...i gode og onde dager...?

[AnonymBruker]

Hva betyr det?

Ektefellene skal stå ved hverandre i gode dager og i onde...?

Vil det si at kirken mener man skal/bør/må stå ved hverandre ved utroskap, "voldelighet", sarkasme, likegyldighet også?

Hva annet kan være ondt i et ekteskap?

 

😕

Anonymkode: cd1e9...22e

[sofiemyr]

Tenk over ordtaket "elsk meg sterkest når jeg fortjener det minst, det er da jeg trenger det mest"... Vi gjør alle feil hver dag og kjærlighet måles ikke hvor mye du er villig til å gjøre for din ektefelle men heller hvor mye du er villig til å tilgi ❤️

[Chantielle]

Det betyr vel i 'medgang og motgang'. Ondskap mot ektefelle er noe annet enn motgang.

[AnonymBruker]

5 minutter siden, sofiemyr skrev:

Tenk over ordtaket "elsk meg sterkest når jeg fortjener det minst, det er da jeg trenger det mest"... Vi gjør alle feil hver dag og kjærlighet måles ikke hvor mye du er villig til å gjøre for din ektefelle men heller hvor mye du er villig til å tilgi ❤️

Tilgi, tilgi og tilgi gang på gang? Ikke enig der, desverre.😊

Anonymkode: c4fa3...4a9

[AnonymBruker]

Jeg og samboer har begge foreldre som har holdt sammen gjennom godt og vondt. Utroskap og krangling, dårlig tid til hverandre. De har kommet seg gjennom det, og har det kjempegøy med hverandre nå som barna er voksne og flytta ut. Vi har ikke opplevd vold, psykisk mishandling eller økonomisk svindel etc, ting som kan straffes med fengsel skal ikke godtas i et ekteskap.

Anonymkode: 619ac...7b7

[AnonymBruker]

Onde dager kan vel også bety sykdom, arbeidslesighet, dårlig økonomi, livskriser, å miste foreldre eller søsken... det kan være mye som tærer på et forhold uten at det er noe ektefellene bevisst gjør "mot" hverandre.

Anonymkode: 739f0...678

[AnonymBruker]

«Til jeg synes dagene blir for vonde» betyr det vel sånn ca i dag. 

Jeg var deprimert, overarbeidet og skuffa over mannen min. Vi ble skilt pga det. Han støtta meg et drøyt år, og prøvde å finne ut av ting. Tok meg med i terapi, og fortalte meg ørten ganger at jeg måtte skjerpe meg.   

Noe særlig mer kan du ikke forvente ut av den frasen i disse dager, tenker jeg. Og jeg hadde tross alt gitt mannen min 20 år av mitt liv, jobbet full stilling og således bidratt økonomisk, samtidig som jeg haddde båret fram tre velskapte barn i forholdet vårt. 

Og beklager om jeg høres bitter ut; det er vel egentlig riktig observert.

Men det går fint med meg nå. Takkogpris ville min x alltid at jeg skulle jobbe, så jeg hadde en karriere å falle tilbake på. Med god lønn. Og jeg følte meg aldri helt sikker på forholdet og mannen, så jeg har holdt vekta og tatt godt vare på meg selv (han var flere ganger utro). Så jeg var ganske attraktiv på datingmarkedet. Men 20 år er allikevel ekstremt lang tid, og det har vært en stor omstilling.

Anonymkode: 41312...916

[AnonymBruker]

Ts. her:

Ja, men er utroskap en feil?

Det er en ond handling og et bevisst valg...og når det skjer ikke bare 1 men flere ganger...?

Da mener vel ingen at man skal tilgi og tilgi gang på gang?

Hjelper liksom ikke å si at man ikke mente det, heller...🙄

 

Ja, det ideelle hadde vært om man kom seg gjennom...men kan man noen sinne tilgi og tilgi og glemme?

Anonymkode: cd1e9...22e

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

«Til jeg synes dagene blir for vonde» betyr det vel sånn ca i dag. 

