5:2 diskusjonstråd

[Nixnick]

1 time siden, *Lila* skrev:

Kanskje et dumt spørsmål, men hva er en dag for dere? Når er det deres fastedager begynner og slutter? Regner dere en dag fra middag til middag (24t), eller fra middag til frokost (36t)?

 

Jeg faster hele dagen, dvs fra kvelden dagen før til morgenen dagen etter, altså 36 timer. Dvs jeg spiser 500 kcal, så jeg faster jo ikke helt.😊

[Nixnick]

Er det noen som har gått på 5:2 over en lengre periode som kan si noe om ev.vektnedgang? Jeg har holdt på i noen uker nå, og synes det er veldig greit og lettvint så langt. Kjenner at jeg ikke har sug etter søtt og snacks heller, og det er greit å ikke spise for mye på spisedagene også.

Foreløpig har jeg gått ned litt over en halv kilo i uka, men det er jo alltid snakk om den forbaskede vannvekten. 😅 

[AnonymBruker]

1 time siden, Nixnick skrev:

Er det noen som har gått på 5:2 over en lengre periode som kan si noe om ev.vektnedgang? Jeg har holdt på i noen uker nå, og synes det er veldig greit og lettvint så langt. Kjenner at jeg ikke har sug etter søtt og snacks heller, og det er greit å ikke spise for mye på spisedagene også.

Foreløpig har jeg gått ned litt over en halv kilo i uka, men det er jo alltid snakk om den forbaskede vannvekten. 😅 

Dette lurer jeg på også. Har gått på 5:2 noen uker og føler meg bra. Håper jeg kan fortsette slik en god stund. Jeg merker at det gir et «kick» som motiverer meg til å også være ganske bevisst på hva jeg spiser ellers i hverdagen også. Skulle gjerne hørt fra noen med lang erfaring 😁

Anonymkode: e8280...07a

[Pierre Gynt]

Anbefaler alle her å sjekke ut den siste stronger by science-podcasten, der de oppsummerer forskninga på IF (også kalt time restricted feeding), særlig med tanke på kroppssammensetning. De konkluderer med at det verken er bedre eller dårligere enn vanlig kaloriunderskudd, men at noen trives veldig godt med det, noe som ofte betyr større sjanse for å gjennomføre. Det er endel snakk om 16:8, men det er nok relevant for 5:2 også. Lenke (fra 26:50) :

 

 

[Pierre Gynt]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette lurer jeg på også. Har gått på 5:2 noen uker og føler meg bra. Håper jeg kan fortsette slik en god stund. Jeg merker at det gir et «kick» som motiverer meg til å også være ganske bevisst på hva jeg spiser ellers i hverdagen også. Skulle gjerne hørt fra noen med lang erfaring 😁

Anonymkode: e8280...07a

Jeg brukte det over en periode på 10 uker, og gikk ned fem kilo, som ifølge en dexa scan var 4.5 kilo fett og 0.5 kilo muskler. Står mer i treningsdagboka mi 🙌🏼 @Nixnick

Endret 11. august 2019 av Pierre Gynt

[Sandum.PT]

På 11.8.2019 den 11.41, Nixnick skrev:

Foreløpig har jeg gått ned litt over en halv kilo i uka, men det er jo alltid snakk om den forbaskede vannvekten. 😅 

Går du ned jevnt over tid så er ikke vannvekt noe å snakke om. Da snakker vi store svigninger på kort tid pga. menstruasjon, karbohydratinntak osv.

Om du i snitt går ned over flere uker og måneder så er det fett, fett og atter fett (så lenge du ikke sulter deg og ligger immobilisert i en seng).

[Pierre Gynt]

Hvordan går det med psmf-en til @Sandum.PT da? 

[Sandum.PT]

7 timer siden, Pierre Gynt skrev:

Hvordan går det med psmf-en til @Sandum.PT da? 

