Vurderer å bli fosterhjem. Men har barn.

[AnonymBruker]

Mange fosterbarn er problembarn. Hun mine foreldre tok inn gjorde så mye dumt.. hun stjal fra oss, satte seg i bilen til en fremmed og løy om alt. Uff! 

Anonymkode: 34a8e...f28

[AnonymBruker]

Jeg får ikke helt tak i hvorfor dere ønsker å bli fosterforeldre. Hva er motivasjonen bak? Å ha et fosterbarn krever meget mer av dere enn deres egne barn. 

Anonymkode: 5393a...814

[AnonymBruker]

46 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mange fosterbarn er problembarn. Hun mine foreldre tok inn gjorde så mye dumt.. hun stjal fra oss, satte seg i bilen til en fremmed og løy om alt. Uff! 

Anonymkode: 34a8e...f28

Det er ikke så rart. I oppveksten har alle sviktet dem og ingen har brydd seg. Kan du tro det er vanskelig å skulle snu den tankegangen og ta innover seg at den nye (foster)familien er der for deg og vil hjelpe deg? Når du alltid har blitt sviktet tidligere, hvorfor skal du tro på at det er annerledes nå? 

Jeg skulle gjerne vært fosterhjem, men jeg orker ikke. Jeg er redd for å ikke nå frem og at det bare blir år med slit for alle parter. 

All ære til dere som tar på dere det ansvaret. 

Anonymkode: 2066b...6ca

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Basert på egne erfaringer, eller andres? Det er jo mange barn som trenger hjem der ute. Så veldig dumt om ingen vil være fosterhjem.

Anonymkode: 2b9fb...144

Egne og andres erfaringer. Stoler overhodet ikke på hverken Bv eller Bufdir. De selger inn en «pakke» du ikke aner om stemmer. Barna er gjerne ikke utredet og det kommer nye problemer til. I tillegg kan man bli økonomi kjørt i grøfta, det er ikke lett å være fosterforeldre og jobbe fullt ved siden av. Bv betaler ikke alltid den tapte arbeidsfortjenesten. Dine egne barn blir neglisjert og du risikerer forholdet til disse hvis ikke så er det fosterbarnet det går utover. Fosterhjemssystemet i Norge funker dårlig rett og slett. Når det gjelder foreldrene så har de krav på samvær, ofte blir all jobben dere har gjort ødelagt under hvert samvær da gamle traumer kommer opp igjen osv...

Anonymkode: 1cda4...5f8

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det er det vi er redde for... Det er derfor vi tenker på dette med «vilkår» eller kapasitet. Eksempel: Siden vi har egne biologiske barn bør vi kanskje ha et yngre fosterbarn. 

Anonymkode: 2b9fb...144

Jeg synes, for å være helt ærlig, at dere burde fokusere på de barna dere allerede har. Jeg forstår ikke at mennesker som allerede har barn å ta seg av, velger å påta seg et prosjekt som kommer til å gå utover de barna de allerede har valgt å få. Barna er uskyldige. De fortjener foreldre som prioriterer de, 100%.

Anonymkode: 905a4...c95

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke så rart. I oppveksten har alle sviktet dem og ingen har brydd seg. Kan du tro det er vanskelig å skulle snu den tankegangen og ta innover seg at den nye (foster)familien er der for deg og vil hjelpe deg? Når du alltid har blitt sviktet tidligere, hvorfor skal du tro på at det er annerledes nå? 

Jeg skulle gjerne vært fosterhjem, men jeg orker ikke. Jeg er redd for å ikke nå frem og at det bare blir år med slit for alle parter. 

All ære til dere som tar på dere det ansvaret. 

Anonymkode: 2066b...6ca

Absolutt ikke! Ikke når man lar egne unger delta i det ansvaret! 

Anonymkode: 905a4...c95

[AnonymBruker]

Synes dere er unødvendig strenge med Ts her! Synes ts virker som et godt menneske som ønsker å hjelpe et barn💗 skjønner godt spørsmålene dine ts, hadde tenkt det samme selv. 

