Sophie Elise

[Cambria]

Jeg reagerer mye mer på at de skal ha barnevakt for barnet nå, som ikke kjenner barnet, enn at hun tenker at hun i fremtiden vil la barnet gå til coach. Den kjente jeg stakk litt. Min beste venninne får ikke være barnevakt for mitt barn på ett år over lenger tid enda. Selv om de har møttes noen ganger, og hun er uendelig glad i barnet mitt, så har de ikke vært nok sammen til at mitt barn er trygg på henne. At hun passer mens jeg er en rask tur i butikken er nok ikke noe problem, men ikke mens jeg er på kino. Det hjelper ikke med noen timer på formiddagen for å bli kjent, man må bruke tid sammen. Det er enda mer sårbart for en så ung baby. 

[Fenomen]

Det er jo helt sinnsykt å hyre inn folk til å passe en 10 uker gammel baby for å få egen/kjærestetid. Og hadde det enda skjedd en gang. Men det skjer jo oftere enn at de er sammen med han selv, og har skjedd fra han var bare et par uker gammel. Hun er ikke frisk. Det er faktisk så ille at BV bør komme på banen. For veiledning. 

[Ayesha2]

Zyprexxa skrev (21 timer siden):

Hva er det med hun å hårfargen sin? Hun virker obsessed med å konstant legge bilder av håret, snakke om håret sitt og diverse farger som får henne til å se «penere» ut. For å være ærlig, så tror jeg ikke hårfarge har noe å si når hun hele tiden endrer på hårfargen og den er bare noen nyanser forskjellig. Nesten ikke merkbart.  Jeg tror hun heller må bruke tankene sine på lille baby H, og slutte å sløse penger på slikt.
 

Og det at hun fronter at jenter med platina blondt hår er «supreme» og sier rett ut at de får henne til å snu seg på gata, trigger meg. For det første: who asked? For det andre: slutt å være obsessed med hårfarge til folk og deg selv. For det tredje: mørkhårede jenter er nydelige de også. Faktisk vakrere enn en 10/10 blondine. 
 

Jeg skjønner ikke helt greien med å farge håret så ofte. Hun har klaget på at hun har slitt ut håret, må gå på resept piller for å ordne skadene på håret, men samtidig farger det hver 2. til 3. uke...

Jeg tror kanskje det er litt mer psykisk at hun er en viss person utifra hvilke hårfarge/frisyre hun har. Hun har selv sagt at alt hun gjør er godt gjennomtenkt og hun er veldig opptatt av det ytre. Da hun stilte opp på debatt på tv var det av med extensions med vilje for å se uskyldig ut. Platina blond for å være "sexy". Og nå en sånn rar blanding av å være begge, men samtidig bli tatt på alvor som en mor...

[Era Vulgaris]

Fenomen skrev (2 timer siden):

Det er jo helt sinnsykt å hyre inn folk til å passe en 10 uker gammel baby for å få egen/kjærestetid. Og hadde det enda skjedd en gang. Men det skjer jo oftere enn at de er sammen med han selv, og har skjedd fra han var bare et par uker gammel. Hun er ikke frisk. Det er faktisk så ille at BV bør komme på banen. For veiledning. 

Hun tar ikke veiledning. 

[Ayesha2]

Bestemoren skrev (På 16.7.2024 den 19.04):

Oppmerksomhetsbehovet til SSI har alltid vært ekstremt, hennes egne tekster i blogg og bøker dokumenter det, det samme gjør snapchat/instagram. Å være «middels» karakteriserer hun som «et mareritt» ( jf. s. 38-39 i boka «Forbilde»). Hun klarer ikke å akseptere at hun ikke er «spesiell» (s. 130): «Jeg var elite nå, var jeg ikke? […] Jeg var en annen, jeg var den jeg ville være.»

