Gå til innhold

Jeg mister snart et familiemedlem


tussi84

Anbefalte innlegg

Uten å nevne detaljer så er det et gammelt familiemedlem av meg som snart kommer til å dø. Vedkommende har vært syk lenge, men nå virker ikke behandlingen lenger og det er ingenting mer de kan gjøre. Legen har besluttet å stanse alle medisiner, og bare gi smertestillende den siste tiden.

Dette er veldig vondt for meg. Jeg forstår på en måte at vedkommende ikke blir frisk igjen, og at han er klar for å reise. (han sier det selv at dette er slutten) Samtidig er det så vondt. Det er også vondt å gå rundt bare å vente på dødsfallet. Det siste halve året har egentlig vært en berg og dalbane for oss pårørende rundt, så selv om jeg er lei meg så tenker jeg også litt at kanskje det blir litt lettelse å vite at vedkommende ikke har det vondt lenger når han blir borte. Jeg tenker at jeg er slem som tenker sånn..

Jeg ønsker vel bare å bli ferdig med det vonde, og gå videre med livet mitt..

Jeg har vært mye og besøkt han generellt gjennom livet, også etter han ble syk, men idag var nok siste gangen jeg fikk sett han i livet. Jeg bor et stykke unna, så kan ikke reise ned dit på sykehus besøk hver dag fram til det er slutt, det går dessverre ikke. Han vet veldig godt at jeg er glad i han. Egentlig burde jeg ikke ha dårlig samvittighet, for jeg har stillt opp og vært der. SAmtidig vet jeg at jeg ikke kommer til å være der når han dør mest sannsynlig. Han har heldigvis andre familie medlemmer som bor nærmere..

Jeg får på en måte ikke gjort noe, føler meg så maktesløs i denne situasjonen. Jeg har et liten baby i magen (9 uker), og jeg er nødt til å følge det  opp også pga risiko svangerskap (har en del sykehus avtaler kommende uke). Babyen er fremtiden vår evt, situasjonen med mitt gamle familie medlem får jeg ikke gjort noe mer med.. Skulle bare så gjerne vært 2 steder på engang..

Nei føler meg totalt makteløs og lei meg...
 


 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Tungt å vite man skal miste noen man er glad i... Men det viktigste mener jeg er nettop det du sier...

På 13.8.2019 den 1.37, tussi84 skrev:

Han vet veldig godt at jeg er glad i han.

- Og, ¨Jeg forstår på en måte at vedkommende ikke blir frisk igjen, og at han er klar for å reise.¨ ...

Høres jo ut som han har levd ett fullt liv, og att du har ¨vært der¨ for han. Døden er noe stort, ord blir små...

Prøv å huske på alt som har vært godt. Ønsker deg og han vel. 💕

Edit... Griner en skvett over pappa og mamma jeg...

a.

Endret av Sliten&kjørt52
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk dere. Han døde dessverre i går. 

Samme dag fikk jeg beskjed om at de ikke fant noe hjertelyd på babyen vår og den hadde dødd i uke 8. Må til sykehus for abort. Det er tredje gang..

Så nå er det dobbelt sorg og tap for våres del. Synes det virker så meningsløst å miste begge samtidig?

Er egentlig mest lei meg for babyen akkurat nå, for den var jo frantiden. Han gamle som døde kunne jeg ikke gjøre mer for. Det er jo trist..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

UFF...

Vet ikke hva jeg skal si... Noen ganger bare Suger livet, -virker helt uten mening. Høres Sikkert ut som ¨tullprat¨ for deg nå,

-men ting blir faktisk mindre smertefullt med tiden. NÅ skal du bare sørge, -komme deg ¨over¨ en jævelig periode...

...

a.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...