeg har blitt litt bedre, men det er fremdeles ikke helt bra. I perioder må jeg bruke krykker, og da er jeg inne med baby og har ikke muligheter til å gå på butikken, gjøre husarbeid etc, men det har gått greit til nå fordi jeg har hatt mulighet til å legge opp dagen selv etter dagsformen. 

Har også hatt store plager med underlivet som på ingen måte har ordnet seg (må mest sannsynlig operere for å rette på). Å skulle gå på (en fysisk krevende) jobb med store smerter i underlivet, urinlekkasje, tidvis på krykker (?), med fare for nye betennelser fordi baby er langt unna og ikke får tømt puppen.. pluss at jeg generelt bare kjenner jeg har lyst til å være nær babyen min når han nå først er liten

Han våkner forøvrig ofte på natten for pupp, og jeg tar derfor igjen noe søvn i løpet av dagtid. Han roer seg ikke hos pappa på natten fordi det kun er pupp/mamma som gjelder.

Men pappaen er veldig innstilt på permisjon, har ordnet alt med jobben og gleder seg til å være hjemme. Jeg skjønner jo det. Men føler vi bare står og stanger og ikke kommer noen vei.. han skjønner ikke mine argumenter og tror jeg vil være hjemme for å «være slem» med han (satt på spissen). Han forstår ikke at kroppen min fremdeles er på halv 8 etter fødsel for 3 mnd siden. Før graviditet og fødsel hadde jeg ingen helseplager (ikke pappa heller), og jeg tror ikke han skjønner hvordan der er. Jeg har ikke vondt for å irritere ham, og jeg har jo forstått i ettertid at det er ganske vanlig å ha plager etter fødsel.. men det tenkte ikke vi på da vi fordelte permisjonen lenge før poden kom. Da syntes jeg det bare hørtes fint ut å komme raskt i jobb og at pappaen kunne være lenge hjemme.

hva gjør vi og hvordan løser vi det? Har forstått det sånn at vi kan endre fordelingen av permisjonen, men hva gjør vi når vi ikke er enige?

Anonymkode: 8f309...c50

[Kicki_90]

Hva om dere deler en periode? At du begynner å jobbe 2-3 dager i uken mens han er hjemme. 

Hvordan dere skal bli enig vet jeg ikke, men tror nok han må få forståelse for hvordan kroppen din er. Jeg fødte selv i mai, og har skjønt at jeg er heldig som ikke har noen plager, men jeg er ikke klar for å begynne i full stilling igjen allikevel. Derimot kunne jeg tenkt meg å jobbe 1-2 dager i uken. Det kan gi litt ny giv til å være hjemme om man kommer seg ut uten barn tenker jeg 🙂

[AnonymBruker]

Hvis du har så mye plager etter fødsel, har du ikke rett på sykmelding når du skal ut i jobb? Skjønner godt at du ikke er klar for jobb igjen allerede.

Anonymkode: 36d69...5e7

[Gjest 3 er nok]

Det er ikke vanlig med så mange plager som du har etter fødsel. Det høres jt som du trenger mer avlastning enn du får mens du er i permisjon. Det beste for din kropp er  antagelig at far tar permisjonen mens du har sykemelding. Da kan far avlaste deg (for det er han som har permisjon og skal være hjemme med baby, mens du skal fokusere på å bli frisk)

[AnonymBruker]

Du får jo sykemelding når du har så masse plager som du har. Du kan ikke jobbe i din situasjon. 

Anonymkode: 3ee96...ecd

[AnonymBruker]

TS her.

I begynnelsen var jeg sykemeldt sånn at far kunne være hjemme pga jeg ikke klarte ta meg av baby + at han fikk omsorgspenger (? Eller noe sånt? Tåkete tid) da jeg var innlagt med betennelser.