Nå søkes det frenetisk etter en ny rolle, samtidig som fortidens atferd henger ved og hemmer henne. SSI skjønner kanskje at provokasjoner harmonerer dårlig med morsrollen. Men hvem vet, ett av kapitlene i «Forbilde» (s. 208) har tittelen: «HELLER HAT ENN STILLHET». For en bok om å være mor kommer,  det annonserte hun allerede for fem år siden (blogg 31.5.2019): «Når neste bok kommer aner jeg ikke, men jeg vet at jeg har flere bøker i meg. En bok med essays. En bok om selvhjelp. Og en bok når jeg etterhvert blir mor…»

 

Jeg har ikke lest noen av bøkene hennes, men leser her hvor det blir godt dokumentert og riktig sitert. Det at hun selv tror/synes at hun burde skrive en bok om selvhjelp er litt tragikomisk. Det at hun skriver for 5 år siden at hun skal skrive en bok om å være mor er ganske spesielt. 

Du skal ikke skrive en bok bare for å skrive. Rabla, rabla også boomb! der fikk du en fin kontrakt fordi du har et kjent navn. Tenk på hvor ufattelig mange dyktige forfattere der ute som ikke kommer i nærheten av bestselger listen.

 

[Ayesha2]

Isild skrev (På 17.7.2024 den 18.02):

Sofie er nok ikke mottagelig for behandling. Dette har hun helt fint selv klart å beskrive mellom linjer når hun har fortalt at hun føler seg smartere enn psykologer. Hun liker å snakke om angst, depresjon, lidelser og div hun opplever at hun har - men det er alltid fra offerperspektiv. Hun må ut av offerrollen, men det tror jeg ikke kommer til å skje. 

Hun ønsker å være veldig spesiell, og hun ønsker å ha opplevd mye - FOR å kunne være noe spesiellt for andre. Lære andre osv. 

Tror desverre ikke hun ser at hun selv har noe å lære. Når hun prater om å jobbe med ting, så er det å jobbe med hva hun syns andre har gjort mot seg osv. Hun ser nok seg selv som en overlever. 

Og nå som hun har vært mor i tre kvarter, så kommer læreboken om å være mor. 

I et intervju (vet ikke når, hørte klipp av det på podcasten) ble hun spurt hva hun tenker angående utdanning. Hun svarte at det er ikke noe for henne fordi hun ser ikke vitsen i å gå markedsførings linjen for å lære om seg selv av andre. Som om det kun finnes én linje på utdanning. Hun har selv diagonisert seg med mange psykiske problemer, inkludert papirfobi - men gladelig kan posere, slikke og bla gjennom sidene uten problem. Før hun fikk barn snakket hun mye om fødselsangst, så fødselsdepresjon og ingen tilknytning i begynnelsen. Det var som om hun ga seg selv de 'problemene' for å passe inn i en eller annen boks og kan være så tøff å stå frem med det. 

 

[Lorieen]

Era Vulgaris skrev (27 minutter siden):

Hun tar ikke veiledning. 

Nei, men da kan barneverntjenesten ta barnet, i verste fall. 

[Fenomen]

Era Vulgaris skrev (29 minutter siden):

Hun tar ikke veiledning. 

Nei, men da må man jo eventuelt gå til neste steg, da. En ting er at hun ødelegger seg selv og sitt liv, men nå går det utover et uskyldig barn.

[Era Vulgaris]

Fenomen skrev (1 minutt siden):

Nei, men da må man jo eventuelt gå til neste steg, da. En ting er at hun ødelegger seg selv og sitt liv, men nå går det utover et uskyldig barn.

Noe jeg sa allerede da nyheten om graviditeten kom ut. Hun er ikke skikket til å være mor, det dokumenterer hun villig vekk hver eneste dag. 

[Ayesha2]

Det er visse ting som jeg virkelig lurer på. Før vi starter på henne, denne kjæresten av en mann, har han ingenting å si? Ikke engang familien hans? Ingen ser at dette ikke er hverken bra eller normalt for den uskyldige lille og sier en stopp for dette? Har ikke han jobb, studie og leilighet i Trondheim, men skal gi fra seg alt det for å flytte til Oslo? Hadde det ikke vært mer fornuftig at dersom de skal flytte så burde de kanskje flytte ett år eller noe til Harstad der de begge har foreldrene sine og dermed får den barnevakten de sårt trenger? Jeg hørte den podcasten de lagde sammen - altså.... De snakker om at han skal på guttetur og må ikke komme tilbake for sliten fordi hun skal til Oslo rett etter, sønnen er 4 uker (!!!) Gjennom hele podcasten snakker han om hvor rolig sønnen er, hvor god mor hun er, at han er redd for at noe skal skje med sønnen og at han gleder seg til å ha kjæreste tid og gifte seg. Det er som fremtidsplaner er basert på å opprettholde kjæreste stadiet og ikke så veldig mye fokus på sønnen.