Droppa forrige helg grunnet familiebesøk, men denne helga gikk helt fint Kjenner ingenting til overgangsfasen mellom vanlig inntak og PSMF-dagene. Kanskje litt slappere enn ellers på søndager, men no biggie.

Anslår en halv kilo i uka i nedgang. Føler meg bra! 

Nå var treningssenteret stengt i går, så jeg vet foreløpig ikke hvordan dette påvirker mandagsøktene mine. Vi får se! 

PS: Jeg logger trening over på Treningsglad.no hvis noen vil følge

[AnonymBruker]

På 5.8.2019 den 20.31, AnonymBruker skrev:

Har dere noen tips for å holde sulten unna på fastedagene? mitt tips er at jeg gjerne drikker en kopp buljong. Holder sulten unna! 

Anonymkode: e8280...07a

En kan spise veldig mye. Oppmot 1.5 kg grønnsaker, f.eks.

Anonymkode: 81c55...780

[AnonymBruker]

Hei. Jeg har gått på 5:2 i 4 uker nå. Har ikke gått ned et gram. 

På fastedagene spiser jeg ingenting fordi jeg ikke er sulten. På de vanlige dagene sliter jeg med å komme opp i mer enn 1300kcal. 

Vet ikke hva jeg skal gjøre.

Anonymkode: 32c7e...904

[Sandum.PT]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei. Jeg har gått på 5:2 i 4 uker nå. Har ikke gått ned et gram. 

På fastedagene spiser jeg ingenting fordi jeg ikke er sulten. På de vanlige dagene sliter jeg med å komme opp i mer enn 1300kcal. 

Vet ikke hva jeg skal gjøre.

Anonymkode: 32c7e...904

Dette høres merkelig ut. Vi må prøve å finne ut av dette

1. Hvordan måler du kaloriinntaket?

2. Du overspiser ikke enkelte dager eller måltider som du ikke tenker over gjennom uka?

3. Er du aktiv?

[AnonymBruker]

39 minutter siden, Sandum.PT skrev:

Dette høres merkelig ut. Vi må prøve å finne ut av dette

1. Hvordan måler du kaloriinntaket?

2. Du overspiser ikke enkelte dager eller måltider som du ikke tenker over gjennom uka?

3. Er du aktiv?

Hei! 

Jeg logger alt i lifesum. Jeg veier også maten jeg bruker. I tillegg legger jeg til noen gram over på det jeg har veid for å være innenfor.

Nei, jeg overspiser ikke, og har ingen sånne utskeielser. Jeg har slitt med å gå ned i vekt i mange år. 

Jeg kunne nok vært mer aktiv; men jeg er nok ganske lat. Jeg går rundt 10-12000 skritt per dag og gjør ellers en del hagearbeid og er på turer med barna.

Anonymkode: 32c7e...904

[Sandum.PT]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei! 

Jeg logger alt i lifesum. Jeg veier også maten jeg bruker. I tillegg legger jeg til noen gram over på det jeg har veid for å være innenfor.

Nei, jeg overspiser ikke, og har ingen sånne utskeielser. Jeg har slitt med å gå ned i vekt i mange år. 

Jeg kunne nok vært mer aktiv; men jeg er nok ganske lat. Jeg går rundt 10-12000 skritt per dag og gjør ellers en del hagearbeid og er på turer med barna.

Anonymkode: 32c7e...904

Hei igjen!

Kan jeg få spørre hva du veier og hvor høy du er? Det høres ut som om du har et greit aktivitetsnivå. Hvis du faktisk inntar så få kalorier på spisedagene og ikke noe på fastedagene, så kan det være flere ting som er problemet:

1. Du har noen forstyrrelser i kroppen som må behandles av lege (hormonelle, metabolske osv.)

2. Vekttapet ditt maskeres av vannsvigninger i kroppen, slik at det ser ut som om du ikke går ned, selv om du gjør det

3. Stress og lite søvn kan påvirke kroppens evne til å gå ned i vekt, og også hvor mye vann du holder på

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Sandum.PT skrev:

Hei igjen!