Jeg syns det er vanskelig å ta opp det med sykemelding med helsepersonell, med tanke på at jeg er så ofte i kontakt med de så føler jeg at de hadde foreslått det hvis det var aktuelt.. men ja, hadde jeg begynt å jobbe i dag, så hadde jeg holdt ut ca 20 minutter 😅

det er 2 mnd til jeg eventuelt skal begynne å jobbe igjen, og mye kan jo skje. Jeg vet ikke.

litt av greia er at mannen også har lyst å være alene med baby for det er sånn han har sett det for seg. For når jeg er hjemme også så blir det jo mye tid med amming og han vil ikke at jeg skal «gå i veien», han ser for seg lange turer og trening og kafé og det funker dårlig når jeg er så immobil og babyen ammer annenhver time. Jeg kan liksom ikke bli med på fjelltur heller 😅

kanskje det kunne funka at jeg jobba en dag i uka i begynnelsen. Takk for tips. Jeg skal undersøke det litt mer. Har man krav på det, eller kan arbeidsgiver si nei? Jobben min er litt sånn at man er «all in» (jeg jobber innen transport), så da måtte jeg i så fall ha fått tilrettelagte oppg, og de er det ikke så mange av.

Anonymkode: 8f309...c50

[Gjest Albbas]

16 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvis du har så mye plager etter fødsel, har du ikke rett på sykmelding når du skal ut i jobb? Skjønner godt at du ikke er klar for jobb igjen allerede.

Anonymkode: 36d69...5e7

 

8 minutter siden, 3 er nok said:

Det er ikke vanlig med så mange plager som du har etter fødsel. Det høres jt som du trenger mer avlastning enn du får mens du er i permisjon. Det beste for din kropp er  antagelig at far tar permisjonen mens du har sykemelding. Da kan far avlaste deg (for det er han som har permisjon og skal være hjemme med baby, mens du skal fokusere på å bli frisk)

 

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Du får jo sykemelding når du har så masse plager som du har. Du kan ikke jobbe i din situasjon. 

Anonymkode: 3ee96...ecd

Problemet for ts er at det er aktivitetsplikt for mor mens far har fellesperioden. Hun må altså jobbe. Hun kan kun være sykemeldt og hjemme samtidig med far hvis hun er syk i så stor grad at hun ikke er i stand til å ta vare på barnet - men det har hun jo vist at hun er i stand til... Hvis hun er i stand til å passe barn mens hun er sykemeldt, må far jobbe. 

En mulig løsning er at far tar fedrekvote først, og utsetter fellesdelen? Går det an? Dere må høre med nav. Mor har nemlig ikke aktivitetsplikt under fedrekvota, så da kan mor være sykemeldt og hjemme. 

[Gjest Albbas]

Og ts, helsepersonell er ikke synske. Du vet best om du er i stand til å jobbe, og må derfor være tydelig overfor helsepersonell! 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Albbas skrev:

 

 

Problemet for ts er at det er aktivitetsplikt for mor mens far har fellesperioden. Hun må altså jobbe. Hun kan kun være sykemeldt og hjemme samtidig med far hvis hun er syk i så stor grad at hun ikke er i stand til å ta vare på barnet - men det har hun jo vist at hun er i stand til... Hvis hun er i stand til å passe barn mens hun er sykemeldt, må far jobbe. 

En mulig løsning er at far tar fedrekvote først, og utsetter fellesdelen? Går det an? Dere må høre med nav. Mor har nemlig ikke aktivitetsplikt under fedrekvota, så da kan mor være sykemeldt og hjemme. 

Feil. Det er ikke aktivitetsplikt når man er sykemeldt. Hun er så syk at hun ikke er i stand til å jobbe, det har ingenting med fars helse å gjøre. 

Anonymkode: 3ee96...ecd

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS her.

I begynnelsen var jeg sykemeldt sånn at far kunne være hjemme pga jeg ikke klarte ta meg av baby + at han fikk omsorgspenger (? Eller noe sånt? Tåkete tid) da jeg var innlagt med betennelser.

