Han sa han aldri hadde vært forelsket i meg! Hva nå?

[AnonymBruker]

Forrige helg var jeg på besøk hos kjæreste min og et vennepar av han kom over, de lo og var så søte sammen og jeg har alltid savnet en mer lettsindig stemning mellom meg og min kjæreste. Etter gjestene hadde gått så sa jeg at de virket så forelsket og at de er så søte sammen, og da sa han "Ja, de sier de kan få gåsehud bare av å se på hverandre, det skjønner jeg ikke, det tror jeg ikke noe på, for sånn har jeg aldri hatt det!" sa kjæresten min. Ja men de er jo forelsket da, det er jo sånn det er når man elsker noen sier jeg.... Da spør han "Hva betyr egentlig det?" og forteller videre at han aldri har vært forelsket i meg, ikke kjent seg varm, ikke hatt noe stråling i hjertet av å tenke på meg eller være med meg, ikke være i ekstase over å ha møtt meg, ingenting. 

Da vi ble sammen for 4 år siden var det han som først sa at han elsket meg, etter under 2 måneder og jeg reagerte på at det var så fort. Han sa veldig ofte i bli kjent perioden vår at "jeg er så forelsket i deg" , men nå har han tydeligvis aldri vært det og jeg begynner å lure på om forholdet er bygd opp på en løgn? Jeg vet at han er glad i meg, men hva hjelper egentlig det om han aldri har vært forelsket? Da tenker jeg han vil hoppe rett videre til en ny kvinne når han først føler denne forelskelsen.. Eller finnes det menn som ikke føler seg forelsket noen gang? 

Jeg har hatt usikkerheter på han før fordi jeg har lagt mye mer i forholdet enn han følelsesmessig og tidvis følt at jeg ikke får det samme igjen og vært usikker på hvor mye han faktisk elsker meg, men han er den som alltid har snakket om ting som ekteskap, barn, når vi skal kjøpe hus, hvordan bryllupet våres skal være osv.  
Er det trygt å bli i et sånt forhold? Kan man elske noen uten å ha vært forelsket? Hvorfor ble han sammen med meg uten å være forelsket? Er ikke forholdet da bygd opp på en løgn? 

Jeg ble så skuffet og kjenner at jeg hadde aldri forventet å være i den situasjonen hvor jeg kanskje skal gifte meg med en som ikke engang har vært forelsket i meg.... Er dette her normalt eller er dette forholdet noe annet enn kjærlighet?

Anonymkode: e75e6...c57

[AnonymBruker]

Man trenger ikke være forelsket i noen for deretter å elske noen. Men man kan føle stor respekt og glede av å være med vedkommende. Noen mennesker som vokser opp blir rett og slett ikke typisk forelsket. Jeg har vært med min kjæreste i 5 år, men har aldri vært forelsket i han. Men jeg elsker han, er glad i han. Han vet det, jeg fortalte for noen måneder siden da vi var inne på et merkelig tema, og jeg sa at jeg aldri har vært forelsket i han. Han virket litt rar i starten og skjønte ikke. Jeg sa jeg ikke kjenner forelskelse med sommerfugler i magen og alt det der. Men jeg ble glad i han, hadde respekt for han, og etter en tid utviklet jeg kjærlighets følelser og da føltes det riktig å si jeg elsker han.

Nei, forholdet er IKKE bygd opp på en løgn når det ikke har vært forelskelse involvert fra den ene parten. Du må slutte å være så naiv og tro at alle mennesker er like.

Kjærlighet og forelskelse er IKKE det samme.

Anonymkode: ca73a...912

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Man trenger ikke være forelsket i noen for deretter å elske noen. Men man kan føle stor respekt og glede av å være med vedkommende. Noen mennesker som vokser opp blir rett og slett ikke typisk forelsket. Jeg har vært med min kjæreste i 5 år, men har aldri vært forelsket i han. Men jeg elsker han, er glad i han. Han vet det, jeg fortalte for noen måneder siden da vi var inne på et merkelig tema, og jeg sa at jeg aldri har vært forelsket i han. Han virket litt rar i starten og skjønte ikke. Jeg sa jeg ikke kjenner forelskelse med sommerfugler i magen og alt det der. Men jeg ble glad i han, hadde respekt for han, og etter en tid utviklet jeg kjærlighets følelser og da føltes det riktig å si jeg elsker han.

