Når vennskapet og jobben ikke betyr noe

[AnonymBruker]

Jeg er så misfornøyd med livet at jeg ikke lenger klarer å gi engang familien den minste glede. Har vlitt utredet for en diagnose som har gjort at jeg har slitt mye, så jeg har vært med i grupper og fått hjelp ut i arbeidslivet. Saken er bare at dette er ingen i forhold til livet jeg hadde før. Det er diagnosen som gjorde at jeg ble for vanskelig for folk å være sammen med, i tilegg er det et tilknytningsproblem hos meg som gjorde at jeg ikke helt klarte å åpne opp for folk. Men jeg føler jeg har mister dem, og så er mange av dem i utlandet. 

De nye "vennene" jeg har fått er fra damme distrikt som meg selv, men jeg ser liksom bare på dem som midlertidige og jeg ser frem til å møte de i utlandet igjen, selv om jeg ikke har turt å ta kontakt med dem igjen. Er også litt forelsket i noen, og jeg gråter ofte når menn her ber meg ut. Det har vært et par i den gruppa jeg har vært i, og noen jeg truffet utenom, men de er ingenting i forhold til han jeg ikke turte med. 

Når jeg er sammen med mamma er jeg nå bare sur. Sirr nei til å bli med henne på restaurant når hun ber meg også fordi jeg føler på at jeg aldri er den som tar med fam ut og betaler, mens hun klager på at det er lkonomisk tøft til tider. Da får jeg skyldfølelse for at hun punget ut. Men jeg er som sagt bare mye sur. Jeg er ikke glad for noe som er i livet, veldig ulyykelig forelsket osv. Eneste som betyr noe er noe som nok aldri vil skje. Synes det er så rart at livet handler om alt annet enn det du egentlig vil. Altså, at du må rette oppmerksomheten mot ting du ikke skjønner hvorfor du skal. 

Anonymkode: 70502...331

[AnonymBruker]

Mange mennesker gjør for lite for å få det bedre i livet. De prøver å stå i det samme, men å rette opp i det. Eller at de skal like tilværelsen de lever i.

Jeg selv blei lei etter 10år i jobb, og a4-livet. Stoppet alt, flyttet vekk fra familie og venner. Startet på nytt, deilig. Måtte ha en ny retning i livet.

Det er alltid mulig å endre livet i en eller annen form.

Anonymkode: f517a...db7

[AnonymBruker]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mange mennesker gjør for lite for å få det bedre i livet. De prøver å stå i det samme, men å rette opp i det. Eller at de skal like tilværelsen de lever i.

Jeg selv blei lei etter 10år i jobb, og a4-livet. Stoppet alt, flyttet vekk fra familie og venner. Startet på nytt, deilig. Måtte ha en ny retning i livet.

Det er alltid mulig å endre livet i en eller annen form.

Anonymkode: f517a...db7

Jeg er enig i det du skriver. Men hvorfor er folk så slik? Holder seg til det trygge..... 

 

Anonymkode: 70502...331