Jeg syns det er vanskelig å ta opp det med sykemelding med helsepersonell, med tanke på at jeg er så ofte i kontakt med de så føler jeg at de hadde foreslått det hvis det var aktuelt.. men ja, hadde jeg begynt å jobbe i dag, så hadde jeg holdt ut ca 20 minutter 😅

det er 2 mnd til jeg eventuelt skal begynne å jobbe igjen, og mye kan jo skje. Jeg vet ikke.

litt av greia er at mannen også har lyst å være alene med baby for det er sånn han har sett det for seg. For når jeg er hjemme også så blir det jo mye tid med amming og han vil ikke at jeg skal «gå i veien», han ser for seg lange turer og trening og kafé og det funker dårlig når jeg er så immobil og babyen ammer annenhver time. Jeg kan liksom ikke bli med på fjelltur heller 😅

kanskje det kunne funka at jeg jobba en dag i uka i begynnelsen. Takk for tips. Jeg skal undersøke det litt mer. Har man krav på det, eller kan arbeidsgiver si nei? Jobben min er litt sånn at man er «all in» (jeg jobber innen transport), så da måtte jeg i så fall ha fått tilrettelagte oppg, og de er det ikke så mange av.

Anonymkode: 8f309...c50

Det må han faktisk bare legge av seg. Hva er viktigst, hans planer for permisjonen, eller din helse? 

Anonymkode: 3ee96...ecd

[Gjest Albbas]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Feil. Det er ikke aktivitetsplikt når man er sykemeldt. Hun er så syk at hun ikke er i stand til å jobbe, det har ingenting med fars helse å gjøre. 

Anonymkode: 3ee96...ecd

Man skal ikke bare være sykemeldt for at far skal få lov til å være hjemme samtidig med mor i fellesperioden, man skal være så syk at man er ute av stand til å passe på barnet. Så hvis mor er sykemeldt men kan passe barnet, får ikke far ta fellesperioden samtidig. 

https://familie.nav.no/om-foreldrepenger#hvis-du-vil-jobbe

Quote

Når far tar ut foreldrepengene fra fellesperioden, må mor jobbe, studere eller være i annen godkjent aktivitet.

 

Aktivitetskravet til mor

 

Mor må enten

 

være i arbeid

ta utdanning på heltid

kombinere utdanning med arbeid som til sammen blir heltid

være helt avhengig av hjelp til å ta seg av barnet på grunn av sykdom

delta i kvalifiseringsprogrammet

delta på heltid i introduksjonsprogrammet etter kapittel 2 for nyankomne innvandrere

TS har jo allerede bevist at dette ikke stemmer. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Albbas skrev:

Og ts, helsepersonell er ikke synske. Du vet best om du er i stand til å jobbe, og må derfor være tydelig overfor helsepersonell! 

Hei! Det er helt sant. Sånn som det har vært til nå så har det vært litt kaos, det skal jeg innrømme. Men det går helt fint i dag. Jeg legger opp dagen etter dagsform og har kanskje blitt litt vant med situasjonen? Jeg går liksom og venter på å bli bedre, for den siste mnd etter ammingen ble bra så har mye letta! Nå er det dager jeg har vansker med å bevege meg, men da har vi bare holdt oss hjemme og det har gått fint. Har fysio en gang i uken, men til nå har jeg ikke hatt problemer med å komme meg til den timen. 

det er vel derfor helsepersonell (eller jeg) ikke har foreslått sykemelding. Det går jo fint  unntaket var de første ukene etter fødsel der jeg var helt ute av stand til å ta meg av barnet fysisk alene (så far var hjemme 4 uker etter fødsel inkl «permisjon»).

jeg har aldri egentlig vært sykemeldt noe særlig før graviditeten, så jeg kjenner jeg ikke helt har peiling på hvordan sånt fungerer. 

Så lenge jeg er hjemme så fungerer det fint, jeg bare håper jeg blir bedre snart for med en gang det blir mye krabbing og «gåing», blir det nok værre for meg!

ny operasjon av underlivet vil nok ikke skje før til våren igjen, tidligst. De vil se om det går seg til av seg selv først.

