Hvordan være en stemor?

[AnonymBruker]

Stemor selv, gutten er nå 16 år. Tror det er lettere hvis begge parter har barn fra før, at det er både mine og dine. Jeg har ikke barn, så har på en måte sittet på sidelinjen og sett faren oppdra sønnen, uten å hatt noe å si selv. Greit det, men ser for meg utfordringer den dagen vi får felles barn og det kommer fram alle tingen jeg er uenig i.. jeg og gutten har et veldig godt forhold, men liker ikke akkurat stemorrollen. Heldigvis blitt større nå, men barneskolealder hatet jeg de hjemmelagde tingene han hadde med hjem og som absolutt skulle opp på veggene i stua... Bli vant til å ikke ha noe å si på det.. Faren betaler alt, men vi har betalt halvparten hver av feriene tidligere, men da sa jeg i fra og faren betaler nå mer. 

Anonymkode: 6c3b2...7a0

[AnonymBruker]

Involver deg i barnets liv uten å blande deg inn i avgjørelser mor og far skal ta. Behandle barnet slik du ville behandlet ditt eget, og pass på og kos deg! Ikke tenk på om mor til barnet blir sjalu; de fleste oppegående mødre blir ikke det, de blir derimot bare glade for at nok et menneske blir glad i barnet deres, og da vet hun samtidig at når barnet er hos far, så har barnet det bra  

Anonymkode: b0fa2...c8a

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Involver deg i barnets liv uten å blande deg inn i avgjørelser mor og far skal ta. Behandle barnet slik du ville behandlet ditt eget, og pass på og kos deg! Ikke tenk på om mor til barnet blir sjalu; de fleste oppegående mødre blir ikke det, de blir derimot bare glade for at nok et menneske blir glad i barnet deres, og da vet hun samtidig at når barnet er hos far, så har barnet det bra  

Anonymkode: b0fa2...c8a

Okei takk! Ja sånn økonomisk og ved avgjørelser ville ikke jeg tatt parti uansett hva noen skulle sagt. Men tenkte mer på hvordan man skal behandle barnet ja, om man skal være som en ekstra mor eller som en venninne av faren på en måte. Jeg hører jo om både stemødre som tar med seg stebarnet på ting, legger barnet ved sengetid, pusser tenner osv og gjør hyggelige ting sammen og som også er hjemme med barnet om faren skal noe og er helt som en mor bortsettifra ved store avgjørelser, også hører jeg om de stemødrene som ikke er så veldig til stede i barnet liv. Jeg vet ikke hva som er mest normalt jeg... 

Anonymkode: 21d61...05d

[AnonymBruker]

Her er det noen varsellamper som blinker alt. Konfliktnivået mellom far og barnets mor er altså skyhøyt? Han har null samvær men regner med å få 30-40-50 snart? Han skal likevel aldri ha noe kontakt med moren sier du. Hvordan skal det foregå? Er bruddet helt ferskt da eller? 

Anonymkode: 81da8...e76

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Her er det noen varsellamper som blinker alt. Konfliktnivået mellom far og barnets mor er altså skyhøyt? Han har null samvær men regner med å få 30-40-50 snart? Han skal likevel aldri ha noe kontakt med moren sier du. Hvordan skal det foregå? Er bruddet helt ferskt da eller? 

Anonymkode: 81da8...e76

Nei det ble slutt når barnet var 1 år ca. Ja han ønsker ikke noe konflikt, men hun ønsker konflikt. Ja jeg vet at det er mange "varslelamper" men for meg er det egentlig en bagatell iforhold til andre ting jeg har vært borti. Noe kontakt må det jo være, men blir minimalt. Jeg vet jo veldig mye om denne saken som jeg ikke kan utdype her. Hadde jeg fortalt om saken, så hadde nok du/dere roet ned varsellampene litt. Jeg lagde uansett ikke tråden for å snakke om hvem han er, men hblrdan det er å være stemor generelt. Men sænn er det jo alle tråder på dette foeumet handler om noe helt annet bare etter 3 svar. Går jo ikke an. 