Så til henne... Jeg kjenner ikke dama så jeg vet ikke om hun gjør/sier ting for å provosere eller om hun oppriktig tenker slik som hun viser på some. Som jeg har sagt tidligere så er det som om hun allerede før han ble født ga seg selv den 'fødselsdepresjonen' og 'ingen tilknyttning' før han kom til verden. Slik at hun hadde en forklaring/unnskyldning på hvorfor egentid og kjærestetid er så viktig. Hun og kjæresten dro på hotellovernatting for å bevare kjærligheten etter en dag da barnet tydelig var urolig etter en flytur. De måtte slappe av - fra et barn som utifra de selv sitert; sover 20 timer om dagen. Hun dro på 3 dagers Oslo tur pga "jobb" som er i realiteten å filme til et veldig unødvendig tv program. Hun planlagte at hun skal reise bort fra barnet ubestemt tid for å skrive bok, når hun ikke engang visste hva boken skulle handle om.

Nå har en eller annen fremmed barnevakt flydd inn, hun er jo godkjent fordi en venninne anbefalte henne, som skal nå passe på en baby som ikke kjenner henne fordi foreldrene skal på kino... De som selv sier at barnet sover så mye kan ikke se en film sammen i stuen mens barnet sover? Må de absolutt dra ut og som hun selv sier sitert; "hva kan skje?? Vi er jo bare en sms langt unna" Altså..!!

Samtidig sier hun også på sin snap at denne barnevakten har også en venninne som jobber som barnevakt, så da har de sikret det til de skal flytte til Oslo. Ikke nok med det så har hun åpent snakket om at sønnen skal snakke med en healer/coach i ung alder, fordi det fikk hun ikke gjort. Er ikke det en mor sin oppgave å kunne forebygge slik at barnet ditt ikke trenger å må snakke med fremmede om sine utfordringer og vansker og heller komme til deg som mor eller sin far? Hvorfor allerede planlegge slikt på sin sønn som ikke er 3 måneder engang. Og hvorfor skal de nå plutselig reise til LA med kompisen hennes - skal de finne en Kardashian anbefalt nanny der (spekulasjon)? 

Jeg synes bare alt er helt absurd og at ingen familie fra begge sine sider går inn og sier STOPP! Det at hun ikke viser hele ansikt er ikke det som kan defineres som eksponering. Vi fremmede vet veldig mye om den gutten som vi ikke burde vite. Små tegn på at det ikke er noe tilknytning der, blir dessverre bare mer tydelig. Hva skal hun/de gjøre når han begynner å krabbe, gå, løpe rundt og du kan ikke bare legge han i en daybed lengre. Er det da de våkner og innser at dette er et menneske dere har valgt å føre inn til denne verden og nå må dere tilpasse etter HAN - ikke dere. Dessverre ser jeg at det blir et lite sjokk fordi siden nybakt foreldre tiden har gått så fint siden han er så snill og sover dermed har de tid til kjærestetid også kommer realiteten ved å være foreldre for et barn!

Hun er dessverre ikke helt moden nok til å være mor og hun kan ikke ta det "jeg er fortsatt ung" kortet fordi nei - du er snart 30 år. 

[Bestemoren]

For å bringe inn en annen ting fra dagens ganske så maniske some-kommunikasjon fra SSI - hun sier at hun ikke vil grave i fortiden. (Særlig er dette ubehagelig for henne når hun møter seg selv i døra via egne ord og meninger.) Hun vil heller «jobbe med fremtiden», og dyrke sin «spirituelle side». Kanskje DETTE er det spesifikk valgte nye temaet, den nye rollen? Jaja, hun kan jo slå seg på lag med Martha Louise og Durek. Prinsessen, sjamanen og influenseren… 😂

Endret 19. juli av Bestemoren

[kaiturid]

Era Vulgaris skrev (11 timer siden):

Ja, jeg kaller henne gal. Dette er jo fullstendig på alle vidder. Hun forstår virkelig ingen verdens ting om hva det innebærer å være foreldre. 
 