 

TS

Anonymkode: 8f309...c50

[Gjest Albbas]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Hei! Det er helt sant. Sånn som det har vært til nå så har det vært litt kaos, det skal jeg innrømme. Men det går helt fint i dag. Jeg legger opp dagen etter dagsform og har kanskje blitt litt vant med situasjonen? Jeg går liksom og venter på å bli bedre, for den siste mnd etter ammingen ble bra så har mye letta! Nå er det dager jeg har vansker med å bevege meg, men da har vi bare holdt oss hjemme og det har gått fint. Har fysio en gang i uken, men til nå har jeg ikke hatt problemer med å komme meg til den timen. 

det er vel derfor helsepersonell (eller jeg) ikke har foreslått sykemelding. Det går jo fint  unntaket var de første ukene etter fødsel der jeg var helt ute av stand til å ta meg av barnet fysisk alene (så far var hjemme 4 uker etter fødsel inkl «permisjon»).

jeg har aldri egentlig vært sykemeldt noe særlig før graviditeten, så jeg kjenner jeg ikke helt har peiling på hvordan sånt fungerer. 

Så lenge jeg er hjemme så fungerer det fint, jeg bare håper jeg blir bedre snart for med en gang det blir mye krabbing og «gåing», blir det nok værre for meg!

ny operasjon av underlivet vil nok ikke skje før til våren igjen, tidligst. De vil se om det går seg til av seg selv først.

 

TS

Anonymkode: 8f309...c50

Mye kan jo skje på to måneder. Men HVIS du blir sykemeldt, så får ikke mannen din ta ut fellesperioden, ettersom du er i stand til å ta vare på barnet (med mindre tilstanden din forverrer seg). Så du bør kanskje advare mannen din om dette...

Norge er forøvrig saksøkt pga dette tåpelige aktivitetskravet som diskriminerer menn, så hvis mannen din blir sur får han trøste seg med det.

 

[AnonymBruker]

Føding og amming er ingen spøk. Her tar jeg hele fellesperioden klok av skade etter forrige gang. Jeg fødte også i slutten av mai og vi måtte ha startet med erstatning om jeg skulle på jobb igjen snart. Jeg får ikke ut noe når jeg pumper. Erstatning er totalt uaktuelt når jeg kan amme. Jeg mener mannen din må gi seg her, for deg og barnets skyld, og du søke om hele fellesen.

Anonymkode: bd327...63a

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det må han faktisk bare legge av seg. Hva er viktigst, hans planer for permisjonen, eller din helse? 

Anonymkode: 3ee96...ecd

Litt av problemet er at han ikke skjønner jeg «sliter med helsa», han forstår det liksom ikke. Like etter fødselen tror jeg han forstod det (jeg husker ikke), med brystbetennelsene forstod han det ikke. Han syntes det ble så masete når jeg måtte til legen og legevakten sent og tidlig hele tiden. Først når jeg ble innlagt på sykehus skjønte han at jeg ikke var «drama queen» pga «noen klumper i puppen», men at jeg faktisk hadde vondt, at det var farlig med feber, at jeg måtte ha medisin.

samme med bekkenet. Jeg tror han tenker jeg faker det siden jeg stort sett går greit, men det er jo fordi jeg er flink til å trene og ta hensyn og ikke gå for mye/langt. Så når det først skjærer seg og jeg blir sengeliggende, så tror han at jeg «faker det» fordi jeg ikke gidder å lage middag eller rydde etc. At jeg tilpasser smerten/problemene etter om jeg vil «straffe han» eller ikke.

Underlivet er en egen historie. Det skjønner han i alle fall ikke. At jeg har sydd, lekker, skal opereres på nytt (han var der da legene sa det).. han skjønner ikke at det også innebærer at jeg faktisk går rundt og har vondt og plager hver dag, enten jeg går eller sitter eller ligger eller.. ja.. for jeg gidder jo ikke gå og klare og si hver gang jeg har vondt eller hver gang jeg bæsjer/tisser på meg. Det er jo konstant. 

(Skal sies at jeg bæsjer sjelden på meg nå lenger, så de tror det kan fikse seg av seg selv, jeg tror det må syes på nytt, men vi får se.)

vi har alltid snakket så fint sammen om alt mulig, men nå har han bare satt opp en vegg og tror jeg prøver å ødelegge denne drømme-permisjonstiden for ham. For å være slem. Jeg når ikke frem til han, og han mener han ikke når frem til meg.

