Hvordan være en stemor?

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Han og mor har ikke kontakt, og kommer ikke til å ha noe kontakt heller annet enn å kommunisere på meldinger om de viktigste tingene. Men å møtes kommer de ikke til. Overlevering kommer til å skje via barnehage. Så eksen kommer ihvertfall ikke på noe plass. Som sagt så har han ikke samvær med barnet i det heletatt nå, fordi mor er bitter og vil straffe han. Men hun kommer seg ikke vidre med det så mye lenger, så han får selvfølgelig ansvar om ikke så lenge, men mor kommer til å ha mest. 

Anonymkode: 21d61...05d

Hvordan vet du at han kommer til å ha samvær snart, og at det bare er på grunn av at mor er bitter og vil straffe han at han ikke har samvær? Har du snakket med henne?

Akkurat det hadde vært varsellampe for meg! Jeg har selv et barn som ikke får ha samvær med sin far, og jeg regner meg at han bruker samme unnskyldning for at han ikke får ha samvær ovenfor sine bekjente og eventuelle nye kjærester. Og det er så langt i fra sannheten som det kan komme!

Og uansett, om det faktisk stemmer det han forteller, så vil forholdet mellom far og mor til barnet være så ekstremt konfliktfylt at det kommer til å gå ut over dere alle. Og i et sånt forhold skal jeg love deg at blir uutholdelig om forholdet mellom dem ikke bedrer seg.

 

 

 

 

Anonymkode: 2d80c...432

[AnonymBruker]

Hvis han er en god far, må du regne med at alt av ferier, helger og høytider blir lagt opp etter barnet, om han har det på samvær eller ikke. I uoverskuelig framtid.  Du kan kanskje aldri feire jul med ham og din familie, eller dra på fest på nyttårsaften, det avhenger helt av hva han og denne vanskelige eksen bestemmer. Aldri hva du ønsker. Moren kan finne på å flytte langt unna, da blir det vanskeligere. Barnet kan ende opp hos ham mesteparten av tiden, da blir det det. Din mening teller ikke.
Dere kan ikke bo hvor dere vil, din jobb og din familie teller ikke. Utenlandsopphold osv er helt utelukket. Du vet at mor er bitter og ikke samarbeider. Da må han strekke seg lengre enn langt fra sin side. Du risikerer at han ikke ønsker flere barn, fordi han vil ta vare på det han har, og har dårlig erfaring med samlivsbrudd og barn, og ikke vil utsette barnet for ny familie på halvtid. Du risikerer også at han prioriterer eldstebarn foran eventuelle nye. Hverdagen blir komplisert uansett. Men det kan gå bra, hos mange går det bra. Bare vent veldig lenge med å få noen som helst stemorsrolle før du vet at dette funker, og at du kan leve med alt resten av ditt liv. Vent mange år. (Heldigvis er du bare 26).

Er han ikke en god far, får du en evig konflikt med eksen, og du får ansvaret for et barn som ikke er ditt, dvs det praktiske, fysiske og moralske ansvaret. Skulle du finne på å få egne barn med ham, er du låst med en suboptimal situasjon og en dårlig far til evig tid. Tro ikke han behandler ditt barn annerledes. Er han ikke en god far, så vent mange, mange år med å bli samboer og eventuelt stemor. Ikke få barn med ham.

Uansett, vent til denne eksen mirakuløst slutter å være bitter, han får samvær og tar seg av barnet på en flott måte og klarer seg utmerket uten en stemor. Først da kan du bli en stemor. Bare date, vær kjærester, og avvent lenge før dere flytter sammen. Er det praktisk for ham at dere blir samboere fordi han trenger hjelp med barnet, ikke bli det. Tror du han er bra pappamateriale fordi han har barn fra før, vent å se.