Jeg var deprimert, overarbeidet og skuffa over mannen min. Vi ble skilt pga det. Han støtta meg et drøyt år, og prøvde å finne ut av ting. Tok meg med i terapi, og fortalte meg ørten ganger at jeg måtte skjerpe meg.   

Noe særlig mer kan du ikke forvente ut av den frasen i disse dager, tenker jeg. Og jeg hadde tross alt gitt mannen min 20 år av mitt liv, jobbet full stilling og således bidratt økonomisk, samtidig som jeg haddde båret fram tre velskapte barn i forholdet vårt. 

Og beklager om jeg høres bitter ut; det er vel egentlig riktig observert.

Men det går fint med meg nå. Takkogpris ville min x alltid at jeg skulle jobbe, så jeg hadde en karriere å falle tilbake på. Med god lønn. Og jeg følte meg aldri helt sikker på forholdet og mannen, så jeg har holdt vekta og tatt godt vare på meg selv (han var flere ganger utro). Så jeg var ganske attraktiv på datingmarkedet. Men 20 år er allikevel ekstremt lang tid, og det har vært en stor omstilling.

Anonymkode: 41312...916

Folk er utro fordi partneren deres ikke bekrefter og anerkjenner dem. En sak har alltid to sider. 

Anonymkode: 81cb5...645

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts. her:

Ja, men er utroskap en feil?

Det er en ond handling og et bevisst valg...og når det skjer ikke bare 1 men flere ganger...?

Da mener vel ingen at man skal tilgi og tilgi gang på gang?

Hjelper liksom ikke å si at man ikke mente det, heller...🙄

 

Ja, det ideelle hadde vært om man kom seg gjennom...men kan man noen sinne tilgi og tilgi og glemme?

Anonymkode: cd1e9...22e

Jeg syns ikke det er ondskap, med mindre det er mye lureri og felles penger blir brukt på elskeren. Om mannen min hadde kysset eller hatt sex med noen en natt, og så kommet dagen etterpå og vært ærlig om alt, så hadde jeg satt meg ned med han og diskutert forholdet vårt. Hvorfor var han villig til å kaste bort alt på en kveld, er det noe usagt og feil i forholdet vårt? Det hadde vært leit en god stund, men ikke noe å avslutte ekteskapet over. 

Om man er 2 oppegående voksne så vil ikke langvarig utroskap være et tema. Slik som mitt forhold er, så hadde ingen av oss hatt tid eller mulighet en gang; vi tilbringer hele dagene sammen, er pålogget på hverandres telefoner og nettbrett, har hverandres koder. Det er ingen som maser om vås som "alenetid", " tur med gutta/jentene", "trenger albuerom". 

 

Anonymkode: 619ac...7b7

[Hartroa]

Selvsagt er utroskap feil og jeg tror det går en grense for hva man skal tåle i et ekteskap og hva man skal tilgi.

Selvsagt er mishandling, psykisk og fysisk vold uaktuelt og man bør forlate forholdet.

Jeg tror også det er mulig å tilgi utroskap, men når det er snakkes om "onde dager," tenker jeg mer på hverdagslivets utfordringer, sykdom, slitsomme dager, der man kan si og gjøre ukloke ting. Ofte så er det nettopp hverdagen som er det største utfordringen for parforhold, for man glemmer hverandre og man tar hverandre for gitt.

Å elske i "onde dager" handler vel om at man vil/ønsker å ta opp kampen mot det som er vanskelig. Altså det motsatte av å resignere og likegyldighet.

Men en ting er sikkert, i alle fall for meg: man skal ikke utslette seg selv når man er i et forhold, noe som man lett kan gjøre ved utroskap og andre alvorlige hendelser.

[AnonymBruker]

5 timer siden, Hartroa skrev:

Selvsagt er utroskap feil og jeg tror det går en grense for hva man skal tåle i et ekteskap og hva man skal tilgi.

Selvsagt er mishandling, psykisk og fysisk vold uaktuelt og man bør forlate forholdet.