Kan jeg få spørre hva du veier og hvor høy du er? Det høres ut som om du har et greit aktivitetsnivå. Hvis du faktisk inntar så få kalorier på spisedagene og ikke noe på fastedagene, så kan det være flere ting som er problemet:

1. Du har noen forstyrrelser i kroppen som må behandles av lege (hormonelle, metabolske osv.)

2. Vekttapet ditt maskeres av vannsvigninger i kroppen, slik at det ser ut som om du ikke går ned, selv om du gjør det

3. Stress og lite søvn kan påvirke kroppens evne til å gå ned i vekt, og også hvor mye vann du holder på

Hei igjen og takk for svar. 

Jeg har pcos så dette vanskeliggjør jo ting noe. Men jeg har faktisk klart å gå ned i vekt før, men det var ifb med en svært traumatisk hendelse som jeg ikke anbefaler. 

Jeg er 171 og veier 88. Noen dager 89.1. Men aldri under 88. 

Jeg fikk et nytt barn for 12 mnd siden. I graviditeten kastet jeg opp i 9 mnd og åt ingenting men la selvsagt på meg 20kg. Dvs at jeg veide litt under 70. Jeg hadde håpet amming og økt mobilitet skulle hjelpe, men jeg har faktisk bare gått ned de 3.8kg babyen veide og de har jeg gått rett opp. 

Kjenner det er fortvilende for dette er alt som opptar meg nå om dagen. Legen tar meg ikke seriøst og sier at 'det går seg til, slapp av'osv. Han henviste meg til ernæringsfysiolog som konstant sier at jeg garantert spiser mer enn jeg tror, men helt seriøst, hvorfor skulle jeg???? Jeg HATER kroppen min og alt jeg gjør er å tenke kcal og aktivitet og at jeg må ned i vekt før ungene forstår hvor psycho forhold mamma har til mat liksom!!! 

Sorry for et sånt svar men er bare fortvilet. 

Anonymkode: 32c7e...904

[AnonymBruker]

Jeg sluttet å amme når babyen var 4mnd forresten så ammer ikke nå. 

Føler at jeg er akkurat ikke feit nok til å få hjelp noe sted..

Anonymkode: 32c7e...904

[Sandum.PT]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei igjen og takk for svar. 

Jeg har pcos så dette vanskeliggjør jo ting noe. Men jeg har faktisk klart å gå ned i vekt før, men det var ifb med en svært traumatisk hendelse som jeg ikke anbefaler. 

Jeg er 171 og veier 88. Noen dager 89.1. Men aldri under 88. 

Jeg fikk et nytt barn for 12 mnd siden. I graviditeten kastet jeg opp i 9 mnd og åt ingenting men la selvsagt på meg 20kg. Dvs at jeg veide litt under 70. Jeg hadde håpet amming og økt mobilitet skulle hjelpe, men jeg har faktisk bare gått ned de 3.8kg babyen veide og de har jeg gått rett opp. 

Kjenner det er fortvilende for dette er alt som opptar meg nå om dagen. Legen tar meg ikke seriøst og sier at 'det går seg til, slapp av'osv. Han henviste meg til ernæringsfysiolog som konstant sier at jeg garantert spiser mer enn jeg tror, men helt seriøst, hvorfor skulle jeg???? Jeg HATER kroppen min og alt jeg gjør er å tenke kcal og aktivitet og at jeg må ned i vekt før ungene forstår hvor psycho forhold mamma har til mat liksom!!! 

Sorry for et sånt svar men er bare fortvilet. 

Anonymkode: 32c7e...904

Klart at det ikke er noe kjekt å ikke bli tatt på alvor. Måten du skriver på gir meg et inntrykk av at det nok ligger noe stress rundt dette med mat og kropp hos deg. Å få litt mer kontroll på dette og et mer avslappet forhold kan hjelpe mye - selv om det ikke skulle gi utslag på vekta. Lettere sagt enn gjort selvsagt, og ikke noe som løser seg på en dag gjennom Kvinneguiden.