TS

Anonymkode: 8f309...c50

[Cyndaquil]

Hva med å si noe som " det er viktig for meg at du og junior får kvalitetstid/permisjonstid sammen, men hvorfor må den tiden starte når han er 5 mnd? Hva er galt med at den tiden forskyves til han er 8 mnd? Og så forklare både formen din, påpeke at han ammer mye fortsatt og om natten. Og ikke minst Mammahjertet ditt. Far har jo masse permisjon etter de nye regelendringene.  Så er ikke som om han får lite tid med gutten om du får 2 mnd til feks. 

Jeg synes ikke mødre skal måtte jages tilbake på jobb så snart ungen er ferdig med spedbarntiden og hovedamming. Jeg mener mødre skal kunne bli hjemme med babyene sine i iallefall  8mnd om de ønsker det. Uten at fedre, politikere og samfunnet gir dem dårlig samvittighet for det. Far og barns permisjonstid er like dyrebar og kvalitetstid om ukene starter fra 8-10 mnd enn 6 mnd 

 

 

[AnonymBruker]

Hvis du virkelig mener at disse plagene krever at du er hjemme en stund til, så burde du få deg en sykemelding.. Far har jo såklart rett på sitt, og når dere har lagt en plan så burde du følge den. Tenk på hvor lyst til har til å være hjemme, far har like mye lyst. Så isteden for at en av dere skal gi og den andre ta, så går dere etter planen dere la sammen. 

Anonymkode: 17c4a...93f

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg ville tatt med mannen på en samtale hos jordmor/helsesykepleier/familiekontoret/fysio eller lignende, så kanskje han kan forstå litt mer. Han virker rimelig blåst...

Anonymkode: f09c3...25a

[regine]

Jeg skal ikke uttale meg om regelverket ang sykemelding kontra permisjon - men det jeg lurer på er følgende: SER ikke mannen din at du ikke er frisk? SER han ikke hvor vanskelig du har for å bevege deg, at du har vært innlagt (!) pga brystbetennelse og at du generelt har redusert helse pga graviditet og fødsel? 

For meg høres det helt utrolig ut at det skal være "greit" at far skal kunne ta ut så mye permisjon som dere hadde ønsket når du helt åpenbart har fått såpass mye plager etter graviditet/fødsel at det vil være til beste for alle om du kan være hjemme en lengre periode. 

Jeg er helt for at far skal knytte bånd etc, til baby og det er kjekt med egen tid, men hvis han er så lite empatisk ifht til mors klare og tydelige helseplager så må jeg si jeg undres over hans prioriteringer. Han mener altså at hans tid med baby skal gå på bekostning av din helse...... sjarmerende fyr. 

Kanskje du kan snakke med helsesøster/jordmor og forklare hvordan du har det og så ta med mannen så han kan få en realitetsorientering hva det faktisk har betydd for din kropp og helse at du har gått gravid og født? Det burde iallfall bidra til at han får en klarere forståelse for at dette handler om din helse, også etter permisjon og barsel. 

[AnonymBruker]

Nå er det en gang slik at kvinnen føder/ammer. Og har man plager, så skal man ikke gå tidligere ut i jobb bare fordi pappa vil være hjemme. 

I tillegg er det anbefalt å fullamme, puppen sitter på mor. 

Du må dra med mannen til alt du har vært hos av fysio og leger, slik at DE kan fortelle at det beste for deg, og barnet som ikke bør måtte få mme(mme er flott om man må, men det er litt som å gi det nest beste når det beste står rett ved siden av), er at du tar lengre permisjon enn først planlagt. 

Jeg har aldri heller forstått hvorfor det først er når ting begynner å roe seg hjemme, at far skal ta perm. Mor får alt slitet, all nattevåken og all innkjøringa etter å ha vært gjennom.fødsel, og når ting har kommet inn i rutiner, det roer seg, ungen sover mer enn tre timer sammenhengende og ting begynner å kun bli kos, ja DA skal mor ut i jobb igjen. 

Typisk. Kvinnen får all dritten, mannen kommer inn når det blir moro.. 🙄😝

Anonymkode: c0067...b07