Han er ikke en gang 3 måneder gammel, og hun har indirekte allerede gitt opp å være mor for han. 

Gal og Tilbakestående!

Endret 19. juli av kaiturid

[Theocean]

Den siste clickbaiten på snap sier egentlig alt om tankesettet hennes. Hun skriver: Hele familien (OG babyen) skal på ferie.. 

[J..]

Fenomen skrev (9 timer siden):

Det er faktisk så ille at BV bør komme på banen. For veiledning. 

Da får du nesten melde henne inn da,hvis dette er noe du oppriktig mener.

[Isild]

Bestemoren skrev (6 timer siden):

For å bringe inn en annen ting fra dagens ganske så maniske some-kommunikasjon fra SSI - hun sier at hun ikke vil grave i fortiden. (Særlig er dette ubehagelig for henne når hun møter seg selv i døra via egne ord og meninger.) Hun vil heller «jobbe med fremtiden», og dyrke sin «spirituelle side». Kanskje DETTE er det spesifikk valgte nye temaet, den nye rollen? Jaja, hun kan jo slå seg på lag med Martha Louise og Durek. Prinsessen, sjamanen og influenseren… 😂

"Bloggdronningen, prinsessen og sjamanen" 

[Isild]

Ayesha2 skrev (8 timer siden):

Det er visse ting som jeg virkelig lurer på. Før vi starter på henne, denne kjæresten av en mann, har han ingenting å si? Ikke engang familien hans? Ingen ser at dette ikke er hverken bra eller normalt for den uskyldige lille og sier en stopp for dette? Har ikke han jobb, studie og leilighet i Trondheim, men skal gi fra seg alt det for å flytte til Oslo? Hadde det ikke vært mer fornuftig at dersom de skal flytte så burde de kanskje flytte ett år eller noe til Harstad der de begge har foreldrene sine og dermed får den barnevakten de sårt trenger? Jeg hørte den podcasten de lagde sammen - altså.... De snakker om at han skal på guttetur og må ikke komme tilbake for sliten fordi hun skal til Oslo rett etter, sønnen er 4 uker (!!!) Gjennom hele podcasten snakker han om hvor rolig sønnen er, hvor god mor hun er, at han er redd for at noe skal skje med sønnen og at han gleder seg til å ha kjæreste tid og gifte seg. Det er som fremtidsplaner er basert på å opprettholde kjæreste stadiet og ikke så veldig mye fokus på sønnen.

Så til henne... Jeg kjenner ikke dama så jeg vet ikke om hun gjør/sier ting for å provosere eller om hun oppriktig tenker slik som hun viser på some. Som jeg har sagt tidligere så er det som om hun allerede før han ble født ga seg selv den 'fødselsdepresjonen' og 'ingen tilknyttning' før han kom til verden. Slik at hun hadde en forklaring/unnskyldning på hvorfor egentid og kjærestetid er så viktig. Hun og kjæresten dro på hotellovernatting for å bevare kjærligheten etter en dag da barnet tydelig var urolig etter en flytur. De måtte slappe av - fra et barn som utifra de selv sitert; sover 20 timer om dagen. Hun dro på 3 dagers Oslo tur pga "jobb" som er i realiteten å filme til et veldig unødvendig tv program. Hun planlagte at hun skal reise bort fra barnet ubestemt tid for å skrive bok, når hun ikke engang visste hva boken skulle handle om.

Nå har en eller annen fremmed barnevakt flydd inn, hun er jo godkjent fordi en venninne anbefalte henne, som skal nå passe på en baby som ikke kjenner henne fordi foreldrene skal på kino... De som selv sier at barnet sover så mye kan ikke se en film sammen i stuen mens barnet sover? Må de absolutt dra ut og som hun selv sier sitert; "hva kan skje?? Vi er jo bare en sms langt unna" Altså..!!

