Et barn

[AnonymBruker]

Jeg har et barn i skolealder. Har veldig lyst på flere, men har ikke mann, så da er det ikke aktuelt. Barnet mitt har lyst på søsken, så det er litt trist. Jeg tror ikke det er noen andre i klassen som er enebarn. Vi bor i en ganske stor leilighet, men når h*n har venner på besøk, har jeg fått høre: Er dette alt, skal dere bo her? De er jo barn, så de vet vel ikke bedre. Men alle i ovennene til barnet mitt bor i store hus, med store familier. Har ikke akkurat havnet i et billig strøk heller, og angrer som bare det på at jeg ikke prøvde å få eksen til å ville flytte til et annet sted i byen før barnet begynte på skolen.. 

Er det noen andre som bare har et barn og er singel? Kjenner dere andre i samme situasjon? Kan vel nevne at vennene mine og har minst tre unger, så det gjør det jo ikke enklere akkurat..

Anonymkode: e3410...cc0

[Gjest WhisperingWind]

Jeg ser ikke problemet? Hadde vært mer enn fornøyd med å bo i en stor leilighet med et barn som jeg var singel. Vi er to og bor i leilighet med byen og har et barn.

Vi skal ikke ha flere. Med et barn har vi veldig god økonomi og han får all opperksomhet vår så vi kan følge han opp 100%. At barnet ditt eller du savner søsken er en ærlig sak, men livet er som det er og man gjør det beste ut av de kortene man har fått tildelt. 

Vi vet ikke om det blir hus på oss på mange år enda, men vet nok mer når han begynner på skolen. Alle i vårt område her bor i leiligheter og det er urbane bymennesker med god råd som ikke savner hus og alt det vedlikeholdet det medfører. 

Det eneste jeg savner er en hage, men vi er omringet av parker og korte distanser til strender, natur og mark så foreløpig har ikke det vunnet over det å bo sentralt. 

Jeg tenker at mennesker som føler seg mindreverdig fordi de sammenligner seg selv med hva andre har heller burde gå inn i seg selv. Du er frisk, selvstendig, har en stor leilighet og et barn. Mange drømmer om det du har som er langt dårligere stilt.

Endret 17. august 2019 av WhisperingWind

[AnonymBruker]

Det ville vel vært veldig slitsomt å være singel med to barn? Med ett barn er hverdagen litt mer håndterbar, og det er vel lettere for deg om du skulle begynne å date igjen også?

Jeg ønsker meg egentlig bare ett barn selv. Egentlig usikker på om jeg ville ha barn, men har skjønt at det er noe jeg vil gjøre, men jeg vil ha nok fleksibilitet og fritid. 

Jeg tror det er lett å idealisere den store familien, men det er vel en grunn til at de sier at ett barn er ett barn, og to er som ti.

Anonymkode: 8026c...1c9

[AnonymBruker]

Fikk det kanskje ikke riktig frem. Men jeg er redd mitt barn føler seg utenfor når vennene har søsken, og alle bor i store hus med to foreldre. Og når i tillegg vennene kommenterer «er dette alt» fordi de mener vi bor i en liten leilighet, fordi de er vant med mye penger og store hus. Ingen andre enn meg er singel her heller, og da føler man seg litt mislykket. Vet det finnes mange alenemødre rundt omkring, men jeg har havnet litt feil plass.. Ts

Anonymkode: e3410...cc0

[AnonymBruker]

Du er nok kanskje litt feil plass ja, hvis det er såpass ensformig.

Jeg har en kollega som er alenemor til en gutt (ett barn) og det virker ikke som om det er noe problemstilling. Hun er superaktiv med å ta med ham og kamerater ut på ting - telttur, ski, bading og diverse uteaktiviteter hele tiden. Hun har et godt forhold til alle hans kamerater og har lagt seg i selen for at de skal være et hjem der det skjer mye gøy (mens mange andre foreldre ikke har tid eller ork til å gjøre så mye med barna, selv om de er to).

Husk at det heller ikke er gitt at søsken er venner fordi de er søsken. Det gjelder i hvert fall de med litt aldersforskjell. Det er fem år mellom meg og min søster, og vi var nesten voksne før vi ble venninner. 

Anonymkode: 8026c...1c9

[Gjest WhisperingWind]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fikk det kanskje ikke riktig frem. Men jeg er redd mitt barn føler seg utenfor når vennene har søsken, og alle bor i store hus med to foreldre. Og når i tillegg vennene kommenterer «er dette alt» fordi de mener vi bor i en liten leilighet, fordi de er vant med mye penger og store hus. Ingen andre enn meg er singel her heller, og da føler man seg litt mislykket. Vet det finnes mange alenemødre rundt omkring, men jeg har havnet litt feil plass.. Ts

Anonymkode: e3410...cc0

Snu på det. Du er sterk som er alene med barn. Alle jeg kjenner som har partner sier at de beundrer aleneforeldre nettopp fordi de vet hvor tøft det er bare det å være to med barn. At små barn sier det de tenker er ikke noe du skal ta deg nær av. Spør de noe mer om det så si at siden dere bare er to så trenger dere ikke helt hus for det er mye jobb når du bare er en voksen. Noe mer skal ikke til for at små barn ikke tenker mer på det.

Og det er mange enebarn der ute. Ikke alle ønsker mer enn et barn og søsken er ikke alltid synonymt med søskenidyll. 

Og tro meg. Selv om «alle» bor i flotte hus med mamma og pappa så skal jeg love deg at det skjer mer innenfor de veggene enn verden får se. De fleste har sine problemer og leser du her så er det mange her som heller hadde bodd uten mann i en leilighet, men føler seg fanget i huslån med barn og blir for å bli.