Barn som er redd for *nye* ting?

[AnonymBruker]

Hei. Er det noen som har vært borti at barn er redde for div. gjenstander og ting? Har en gutt på 2 år som er livredd for å prøve nye sko, uansett hvor lenge de har stått synlig for ham.. 

Anonymkode: 13e34...654

[AnonymBruker]

Ja, men min har autisme da. 

Ikke at din har, men vår likte derfor ikke endringer. 

Anonymkode: 01a29...cf5

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, men min har autisme da. 

Ikke at din har, men vår likte derfor ikke endringer. 

Anonymkode: 01a29...cf5

Okei😊 har faktisk vært inne på tanken, men har ikke gjort noe ut av det. 

Han er veldig *vanedyr*, men har egentli bare tenkt at han var lik sin far😅 da han heller aldri liker å prøve noe nytt😅 

hvor tidlig fant dere ut om autismen, om jeg får spørre?😊

Anonymkode: 13e34...654

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Okei😊 har faktisk vært inne på tanken, men har ikke gjort noe ut av det. 

Han er veldig *vanedyr*, men har egentli bare tenkt at han var lik sin far😅 da han heller aldri liker å prøve noe nytt😅 

hvor tidlig fant dere ut om autismen, om jeg får spørre?😊

Anonymkode: 13e34...654

Fikk diagnose når han var 8 tror jeg. Mistenkte ikke så mye selv. Barnehagen så med en gang at det var noe. PPT kom inn da han var 2. Første runde på BUP var ferdig da han var 5, men de va usikre de også så ville vente til han var mer moden osv. Skolen merket det også så da ble det ny runde. 

Følt meg meget dust som ikke har bekymret meg, men jeg tenkte han bare var sen. Og BUP var jo usikre de også. Han var første barnet mitt også så hadde ikke noe å sammenligne med, men merket jo at han var annerledes enn mange andre på sin alder, men en kan jo ikke forvente at alle skal holde samme tempo heller. 

Så jeg var nok veldig tålmodig 😅

Alt for tålmodig siden jeg aldri Google diagnosen en gang. Hørte kun om diagnosen i forbindelse med fagfolk, men tror ikke jeg helt klarte å få hele bildet liksom der jeg satt, og når de var usikre så var det liksom bare en mulighet, men ikke trengte å være. 

Når diagnosen kom så klarte jeg å se mer tilbake på hvordan ting var. Og jeg angrer på at jeg ikke var mer bekymret, men det var bare oss 2, så dagene tok vi automatisk i hans tempo hvor jeg tilrettela hjemme uten å tenke på hvorfor ting var som det var, og fikk super oppfølging i bhg så tror jeg ikke det gikk så galt likevel. 

Anonymkode: 01a29...cf5