Jeg tror også det er mulig å tilgi utroskap, men når det er snakkes om "onde dager," tenker jeg mer på hverdagslivets utfordringer, sykdom, slitsomme dager, der man kan si og gjøre ukloke ting. Ofte så er det nettopp hverdagen som er det største utfordringen for parforhold, for man glemmer hverandre og man tar hverandre for gitt.

Å elske i "onde dager" handler vel om at man vil/ønsker å ta opp kampen mot det som er vanskelig. Altså det motsatte av å resignere og likegyldighet.

Men en ting er sikkert, i alle fall for meg: man skal ikke utslette seg selv når man er i et forhold, noe som man lett kan gjøre ved utroskap og andre alvorlige hendelser.

Artig at du nevner det, for i boken Det er slutt, skriver samlivsterapeuten at årsaken til at folk er utro, er at de føler seg utslettet i forholdet. 

Anonymkode: 81cb5...645

[Thomasine]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg syns ikke det er ondskap, med mindre det er mye lureri og felles penger blir brukt på elskeren. Om mannen min hadde kysset eller hatt sex med noen en natt, og så kommet dagen etterpå og vært ærlig om alt, så hadde jeg satt meg ned med han og diskutert forholdet vårt. Hvorfor var han villig til å kaste bort alt på en kveld, er det noe usagt og feil i forholdet vårt? Det hadde vært leit en god stund, men ikke noe å avslutte ekteskapet over. 

Om man er 2 oppegående voksne så vil ikke langvarig utroskap være et tema. Slik som mitt forhold er, så hadde ingen av oss hatt tid eller mulighet en gang; vi tilbringer hele dagene sammen, er pålogget på hverandres telefoner og nettbrett, har hverandres koder. Det er ingen som maser om vås som "alenetid", " tur med gutta/jentene", "trenger albuerom". 

 

Anonymkode: 619ac...7b7

Hmmm...🤔

Synes dette innlegget er litt nedlatende, kanskje...?

Er det verre om man bruker penger på utroskapet enn ikke...?

 

Vil det si at hvis den ene parten er utro så er ikke det paret oppegående?

For da ville ikke utroskap være et tema? Ikke enig der...

...og det var vel snakk om noe som har skjedd "gang på gang på gang...".

 

Etter f.eks 30 år kan det hende dere har godt av og lyst på litt "alenetid"... ?  

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Artig at du nevner det, for i boken Det er slutt, skriver samlivsterapeuten at årsaken til at folk er utro, er at de føler seg utslettet i forholdet. 

Anonymkode: 81cb5...645

Ja, det er én årsak. Av flere mulige.

Anonymkode: facf8...495

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Artig at du nevner det, for i boken Det er slutt, skriver samlivsterapeuten at årsaken til at folk er utro, er at de føler seg utslettet i forholdet. 

Anonymkode: 81cb5...645

I vårt forhold var det jeg som ble "utslettet" i den forstand at jeg lot henne få definere meg som menneske 😮 Hun respekterte (og respekterer fortsatt ikke) mine grenser for hva jeg oppfatter som akseptabelt og vi har totalt forskjellig syn på hva som er greit å gjøre i et ekteskap og ikke greit. Etter hennes etterhvert 5-6 forskjellige (som jeg vet om) nettaffærer med andre menn tok jeg sekken og dro... Kommer ikke til å stole på en kvinne igjen med det aller første (vet at ikke alle er slik men det er vel en slags forsvarsmekanisme). Jeg har holdt ut dette i over ti år i troen på at ting skulle endre seg - det gjorde det ikke og vi er nå separerte og midt i helvetesåret med hussalg og deling av innbo og to barn som er sint på meg for at jeg dro - lykkelig uvitende om hva mor har holdt på med...