Anonymkode: 30ab1...1c5

[pingeling]

Syns det var uproblematisk å være bonusmor, og jeg kom inn i livet hennes når hun var 5.  For all del samarbeidet med eksen var ikke alltid enkelt, men jeg opplevde det aldri som veldig slitsomt.  Mest litt irriterende i blant. 

Men forholdet til barnet var godt fra første stund.  Er ofte enklere og føles med naturlig å komme inn i et barns liv når det er yngre.  Man er enda en voksen omsorgsperson i barnets liv, og barn kan aldri ha nok voksne som bryr seg om den.  Vi tok det rolig i starten sånn at hun ikke skulle tro jeg kom og tok pappaen hennes, men etterhvert så gikk egentlig alt naturlig.  Jeg hadde et helt greit forhold til barnets mor.  Vi deltok ofte alle tre på sosiale ting som avslutninger og oppvisninger.  Ga absolutt beskjed i blant om det var ting, men var det større ting knyttet til oppdragelse så tok faren det.  Føltes mer naturlig. 

Vi gikk fra hverandre når hun var rundt 14, men har hatt nær kontakt i alle år.  Jeg lovte henne at jeg ikke ville forsvinne.  Og hun var så stor at det var naturlig å holde kontakten.  Som student bor hun ennå i perioder hos meg og min samboer.

Viktigste er vel å være avslappet til det, og være seg selv.  Ta det som det kommer, og ta det i barnets tempo. 

[Marisana]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvor gammel var du da du ble stemor og hadde du egene barn fra før ?

Anonymkode: 21d61...05d

Jeg var 27, ingen barn fra før. Han var nesten 26  

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jøss, høres ut som om far tar lite ansvar med tanke på at han bare har henne annenhver helg! 

Anonymkode: 81da8...e76

Ja jøss, det vet du nok mye om 😊

[AnonymBruker]

24 minutter siden, Marisana skrev:

Jeg var 27, ingen barn fra før. Han var nesten 26  

Ja jøss, det vet du nok mye om 😊

Bare det du forteller. At du gjør det meste av stellet og at han til og med drar på jobb de helgene han har henne.

Anonymkode: 81da8...e76

[Marisana]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Bare det du forteller. At du gjør det meste av stellet og at han til og med drar på jobb de helgene han har henne.

Anonymkode: 81da8...e76

Jeg sa ikke at jeg gjør det meste av stellet, jeg sa at jeg hjelper til. Noen ganger fordi hun har lyst til at det er jeg som blir med henne på badet, andre ganger fordi jeg har lyst og jeg synes det er koselig. En sjelden gang i blant fordi jeg må. Han prøver så klart å unngå å jobbe de helgene hun er her, men innimellom så må han, rett og slett, og da passer han på å ta på seg en kort dagvakt eller en kveldsvakt for å få mest mulig tid med henne på dagen. På kvelden sover hun uansett, så om han er på jobb da eller sitter i sofaen, er vel et fett. 

[AnonymBruker]

6 timer siden, regine skrev:

TS- mannens historie er hans historie. Jeg er helt sikker på at om du hadde snakket med barnets mor, så ville det vært en annen historie. En mann som ikke har en ok samværsavtale og ting på stell med sitt barns mor, ville jeg vært veldig skeptisk til. Du sier du har datet han en liten stund - men likevel mener du at du vet sannheten om hans forhold til sin eks og hvorfor ting er som de er. Og ut fra det du "vet" er det selvsagt mors skyld at far har lite samvær og samarbeidet ikke funker så veldig godt. 