Personlig hadde jeg byttet lege og fått henvisning til ny ernæringsfysiolog hvis jeg var i din situasjon. Kanskje også psykolog, og så prøvd å finne noen med spesialisering innenfor kroppsbilde osv. Og selvsagt bare byttet med en gang om kjemien ikke var der.

Jeg hadde ikke akseptert å bli behandlet slik jeg får inntrykk av at du blir nå. Det er tross alt mitt liv og mine opplevelser, og selv om det skulle ha vært slik at jeg hadde spist mer enn jeg hadde rapportert, så kan det takles på mye bedre måter enn bare å gjenta dette på hver time.

Det må da gå an å få en henvisning til klinisk ernæringsbiolog/fysiolog tilknyttet sykehus på noe vis? Å få et mer skreddersydd behandlingsopplegg som er tverrfaglig satt sammen ift. det hormonelle, psykiske og fysiske? Jeg ville stått på krava!

Uansett, stå på og lykke til - jeg håper du finner ut av dette! ❤️

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Sandum.PT skrev:

Klart at det ikke er noe kjekt å ikke bli tatt på alvor. Måten du skriver på gir meg et inntrykk av at det nok ligger noe stress rundt dette med mat og kropp hos deg. Å få litt mer kontroll på dette og et mer avslappet forhold kan hjelpe mye - selv om det ikke skulle gi utslag på vekta. Lettere sagt enn gjort selvsagt, og ikke noe som løser seg på en dag gjennom Kvinneguiden.

Personlig hadde jeg byttet lege og fått henvisning til ny ernæringsfysiolog hvis jeg var i din situasjon. Kanskje også psykolog, og så prøvd å finne noen med spesialisering innenfor kroppsbilde osv. Og selvsagt bare byttet med en gang om kjemien ikke var der.

Jeg hadde ikke akseptert å bli behandlet slik jeg får inntrykk av at du blir nå. Det er tross alt mitt liv og mine opplevelser, og selv om det skulle ha vært slik at jeg hadde spist mer enn jeg hadde rapportert, så kan det takles på mye bedre måter enn bare å gjenta dette på hver time.

Det må da gå an å få en henvisning til klinisk ernæringsbiolog/fysiolog tilknyttet sykehus på noe vis? Å få et mer skreddersydd behandlingsopplegg som er tverrfaglig satt sammen ift. det hormonelle, psykiske og fysiske? Jeg ville stått på krava!

Uansett, stå på og lykke til - jeg håper du finner ut av dette! ❤️

Tusen takk for svarene dine. Ga meg i det minste følelsen av at jeg ikke er gal. Jeg tror jo ikke det hjelper å stresse rundt dette, og jeg sliter en del med vann i kroppen, men jeg føler veldig ofte når jeg tar opp vektproblem generelt så sier folk 'men du er jo ikke så svær?'. Og det er helt greit at jeg ikke er SÅÅÅÅ svær, men jeg er overvektig, og jeg har fettet plassert på magen, og jeg bruker xl i klær liksom, så det er jo ingen motivasjon i at jeg ikke er såååååå svær. Det finurlige er at jeg går ikke opp heller. 

Jeg begynte med 5:2 fordi det for meg virket optimalt mtp manglende matlyst osv. Men når man går verken ned eller opp så blir det jo lite motiverende å være sunn også.

Jeg spurte ernæringsfysiologen om det var mulig med psykolog el noen bredere type utredning men da var svaret at bmi'en min ikke er høy nok. Altså føles det som at folk tror jeg egentlig bare er litt lat og underslår at jeg spiser sjokolade liksom. 

Men tusen takk for et svar som ikke var hånlig ❤ made my day!

Anonymkode: 32c7e...904

[Sandum.PT]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg spurte ernæringsfysiologen om det var mulig med psykolog el noen bredere type utredning men da var svaret at bmi'en min ikke er høy nok.

Dette mener jeg er særdeles problematisk og på grensen til uetisk av din ernæringsfysiolog.

