Dater, men han stiller ingen spørsmål om noe som helst?!?

[Gjest ti10]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kan du ikke bare fortelle om deg selv, da, Ts?  intet er mer kleint enn folk som stadig avbryter en god samtale med spørsmål, og det finnes utrolig mange dumme, ufine eller rett og slett u-spørrelige spørsmål. Så at en mann ikke spør og graver som var han gammeltante Klara er virkelig et stort pluss i margen. 

Å sitte ovenfor hverandre og spørre idiotiske og innholdsløse spørsmål type «hvordan var barndommen din» eller «hva driver deg her i livet» er mitt mareritt. Og det fører jo selvsagt ikke til at en blir kjent på noe vis - Dersom svaret på noen av desse kunne oppsummeres på mindre tid enn et par års bekjentskap så er en enten en god løyner eller en har levd et ekstremt kjedelig liv. 

Det naturlige i en samtale er at begge parter bidrar med sin historie. Uten at noen spør og graver som var det et intervju.

Anonymkode: 22c06...be5

Det er da naturlig å vise interesse ved å spørre om ting. Det er forskjell på å være interessert i den andre og drive et forhør. det første er ok, og det TS etterspør, det andre er ikke ok.

Det er vel ingen normale mennesker som kommer med de spørsmålene du nevner. Det går an å spørre om folk har hatt en fin dag, om de har planer for helgen, hvordan det gikk med et eller annet de har nevnt de skulle gjøre osv. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, ti10 said:

Det er da naturlig å vise interesse ved å spørre om ting. Det er forskjell på å være interessert i den andre og drive et forhør. det første er ok, og det TS etterspør, det andre er ikke ok.

Det er vel ingen normale mennesker som kommer med de spørsmålene du nevner. Det går an å spørre om folk har hatt en fin dag, om de har planer for helgen, hvordan det gikk med et eller annet de har nevnt de skulle gjøre osv. 

Ja,helt enig!

Det motsatte er unormalt..

Ts

Anonymkode: b8acd...708

[Cata]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kan du ikke bare fortelle om deg selv, da, Ts?  intet er mer kleint enn folk som stadig avbryter en god samtale med spørsmål, og det finnes utrolig mange dumme, ufine eller rett og slett u-spørrelige spørsmål. Så at en mann ikke spør og graver som var han gammeltante Klara er virkelig et stort pluss i margen. 

Å sitte ovenfor hverandre og spørre idiotiske og innholdsløse spørsmål type «hvordan var barndommen din» eller «hva driver deg her i livet» er mitt mareritt. Og det fører jo selvsagt ikke til at en blir kjent på noe vis - Dersom svaret på noen av desse kunne oppsummeres på mindre tid enn et par års bekjentskap så er en enten en god løyner eller en har levd et ekstremt kjedelig liv. 

Det naturlige i en samtale er at begge parter bidrar med sin historie. Uten at noen spør og graver som var det et intervju.

Anonymkode: 22c06...be5

Signerer denne. Jeg hadde løpt for livet tror jeg, dersom jeg hadde trodd jeg skulle på date og i stedet havnet på intervju. Hva er feil med bare å snakke sammen og fortelle det man har lyst til å fortelle om seg selv der og da, etterhvert som det føles naturlig? Jeg skjønner ikke denne greia som damer flest synes å ha med å spørre, spørre og spørre og så påstå det er på den måten man viser interesse. Slik jeg ser det viser man interesse når man lytter - når den andre frivillig ønsker å dele noe. 

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Cata said:

Signerer denne. Jeg hadde løpt for livet tror jeg, dersom jeg hadde trodd jeg skulle på date og i stedet havnet på intervju. Hva er feil med bare å snakke sammen og fortelle det man har lyst til å fortelle om seg selv der og da, etterhvert som det føles naturlig? Jeg skjønner ikke denne greia som damer flest synes å ha med å spørre, spørre og spørre og så påstå det er på den måten man viser interesse. Slik jeg ser det viser man interesse når man lytter - når den andre frivillig ønsker å dele noe. 

Har aldri vært snakk om et intervju, handler om menn som aldri stiller et eneste spørsmål, viser at de bryr seg og som virker ditto totalt uintresserte (bortsett fra i sex seff)..

Anonymkode: b8acd...708

[Gjest Minesveiper]

Jeg har fått kritikk for at jeg ikke stiller nok spørsmål en eller to ganger, og for min del så handler det vel egentlig om at jeg helt naturlig snakker og åpner meg om tingene jeg har lyst til å snakke/åpne meg om. Så bare antar man at folk er likedan, men det er jo de ikke. 

Så er jeg også skrudd sammen slik at det er viktigere for meg å bare være sammen med, og tilbringe tid med den jeg liker. Jeg er nysgjerrig på hvordan damen er, hva hun liker å gjøre osv, men jeg ikke nødvendigvis så opptatt hvordan hun var for mange år siden. Jeg blir ikke skuffet om en dame lar være å "grave" om min fortid for å si det sånn. Nå vet jeg at folk er forskjellige, så jeg gjør spør gjerne et par spørsmål for å finne ut hva som er viktig for den jeg liker. Hvis det er viktig for henne med dype samtaler om fortid o.l, så spør jeg om de tingene.