Anonymkode: 7b354...45e

[Thomasine]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I vårt forhold var det jeg som ble "utslettet" i den forstand at jeg lot henne få definere meg som menneske 😮 Hun respekterte (og respekterer fortsatt ikke) mine grenser for hva jeg oppfatter som akseptabelt og vi har totalt forskjellig syn på hva som er greit å gjøre i et ekteskap og ikke greit. Etter hennes etterhvert 5-6 forskjellige (som jeg vet om) nettaffærer med andre menn tok jeg sekken og dro... Kommer ikke til å stole på en kvinne igjen med det aller første (vet at ikke alle er slik men det er vel en slags forsvarsmekanisme). Jeg har holdt ut dette i over ti år i troen på at ting skulle endre seg - det gjorde det ikke og vi er nå separerte og midt i helvetesåret med hussalg og deling av innbo og to barn som er sint på meg for at jeg dro - lykkelig uvitende om hva mor har holdt på med...

Anonymkode: 7b354...45e

Usj...

Er ikke like sikker på om jeg ville klart å være like "nobel" som deg i  en slik situasjon.

Ære være deg for det...eller...?

Er det riktig at barna skal tro at du har gjort noe når mor gjorde...?

Er ikke så sikker på om jeg er eng i det.

 

Det er stor forskjell på å "legge alle kortene på bordet" for de små og sammen evt fortelle noe så du ikke blir den "store stygge ulven"...?  🙈

 

Føler med deg i "helvetesåret". 😟

[AnonymBruker]

1 time siden, Thomasine skrev:

Usj...

Er ikke like sikker på om jeg ville klart å være like "nobel" som deg i  en slik situasjon.

Ære være deg for det...eller...?

Er det riktig at barna skal tro at du har gjort noe når mor gjorde...?

Er ikke så sikker på om jeg er eng i det.

 

Det er stor forskjell på å "legge alle kortene på bordet" for de små og sammen evt fortelle noe så du ikke blir den "store stygge ulven"...?  🙈

 

Føler med deg i "helvetesåret". 😟

Takk 😮 Nobel og nobel - hvis jeg hadde gått til krig hadde jeg lagt meg på samme nivå som henne - og sannheten vil komme for en dag - er ikke så innmari store plassen vi bor på så jeg tenker at ved å være tålmodig og "nobel" så vil ihvertfall min samvittighet være god når "regnskapet" skal gjøres opp... Synes synd på ungene som ikke forstår så veldig mye og som bare synes synd på mamma siden hun er blitt "forlatt"...

Anonymkode: 7b354...45e

[heipådegsann]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ts. her:

Ja, men er utroskap en feil?

Det er en ond handling og et bevisst valg...og når det skjer ikke bare 1 men flere ganger...?

Da mener vel ingen at man skal tilgi og tilgi gang på gang?

Hjelper liksom ikke å si at man ikke mente det, heller...🙄

 

Ja, det ideelle hadde vært om man kom seg gjennom...men kan man noen sinne tilgi og tilgi og glemme?

Anonymkode: cd1e9...22e

Jeg mener egentlig veldig lite om hva andre skal tåle. Vi mennesker er forskjellige, har forskjellige tålegrenser og forskjellige ting vi synes er viktig.

Jeg synes utroskap er en forkastelig handling. Samtidig er jeg personlig mer tilbøyelig til å tilgi det enn hva jeg tror mange andre er. Har inntrykk av at min samboer også er det. Det jeg kanskje ikke kunne tilgitt er om det er noe jeg hadde måttet finne ut av selv. Ærlighet er det viktigste for meg. Jeg må kunne stole på at vi er ærlige med hverandre, alltid, uansett hvor mye vi driter oss ut. Og ja, jeg er tilbøyelig til å se på det som en feil, og ikke nødvendigvis en ondskapsfull handling, selv om det er forkastelig. Men da må det ikke skjules. Skjules det synes jeg straks det virker mer kalkulerende, og mange ganger vanskeligere å tilgi.

Men at jeg er i stand til å tilgi akkurat den handlingen som utroskap er, betyr ikke at jeg mener at andre skal tilgi det hvis de blir utsatt for det. Jeg mener man skal være tro mot seg selv. Det viktige er ikke hva andre tror de ville ha gjort, det viktige er hva man selv har lyst til å gjøre, og hva man selv tror man kan få det best med.

Endret 14. august 2019 av heipådegsann