Anonymkode: 21d61...05d

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei det ble slutt når barnet var 1 år ca. Ja han ønsker ikke noe konflikt, men hun ønsker konflikt. Ja jeg vet at det er mange "varslelamper" men for meg er det egentlig en bagatell iforhold til andre ting jeg har vært borti. Noe kontakt må det jo være, men blir minimalt. Jeg vet jo veldig mye om denne saken som jeg ikke kan utdype her. Hadde jeg fortalt om saken, så hadde nok du/dere roet ned varsellampene litt. Jeg lagde uansett ikke tråden for å snakke om hvem han er, men hblrdan det er å være stemor generelt. Men sænn er det jo alle tråder på dette foeumet handler om noe helt annet bare etter 3 svar. Går jo ikke an. 

Anonymkode: 21d61...05d

Men har han ikke hatt noe samvær på tre år?

Anonymkode: 81da8...e76

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Men har han ikke hatt noe samvær på tre år?

Anonymkode: 81da8...e76

Jo, noe. Men har ikke noe fast prosentandel. Men som sagt, jeg lurer ikke på noe rundt han og den saken. Jeg er ikke dum og klarer å ta vare på meg selv. Jeg lurte bare på hvordan det er å være stemor. 

Anonymkode: 21d61...05d

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jo, noe. Men har ikke noe fast prosentandel. Men som sagt, jeg lurer ikke på noe rundt han og den saken. Jeg er ikke dum og klarer å ta vare på meg selv. Jeg lurte bare på hvordan det er å være stemor. 

Anonymkode: 21d61...05d

Javel. Det høres ut som dere har mer presserende problemer enn akkurat det. Hvis han har så lite samvær så er det vel ikke noe å bekymre seg for «hvordan være stemor». Dere er ikke sammen, og han har knapt samvær... Du sier du ikke er dum, men her ville jeg nok ikke tatt hans historie for god fisk sånn uten videre.

Anonymkode: 81da8...e76

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Javel. Det høres ut som dere har mer presserende problemer enn akkurat det. Hvis han har så lite samvær så er det vel ikke noe å bekymre seg for «hvordan være stemor». Dere er ikke sammen, og han har knapt samvær... Du sier du ikke er dum, men her ville jeg nok ikke tatt hans historie for god fisk sånn uten videre.

Anonymkode: 81da8...e76

Du vet ikke historien 😂 historien er lang og komplisert. Jeg lurer fortsatt BARE på hvordan det er å være stemor, itilfelle det skulle blitt sånn. Og nei jeg er ikke dum, for jeg går ikke inn i et forhold med han med det første, jeg har ingen hastværk og det har ikke han heller. 

Jeg tenker kanskje at jeg kan inngå et seriøst forhold etter at han har fått denne prosent andelen, etter at jeg har blitt ordentlig kjent og sett alle sider ved han. Så det blir vel kanskje et år frem i tid. Kanskje jeg møter noen andre på veien, kanskje ikke. Jeg klarer å vurdere om han er en person å inngå et forhold med på egenhånd. 

Som sagt igjen og igjen, jeg lurer bare på hvordan andres erfaringer som stemor er. Kun det. 

Anonymkode: 21d61...05d

[Marisana]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Okei takk! Ja sånn økonomisk og ved avgjørelser ville ikke jeg tatt parti uansett hva noen skulle sagt. Men tenkte mer på hvordan man skal behandle barnet ja, om man skal være som en ekstra mor eller som en venninne av faren på en måte. Jeg hører jo om både stemødre som tar med seg stebarnet på ting, legger barnet ved sengetid, pusser tenner osv og gjør hyggelige ting sammen og som også er hjemme med barnet om faren skal noe og er helt som en mor bortsettifra ved store avgjørelser, også hører jeg om de stemødrene som ikke er så veldig til stede i barnet liv. Jeg vet ikke hva som er mest normalt jeg... 

Anonymkode: 21d61...05d

Jeg er selv stemor, og i starten oppførte jeg meg som pappas venninne. Da satte jeg meg på gulvet og lekte med henne og hadde det egentlig bare mase gøy med henne. Etterhvert som forholdet til meg og pappaen hennes ble mer seriøst, tok jeg også mer ansvar. I dag hjelper jeg til med tannpuss, legging, jeg står opp om morningen med henne og jeg er hjemme med henne når far skal jobbe. Vi finner på ting sammen, vi koser oss og har det gøy. Han har henne annenhver helg  far her pleier faktisk å rådføre seg med meg angående avgjørelser han og mor tar, men han sier aldri noe til henne om hva jeg sa. 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Marisana skrev:

Jeg er selv stemor, og i starten oppførte jeg meg som pappas venninne. Da satte jeg meg på gulvet og lekte med henne og hadde det egentlig bare mase gøy med henne. Etterhvert som forholdet til meg og pappaen hennes ble mer seriøst, tok jeg også mer ansvar. I dag hjelper jeg til med tannpuss, legging, jeg står opp om morningen med henne og jeg er hjemme med henne når far skal jobbe. Vi finner på ting sammen, vi koser oss og har det gøy. Han har henne annenhver helg  far her pleier faktisk å rådføre seg med meg angående avgjørelser han og mor tar, men han sier aldri noe til henne om hva jeg sa. 