Hva med å adpotere? Fra barnehjem i øst-europa?💕 Lykke til

Anonymkode: 193c1...b84

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Synes dere er unødvendig strenge med Ts her! Synes ts virker som et godt menneske som ønsker å hjelpe et barn💗 skjønner godt spørsmålene dine ts, hadde tenkt det samme selv. 

Hva med å adpotere? Fra barnehjem i øst-europa?💕 Lykke til

Anonymkode: 193c1...b84

Ja jøss, hvorfor stille spørsmål ved idealisme?

Jo, fordi foreldres idealisme går utover barn!

Det gjelder i alle idealistiske familier, være seg politikk, religion, fosterfamilier; Det som alle rundt berømmer foreldrene for, er det ungene som må ta støyten for. 

Hvis man absolutt skal hjelpe noen i en vanskelig situasjon, hvorfor ikke da velge bort egne barn, og deretter hjelpe?

Anonymkode: 905a4...c95

[AnonymBruker]

Vi hadde ønske om å bli fosterhjem tidligere. Vet at det er svært krevende, så da vi fikk forespørsel om å være avlastningshjem i helger tenkte vi at det var en fin måte å få en liten smakebit på en ekstra unge som hadde utfordringer. Vi måtte dessverre gi oss etter et par år, da det slet for mye på våre egne barn. Vi har fortsatt kontakt med ungen, da vi er venner med foreldrene. Det ble derfor ikke noe stort relasjonsbrudd. Vet at mange barn flytter fra det ene fosterhjemmet til det andre, så ville vært veldig sikker på at hele familien er klar først. Det er en utrolig givende og viktig jobb for dem som klarer å stå i det. Anbefaler også å ta Pride uansett, dersom dere får anledning. 

Anonymkode: 028d6...634

[AnonymBruker]

Problemet her er jo at man aldri har noen garanti. Foreldrene kan få omsorgen tilbake, det kan man ikke garantere i forkant. 

Videre er det også en stor sannsynlighet for at barnet ikke vil bli en helt naturlig del av familien, og at barnet selv ikke ønsker dette heller eller at de etter flere år hos dere avviser dere totalt. Mange barn blir som ens egne, mens mange aldri vil kjenne en full tilhørighet til fosterfamilie og flytter når de er 18 uten at de opprettholder kontakten. Dette er noe man heller aldri kan forutse, så man må være åpen for å ta i mot et barn som aldri vil godta deg som mamma, og din familie som sin egen. Man kan også anta at man får plassert et rolig barn uten de største symptomer på traumer for så at det viser seg at barnet utvikler seg i negativ retning og vanskene hos barnet kan bli enorme etter hvert som de blir eldre. Så dette med mstching er heller ikke så lett for man aner aldri hvordan barnet utvikler seg og forandrer seg. 

Jeg tenker dere heller bør adoptere. Som fosterforeldre må man være åpne for alle mulige situasjoner, og ideen om den lykkelige fosterfamilie hvor barnet flytter inn tidlig og bor til de er voksne er mange ganger ikke realiteten og man har i alle fall ingen garanti på forhånd

Anonymkode: 61156...deb

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker at det er mange forskjellige barn der ute, med ulike behov. På samme måte som det er ulike familier, som kan tilby ulike hjem. På nett har bufdir en side hvor de presenterer forskjellige barn. Der står det alder, kjønn, interesser, om de søker permanent eller midlertidig plassering, og om de kan komme i hjem med barn eller ikke. Jeg synes derfor at det virker rart om man ikke kan sette noen vilkår. Det er kanskje feil ord? Jeg mener i alle fall at man må sette ord på hva man har kapasitet til, og være ærlig på at man ønsker et barn man kan ta vare på resten av livet. Det finnes jo barn som trenger det også, eller? Betyr absolutt ikke at man ikke vil jobbe for at barnet holder kontakt med øvrig biologisk familie. Tvert imot er det en selvfølge. 