Nei, forholdet er IKKE bygd opp på en løgn når det ikke har vært forelskelse involvert fra den ene parten. Du må slutte å være så naiv og tro at alle mennesker er like.

Kjærlighet og forelskelse er IKKE det samme.

Anonymkode: ca73a...912

Som jeg skulle skrevet det selv. Jeg elsker min kone og vil være sammen med henne så ofte og mye jeg kan, men den store berusende forelskelsen med hamrende hjerte tror jeg ikke jeg har følt. Vi er et solid og godt voksent ektepar som elsker og respekterer hverandre. Jeg kunne ikke tenkt meg noen andre enn henne. 
Kjærlighet og forelskelse er absolutt ikke det samme.

Anonymkode: e62e9...d97

[Måneskinn]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kjærlighet og forelskelse er absolutt ikke det samme.

Jeg er enig med dere to som sier dette, men; det aller vanligste er at man er forelsket først og dette går senere over i kjærlighet som er en helt annen følelse. Dere har for så vidt rett i det dere sier, men jeg skjønner også at ts blir litt satt ut når kjæresten sier at han ikke har følt forelskelse overfor henne.  Det er nok noen som kanskje ikke føler akkurat den følelsen, og det er jo greit nok - men man skal ikke legge skjul på at noen også forventer at den følelsen også skal være tilstede, og når den ikke har  vært det så kan det føles rart.

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Forrige helg var jeg på besøk hos kjæreste min og et vennepar av han kom over, de lo og var så søte sammen og jeg har alltid savnet en mer lettsindig stemning mellom meg og min kjæreste. Etter gjestene hadde gått så sa jeg at de virket så forelsket og at de er så søte sammen, og da sa han "Ja, de sier de kan få gåsehud bare av å se på hverandre, det skjønner jeg ikke, det tror jeg ikke noe på, for sånn har jeg aldri hatt det!" sa kjæresten min. Ja men de er jo forelsket da, det er jo sånn det er når man elsker noen sier jeg.... Da spør han "Hva betyr egentlig det?" og forteller videre at han aldri har vært forelsket i meg, ikke kjent seg varm, ikke hatt noe stråling i hjertet av å tenke på meg eller være med meg, ikke være i ekstase over å ha møtt meg, ingenting. 

Da vi ble sammen for 4 år siden var det han som først sa at han elsket meg, etter under 2 måneder og jeg reagerte på at det var så fort. Han sa veldig ofte i bli kjent perioden vår at "jeg er så forelsket i deg" , men nå har han tydeligvis aldri vært det og jeg begynner å lure på om forholdet er bygd opp på en løgn? Jeg vet at han er glad i meg, men hva hjelper egentlig det om han aldri har vært forelsket? Da tenker jeg han vil hoppe rett videre til en ny kvinne når han først føler denne forelskelsen.. Eller finnes det menn som ikke føler seg forelsket noen gang? 

Jeg har hatt usikkerheter på han før fordi jeg har lagt mye mer i forholdet enn han følelsesmessig og tidvis følt at jeg ikke får det samme igjen og vært usikker på hvor mye han faktisk elsker meg, men han er den som alltid har snakket om ting som ekteskap, barn, når vi skal kjøpe hus, hvordan bryllupet våres skal være osv.  
Er det trygt å bli i et sånt forhold? Kan man elske noen uten å ha vært forelsket? Hvorfor ble han sammen med meg uten å være forelsket? Er ikke forholdet da bygd opp på en løgn? 

Jeg ble så skuffet og kjenner at jeg hadde aldri forventet å være i den situasjonen hvor jeg kanskje skal gifte meg med en som ikke engang har vært forelsket i meg.... Er dette her normalt eller er dette forholdet noe annet enn kjærlighet?

Anonymkode: e75e6...c57

Jeg vil jo si dette blir å sammenlikne med et arrangert ekteskap. For mange fungerer jo det bra utfra forventningene man har, altså at man etterhvert kan bli glad i hverandre.

Men jeg synes det er underlig - i vår kontekst altså - å bli sammen med noen man ikke er forelsket i der og da.

Det kan godt hende at dere vil fungere bedre sammen enn en del andre par - men utfordringen ligger i at du ikke hadde dette som utgangspunkt. Der er det jo en skjevhet som er vond for deg.

Jeg personlig hadde nok tenkt meg godt om.