Hvor gammel var du da du ble stemor og hadde du egene barn fra før ?

Anonymkode: 21d61...05d

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Marisana skrev:

Jeg er selv stemor, og i starten oppførte jeg meg som pappas venninne. Da satte jeg meg på gulvet og lekte med henne og hadde det egentlig bare mase gøy med henne. Etterhvert som forholdet til meg og pappaen hennes ble mer seriøst, tok jeg også mer ansvar. I dag hjelper jeg til med tannpuss, legging, jeg står opp om morningen med henne og jeg er hjemme med henne når far skal jobbe. Vi finner på ting sammen, vi koser oss og har det gøy. Han har henne annenhver helg  far her pleier faktisk å rådføre seg med meg angående avgjørelser han og mor tar, men han sier aldri noe til henne om hva jeg sa. 

Jøss, høres ut som om far tar lite ansvar med tanke på at han bare har henne annenhver helg! 

Anonymkode: 81da8...e76

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jøss, høres ut som om far tar lite ansvar med tanke på at han bare har henne annenhver helg! 

Anonymkode: 81da8...e76

Voldsomt så kritiserende du skulle være da. Og for ikke å snakke om spolerende. 

Anonymkode: 21d61...05d

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du vet ikke historien 😂 historien er lang og komplisert. Jeg lurer fortsatt BARE på hvordan det er å være stemor, itilfelle det skulle blitt sånn. Og nei jeg er ikke dum, for jeg går ikke inn i et forhold med han med det første, jeg har ingen hastværk og det har ikke han heller. 

Jeg tenker kanskje at jeg kan inngå et seriøst forhold etter at han har fått denne prosent andelen, etter at jeg har blitt ordentlig kjent og sett alle sider ved han. Så det blir vel kanskje et år frem i tid. Kanskje jeg møter noen andre på veien, kanskje ikke. Jeg klarer å vurdere om han er en person å inngå et forhold med på egenhånd. 

Som sagt igjen og igjen, jeg lurer bare på hvordan andres erfaringer som stemor er. Kun det. 

Anonymkode: 21d61...05d

Vel, du kan ikke bestemme hva folk kommenterer på i innlegget ditt. Du er kun 26 år, har bodd fire av disse sammen med en psykopat, og du har tydeligvis slukt denne mannens historie med hud og hår. Jeg er ikke sikker på at du er så smart som du påstår.

Anonymkode: 81da8...e76

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vel, du kan ikke bestemme hva folk kommenterer på i innlegget ditt. Du er kun 26 år, har bodd fire av disse sammen med en psykopat, og du har tydeligvis slukt denne mannens historie med hud og hår. Jeg er ikke sikker på at du er så smart som du påstår.

Anonymkode: 81da8...e76

Huff! Sier jeg bare, huff! 😬 

Anonymkode: 21d61...05d

[regine]

TS- mannens historie er hans historie. Jeg er helt sikker på at om du hadde snakket med barnets mor, så ville det vært en annen historie. En mann som ikke har en ok samværsavtale og ting på stell med sitt barns mor, ville jeg vært veldig skeptisk til. Du sier du har datet han en liten stund - men likevel mener du at du vet sannheten om hans forhold til sin eks og hvorfor ting er som de er. Og ut fra det du "vet" er det selvsagt mors skyld at far har lite samvær og samarbeidet ikke funker så veldig godt. 