Ts.

Anonymkode: 2b9fb...144

Du er klar over at disse barna er SKILT FRA foreldrene sine, de sørger, er forvirrede og har masse reaksjoner som helt sikkert ikke passer inn i det koselige familielivet ditt. Hvordan tror du barna dine hadde hatt det om de måtte skilles fra deg? 

barn utsatt for omsorgssvikt er like glad i foreldrene sine som andre barn. Virker som du er mer opptatt av egne behov enn av fosterbarnets behov, og det er ikke bra.

Anonymkode: 65901...763

[Gjest hundeeier]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker at det er mange forskjellige barn der ute, med ulike behov. På samme måte som det er ulike familier, som kan tilby ulike hjem. På nett har bufdir en side hvor de presenterer forskjellige barn. Der står det alder, kjønn, interesser, om de søker permanent eller midlertidig plassering, og om de kan komme i hjem med barn eller ikke. Jeg synes derfor at det virker rart om man ikke kan sette noen vilkår. Det er kanskje feil ord? Jeg mener i alle fall at man må sette ord på hva man har kapasitet til, og være ærlig på at man ønsker et barn man kan ta vare på resten av livet. Det finnes jo barn som trenger det også, eller? Betyr absolutt ikke at man ikke vil jobbe for at barnet holder kontakt med øvrig biologisk familie. Tvert imot er det en selvfølge. 

Ts.

Anonymkode: 2b9fb...144

Husk at også permanent plassering kan bli opphevet fordi foreldre blir sett på som skikket. 

[AnonymBruker]

Her i området er det flere multihandikappede barn som bor på institusjoner, da foreldrene ikke ønsker dem. Et slikt barn får du nok ha lenge ja, evt adoptere (men da får du ikke penger 🤷‍♀️) 

Anonymkode: d8e35...db9

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kjenner mange som vokste opp med fostersøsken, og tror knapt jeg vet om ett eneste tilfelle hvor ikke de biologiske barna led under idealismen til foreldrene. 

Anonymkode: 905a4...c95

Så du fraråder egentlig alle å ha fosterbarn?

Anonymkode: a3254...c50

[AnonymBruker]

Det beste du kan gjøre er å ta kontakt med bufdir å stille alle spørsmålene til de. De har sikkert hørt alle spørsmålene mange ganger  Som du ser av flere av svarene her; kvinneguiden er nok ikke det beste stedet å spørre.

Som fosterbarn selv kan jeg si litt: 

Da vi måtte flytte til fosterforeldrene våre ble broren min eldst av alle barna og jeg midt på treet. Vi var fem barn i alderen 5-12 år da vi flyttet inn. Dette var en akutt plassering da faren vår døde plutselig. Sikkert lurt å vente til det yngste barnet er eldre, men er ikke sikkert du må vente så mange år. Det er mange barn som venter på fosterhjem. Alle har ulike behov. 

Vil minne deg på at det å være fosterbarn er tøft uansett grunn. For meg, min bror, mine tre andre søsken og andre fosterbarn jeg har møtt, har dette blitt tydelig i tenårene ved at vi ble deprimert. Jeg har hatt verdens beste foreldre i mine fosterforeldre, så for min del var det nok ikke noe de kunne gjort for å forhindre det. Dette krever mye oppfølging fra fosterforeldre. Min søster ble plassert som baby, og hun er en av de jeg kjenner som har slitt mest. Hennes fosterforeldre har vært helt fantastisk og alltid behandlet henne som sitt eget barn. Likevel har hun 4-5 selvmordsforsøk bak seg da hun var 16-17 år. At hun hadde alkoholskade fra svangerskapet fant de ikke ut av før hun var 7-8 år. Sier dette for å minne deg på at et barn som kommer til dere som baby ikke nødvendigvis har eller får mindre utfordringer enn eldre barn. 

 

 

Anonymkode: 3b86b...cca

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så du fraråder egentlig alle å ha fosterbarn?