Dersom en partner virket veldig overbevisende på følelser, og var ærlig på at følelsene tok litt tid å oppdage så er det noe annet sålenge historien er at man faktisk fikk sterke og dype følelser. Om man var gode venner lenge så kan man nok også hoppe endel over denne klassiske «nyforelsket i parforhold» følelsen - kjærligheten er dypere på et tidligere stadium i det romantiske forholdet.

Men utfra det jeg forstår så sier du at kjæresten din sier han faktisk aldri har hatt varme følelser for deg? 

Før du konkluderer så synes jeg du skal be om en ærlig tilbakemelding på noen spørsmål.

Har han gledet seg veldig til du kommer hjem? Har han savnet deg når du er borte? Har han fantasert om deg seksuelt? Får han en veldig vond følelse av å se for seg at du var sammen med en annen?

I årelange forhold så føler man det jo ikke sånn hver eneste dag, men om dette ikke har vært et tema for ham fra tid til annen så har du jo svaret.

Anonymkode: da26a...01f

[Pia Sofia]

Jeg hadde blitt utrolig trist av det, og er for romantisk til at jeg hadde klart å fortsette forholdet. 😥

[Virrevirrevapp]

Jeg har de faktisk gått. Spesielt hvis vedkommende har brukt ordet forelskelse først, og så gått tilbake på det. Livet er for kort...

[AnonymBruker]

2 timer siden, Måneskinn skrev:

Jeg er enig med dere to som sier dette, men; det aller vanligste er at man er forelsket først og dette går senere over i kjærlighet som er en helt annen følelse. Dere har for så vidt rett i det dere sier, men jeg skjønner også at ts blir litt satt ut når kjæresten sier at han ikke har følt forelskelse overfor henne.  Det er nok noen som kanskje ikke føler akkurat den følelsen, og det er jo greit nok - men man skal ikke legge skjul på at noen også forventer at den følelsen også skal være tilstede, og når den ikke har  vært det så kan det føles rart.

Er det egentlig det "vanlige", eller er det en kulturell forventning vi har, og dermed bygger opp til? Å basere forhold på romantiske følelser er tross alt en helt fersk ide, som oppsto i romantikken, og ikke har hatt noen konsekvens evolusjonsmessig. Før dette ble det ansett som både sinnsykdom, og litt sykelig å la seg styre av slike følelser når man tar større livsvalg. Jeg tror veldig mange i dag forveksler forelskelse med kåthet og frykt for å være alene. 

For min del er forelskelse noe som hørte tenåra til, og etter at hormonrushet la seg har jeg aldri opplevd det. Men jeg knytter meg følelsesmessig til folk, og har elsket de jeg har vært sammen med, men for meg er kjærlighet noe som vokser på meg, når jeg tilbringer tid med folk, og vi viser både omsorg og begjær for hverandre. 

Anonymkode: 1d5aa...a59

[AnonymBruker]

Jeg hadde nok ikke følt meg like «trygg» o forholdet jeg heller om min mann sa noe slikt. Det er jo forelskelsen forholdet bygger på fra starten, og fra den man utvikler den dype kjærligheten. Jeg selv opplever også at forelskelsen kommer og går i perioder, selv etter mange år. Disse følelsene gjør det også lettere å elske og bære over med partnerens feil. Det ville vært vondt å vite at ikke han hadde det på samme måte

Anonymkode: cc322...647

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Som jeg skulle skrevet det selv. Jeg elsker min kone og vil være sammen med henne så ofte og mye jeg kan, men den store berusende forelskelsen med hamrende hjerte tror jeg ikke jeg har følt. Vi er et solid og godt voksent ektepar som elsker og respekterer hverandre. Jeg kunne ikke tenkt meg noen andre enn henne. 
Kjærlighet og forelskelse er absolutt ikke det samme.

Anonymkode: e62e9...d97

Så deilig å lese at flere har følt det på samme måten, og forstår forskjell på kjærlighet og begjær  

Anonymkode: c9f3b...938

[SoWhat?]

Jeg tror dette handler om hvem en er. Jeg er typen som må bli forelsket før tanken på et forhold. Jeg ville aldri klart å være sammen med en som jeg "kun" likte godt og var glad i. 

Mens jeg kjenner par hvor de ble sammen fordi de "passet sammen" , og de har det veldig fint og har holdt sammen i femten år. De er uten tvil glade i hverandre.