Hvem er han/hun til å si noe som helst om din psykiske tilstand om personen ikke har utdannelse og erfaring innen psykisk helse?? Det å åpne seg om psykiske utfordringer er vanskelig. Når man da først ytrer et ønske om å snakke med psykolog, så kan det være et kritisk vendepunkt for mange. Å svare at "BMI-en din er ikke høy nok" er jo helt hinsides all fornuft!!

Det er jo ikke engang ernæringsfysiologen sitt område å skulle avslå eller gi deg rett på psykisk helsehjelp... Her må man tråkke varsomt å henvise til rette instans, nemlig fastlegen. Og selvsagt være åpen for at det kan være psykiske utfordringer til stede, selv om de ikke nødvendigvis er særlig store!

Jeg ville byttet lege til noen du har god kjemi med, og eventuelt fortsette å bytte til du finner riktig person. Deretter ville jeg diskutert de psykiske tingene rundt dette og bedt om henvisning til psykolog. Så ville jeg tatt den henvisningen og funnet en psykolog som har erfaring innenfor akkurat disse tingene!

Og samtidig byttet ernæringsfysiolog selvsagt...

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Sandum.PT skrev:

Dette mener jeg er særdeles problematisk og på grensen til uetisk av din ernæringsfysiolog.

Hvem er han/hun til å si noe som helst om din psykiske tilstand om personen ikke har utdannelse og erfaring innen psykisk helse?? Det å åpne seg om psykiske utfordringer er vanskelig. Når man da først ytrer et ønske om å snakke med psykolog, så kan det være et kritisk vendepunkt for mange. Å svare at "BMI-en din er ikke høy nok" er jo helt hinsides all fornuft!!

Det er jo ikke engang ernæringsfysiologen sitt område å skulle avslå eller gi deg rett på psykisk helsehjelp... Her må man tråkke varsomt å henvise til rette instans, nemlig fastlegen. Og selvsagt være åpen for at det kan være psykiske utfordringer til stede, selv om de ikke nødvendigvis er særlig store!

Jeg ville byttet lege til noen du har god kjemi med, og eventuelt fortsette å bytte til du finner riktig person. Deretter ville jeg diskutert de psykiske tingene rundt dette og bedt om henvisning til psykolog. Så ville jeg tatt den henvisningen og funnet en psykolog som har erfaring innenfor akkurat disse tingene!

Og samtidig byttet ernæringsfysiolog selvsagt...

Hehe, ja. Har egentlig bare sluttet å bry meg om hva hun sier. Hun er liksom hellig overbevist om at jeg spiser godis på kvelden fordi jeg ikke går ned i vekt, SELV OM gynekologen min har forklart at jeg sliter med Pcos og at jeg har hatt dette problemet før. Legen min har jeg egentlig et godt forhold til, men jeg tror han mener som alle andre at jeg er ikke såååå svær. 

Har vurdert å gå privat f eks aleris ellernoe. Føles for meg som at 88-89 er det kroppen min VIL veie uavhengig av hva jeg gjør. 

Derimot gjorde jeg en litt interessant oppdagelse isted. Jeg har ikke trent noe spesielt annet enn vanlig aktivitet som nevnt over de siste 4 ukene, men jeg merker at et par bukser er løsere og at jeg har færre cellulliter, faktisk veldig lite. Så noe må jo ha skjedd? 

Anonymkode: 32c7e...904

[Sandum.PT]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så noe må jo ha skjedd? 

Absolutt!

Det er forskjell på "vektnedgang" og "fettnedgang". Bruk flere målemetoder enn bare vekt for å måle fremgang. At buksene er løsere er også et mål på fremgang!

Jeg tror nok en del av problematikken kan knyttes til vannsvigninger, men kanskje ikke alt. Men helt umulig for meg å si noe over internett selvsagt. Høres uansett ut som om du reflekterer godt rundt dette og klarer å lande en god løsning for deg selv

Stå på!