Anonymkode: a3254...c50

Nei, ikke de uten barn. Kun de som har barn fra før. 

Anonymkode: 905a4...c95

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, ikke de uten barn. Kun de som har barn fra før. 

Anonymkode: 905a4...c95

Jeg tror også at fosterbarn profitterer på å være i et hjem med to voksne og ingen barn. Dessverre er det mange ressurssvake mennesker som blir fosterforeldre og bv sier ja fordi de trenger hjem. Det blir så feil ovenfor de barna som trenger mye ekstra. 

Anonymkode: 1cda4...5f8

[AnonymBruker]

Så fint at dere ønsker å bli fosterhjem. Det er i mine øyne en av de viktigste oppgavene man kan påta seg i samfunnet.
Bufetat har jevnlig informasjonsmøter om det å bli fosterhjem. Ta kontakt med de i din region og spør om informasjon.

Før var det slik at man i løpet av PRIDE-kurset  ble enig med de som holder kurset hva slags fosterhjem dere ønsker å være.
De, sammen med dere, vurdere hvilke ressurser dere har og hva dere kan klare å stå i.
Det er mulig å "ønske" seg barn som skal vokse opp i familien. Men det finnes ingen garantier.

I noen saker er det veldig klart at barnet ikke kan tilbakeføres, feks. personer med alvorlige kognitive handikapp som får barn, eller saker som involverer store personlige tragedier feks. drapsaker. Heldigvis skjer det sjeldent i Norge. 

Det er desverre også noen som fortsetter å få barn, selv om de ikke kan ivareta barna. Kjenner til flere tilfeller, der barn nummer 5-6 og 7 også havnet i fosterhjem. Men det er som regel alvorlig psykisk sykdom og/eller rus, og ukjent far. 

Uansett skal det jobbes for tilbakeføring der det er mulig.
Der det ikke er mulig, skal man i det minste sørge for at barnet er kjent med sitt opphav. Samvær skal være til barnets beste, så det er ikke foreldrene sin rett til samvær som skal være førende, slik som mange tror. Men barnets rett til samvær, barnet rett til å kjenne sin historie og barnet rett til å bevare relasjoner.
Desverre er ikke alltid det mulig, noen ganger kan det gå år uten samvær eller særlig kontakt. Da kreves det en ekstra innsats fra alle rundt barnet for at det skal bli så lite traumatiserende som mulig.
Det kan være greit å ha i bakhodet, at fosterfamilien kommer i tillegg til, ikke istedenfor. Uansett hva slags familie barnet har, så har det to familier. Selv hvis barnet velger bort den familien, så har det vært utgangspunktet. T

Alle fosterbarn har med seg traumer, det kan ikke bli verre enn brudd i tilknytningen. Dette er viktig å huske på.
Disse barna er IKKE heldige, du kan ikke være mer uheldig enn dem.
Å bli født inn i en familie som ikke kan ivareta deg, utsetter deg for omsorgsvikt/vold/overgrep eller der sykdom/ulykker/død rammer og du mister det gode og trygge du har hatt. Verre blir det ikke.
Selv de aller minste barna har med seg baggasje, fordi mødrene ofte ikke har hatt gode svangerskap, og/eller fordi de opplever å bli tatt fra den eneste omsorgspersonen de har kjent.

Anonymkode: 61455...87b

[Gjest WhisperingWind]

På 27.8.2019 den 23.16, AnonymBruker skrev:

Her i området er det flere multihandikappede barn som bor på institusjoner, da foreldrene ikke ønsker dem. Et slikt barn får du nok ha lenge ja, evt adoptere (men da får du ikke penger 🤷‍♀️) 

Anonymkode: d8e35...db9

For en ræva ting å si. Du vet at noen barn med visse diagnoser og utfordringer ikke er forenlig med å bo i et vanlig hjem med mamma, pappa og søsken? At de trenger mer oppfølging enn et normalt mennesker klarer eller at vedkommende kan være en fare for seg selv eller andre.

Skam deg.