Skulle det nå bli sånn at du - tross alt - blir sammen med ham, og etterhvert skal forholde deg til barnet, så start med det andre her også har sagt: vær fars veninne, ikke tro at du fra dag en skal gå inn i morsrollen når ungen er hos far. Å ta vare på barnet i det daglige er fars ansvar når han har samvær, ikke ditt. Det finnes utallige tråder her inne om unge kvinner som har blitt sammen med menn med barn og som, når det har gått noen år, er såååå lei av å være "mamman i huset" og den som tar mesteparten av ansvaret for hans barn når de er på samvær. Mange av dem har imidlertid lagt opp til det selv, fordi det var jo så koselig å være familie - som i mor-far-barn, i begynnelsen, og så kjekt å stulle litt for stakkars mannen. Å passe barna når han må jobbe, "jeg må jo stille opp", hente/bringe i barnehagen (jamen, han kan ikke slutte tidligere/begynne senere) etc. etc etc. Så ender det med at far - når barna er der - fortsetter med sitt, jobber overtid, trener, i det store og hele lever som om barna ikke er der. Så sitter stemor med alt ansvaret. 

Du gjør deg selv en bjørnetjeneste hvis du insisterer på å ta over en mammarolle så snart barnet er på samvær. Da risikerer du kjapt at det er du som har ansvaret, ikke far. Samtidig som verken far eller mor egentlig syns du har rett til å oppdra, og barnet syns iallfall ikke det. Så hold heller en lav profil, overlat far til å ta evt kamper om tannpuss/påkledning/leggetider etc. Man snakker selvsagt sammen og du må gjerne komme med innspill, men det er altså far som skal ha ansvaret. 

Men - jeg tror nok også at jeg følger flertallet her, ikke gjør det. Det er for mye som skurrer, lite samvær, visstnok kranglete og vanskelig eks (og stakkars mannen har ikke noe ansvar)....... 

du er ung, det er ikke sånn at du må "ta til takke" med den første og beste som krysser din vei.

 

[AnonymBruker]

14 timer siden, addict skrev:

Jeg er mor til et barn hvor jeg og far har nye samboere. Stemoren kom inn i bildet når han var 1 år og er nå 9. Jeg synes det er helt fantastisk at han er så heldig å ha enda en omsorgsperson i livet som han kan støtte seg på og som er ubetinget glad i han. Hun er helt fantastisk og omsorgsfull. Det samme gjelder familien hennes - de har tatt han imot som et 100% fullverdig barnebarn. Bare for å understreke at ikke alle mødre blir sjalu på stemor selv om de har et fint forhold. 

 

Min samboer har også tatt alt på strak arm. De er ikke spesielt fysiske, typ klemmer osv, men de gjør en del kompisgreier sammen. Skiturer, skytebane, bygge gapahuk. Er kompiser rett og slett. Det er en tilnærming som har fungert veldig bra for alle. Ingen prøver å ta noens plass, jeg fører an oppdragelsesmessig og vi voksne snakker sammen om ting slik at vi er samkjørte.

 

Det er nok ikke bare fryd å gammen å være steforelder heller da. Begge har fått beskjed om at JEG TRENGER IKKE HØRE PÅ DEG FOR DU ER IKKE MAMMAN ELLER PAPPAN MIN, men det har løst seg på et vis det og. 

Jeg har samme erfaring med stemor til mine barn. Hun og hennes familie har tatt imot barna mine som «sine egne». Et eks er at hennes foreldre reiste fra Nord til Sør for å delta i mine barns konfirmasjon. Godt for barn å oppleve at så mange er glad i dem. 

Anonymkode: 12021...598

[AnonymBruker]

Jeg er glad i bonusbarn men, det har vert en kamp med meg og mannen for å balansere ting. Jeg hadde ikke gått gjennom det igjen! 

Men til spørsmålet ditt, du må såklart se an barnet. Men jeg holdt meg en del i bakgrunnen i starten, men da vi flyttet sammen satt jeg like grenser/omsorg for mine egne barn og hans når alle var i hus. Husk du må ha balanse i å vise kjærlighet, grenser og konsekvenser. 

Anonymkode: 7fcb3...a36

[AnonymBruker]

Oppsummert: Du er IKKE sammen med mannen  - som forøvrig IKKE har samvær. Jeg synes du skal la problemstillingen ligge en stund. 

Anonymkode: 81da8...e76

[Sokkar]

11 timer siden, Melis123 skrev:

Jeg var stemor en periode! Syns bonusbarnet var en berikelse. Det som er vondt, er at når det ble slutt mellom meg og min eks, så mistet jeg også lille bonusen min❤️

 

Nesten samme. Bare at jeg har kontakt med barnet fremdeles. Vi var på tur i byen, han, nyekjæresten og barna mine for ikke så lenge siden 😊  håper å få til å treffes slik når bryllupet er over, for jeg har en del å gjøre frem mot den tid 😊