Samtidig sier hun også på sin snap at denne barnevakten har også en venninne som jobber som barnevakt, så da har de sikret det til de skal flytte til Oslo. Ikke nok med det så har hun åpent snakket om at sønnen skal snakke med en healer/coach i ung alder, fordi det fikk hun ikke gjort. Er ikke det en mor sin oppgave å kunne forebygge slik at barnet ditt ikke trenger å må snakke med fremmede om sine utfordringer og vansker og heller komme til deg som mor eller sin far? Hvorfor allerede planlegge slikt på sin sønn som ikke er 3 måneder engang. Og hvorfor skal de nå plutselig reise til LA med kompisen hennes - skal de finne en Kardashian anbefalt nanny der (spekulasjon)? 

Jeg synes bare alt er helt absurd og at ingen familie fra begge sine sider går inn og sier STOPP! Det at hun ikke viser hele ansikt er ikke det som kan defineres som eksponering. Vi fremmede vet veldig mye om den gutten som vi ikke burde vite. Små tegn på at det ikke er noe tilknytning der, blir dessverre bare mer tydelig. Hva skal hun/de gjøre når han begynner å krabbe, gå, løpe rundt og du kan ikke bare legge han i en daybed lengre. Er det da de våkner og innser at dette er et menneske dere har valgt å føre inn til denne verden og nå må dere tilpasse etter HAN - ikke dere. Dessverre ser jeg at det blir et lite sjokk fordi siden nybakt foreldre tiden har gått så fint siden han er så snill og sover dermed har de tid til kjærestetid også kommer realiteten ved å være foreldre for et barn!

Hun er dessverre ikke helt moden nok til å være mor og hun kan ikke ta det "jeg er fortsatt ung" kortet fordi nei - du er snart 30 år. 

Veldig enig i alt du skriver her! 

Når det gjelder familie som ikke går inn og sier stopp, så handler nok det om at gjør man det, så kutter nok Sofie all kontakt. Hun er ikke mottagelig for hverken kritikk eller veiledning. 

Hennes (og hans, han er ikke noe bedre spør man meg) ekstrem-eksponering av barn (selv om hun selv mener eksponering handler om bilder av ansiktet) kan derimot være med på å få opp øynene hos ulike instanser. Man kan jo alltids håpe iallefall. 

[Xstrella]

Stor forskjell på S.E og Maria Mena. S.E løper vekk fra babyen sin, mens det normale er M.M som har babyen klistret på seg 24/7. Man ønsker ikke barnefri før babyen er minst over 6-7 mnd? Dette må være så trist. Håper faren er tettere på.

[millak]

Bestemoren skrev (På 18.7.2024 den 10.48):

SSI har full kontroll over hva som kommer ut mht egen helsetilstand. Også sitatet nedenfor illustrerer det. I offentligheten og i egne øyne er hun bare «følsom og har litt angst»… Det hun deler utad er kalkulert og basert på hvordan hun til enhver tid vil fremstå. I bøker og blogg gir hun selv utallige eksempler på at hun bevisst  vrir på sannheten eller sier noe som hun vet er løgn.  
Nå om dagen legger hun ut det samme innholdet mange ganger på ulike medier med forskjellige overskrifter som clickbait, og deler det opp i ulike tema for å få mer å legge ut. Samtidig er hennes overdrevne fokus kropp  lite interessant for de aller fleste, og konkurransen er hard - mange yngre er svært aktive på den banen. Det er nok vanskelig å fremstå som en interessant influenser uten provokasjon som verktøy…

 

Blogg 27.07.19 : «Men, jeg har ikke bipolar lidelse. Jeg er aldri manisk. Men jeg fikk faktisk høre fra en psykiater en gang, da jeg var veldig ung, at jeg var nok mest sannsynlig bipolar og det “klamret” jeg meg fast til. Lenge. Da det ikke lengre stemte overens med meg og mitt liv, i det hele tatt, trodde jeg at jeg hadde blitt frisk eller kurert meg selv, noe som egentlig ikke skal være mulig. Heldigvis fikk jeg noen ordentlige å snakke om etterhvert og jeg vet at jeg er langt fra bipolar lidelse, jeg er følsom og har litt angst, men jeg har et ekstraordinært liv som hadde vært vanskelig for hvem som helst å takle. Det trenger ikke være verre enn som så.»