Og han som spurte meg hva det vil si å elske noen da han hadde vært sammen med venninnen min i to år. Da lurte jeg på om jeg burde fortelle henne, men jeg konkluderte med at de hadde det bra, og at de kjente hverandre bedre enn jeg kjente ham. Syns bare at det var trist på hennes vegne. Men så fridde han, og han er helt alvorlig den beste partner jeg vet om. Og de er bunnsolide liksom. Så, det kan være som en annen venninne av meg sier, at forelskelse kan føles litt og mye ulikt, alt avhengig av hvem du treffer. Ikke vet jeg. Har ikke vært forelsket mange ganger foreløpig, men det kjentes ganske likt ut, selv om intensiteten varierte når jeg tenker meg om.

Så, ikke godt å si. Kanskje han bare har "glemt det". Eller han har jugd og ville bare "ha noen" Foruten at han er av typen nevnt i første avsnittene. 

[AnonymBruker]

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

... for meg er kjærlighet noe som vokser på meg, når jeg tilbringer tid med folk, og vi viser både omsorg og begjær for hverandre. 

Anonymkode: 1d5aa...a59

Sånn er det vel for de fleste, men for mange starter det også med forelskelse. 

Jeg er en lidenskapeleg person, og kunne neppe data noen som ikke hadde lidenskapelige følelser for meg. Tom menn som aldri forelsket seg i noen, ikke en gang som tenåring, har blitt forelska i meg. Så å bli sammen med noen som hadde opplevd forelskelse, men ikke følte det slik overfor meg, høres trist ut, og jeg ville trolig ikke følt meg møtt på mine egne følelser. Selv om jeg ikke tviler på at man kan føle mye uten å være forelska, er det ikke det jeg forbinder med romantisk kjærlighet. 

Anonymkode: 60668...a71

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vil jo si dette blir å sammenlikne med et arrangert ekteskap. For mange fungerer jo det bra utfra forventningene man har, altså at man etterhvert kan bli glad i hverandre.

Men jeg synes det er underlig - i vår kontekst altså - å bli sammen med noen man ikke er forelsket i der og da.

Det kan godt hende at dere vil fungere bedre sammen enn en del andre par - men utfordringen ligger i at du ikke hadde dette som utgangspunkt. Der er det jo en skjevhet som er vond for deg.

Jeg personlig hadde nok tenkt meg godt om.

Dersom en partner virket veldig overbevisende på følelser, og var ærlig på at følelsene tok litt tid å oppdage så er det noe annet sålenge historien er at man faktisk fikk sterke og dype følelser. Om man var gode venner lenge så kan man nok også hoppe endel over denne klassiske «nyforelsket i parforhold» følelsen - kjærligheten er dypere på et tidligere stadium i det romantiske forholdet.

Men utfra det jeg forstår så sier du at kjæresten din sier han faktisk aldri har hatt varme følelser for deg? 

Før du konkluderer så synes jeg du skal be om en ærlig tilbakemelding på noen spørsmål.

Har han gledet seg veldig til du kommer hjem? Har han savnet deg når du er borte? Har han fantasert om deg seksuelt? Får han en veldig vond følelse av å se for seg at du var sammen med en annen?

I årelange forhold så føler man det jo ikke sånn hver eneste dag, men om dette ikke har vært et tema for ham fra tid til annen så har du jo svaret.

Anonymkode: da26a...01f

Kjærlighet er varme følelser. Respekt og lojalitet er varme følelser. Det å bry seg og ha et ønske om å være med noen er varme følelser. Forelskelse er ikke varme følelser men en midlertidig beruselse.

Anonymkode: ca73a...912

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så deilig å lese at flere har følt det på samme måten, og forstår forskjell på kjærlighet og begjær  

Anonymkode: c9f3b...938

Men kjærlighet skaper begjær også. Den varme følelsen av glede ved å ha et menneske man er veldig glad i. Følelsen av lysten på dette mennesket. 

Begjær eksisterer både under forelskelse og i kjærlighet. Men forelskelse er bare en slags berusende følelse, mange blir jo helt fucked og kan ta dumme valg når de er forelsket som de angrer på etterpå. Det slipper man når man føler kjærlighet, for man er ikke "rusa" på følelser. 

Anonymkode: ca73a...912