Skulle det nå bli sånn at du - tross alt - blir sammen med ham, og etterhvert skal forholde deg til barnet, så start med det andre her også har sagt: vær fars veninne, ikke tro at du fra dag en skal gå inn i morsrollen når ungen er hos far. Å ta vare på barnet i det daglige er fars ansvar når han har samvær, ikke ditt. Det finnes utallige tråder her inne om unge kvinner som har blitt sammen med menn med barn og som, når det har gått noen år, er såååå lei av å være "mamman i huset" og den som tar mesteparten av ansvaret for hans barn når de er på samvær. Mange av dem har imidlertid lagt opp til det selv, fordi det var jo så koselig å være familie - som i mor-far-barn, i begynnelsen, og så kjekt å stulle litt for stakkars mannen. Å passe barna når han må jobbe, "jeg må jo stille opp", hente/bringe i barnehagen (jamen, han kan ikke slutte tidligere/begynne senere) etc. etc etc. Så ender det med at far - når barna er der - fortsetter med sitt, jobber overtid, trener, i det store og hele lever som om barna ikke er der. Så sitter stemor med alt ansvaret. 

Du gjør deg selv en bjørnetjeneste hvis du insisterer på å ta over en mammarolle så snart barnet er på samvær. Da risikerer du kjapt at det er du som har ansvaret, ikke far. Samtidig som verken far eller mor egentlig syns du har rett til å oppdra, og barnet syns iallfall ikke det. Så hold heller en lav profil, overlat far til å ta evt kamper om tannpuss/påkledning/leggetider etc. Man snakker selvsagt sammen og du må gjerne komme med innspill, men det er altså far som skal ha ansvaret. 

Men - jeg tror nok også at jeg følger flertallet her, ikke gjør det. Det er for mye som skurrer, lite samvær, visstnok kranglete og vanskelig eks (og stakkars mannen har ikke noe ansvar)....... 

du er ung, det er ikke sånn at du må "ta til takke" med den første og beste som krysser din vei.

 

Nå orket jeg ikke lese hele dette her, fordi jeg vet at det bare er masse svar på ting jeg ikke lurer på, det så jeg på den første setningen. Jeg vet historien, både hennes side, og hans. Fordi han har fortalt alt han har gjort og han har ALDRI blamet henne for NOE, han snakker bare pent om henne. Jeg syntes jævlig synd på henne, han var ikke god imot henne. han vet godt at det han har gjort er forferdelig, men han har gjort sinnsykt mange tiltak for å endre på dette sånn at han kan få en prosentandel. Da gjenstår det for meg å se selv om det han sier er sant, at ting er bra nå. Jeg liker ikke dømme før jeg kan se med mine egene øyne, alle kan gjøre feil her i livet og fortjener rene sjanser. Han har ikke brukt vold imot henne eller gjort andre straffbare handliger imot henne, det er forferdelig det han har gjort, men samtidig menneskelig pga omstendighetene. Og jeg skjønner kjempe godt at hun gjør som hun gjør. Men jeg tror dette kommer til å løse seg imellom dem. Hvis ikke så backer jeg unna. 

Anonymkode: 21d61...05d

[regine]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nå orket jeg ikke lese hele dette her, fordi jeg vet at det bare er masse svar på ting jeg ikke lurer på, det så jeg på den første setningen. Jeg vet historien, både hennes side, og hans. Fordi han har fortalt alt han har gjort og han har ALDRI blamet henne for NOE, han snakker bare pent om henne. Jeg syntes jævlig synd på henne, han var ikke god imot henne. han vet godt at det han har gjort er forferdelig, men han har gjort sinnsykt mange tiltak for å endre på dette sånn at han kan få en prosentandel. Da gjenstår det for meg å se selv om det han sier er sant, at ting er bra nå. Jeg liker ikke dømme før jeg kan se med mine egene øyne, alle kan gjøre feil her i livet og fortjener rene sjanser. Han har ikke brukt vold imot henne eller gjort andre straffbare handliger imot henne, det er forferdelig det han har gjort, men samtidig menneskelig pga omstendighetene. Og jeg skjønner kjempe godt at hun gjør som hun gjør. Men jeg tror dette kommer til å løse seg imellom dem. Hvis ikke så backer jeg unna. 

Anonymkode: 21d61...05d

Javel - neivel - og du vet selvsagt best.....