For det første så skal det ikke settes sånne diagnoser på unge, fordi det er noe helt annet å være barn enn voksen. Man er ikke modnet og i tenårene er det masse hormoner og er ikke enda ferdig utviklet i hjernen da har nesten alle «diagnoser». For det tredje så kan man vokse fra seg diagnoser. Merkelige påstander. Jaja. Hvis det får henne til å føle seg bedre så fint det.

Endret 19. juli av millak

[millak]

Ayesha2 skrev (11 timer siden):

Det er visse ting som jeg virkelig lurer på. Før vi starter på henne, denne kjæresten av en mann, har han ingenting å si? Ikke engang familien hans? Ingen ser at dette ikke er hverken bra eller normalt for den uskyldige lille og sier en stopp for dette? Har ikke han jobb, studie og leilighet i Trondheim, men skal gi fra seg alt det for å flytte til Oslo? Hadde det ikke vært mer fornuftig at dersom de skal flytte så burde de kanskje flytte ett år eller noe til Harstad der de begge har foreldrene sine og dermed får den barnevakten de sårt trenger? Jeg hørte den podcasten de lagde sammen - altså.... De snakker om at han skal på guttetur og må ikke komme tilbake for sliten fordi hun skal til Oslo rett etter, sønnen er 4 uker (!!!) Gjennom hele podcasten snakker han om hvor rolig sønnen er, hvor god mor hun er, at han er redd for at noe skal skje med sønnen og at han gleder seg til å ha kjæreste tid og gifte seg. Det er som fremtidsplaner er basert på å opprettholde kjæreste stadiet og ikke så veldig mye fokus på sønnen.

Så til henne... Jeg kjenner ikke dama så jeg vet ikke om hun gjør/sier ting for å provosere eller om hun oppriktig tenker slik som hun viser på some. Som jeg har sagt tidligere så er det som om hun allerede før han ble født ga seg selv den 'fødselsdepresjonen' og 'ingen tilknyttning' før han kom til verden. Slik at hun hadde en forklaring/unnskyldning på hvorfor egentid og kjærestetid er så viktig. Hun og kjæresten dro på hotellovernatting for å bevare kjærligheten etter en dag da barnet tydelig var urolig etter en flytur. De måtte slappe av - fra et barn som utifra de selv sitert; sover 20 timer om dagen. Hun dro på 3 dagers Oslo tur pga "jobb" som er i realiteten å filme til et veldig unødvendig tv program. Hun planlagte at hun skal reise bort fra barnet ubestemt tid for å skrive bok, når hun ikke engang visste hva boken skulle handle om.

Nå har en eller annen fremmed barnevakt flydd inn, hun er jo godkjent fordi en venninne anbefalte henne, som skal nå passe på en baby som ikke kjenner henne fordi foreldrene skal på kino... De som selv sier at barnet sover så mye kan ikke se en film sammen i stuen mens barnet sover? Må de absolutt dra ut og som hun selv sier sitert; "hva kan skje?? Vi er jo bare en sms langt unna" Altså..!!

Samtidig sier hun også på sin snap at denne barnevakten har også en venninne som jobber som barnevakt, så da har de sikret det til de skal flytte til Oslo. Ikke nok med det så har hun åpent snakket om at sønnen skal snakke med en healer/coach i ung alder, fordi det fikk hun ikke gjort. Er ikke det en mor sin oppgave å kunne forebygge slik at barnet ditt ikke trenger å må snakke med fremmede om sine utfordringer og vansker og heller komme til deg som mor eller sin far? Hvorfor allerede planlegge slikt på sin sønn som ikke er 3 måneder engang. Og hvorfor skal de nå plutselig reise til LA med kompisen hennes - skal de finne en Kardashian anbefalt nanny der (spekulasjon)? 

Jeg synes bare alt er helt absurd og at ingen familie fra begge sine sider går inn og sier STOPP! Det at hun ikke viser hele ansikt er ikke det som kan defineres som eksponering. Vi fremmede vet veldig mye om den gutten som vi ikke burde vite. Små tegn på at det ikke er noe tilknytning der, blir dessverre bare mer tydelig. Hva skal hun/de gjøre når han begynner å krabbe, gå, løpe rundt og du kan ikke bare legge han i en daybed lengre. Er det da de våkner og innser at dette er et menneske dere har valgt å føre inn til denne verden og nå må dere tilpasse etter HAN - ikke dere. Dessverre ser jeg at det blir et lite sjokk fordi siden nybakt foreldre tiden har gått så fint siden han er så snill og sover dermed har de tid til kjærestetid også kommer realiteten ved å være foreldre for et barn!

Hun er dessverre ikke helt moden nok til å være mor og hun kan ikke ta det "jeg er fortsatt ung" kortet fordi nei - du er snart 30 år. 

Det kan dessverre se ut som at hun desperat vil bevare forholdet med kjæresten (alenetid) og at alt annet går fremfor babyen. Det er normalt at det går dårligere med forholdet når man får baby, fordi all energi og ressurser går til babyen og sånn skal det jo være. Stusser også over at hun velger jobb ovenfor babyen i permisjonstiden som er der for en grunn. 
 

Hun er nok den som betaler for alt fra bolig, hotell-utgifter og andre utgifter. Dette gjør henne økonomisk overlegen i forholdet og han har kanskje ikke så mye han skulle sagt da blir menn ofte litt «tøflete».  

Enkelte foreldre har kanskje opplevd ting i barndommen og sitt eget liv hvor de har vært nødt til å handle egoistisk og tenke på seg selv, sette seg selv først. Når disse blir foreldre videreføres dette… og det kan dessverre få alvorlige konsekvenser for barna og det går utover tilknytningen. 
 

At babyen er «så rolig og stille» får meg til å tenke på «the doll syndrom» foredraget jeg tidligere postet. Hun forteller at når foreldre får barn av egoistiske grunner så ønsker de helst at babyen skal være som en dukke, rolig og stille. Ikke gjøre så mye ut av seg. Som de helst bare kan ta frem, kose og vise frem når de ønsker det selv for så å legge de fra seg igjen, akkurat som en dukke. 

Endret 19. juli av millak

[Lorieen]

millak skrev (53 minutter siden):

Det kan dessverre se ut som at hun desperat vil bevare forholdet med kjæresten (alenetid) og at alt annet går fremfor babyen. Det er normalt at det går dårligere med forholdet når man får baby, fordi all energi og ressurser går til babyen og sånn skal det jo være. Stusser også over at hun velger jobb ovenfor babyen i permisjonstiden som er der for en grunn. 

Enkelte foreldre har kanskje opplevd ting i barndommen og sitt eget liv hvor de har vært nødt til å handle egoistisk og tenke på seg selv, sette seg selv først. Når disse blir foreldre videreføres dette… og det kan dessverre få alvorlige konsekvenser for barna og det går utover tilknytningen. 
 

At babyen er «så rolig og stille» får meg til å tenke på «the doll syndrom» foredraget jeg tidligere postet. Hun forteller at når foreldre får barn av egoistiske grunner så ønsker de helst at babyen skal være som en dukke, rolig og stille. Ikke gjøre så mye ut av seg. Som de helst bare kan ta frem, kose og vise frem når de ønsker det selv for så å legge de fra seg igjen, akkurat som en dukke. 

… Og derfor skal man ikke få barn før man har vært sammen en stund, kjenner hverandre godt, og ikke minst ha reflektert sammen rundt hvordan det å få barn vil påvirke forholdet. Realiteten er at de aller fleste blir kolleger i familien AS i noen år mens barna er små. Det blir mindre tid og overskudd til romantikk, til sex, til å være noe annet enn mamma og pappa. Trygge, vel etablerte forhold mellom voksne mennesker tåler dette. Man vet at det er en fase, at det er forbigående, at man fortsatt er hverandres livsledsager selv om man ikke lenger har tid eller engang lyst til å kline i to timer eller ha seg som kaniner på et fancy hotell.